Verdens største solcellepark skal stå ferdig i 2020 og vil produsere nok energi til å muliggjøre en årlig reduksjon i CO2-utslipp på 1,4 millioner tonn. Det forteller entreprenørselskapen ACCIONA i en pressemelding.
Solcelleparken, Mohammed bin Rashid Al Maktoum Solar Park (fase III), får en maksimal effekt på 1054 MWdc og blir dermed verdens største fotovoltaiske solcellepark målt i effekt. Anlegget kommer til å strekke seg over omtrent 17,8 km2 og bestå av mer enn tre millioner fotovoltaiske paneler.
Byggeprosjektet skal gjennomføres i tre faser og planlegges ferdigstilt i første halvdel av 2020, slik at det står klart til EXPO 2020 i Dubai.
Kraftproduksjonen fra det ferdige anlegget muliggjør en årlig reduksjon i CO2-utslipp på 1,4 millioner tonn.
Solcelleparken skal bygges av et konsortium bestående av de tre internasjonale entreprenørselskapene ACCIONA, Ghella og Gransolar, der sistnevnte også leder konsortiet. Oppdragsgiver er Dubais elektrisitet- og vannmyndighet (Dubai Electricity and Water Authority) og Masdar, som er Abu Dhabis selskap for fornybar energi.
ACCIONA er et spansk entreprenør- og energiselskap med 33 000 ansatte fordelt på virksomhet i mer enn 30 land. Selskapets infrastrukturdivisjon er totalleverandør av store, komplekse infrastrukturprosjekter innen transport (vei, bane, havner, broer, tuneller) vannforsyning og kraftproduksjon.
I Norge er ACCIONA tilstede gjennom sin infrastrukturdivisjon. Som en del av et Joint Venture med det italienske entreprenørselskapet Ghella, ble ACCIONA i 2015 tildelt hoveddelen av tunnelarbeidet på Follobanen, det største samferdselsprosjektet i Norge.
Torsdag denne uken arrangerte CONNECT Østlandet, Embriq og Deloitte «Disrupting the energy business», et arrangement der to oppstartsselskaper får presentere sin forretningside og blir utfordret på det av bransjeeksperter. Samtidig får også et etablert selskap muligheten til å presentere sine tanker om modernisering av forretningsmodellen, for så å få tilbakemelding fra gründere. Denne dagen var det oppstartselskapene Soliga Energi og Ki-Tech som vi prøve seg, samt Fredrikstad energi som fikk prøve seg.
Som en del av arrangementet holdt Thomas Petterssen, CEO i Rejliers Embriq, en introduksjon om energibransjen og forretningsmulighetene som lå i bransjens pågående digitaliseringsløp.
Energibransjen digitaliseres
– Digitalisering er et buzzword vi hører om over alt nå. Energibransjen er spesielt interessant i så måte fordi energibransjen er relativt tidlig ute i digitaliseringen og det å ta i bruk ny teknologi, sier Pettersen.
Han mener at det tekniske begynner å fungere vesentlig bedre nå, og at det åpner for mange nye løsninger i energibransjen.
– Teknologien har gått fra å være Clas Ohlson kvalitet til å bli robust. Målere og sensorer har blitt veldig mye billigere og de fungerer i kritiske miljøer, sier Pettersen.
Han anbefaler nye oppstartsselskaper innen energibransjen å identifisere en megatrend, og henge seg på den.
– Som vekstselskaper tenker når de starter, er det viktig å finne noen megatrender som man finner en posisjon innen. Man har kanskje ikke noen eksisterende konkurrenter å henge seg på, sier Pettersen.
Pettersen mener det er mange gode muligheter for energigründere nå som bransjen digitaliseres.
Konservativ energibransje
– Kraftbransjen er tradisjonelt sett en konservativ bransje. De er pålitelige, men det går ikke spesielt fort. Bransjen er drevet av politiske insentiver, sier Pettersen.
Her trekker han frem EUs klimamål som en viktig politisk bransjedriver. De har satt som mål at 27 prosent av energien skal være fornybar innen 2030, og CO2-utslippene skal kuttes med 40 prosent. Det vil påvirke bransjen i stor grad.
– Det skal satses mer på uforutsigbar produksjon. Vannkraften er ikke uforutsigbar. Den kan justeres gjennom vannmagasinet. Mens vind og sol er mer uforutsigbar, sier Pettersen.
Kontinuerlig måling og timepriser
– I kraftmarkedet er det en børs, og der er det timepriser. Det skal også helt ut til forbrukeren, sier Pettersen.
For å komme dit må det måles mer og oftere.
– Vi må ha et smartere strømnett enn det vi har i dag. For å få opp effektiviteten av produsert kraft må det måles mer, og det må måles hyppigere enn en gang i måneden eller kvartalet, sier Pettersen.
At det er nødvendig, er han ikke i tvil om. Selv om nye løsninger er mer energieffektive og dermed bruker mindre strøm enn før, blir det flere enheter som krever strøm og strømbruken svinger i større grad enn før. Det påvirker leveransene som nettleverandørene er ansvarlig for.
– Allerede nå får enkelte aktører problemer når folk kommer hjem klokken fem og skal lade elbilen sin, sier Pettersen.
Nettselskapenes samfunnsansvar
– Nettselskapene har egentlig aldri hatt et kundeforhold. De har hatt målepunkter, sier Pettersen.
Dette vil forandre seg fort nå som kunder også blir produsenter av strøm, samt at de også får batterikapasitet.
– Nå kan vi gjøre oss mindre avhengig av det offentlige strømnettet. Det er ganske nytt for nettselskapene. Her er det andre aktører som kan komme og skape disrupsjon, sier Pettersen.
Kraftselskapene får en ny hverdag den dagen man kan holde en balanse i strømnettet.
– Kraftsystemet i Norge er et gammelt system som er relativt enkelt bygd opp. Det handler om å produsere nok strøm. Man produserer litt mer enn man tror blir brukt, og så går det litt overskudd til varme – til kråka, sier Pettersen.
– Nettselskapene har fortsatt et samfunnsansvar. Elbilproblematikken er nettselskapenes ansvar. Det skal være mulig å lade elbilen klokken fem selv om alle gjør det, sier Pettersen.
Han påpeker at bransjen må forholde seg til reguleringskrav, og at de får straff hvis det er strømbrudd, eller hvis strømleveransen ikke holder god nok kvalitet.
Langsiktige investeringer
– Investeringer som kraftbransjen har gjort, har alltid vært veldig veldig langsiktige. Lav avkastning, men lange horisonter. Det er en kapitalkrevende bransje, sier Pettersen.
Dette har hittil vært relativt enkelt, men det blir vanskeligere når strømmarkedet blir mer komplisert med mer avansert bruk og styring.
– Risikoen for feilinvesteringer øker dramatisk, sier Pettersen.
Det er for eksempel vanskelig å vite hvilke solcellepaneler man bør velge, og det blir fort dyrt hvis man etter bare noen år må bytte de ut.
Økt konkurranse
Petterson tror ikke at energibransjen får ro til finne ut av fremtiden på egenhånd.
– Konkurransen kommer til å øke dramatisk, sier Pettersen.
Han tror at bransjen vil bli angrepet fra flere hold de kommende årene, og trekker spesielt frem to typer konkurrenter som trolig vil bite fra seg i markedet.
– Andre aktører som kommer fra IT eller som er store på kundebehandling, kommer til dukke opp i markedet for å selge strøm, sier Pettersen.
Akkurat hvordan de gjør det når de entrer banen, gjenstår å se.
– At det kommer nye forretningsmodeller er jeg helt sikker på, sier Pettersen.
Energibransjen har i dag en solid posisjon med tunge etablerte investeringer, og det kan være vanskelig å se for seg at nye aktører kommer inn og tar markedet over natten.
– Disrupsjonen i bransjen går egentlig på kompetanse. Og er det en ting som er sikkert, så er det er at bransjen er i trøbbel når det gjelder kompetanse, sier Pettersen.
Han tror at bransjen må se mer til IT-bransjen.
– Jeg tror at IT som et virkemiddel blir ekstremt viktig fremover, sier Pettersen.
Samtidig holder det ikke å kunne litt om IT for å snu energibransjen opp/ned.
– Det å kunne vite hva teknologien kan gjøre er vesentlig. Det hjelper ikke å bare kunne IT, man må også ha domenekompetansen fra bransjen, sier Pettersen.
Store investeringer
Uansett hvem som kommer seirende ut til slutt, synes det å være liten tvil om at energibransjen går spennende tider i møte. enerWE har tidligere skrevet at det vil bli investert 140 milliarder kroner i infrastrukturen over de neste ti årene. Det kan fort bli mye mer når man legger til investeringene i nye løsninger som kommer på toppen av de etablerte strømnettene.
– Bransjen skal investere helt sykt med penger de neste 15 årene, sier Pettersen.
Sånn sett tyder mye på at gründerselskapene som presenterte sine forretningsideer i hvert fall har truffet godt med timingen. Så gjenstår det å se om de også har truffet med ideene.
Les også:
– Vi har vært utslippsfrie fra dag én
Forventer 140 milliarder i kraftnettinvesteringer
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
En ny rapport fra det amerikanske energidepartementet viser at i 2016 sysselsatte solenergibransjen flere enn olje, gass og kull tilsammen. Det skriver iflscience.com.
Ifølge rapporten utgjorde ansatte innen solenergi hele 374.000 ansatte, noe som utgjør 43 prosent av sektorens arbeidskraft. Til sammenligning har fossilbransjen i USA 187.000 ansatte, noe som utgjør 22 prosent av arbeidsstyrken i bransjen.
Totalt jobber det nå 6,4 millioner amerikanere i energibransjen, og bransjen skapte 300.000 flere jobber i fjor.
Antall ansatte innen solenergi økte med 25 prosent, og rapporten peker på den økte utbyggingen som den viktigste årsaken.
Rapporten viser også at hele 32 prosent av den amerikanske byggeindustrien jobbet med noe som var energirelatert, enten det er å bygge ut energien eller effektivisere eksisterende prosjekter.
– Denne rapporten bekrefter den dynamiske rollen som vår energiteknologi og -infrastruktur spiller i det 20. århundre, sier David Foster, senior rådgiver for industriell og økonomisk politikk i det amerikanske energidepartementet, i en pressemelding.
Les hele rapporten her.
Det menes mye om hvorvidt olje- og gassbransjen skal få lette etter – og eventuelt produsere olje- og gass utenfor Lofoten. Politikerne krangler om dette på vegne av folket som har valgt de, og skillelinjene er skarpe. Nå står slaget om hvorvidt det skal konsekvensutredes eller ikke.
Utfallet er ikke gitt
Det er på det rene at en konsekvensutredning ikke er ensbetydende med at det blir oljeboring, men mange tror at det historisk sett alltid har vært slik. Det er det ikke.
– Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter konsekvensutredning. For eksempel ble Skagerrak og Trøndelag Øst konsekvensutredet i 1994, uten å bli åpnet. Heller ikke kystnære områder i Nordland IV og V ble åpnet etter konsekvensutredningen i 1994, skriver Norsk olje og gass.
Mulig å påvirke underveis
Hvis det tilslutt blir politisk flertall på Stortinget for å gjennomføre en konsekvensutredning, er det fortsatt mulig å påvirke utredningen.
– Før en konsekvensutredning gjennomføres skal det utarbeides et program for hva utredningen skal inneholde. Programmet for utredningen blir sendt ut til høring der alle kan se og vurdere om det er mangler i utredningen eller i faktagrunnlaget. Hvis det kommer inn vesentlige kommentarer til faktagrunnlaget vil det kunne skje ytterligere undersøkelser, sier Egil Dragsund, fagsjef for miljø, til enerWE.
Han tror at en eventuell konsekvensutredning av Lofoten i stor grad vil baseres seg på allerede innsamlet informasjon fra en tidligere konsekvensutredning.
– Sannsynligvis vil utredningen basere seg på foreliggende kunnskap, men denne er betydelig utvidet med ny kunnskap sammenlignet med tidligere KU og kunnskapsinnhentingen i 2012, sier Dragsund.
Henter inn eksperthjelp
På spørsmål fra enerWE om hva slags ekspertise som hentes inn for å gjøre konsekvensutredningen, forteller Dragsund at dette er en jobb som går ut på anbud.
– De enkelte delutredningene settes ut til leverandører etter en anbudsrunde. Invitasjon sendes ut til forskningsinstitutter, universiteter, konsulenter og lignende. Viktige aktører er blant annet Havforskningsinstituttet, IRIS, Norsk institutt, sier Dragsund til enerWE.
Dragsund har ingen formening om hvor lang tid en eventuell utredning vil ta.
Regulert i plan- og bygningsloven
Konsekvensutredninger er lovfestet i plan- og bygningslovens §4-2 og §4-3. De lyder slik:
§ 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning
Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn.
Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger.
§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.
Skjørt flertall for konsekvensutredning
Frem til nå har det vært et klart flertall på Stortinget for å konsekvensutrede olje- og gassutvinning i Lofoten, men flertallet går på tvers av de politiske blokkene. Hver av blokkene har også vært avhengig av sine støttepartier. Dagens regjering med Høyre og Fremskrittspartiet er på sin side avhengig av støtte fra Venstre og Krf, og de har sikret seg et veto mot konsekvensutredning i sin samarbeidsavtale. Arbeiderpartiet er på sin side tilsvarende avhengig av støtte fra SV og MDG.
Dessuten har det skjedd et stort holdningsskifte i Arbeiderpartiet. AUF er negative til å konsekvensutrede Lofoten, og det er også flere fylkeslag. Som følge av det har partileder Jonas Gahr Støre jobbet frem et kompromissforslag han håper å få gjennomslag for når partiet har sitt landsmøte.
Les også:
4 av 10 negative til oljeboring utenfor Lofoten
Ap skuffer NHO og oljebransjen
Ap i nord kan leve med oljekompromisset
– Må konsekvensutrede hele området
– Støre viser svakt lederskap om Lofoten
– Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste
Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden
