enerWE tok kontakt med Morten Eek i Statoil for å høre hvor mange som jobber i Nord-Norge, og hvordan rekrutteringen der avhenger av eventuell konsekvensutredning av Lofoten. Eek er informasjonssjef med ansvar for utvikling, produksjon og utforskning på de norske feltene.
Han forteller at Statoil nå har 1018 ansatte i de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
– Av disse jobber 348 offshore og 670 på våre kontorsteder og landanlegg, sier Eek.
Han viser også til en rapport fra IRIS om øvrig sysselsetting i olje- og gassbransjen i Nord-Norge. Den viser at det allerede er ganske mange ansatte ii olje- og gassbransjen i Nord-Norge:
Uavhengig av konsekvensutredning
Hvorvidt det blir mange flere ansatte i Nord-Norge avhenger trolig av hva som skjer med konsekvensutredningen av Lofoten. Statoil sier at de forholder seg til de behovene de har nå og som de vet om.
– Vi rekrutterer ut i fra det aktivitetsnivået på leting og drift vi skal ha knyttet til planlagt aktivitet, sier Eek.
Han påpeker også at det ikke er en automatikk i at konsekvensutredning er ensbetydende med olje- og gassutvinning.
– Eventuelle framtidige konsekvensutredninger betyr ikke at det åpnes opp for petroleumsvirksomhet, sier Eek.
Ved to tidligere tilfeller ble det gjennomført konsekvensutredning uten at det endte med oljeutvinning. Det var tilbake i 1994.
Tilbyr ikke pendlervilkår
Statoil kan ikke svare på hvor mange nye stillinger de kommer til å rekruttere til i Nord-Norge.
– Rekrutering henger sammen med aktivitetsnivå og behov for stillinger der de trengs, i nord som ellers i selskapet, sier Eek.
Han trekker frem Hammerfest og Harstad som eksempler på hva slags stillinger det er snakk om.
– Her har vi landanlegg i drift og til enhver tid lokalt ansatte og personell som kommer tilflyttet fra andre deler av landet. I Harstad har vi driftsorganisasjoner for felt i drift og geologi- og letemiljø, med ansatte fra hele landet og nær sagt hele verden, sier Eek.
På spørsmål om Statoil ansetter lokalt i Nord-Norge eller om de flytter ansatte fra andre deler av landet, forteller Eek at de ansetter der det er behov.
– Ledige stillinger nordpå som sørpå blir annonsert, og vi tilbyr i utgangspunktet ikke pendlervilkår, sier Eek til enerWE.
Mange lærlinger
Eek forteller også at det kommer 141 nye lærlinger til Statoil i år.
– En tredjedel av disse er fra Nord-Norge, sier Eek.
Les også:
– Må konsekvensutrede hele området
– Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste
Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden
Når NGIs eksperter og spesialister er ute på oppdrag – til vanns, til lands og i luften – er den personlige sikkerheten alltid i høysetet. Uansett om det jobbes i dype byggegroper, i bratt terreng, på bruer, i fjellsider eller på offshorekonstruksjoner, er det viktig å kunne ferdes og løse oppdrag på sikker grunn.
I desember 2016 arrangerte NGI et kurs i fallsikring i regi av AAK Safety på hovedkontoret i Oslo. På kurset deltok medarbeidere fra avdelingene Instrumentering og Overvåking, Laboratorium og Modellforsøk, samt Ingeniørgeologi og Bergteknikk.
– Denne type kurs gjennomfører vi med jevne mellomrom, da vi har mange ansatte ute på oppdrag, hvor det er nødvendig å tenke ekstra mye på sikkerheten. Blant annet er vi i gang med krevende og luftige oppdrag på understellene til vindturbiner i Nordsjøen for DONG Energy. Da skal vi jobbe på 60 meter høye konstruksjoner på verftet under produksjon. Det blir ekstra viktig å sikre at alle ansatte behersker utstyr og teknikk for adkomst, sikring og enkel redning, sier Dag Tollefsrud, avdelingsleder for Instrumentering og Overvåking på NGI.
«På sikker grunn» er mottoet for alt vi gjør på NGI, uansett om man har fast grunn under føttene eller ei.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Kjernevirksomheten etterleves
Uansett om NGIs eksperter jobber med å sikre et gammel ubåtvrak på havbunnen, overvåke Norges dypeste byggegrop, innhente snøskredvarsler eller noe helt annet, må slagordet for NGIs prosjekter også etterleves av den enkelte medarbeider.
– Vi prioriterer og fokuserer på vern av liv, helse og det ytre miljøet i alle deler av virksomheten. Det er viktig at hver enkelt føler seg ivaretatt både når det gjelder den personlige sikkerheten og hvordan oppdraget blir planlagt, tilrettelagt og utført, sier Ellen Birkeland, leder for kvalitetssikring og HMS (helse, miljø og sikkerhet) på NGI.
NGI gjennomfører i løpet av et år en rekke kurs – ikke bare for de som jobber ute i felt, men også for de som planlegger og utarbeider tilbud og kontrakter, slik at de kjenner bestemmelsene og HMS-kravene
Følg oss på Facebook
Statoil forteller at de har besluttet å selge en andel på 25 prosent i Hywind Scotland pilotpark, verdens første flytende vindpark, til Masdar.
Havvindparken, som ligger utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland, vil gi strøm til om lag 20.000 hjem når den starter produksjonen sent i 2017.
– Pilotparken Hywind Scotland har potensial til å åpne nye, attraktive markeder for produksjon av fornybar energi over hele verden. Med Masdar som en solid strategisk partner i prosjektet får vi med oss et selskap med høye ambisjoner innen fornybar energi. Vi tror selskapet kan bli en viktig partner også i framtidige Hywind-prosjekter og vi håper at vårt samarbeid vil føre til fremtidige verdiskapingsmuligheter for begge parter, sier Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger.
Gjennom transaksjonen er Statoil og Masdar enige om å dele utbyggingsrisikoen, og Masdar skal dekke 25 prosent av tidligere og framtidige kostnader.
Pilotparken skal dekke et område på rundt fire kvadratkilometer 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead, med havdyp på 95-120 meter. Gjennomsnittlig vindhastighet i dette området av Nordsjøen er på om lag 10 meter per sekund.
– Vi forventer at flytende havvindparker drar nytte av den generelle kostnadsutviklingen i havvindsegmentet. Formålet med pilotprosjektet Hywind Scotland er å vise kostnadseffektive løsninger med lav risiko for utbygging av havvindparker i kommersiell skala i framtiden. Dette vil øke det globale markedspotensialet for havvindenergi ytterligere, og bidra til å nå Statoils ambisjon om lønnsom vekst innen fornybar energi og andre lavkarbonløsninger, sier Rummelhoff.
Substrukturen til de fem vindturbinene er bygget i Spania og ankommer Stord i Norge i løpet av våren, etterfulgt av sammenstilling i løpet av sommeren 2017, før utskiping til Peterhead.
– Masdar ser frem til å bli en del av teamet som bygger verdens første flytende vindpark, og til å videreutvikle vårt samarbeid med Statoil. Hywind Scotland representerer neste fase i utviklingen av havvindindustrien, og kombinerer erfaring fra prosjektledelse og tekniske fagkunnskaper hos en av verdens største energiaktører til havs med våre kunnskaper om utvikling av fornybar energi som vi har opparbeidet oss gjennom de ti siste årene i Storbritannia og i internasjonale markeder, sier konsernsjef i Masdar Mohamed Jameel Al Ramahi.
Avtalen inneholder også et samarbeid mellom selskapene om utvikling av teknologi innen miljøvennlig energi for ulike markeder i nær framtid.
Havvind har allerede et sterkt fotfeste i Europa med en installert kapasitet på 11GW og et globalt potensial til å oppnå over 100 GW innen 2030.
Olje- og gassbransjen er Norges soleklart største bransje, og er også den som bringer inn mest til statskassen. Tidligere i år kunne enerWE fortelle at 262 oljeselskaper bidro med halvparten av selskapsskatten selv om det totalt er hele 301.847 selskaper i Norge. Oljeselskapene bidro med dette selv om det er dårlige tider i bransjen.
Hvor dårlig tidene er, har vi fått nok en pekepinn på i dag. SSB har lagt frem nye tall for Norges skatteregnskap, og de viser en nedgang i de totale skatteinntektene på 40 milliarder kroner i 2016. Skatteinnbetalingene endte på totalt 755,7 milliarder kroner, mot 795,7 milliarder i 2015.
Årsaken er først og fremst lavere inntekter fra olje- og gassbransjen. Bransjen betaler både en ordinær selskapsskatt og en utvidet petroleumsskatt.
– I 2016 har de samlede skatteinnbetalingene blitt redusert som følge av lavere innbetalinger av petroleumsskatt. Siden midten av 2013 har petroleumsskattene falt gjennomgående, og ved utgangen av 2016 lå innbetalingene på 63 milliarder kroner under beløpene innbetalt i 2015, skriver SSB.
Noe av dette dekkes opp av økte innbetalinger fra personlige og det SSB kaller upersonlige skatteytere.
– Personlige skatteytere har i 2016 betalt inn 645 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 21 milliarder kroner sammenlignet med 2015. Av denne summen gikk 173 millarder til staten, 179 milliarder til kommuneforvaltningen og 293 milliarder til folketrygden. Også upersonlige skatteytere utenom petroleumsskattene har økt innbetalingene siden i fjor. Deres innbetalinger økte med 1,4 milliarder kroner, og de utgjør ved utløpet av 2016 nesten 69 milliarder kroner, skriver SSB.
Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Norge merker det når skatteinntektene fra olje- og gassbransjen går fra 103,7 milliarder til 41,1 milliarder fra ett år til et annet. Det er en nedgang på hele 62, 6 milliarder kroner, eller 60,4 prosent.
Samtidig har oljeproduksjonen tatt seg opp, og det samme har oljeprisen. Det lover forhåpentligvis godt for skatteinntektene i år.
Slik fordeler Norges skatteinntekter i 2016 seg:
Totalt
kr 755 738 000 000
Ordinær skatt til staten
kr 39 573 000 000
Ordinær skatt på utvinning av petroleum
kr 16 034 000 000
Særskatt på utvinning av petroleum
kr 25 059 000 000
Fellesskatt til staten
kr 198 086 000 000
Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)
kr 31 384 000 000
Ordinær skatt til primærkommunen
kr 149 818 000 000
Medlemsavgift til folketrygda
kr 132 363 000 000
Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda
kr 161 036 000 000
Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar
kr 2 385 000 000
Merk at staten også har andre inntekter fra olje- og gassbransjen utover de direkte skatteinntektene. Det gjelder for eksempel Petoro og eierandelen i Statoil. Skattebetalingen gir derfor ikke det hele og fulle bildet av hvor mye oljebransjen bidrar med av inntekter til den norske staten.
Les også:
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Solberg avlyser jakten på den nye oljen
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Olje- og energidepartementet sender tirsdag ut tilbud til 29 selskaper om andeler i 56 oljeutvinningstillatelser på norsk sokkel.
Myndighetene har vurdert søknader fra 33 selskaper.
36 av utvinningstillatelsene gjelder Nordsjøen, 17 gjelder Norskehavet og 3 gjelder Barentshavet.
– Jeg er stolt over at vi kan tilby et stort mangfold av oljeselskaper deltakelse i 56 nye utvinningstillatelser i våre best kjente leteområder. Dette viser både at mange aktører ser store og langsiktige forretningsmuligheter i petroleumsressursene på norsk sokkel, og at regjeringens politikk virker, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Tillatelsene ble utdelt på konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2016 (TFO), under den årlige Sandefjord-konferansen, som avholdes tirsdag og onsdag denne uken.
– Dette er en viktig dag. Tilgang til nytt areal er helt nødvendig for olje- og gassnæringen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Søviknes kunne dessuten overrekke godkjennelse av planen for utbygging og drift av olje- og gassfunnene på feltene Byrding og Utgard i Nordsjøen.
