Når et av verdens største flytende produksjonsskip for olje og gass skal bygges og settes i drift utenfor kysten av Finnmark, ønsker Statoil å kartlegge hvilke muligheter som finnes for leverandørindustrien i nord.
– Johan Castberg utbyggingen gir betydelige muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser i hele Norge. Johan Castberg-prosjektet som har et investeringsanslag på mellom 50-60 milliarder norske kroner kommer til å utgjøre en betydelig del av aktiviteten på norsk sokkel i flere år. Gjennom denne kartleggingen ønsker vi å tilrettelegge og synliggjøre muligheter for aktuell leverandørindustri i Nord- Norge, sier Marit Lind i Statoil leder for anskaffelser Johan Castberg, i en pressemelding fra Petro Arctic.
Petro Arctic er en interesseorganisasjon for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som leverandør til eksisterende og framtidige petroleumsrelaterte utbyggingsprosjekter i Nord-Norge og Barentshavet. Nå skal de på oppdrag fra Statoil kartlegge nordnorske leverandører til Johan Castberg utbyggingen.
Kartleggingen av nord-norske leverandører gjelder mange ulike område av selve utbyggingen 240 km nordvest for Hammerfest og ca. 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet. Først ut er leverandører til fabrikasjon av havbunnsutstyr, større elementer til selve skipet som flammetårn og prosess moduler, lagerområder og ikke minst betydelige mengder med pukk/grus til bruk ute på havbunnen.
– Johan Castberg feltet vil bestå av ca 30 offshore brønner, og er en av de største subsea utbyggingene i industrien nå. Fabrikasjon av utstyr og selve installasjonsfasen på havbunnen vil kunne gi betydelig ringvirkninger til industrien i Nord-Norge. Det er derfor av stor betydning at Statoil synligjør og gir leverandører i nord mulighet for og konkurrer om disse oppdragene sier Kjell Giæver i Petro Arctic.
96,1 prosent av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet, ettersom vårt fokus er rettet mer mot utslipp i transportsektoren, samt det vi produserer av olje og gass.
Selv om norsk vannkraft er både fornybar og miljøvennlig, er det likefullt motstand mot å bygge ut mer vannkraft. Naturvernforbundet gikk i går ut og mente at klimaproblemene ikke kan løses ved å bygge ut norske vassdrag.
Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som er medlem av NHO. De er ikke enige med Naturvernforbundet.
– Norges tilgang på fornybar energi gjør det enklere og rimeligere å nå de klimamålene vi har forpliktet oss til. I tillegg legger det grunnlag for nye arbeidsplasser både i den tradisjonelle industrien og i nye kraftkrevende næringer som datalagring, samt i elektrifisering av vei- og sjøtransport. Her er det et stort og spennende potensial hvor Norge gjennom vannkraften har et naturgitt konkurransefortrinn, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE.
Han påpeker at det er mye å hente i eksisterende vannkraftverk, og at det kan gi økt produksjon uten at det må gjøres store inngrep i naturen.
– Norge er et av verdens største vannkraftland og har store ressurser som kan utvikles videre. Det viktigste er at vi får mulighet til å investere i de kraftverkene som allerede ligger der. Når gamle kraftverk skal rehabiliteres, kan en ofte oppnå økt produksjon uten store naturinngrep, sier Øverås.
Energi Norge mener også at det er nye prosjekter som bør kunne gjennomføres med dagens strenge miljøkrav.
– Vi må huske på at vannkraftverk i dag bygges med en helt annen miljøstandard enn for 50 år siden, sier Øverås.
Det er mye snakk om det grønne skiftet, både i Norge, Europa og resten av verden. Det mange ikke tenker over er at Norge allerede er langt fremme i dette skiftet som følge av vår vannkraftbaserte strømproduksjon.
– Grønn omstilling og økt verdiskaping kan skje både gjennom næringsutvikling innenlands og gjennom krafthandel med landene rundt oss. Mens resten av Europa bruker milliarder på å avkarbonisere kraftproduksjonen sin, har vi vært utslippsfrie fra dag én, sier Øverås til enerWE.
Norge er selvforsynt med elektrisk kraft, men vi importerer også litt. I 2015 importerte vi 90 TWh, mens vi eksporterte hele 2.142 TWh med strøm, ifølge SSB. Tallene kunne vært mye større hvis vi hadde hadde flere og bedre strømforbindelser til utlandet.
– Derfor er det positivt at vi kan selge overskuddskraft til andre land – og kjøpe tilbake når prisene på kontinentet er lave, sier Øverås.
Resten av Europa bruker i stor grad kull, samt gass som de blant annet kjøper fra Norge. Deler av dette kunne vært erstattet med mer miljøvennlig strømproduksjon hvis Norge trappet opp produksjonen av fornybar vannkraft, samt investerte mer i utenlandskabler.
Les også:
Naturvernforbundet misfornøyd med Høyres vannkraftplaner
Tirsdag morgen trådte forbudet mot dieselkjøretøy på det kommunale veinettet i Oslo i kraft. Det blir likevel en del dieselkjøring i hovedstaden.
Tross forbud for kjøretøy som går på diesel, er unntakene mange, og forbudet omfatter ikke de statlige veiene.
Rett før forbudet trådte i kraft tirsdag morgen var det lite luftforurensing i Oslo, ifølge Luftkvalitet.info. Det er imidlertid varslet moderat til høyt forurensningsnivå i sentrum og et høyt forurensningsnivå langs større og sterkt trafikkerte veier, særlig i rushtidene og tidlig på kvelden. Det er eksos og veistøv som er hovedårsaker, og varslingene tar ikke høyde for mulig effekt av forbudet som innføres.
Siden forbudet ble kjent søndag har forskere, bilbransjen og politikere stilt spørsmål ved den reelle effekten, og dette skal overvåkes nøye de neste dagene.
– Vi foretar målinger av luftkvaliteten på tolv ulike stasjoner rundt om i Oslo. I tillegg skal vi ha trafikktellinger på ulike punkter, sier presseansvarlig Monica T. Olsen i Bymiljøetaten i Oslo til NTB.
– Uten dokumentert effekt ender dieselforbud som et MDG-stunt, skriver Romerikes Blad i sin lederartikkel tirsdag
SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for salg av petroleumsprodukter til og med desember 2016. De viste nok en nedgang for bensinsalget, og en marginal økning for dieselsalget.
En titt på tallene for de tre siste årene viser at selv om bensinavgiftene har steget litt hvert år, så har gjennomsnittsprisen likevel falt.
I 2016 endte gjennomsnittsprisen opp på 13,55 kroner for bensin, og 11,66 kroner for diesel. De endte på henholdsvis 13,96 kroner og 12,23 kroner i 2015, og 14,78 kroner og 13,11 kroner i 2014.
Dermed har gjennomsnittsprisen for både bensin og diesel falt to år på rad.
I samme periode har både veibruksavgiften og CO2-avgiften økt:
2014: 4,87 kr i veibruksavgift & 0,93 kroner i CO2-avgift
2015: 4,87 kr i veibruksavgift & 0,95 kroner i CO2-avgift
2016: 4,99 kr i veibruksavgift & 0,97 kroner i CO2-avgift
Disse avgiftene økte også i år:
2016: 4,19 kr i veibruksavgift & 0,97 kroner i CO2-avgift
I snitt utgjorde avgifter 64,0 prosent av bensinprisen i 2016, 61,7 prosent i 2015 og 59,3 prosent i 2014.
Hvorvidt prisnedgangen fortsetter gjenstår å se, men SSB har ikke samlet inn tall for årets to første uker. Mye tyder imidlertid på at årets avgiftshopp er såpass stort at trenden har snudd. Det er også usikkert om bensinstasjonkjedene fortsetter å presse prisen ned, eller om de benytter anledningen til å løfte prisene utover avgiftsøkningen.
Les også:
Nedgang i salget av petroleumsprodukter
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter