96,1 prosent av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet, ettersom vårt fokus er rettet mer mot utslipp i transportsektoren, samt det vi produserer av olje og gass. Selv om norsk vannkraft er både fornybar og miljøvennlig, er det likefullt motstand mot å bygge ut mer vannkraft. Naturvernforbundet gikk i går ut og mente at klimaproblemene ikke kan løses ved å bygge ut norske vassdrag. Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som er medlem av NHO. De er ikke enige med Naturvernforbundet. – Norges tilgang på fornybar energi gjør det enklere og rimeligere å nå de klimamålene vi har forpliktet oss til. I tillegg legger det grunnlag for nye arbeidsplasser både i den tradisjonelle industrien og i nye kraftkrevende næringer som datalagring, samt i elektrifisering av vei- og sjøtransport. Her er det et stort og spennende potensial hvor Norge gjennom vannkraften har et naturgitt konkurransefortrinn, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE. Han påpeker at det er mye å hente i eksisterende vannkraftverk, og at det kan gi økt produksjon uten at det må gjøres store inngrep i naturen. – Norge er et av verdens største vannkraftland og har store ressurser som kan utvikles videre. Det viktigste er at vi får mulighet til å investere i de kraftverkene som allerede ligger der. Når gamle kraftverk skal rehabiliteres, kan en ofte oppnå økt produksjon uten store naturinngrep, sier Øverås. Energi Norge mener også at det er nye prosjekter som bør kunne gjennomføres med dagens strenge miljøkrav. – Vi må huske på at vannkraftverk i dag bygges med en helt annen miljøstandard enn for 50 år siden, sier Øverås. Det er mye snakk om det grønne skiftet, både i Norge, Europa og resten av verden. Det mange ikke tenker over er at Norge allerede er langt fremme i dette skiftet som følge av vår vannkraftbaserte strømproduksjon. – Grønn omstilling og økt verdiskaping kan skje både gjennom næringsutvikling innenlands og gjennom krafthandel med landene rundt oss. Mens resten av Europa bruker milliarder på å avkarbonisere kraftproduksjonen sin, har vi vært utslippsfrie fra dag én, sier Øverås til enerWE. Norge er selvforsynt med elektrisk kraft, men vi importerer også litt. I 2015 importerte vi 90 TWh, mens vi eksporterte hele 2.142 TWh med strøm, ifølge SSB. Tallene kunne vært mye større hvis vi hadde hadde flere og bedre strømforbindelser til utlandet. – Derfor er det positivt at vi kan selge overskuddskraft til andre land – og kjøpe tilbake når prisene på kontinentet er lave, sier Øverås. Resten av Europa bruker i stor grad kull, samt gass som de blant annet kjøper fra Norge. Deler av dette kunne vært erstattet med mer miljøvennlig strømproduksjon hvis Norge trappet opp produksjonen av fornybar vannkraft, samt investerte mer i utenlandskabler. Les også: Naturvernforbundet misfornøyd med Høyres vannkraftplaner

En uke før dieselforbudet i Oslo var et faktum, viste salgsstatistikken at diesel er blitt mindre populært blant dem som kjøper nye biler. Snaut hver tredje nye personbil i 2016 var en dieselbil. Nærmere bestemt hadde 31 prosent av de nye bilene i fjor dieselmotor. Året før var andelen 41 prosent, mens den i toppåret 2011 var hele 75 prosent, skriver VG , basert på tall fra bransjeorganisasjonen Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). I Oslo er diesel allerede mindre populært enn andre steder i landet. Hver fjerde nyregistrerte personbil i hovedstaden i fjor gikk på diesel. OFV-direktør Øyvind Thorsen tror ikke dieselforbudet som innføres i Oslo tirsdag er riktig grep for å få ned forurensningen. – Her burde alle bidra og ta sin andel av belastningen. Man kunne for eksempel heller hatt datokjøring hvor siste nummer på registreringsskiltet avgjør om du kan kjøre, sier han. Thorsen legger også til at mange gamle bensinbiler slipper ut vel så mye NOx og partikler og virvler opp like mye veistøv som dieselbiler. – Bensinbiler er ikke nødvendigvis bedre, sier Thorsen. (©NTB)

Tirsdag morgen trådte forbudet mot dieselkjøretøy på det kommunale veinettet i Oslo i kraft. Det blir likevel en del dieselkjøring i hovedstaden. Tross forbud for kjøretøy som går på diesel, er unntakene mange, og forbudet omfatter ikke de statlige veiene. Rett før forbudet trådte i kraft tirsdag morgen var det lite luftforurensing i Oslo, ifølge Luftkvalitet.info. Det er imidlertid varslet moderat til høyt forurensningsnivå i sentrum og et høyt forurensningsnivå langs større og sterkt trafikkerte veier, særlig i rushtidene og tidlig på kvelden. Det er eksos og veistøv som er hovedårsaker, og varslingene tar ikke høyde for mulig effekt av forbudet som innføres. Siden forbudet ble kjent søndag har forskere, bilbransjen og politikere stilt spørsmål ved den reelle effekten, og dette skal overvåkes nøye de neste dagene. – Vi foretar målinger av luftkvaliteten på tolv ulike stasjoner rundt om i Oslo. I tillegg skal vi ha trafikktellinger på ulike punkter, sier presseansvarlig Monica T. Olsen i Bymiljøetaten i Oslo til NTB. – Uten dokumentert effekt ender dieselforbud som et MDG-stunt, skriver Romerikes Blad i sin lederartikkel tirsdag