Olje- og gassbransjen har hatt noen tøffe år med nedbemanninger, og det forventes ikke å ta seg opp helt med det første. Omlag 40.000 har mistet jobben i bransjen, investeringene har falt kraftig. Det er også knyttet noe usikkerhet til hvordan olje og gass vil påvirkes av klimatiltak og fremveksten av fornybar energi.
Det stopper ikke bransjen fra å rekruttere ungdom til å studere petroleumsfag.
– Det er mange elever som spør om det egentlig finnes jobber i olje- og gassbransjen. Da svarer jeg at selv om vi er nede i en bølgedal akkurat nå, har historien vist at nedturen vil følges av en opptur. Dem som begynner på et petroleumsrettet studium nå, og er ferdigutdannet om 3-5 år, vil sannsynligvis være attraktive på arbeidsmarkedet, sier reservoaringeniøren Jonas Sørbel i Statoil, til Norsk olje og gass.
På utdanningsmessen på Lillestrøm har han stått på stand for Norsk olje og gass, og forklart ungdommen hva de kan forvente hvis de velger samme bransje som ham. Samtidig peker han på at det er en utdanning som åpner for en karriere også i andre industrier hvis det er ønskelig eller nødvendig.
– Det er en vanvittig spennende bransje. Du får være med på kompliserte oppgaver og det er ekstremt mange disipliner involvert. Og du har rett og slett enorme muligheter. Dessuten er mange av utdanningene som fører deg inn i oljebransjen veldig generelle utdanninger der du ikke binder deg opp til én industri, men at du kan få jobb der du vil.
Norsk olje og gass støtter seg på en rapport fra forskningsinstituttet IRIS som mener bransjen vil måtte rekruttere 13.000 nye stillinger i tillegg til 9.000 stillinger som må erstattes som følge av naturlig avgang.
Les mer på hjemmesiden til Norsk olje og gass.
– Vi har i dag informert våre ansatte om behovet for å redusere arbeidskapasiteten ved enkelte lokasjoner. Omtrent 650 stillinger, hovedsakelig i Norge, Storbritannia og India kan bli berørt, forteller Bunny Nooryani, Head of Communications and Investor Relations, SVP i Aker Solutions til enerWE.no.
I Norge vil dette kunne påvirke om lag 170 stillinger på subsea-services anlegget til Aker Solutions på Ågotnes og rundt 100 stillinger ved verftet i Egersund.
– Tilpasningene på disse to lokasjonene skyldes den vedvarende markedsnedgangen, sier Nooryani. Enkelte andre lokasjoner i Norge kan også bli noe påvirket, men dette er det for tidlig å være mer konkret på i dag.
Sjøfartsdirektoratet forteller på sin hjemmeside at de er med på innovasjonsprosjektet HYBRIDskip der de sammen med Fiskerstrand og flere andre skal sparke i gang prosessen for å skape verdens første hydrogenferge.
Idéen med HYBRIDskip (Hydrogen? og Batteriteknologi for Innovative Drivlinjer i skip) er å etablere det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å realisere utslippsfrie fremdriftssystemer for lengre overfarter og større fartøy, basert på batteri? og hydrogenteknologi. Det er Fiskerstrand Holding AS som er primus motor bak prosjektet, som i desember ble tildelt støtte gjennom PILOT-E, et finansieringstilbud fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.
– Resultatet av pilotprosjektet skal bli en hybridferge, som skal være i drift før 2020, opplyser konsernsjef i Fiskerstrand, Rolf Fiskerstrand. Fergens hoveddrift vil være basert på hydrogen og brenselceller. For å få en energieffektiv drift vil også batterier bli brukt.
Ved å ta tak i en konkret skipstype skal prosjektet også bidra til å fremskynde Sjøfartsdirektoratets godkjenningsprosess for bruk av hydrogen som drivstoff i maritim transport. Det samme gjelder klasseregler fra DNV GL.
– Det er positivt at direktoratet nå i stadig større grad blir involvert tidlig i innovative prosjekter. Dette betyr at vi er bedre forberedt i de tilfellene der den nye teknologien ikke er fanget opp av dagens regelverk. Men vi tolker det også som at næringen nå i enda større grad ser på Sjøfartsdirektoratet som en viktig samarbeidspartner i utviklingen av nye løsninger, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.
Arbeidet med HYBRIDskip startet formelt den 9. januar. Første fase vil bli brukt til kartlegging av tekniske og regulatoriske krav som må oppfylles, undersøkelse og testing av brenselceller brukt under maritime betingelser, og å utarbeide løsninger og prosedyrer for fylling av og drift med hydrogen.
Partnere i HYBRIDskip:
Fiskerstrand Holding AS – prosjekteier, overordnet prosjektansvar
Fiskerstrand Verft AS – teknisk detaljering og ombygging
Multi Maritime AS – design? og konstruksjonsarbeid
Stiftelsen SINTEF – hybridmodell, marin bruk av hydrogen og brenselcelleteknologi
NEL ASA – fylling/bunkring, samt teknologisk og økonomisk analyse inkl. hydrogensikkerhet
Hexagon Raufoss ASA – hydrogenlagring og transport
DNV GL – sikkerhet, risiko og sertifiserings- og godkjenningsprosesser (klassifisering)
Sjøfartsdirektoratet – dialogpartner i maritim godkjenningsprosess
DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) – dialogpartner i godkjenningsprosess ang. landanlegg
Møre og Romsdal fylkeskommune – stille passende samband til rådighet for pilotering
Kronikk av Håkon Borud og Jo Christian Oterhals.
Gründer-Norge er i kraftig vekst. Heldigvis. Men mange gründere ender som historiefortellere på Fuckup Nights. Dessverre.
Fuckup Nights er en internasjonal bevegelse som kobler mislykkede gründere med gründere som håper å lykkes. Gjennom samlinger der de som ikke fikk det til, skal gi råd og innsikt til alle de som håper å få det til, er tanken er at man skal lære av andres feil, for å slippe å gjøre dem selv.
Å gjøre suksess som gründer, frister stadig flere. Ifølge en DNB-undersøkelse fra 2015, drømmer 500.000 nordmenn om å starte sin egen bedrift.
Fallende oljepriser og et krevende arbeidsmarked har åpenbart ikke tatt livet av nordmenns virkelyst, for 2016 ble gjennombruddsåret for norske gründere. Politikerne løfter dem frem. Investorer med risikovilje leter hvileløst etter nye prosjekter. Inkubatorer og akseleratorer utvikles og styrkes i en rekke miljøer og geografier. Aldri har gründerne fått mer hjelp og støtte til å utvikle sine ideer og produkter.
Må skape historier
Likevel lykkes for få. Bare halvparten av alle aksje- og allmennaksjeselskapene overlever de første fem årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Og DnB-undersøkelsen konkluderte med at bare én av ti norske gründere har suksess etter ti år. De andre selskapene går konkurs. Ideene gis opp.
Produktene skrotes
Gründererfaringen blir i beste fall en god historie på Fuckup Nights.
Det høres morsomt ut. Lærerikt er det kanskje også for noen. Det er imidlertid påfallende at det er først når man har feilet, at man begynner å fortelle de gode historiene. Gründerne som lykkes har forstått at de gode historiene må skapes, utvikles og fortelles på en effektiv måte fra første stund. De har tatt innover seg at gründerarbeid handler om kommunikasjon.
Et våpen i pengejakten
Etter å ha møtt hundrevis av gründere, er vår påstand at kommunikasjon som virkemiddel i gründerarbeidet nesten alltid undervurderes. Når det en sjelden gang er på agendaen, snevres det altfor ofte inn til et spørsmål om å sikre seg mediedekning.
Men vinnerne er de som forstår verdien av god, effektiv kommunikasjon, på alle plan. Etter idéunnfangelsen handler gründerskap for mange om en lang jakt etter investorer med åpne lommebøker. Da må historien gründeren forteller, skape umiddelbar forståelse og gjenklang. Hvis ikke, dør gründereventyret allerede ved fødselen.
Når produkter senere skal kommersialiseres, må man være i stand til å fortelle mer enn hva produktet er. Minst like viktig er det å kunne kommunisere hvilket problem ditt produkt løser – hvorfor kundene skal bruke produktet ditt akkurat nå. I dette arbeidet svikter overraskende mange.
Kunsten å overbevise
Er du gründer og ønsker å lykkes, må du kunne selge ideen din til andre, motivere dine nærmeste medarbeidere, overbevise investorene, forhandle med partnere, presentere for kunder, skape nettverk og debattere med tvilere og motstandere.
For å sitere Silje K Jansen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitets Technology Transfer Office: «Fra internasjonal forskning vet vi at om du skal lykkes i næringslivet, enten som gründer eller som leder, er det viktig å være god til å snakke med mennesker».
Å være god til å snakke med mennesker, handler kort og godt om å forstå folk flest. Det høres kanskje enkelt ut, men oppleves som vanskelig for mange. Dessuten tar det mye tid og krever fokus – trolig er det derfor entreprenører skygger unna denne oppgaven.
Kommunikasjon kan ikke redde en dårlig idé eller et elendig produkt. Men i et marked fylt med mange, og ofte veldig like, ideer, er det gründerne med det lille ekstra som vinner. Gründere som starter i 2017 bør derfor sette opp kommunikasjon som KPI på linje med mer tradisjonelle suksessmål.
Hvis ikke, kan drømmen om egen bedrift fort ende opp som et mareritt fortalt på Fuckup nights.
Av:
Håkon Borud, seniorrådgiver i First House. Tidligere nyhetsredaktør i Aftenposten og sjefredaktør i Tønsbergs Blad og Drammens Tidende.
Jo Christian Oterhals, partner og seniorrådgiver i First House. Tidligere adm dir i VG Mulitmedia, digitaldirektør i VG og adm dir/sjefredaktør i VGTV
En redigert versjon ble først publisert i Finansavisen.
Denne uken la NVE frem rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016». hvor de anslå at det over de neste ti årene vil investeres totalt 140 milliarder kroner. Dette er betydelige beløp, og utgjør et snitt på hele 14 milliarder pr. år.
Sammenlignet med olje- og gassbransjen er det imidlertid som småpenger å regne.
Ifølge tall fra NorskPetroleum.no, som drives av Oljedirektoratet, var investeringene på felt, feltutbygginger og funn over det beløpet i 2015 alene. Da ble det investert for hele 148 milliarder kroner på ett år alene.
– Investeringene i sektoren står for om lag en fjerdedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge, skriver NorskPetroelum.no.
Etter det har investeringssummene gått nedover, og foreløpige tall viser at det ble investert for 133 milliarder i fjor. For årene fremover blir det ytterligere nedgang, før det forventes at investeringene stabiliseres og øker noe. NorskPetroleum.no antar at årets investeringer ender på omtrent 119 milliarder kroner, og at det i årene 2018 til 2020 vil ligge på mellom 107 og 111 milliarder kroner.
Hvis vi for enkelhets skyld antar at snittet de neste årene blir liggende på 110 milliarder kroner i årlige investeringer, betyr det at olje- og gassbransjen investerer nesten 8 ganger så mye som kraftbransjen.
Nå skal det sies at prognosene har store usikkerhetsmomenter, og det avhenger i stor grad av hva som skjer på det internasjonale markedet og hvordan det går med oljeprisen. Likevel sier tallene noe om hvor massiv olje- og gassbransjen faktisk er, og hvor stor tro eierne og investorene har på at bransjen også i fremtiden blir en gigantisk pengemaskin.
Investeringene i olje- og gassbransjen går til eksisterende felt, nye felt og leting etter nye funn. I Kraftbransjen går investeringene til oppgradering av regionalnettet, sentralnettet, distribusjonsnettet og automatiske målesystemer.
Det er således forsvinnende små beløp som går til ny fornybar kraft som solenergi og vindkraft. Sånn sett kan det se ut som at det grønne skiftet lar vente på seg ettersom det fortsatt investeres markant mye større beløp i fossil enn i fornybar kraft.
Samtidig er det ikke annet å forvente i Norge, ettersom kraften i all hovedsak er fornybar den dag i dag. Ifølge de siste tallene fra SSB kommer nå 96,1 prosent av strømmen fra vannkraft, mens varmekraft bidrar med 2,1 prosent og vindkraft med 1,8 prosent.
Norge eksporterer også mer strøm enn vi bruker, men det er ikke mer enn at vi også må importere strøm. Slik vil det også fortsette å være i uoverskuelig fremtid.
– Generelt så tar det lang tid å endre energimarkedet. Det tok faktisk 40 år før olje utgjorde 10 prosent av det samlede energiforbruket i verden. For gass tok det 50 år, sier Bjørn Harald Martinsen, fagsjef i Norsk olje og gass til enerWE i et tidligere intervju.
Les også:
Forventer 140 milliarder i kraftinvesteringer
Økt total strømproduksjon, men mindre fra vindkraft
Fornybarentusiastene må smøre seg med tålmodighet
Strømforbruket økte, men bransjen tjente mindre
