Kategoriarkiv: Enerwekat
– Det gjelder å gjøre tiltak som ikke medfører varig skade på norsk næringsliv
Det er stor uenighet om det grønne skiftet blant landets mest taleføre og taletrengte investorer. Dagsavisen har vært i kontakt med Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen, Petter Stordalen og Jens Ulltveit Moe. De er alle opptatt av å tjene penger på sine investeringer, men har veldig forskjelig syn på hva Norge kan og bør gjøre for å innfri klimamålene.
Investoren Øystein Stray Spetalen mener det norske velferdssamfunnet ikke kan opprettholdes hvis Norge blir et nullutslippssamfunn.
– Dersom Norge skulle bli et nullutslippssamfunn og nedlegge oljevirksomheten, vil det få store konsekvenser for norsk næringsliv. Velferdssamfunnet vil kollapse og Norge vil ha en levestandard som landene i Øst-Europa, skriver Spetalen i en e-post til Dagsavisen.
Han mener det avgjørende for CO2-utslippene avgjøres av hva som gjøres i de store industrilandene.
– Dersom Norge kutter til null CO2-utslipp er det ingen lommekalkulator i verden som har nok nuller etter komma til å regne ut effekten det har på et eventuelt temperaturfall, skriver Spetalen videre.
Jan Haudemann-Andersen er en selverklært klimaskeptiker, men det hindrer ham ikke i å investere i fornybart hvis han ser gode økonomiske muligheter.
– Vi har blant annet vært med på å redde REC, og vært med på etableringen av hydrogenselskapet NEL. Alternativene til bensin-og dieseldrevne biler, først og fremst elektrisitetsdrevne men også hydrogendrevne biler, er et mer effektivt alternativ i økonomisk forstand, og som ikke direkte slipper ut CO2, sier han til Dagsavisen.
Jens Ulltveit-Moe er derimot ikke i tvil om at klimaendringene er menneskeskapte, og han mener at klimaavgifter bare er gunstige for norsk næringsliv.
– Det er et stort problem at avgiftene er altfor lave. Drivstoffprisene burde vært vesentlig høyere. Jo høyere de er, jo bedre blir konkurranseevnen til norsk industri, og det er fordi vi har ren og billig kraft, sier Ulltveit-Moe til Dagsavisen.
Han får i stor grad følge av Petter Stordalen som mener at næringslivet trenger et dytt i miljøvennlig retning av staten.
– Men avgiftene må være smarte slik at de bidrar til forbedring uten å gjøre norske bedrifter mindre konkurransedyktige internasjonalt, sier Stordalen.
Les hele saken på Dagsavisen.no
Les også:
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
– Statoil skal være en del av overgangen til et lavkarbon-samfunn
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Mange nordmenn vet at det er billigst å fylle drivstoff i overgangen fra søndag til mandag, men torsdag morgen er blitt bilistenes blindsone, ifølge Forbrukerrådet.
Organisasjonen vil ha flest mulig til pumpene for å skape konkurranse som kan bevege prisene. Derfor anbefaler den folk å være bevisst når prisene er lavest.
En ny undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at omtrent alle vet at prisene på drivstoff går opp og ned gjennom uken. Opp mot seksti prosent vet at det er billigst å tanke søndag til mandag, mens bare ti prosent av de spurte oppgir at det er lav pris også torsdag.
Ønsker konkurranse
Prisene på bensin og diesel svinger i et fast mønster gjennom uken. Men variasjonene mellom bensinstasjonene er likevel påfallende små, mener Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.
– Det taler for at forbrukermakten bør slå hardere. Det er verdt å vite når det er billigst, og det må vi benytte oss av. Bare slik blir det reell konkurranse som kan bevege prisene, sier Instefjord.
Han sier prisene er lavest mandag morgen og torsdag morgen, men prisen stiger raskt etter bunnoteringene begge dager. Også Konkurransetilsynet har merket seg trenden.
– Fyller du søndag kveld eller mandag morgen, er det bra for lommeboken og for konkurransen. Må du fylle bensin før helgen, bør du fylle før ukens andre pristopp på torsdager, sier seniorrådgiver Sigurd Birkeland i Konkurransetilsynet.
Avgiftshopp
Med de nye avgiftsreglene gjorde drivstoffprisene et betydelig hopp på starten av det nye året. Det ble prisrekord for bensin, som kostet over 16 kroner literen, mens en liter diesel kostet langt over 15 kroner mange steder.
Avgiftene økte med 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med søndag 1. januar.
Instefjord i Forbrukerrådet mener at en gjennomsnittsbilist kan spare et par tusen kroner i året på å følge med på prisene og fylle når det er billigst. I undersøkelsen svarer 77 prosent av de spurte at de er prisbevisste, men mange svarer også at de ikke vet når det er billigst eller at de mener det er for lite å spare. (©NTB)
Les også:
Nordmenn får mer bensin for lønnen
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Widvey vitner i søksmål mot Statoil
Høyre-politiker Thorhild Widvey (H) vitner i saken der Statoil er saksøkt for over 80 millioner av gründere bak biooljeselskapet Biofuel.
Widvey, som er tidligere kulturminister og olje- og energiminister, har tidligere anslått å ha tapt minst 100.000 kroner etter at Biofuel gikk konkurs fordi Statoil droppet en investering, skriver Stavanger Aftenblad.
Striden mellom de tre som står bak Biofuel og Statoil oppsto da Statoil i 2009 brøt en intensjonsavtale om å bidra til produksjon av biodiesel i Ghana. Et britisk detektivbyrå antydet i en rapport at en ikke navngitt person mottok penger for å skaffe tillatelse fra ghanesiske myndigheter.
Biofuel-gründerne har gått til sak mot Statoil for å bli renvasket for korrupsjonsmistanke. Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til avisen at Statoil ikke har beskyldt selskapet eller eiere for korrupsjon, verken eksternt eller overfor Biofuel direkte.
Saken starter i Jæren tingrett mandag og pågår fram til 17. januar. (©NTB)
Norge bruker mer energi enn noengang tidligere
2016 ble rekordår for kraftforbruk i Norge. Både industri og vanlige forbrukere står for økningen, for eksempel ved elbilbruk og strømkrevende datasentre.
Foreløpige tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at vi brukte 132,3 terawattimer (TWh) strøm. Den forrige rekorden på 131,2 TWh er fra det kalde året 2010, ifølge NVE.
– Større forbruk i kraftkrevende industri og befolkningsøkning er viktige årsaker til forbruksveksten. I tillegg er nye forbruksgrupper, som elbiler og datasentre, nå med på øke strømforbruket, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Aldri før er det blitt produsert mer strøm i Norge enn i 2016. Norske kraftverk leverte 148,8 TWh strøm i 2016, mens den forrige rekorden, fra 2012, var på 147,7 TWh..
– Vi ser at de historisk store snømengdene vi fikk 2015, førte til rikelig med vann i kraftmagasinene ved inngangen til 2016. I tillegg bidrar utbyggingen av nye vannkraftverk til at den samlede produksjonskapasiteten for fornybar strøm har økt, forteller Sanderud. (©NTB)
Tillerson fristiller seg fra Exxon
Rex Tillerson, som er nominert som USAs neste utenriksminister, har gått med på å bryte båndene til oljegiganten Exxon Mobil, selskapet han ledet fram til forrige uke.
Tillerson vil blant annet la et uavhengig fond ivareta aksjeutbyttet han vil få de ti neste årene som følge av at han eier 2 millioner aksjer med utsatt dividende i Exxon Mobil.
Avtalen er inngått av Exxon Mobils styre og et statlig organ som skal ivareta den etiske standarden i offentlig sektor. Den skal hindre at Tillerson ikke havner i interessekonflikter som utenriksminister.
Tillerson må først godkjennes av Kongressen før han kan utnevnes.
Han vil også gi avkall på bonusutbetalinger verdt 4,1 millioner dollar, som skulle vært utbetalt de neste tre årene.
– Nettoeffekten av avtalen er en reduksjon på om lag 7 millioner dollar i kompensasjon til Tillerson, ifølge en uttalelse fra selskapet.
7 millioner dollar tilsvarer cirka 60 millioner kroner.
Tillerson har også gått med på å selge over 600.000 aksjer i Exxon Mobile som han for tiden eier. Det uavhengige fondet vil ikke ha lov til å eie aksjer i oljeselskapet, og Tillerson vil ikke kunne arbeide i olje- og gassbransjen de neste ti årene.
Tillerson har arbeidet for Exxon Mobile i over 40 år, de ti siste årene som toppsjef. Han har nære bånd til Russlands president Vladimir Putin, noe som har skapt diskusjon om han er den rette til å innta stillingen som USA øverste diplomat. (©NTB)
Solberg ber Støre ta grep om Lofoten-strid
Statsminister Erna Solberg (H) savner lederskap fra Jonas Gahr Støre i Ap-striden om Lofoten. Fylkesleder Bjørnar Skjæran i Nordland tror på et kompromiss under landsmøtet.
– Alle venter på Ap. Spørsmålet er om Støre vil utvise lederskap på vegne av olje- og gassnæringen og jobbene der – eller ikke, sa Solberg til pressen etter å ha møtt Støre til debatt under en konferanse om næringsutvikling i nord onsdag.
Avtalen med KrF og Venstre har blokkert for konsekvensutredning av de aktuelle blokkene Nordland VI og VII og Troms II i denne perioden. Men til høsten blir det omkamp, varsler Solberg.
– Dette skal vi forhandle om med partiene som står bak en regjering i neste periode. Vi vil prøve å få igjennom mest mulig av Høyres program, sier hun.
Balanse
Støre utelukker ikke et kompromiss om Lofoten-olje som innebærer konsekvensutredning av bare deler av de omstridte havområdene i nord.
– Vi skal finne en balanse, det har vi klart før, sier Ap-lederen, som ikke vil forskuttere hva Ap vil gå inn for under landsmøtet i april.
– Beslutningen må fattes på bakgrunn av kunnskap. Geologi, sameksistens med andre næringer og miljøkrav må tas på alvor. Og de varierer langs vår lange kyst. Hvis vi bruker den faglige veien så er det mulig å finne en løsning, sier han.
Under debatten med Solberg (H) ble han spurt av ordstyrer Terje Svabø om han har kontroll over Lofoten-debatten i Arbeiderpartiet.
– Jeg har kontroll på debatten, fordi den debatten går. Landsmøtet er i slutten av april. Du kan ikke gå inn som partileder å si: Det blir sånn. Teknikken vi må bruke er demokrati, kunnskap og debatt, sa Støre.
Tror på kompromiss
– Det ligger i Arbeiderpartiets sjel å ivareta våre industrielle tradisjoner. Samtidig må vi ta hensyn til andre interesser. Derfor tror jeg vi finner fram til et kompromiss som samler bredt under landsmøtet, sier fylkesleder Bjørnar Skjæran i Nordland til NTB.
Skjæran er selv medlem av Aps sentralstyre, som denne gang også utgjør programkomiteen. I begynnelsen av februar skal forslaget til nytt partiprogram legges fram.
– Der vil dette spørsmålet være omtalt i en eller annen form. Og treffer man der, så vil nok partiorganisasjonen kunne samle seg om et kompromiss, sier Skjæran.
På Stortinget heier Venstre, SV, MDG, Sp og KrF på oljemotstanderne i Ap og håper partiet sier klart nei til konsekvensutredning.
– Både Ap og fagbevegelsen er på sitt beste når de tar samfunnsansvar og viser solidaritet med kommende generasjoner, og det gjør de når de prioriterer klima og vern av våre mest sårbare havområder, sier leder av Stortingets energi og miljøkomité Ola Elvestuen (V).
(©NTB)
Støre lover «balanse» i slaget om Lofoten
Ap-leder Jonas Gahr Støre utelukker ikke et kompromiss om Lofoten-olje som innebærer konsekvensutredning av bare deler av de omstridte havområdene i nord.
– Vi skal finne en balanse, det har vi klart før, sa Ap-lederen under konferansen Havrommets kraft om næringsutvikling i nord i Oslo onsdag.
Han vil ikke si noe om hva han tror Ap vil gå inn for under landsmøtet i april, men slår fast at beslutningene som fattes må basere seg på kunnskap.
– Geologi, sameksistens med andre næringer og miljøkrav må tas på alvor. Og de varierer langs vår lange kyst. Hvis vi bruker den faglige veien så er det mulig å finne en løsning, sier Støre.
Under en debatt med statsminister Erna Solberg (H) ble han spurt av ordstyrer Terje Svabø om han har kontroll over Lofoten-debatten i Arbeiderpartiet.
– Jeg har kontroll på debatten, fordi den debatten går. Landsmøtet er i slutten av april. Du kan ikke gå inn som partileder å si: Det blir sånn. Teknikken vi må bruke er demokrati, kunnskap og debatt, sa Støre.
DEA fortsetter å støtte Norsk oljemuseum
Norsk oljemuseum har en unik evne til å fortelle oljehistorien, samtidig som museet viser nye generasjoner næringens betydning for samfunnet vi lever i, skriver DEA i en pressemelding.
– DEA har vært med på oljeeventyret i Norge i over 40 år. Derfor synes vi det er viktig å bidra til at næringens historie og betydning for landet blir videreformidlet til så mange som mulig. Derfor har vi fornyet sponsoravtalen med Norsk Oljemuseum for fem nye år, sier Hans-Hermann Andreae, administrerende direktør i DEA Norge.
For DEA er det spesielt gledelig at Norsk Oljemuseum i tillegg til utstillingene har undervisningstilbud tilpasset læreplanene til barn og unge.
– At museet tar en aktiv rolle i å undervise barn og unge i vitenskap og problemstillinger innen energi, gjør det enda viktigere for DEA å fortsette sponsoravtalen. Olje- og gassnæringen vil være viktige for landet langt inn i framtiden. Da er det ekstra viktig at nye generasjoner får innblikk i hva industrien dreier seg om og hvilke påvirkninger den har hatt på det norske samfunnet, sier Andreae.
Petroleumstilsynet varsler tilsyn på Goliat
Petroleumstilsynet skal gjennomføre et helårs sikkerhetstilsyn av oljeplattformen Goliat, som er stengt for femte gang i sitt første driftsår.
I 2016 har det vært 34 uhell og feil, skriver Dagens Næringsliv.
– Eni har erkjent et gjennomgående behov for forbedret styring av risiko, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet. Tilsynet skal pågå i hele 2017.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer. Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. I juni fikk en person hodeskader under arbeid om bord, og i august måtte plattformen stenges ned i en måneds tid på grunn av problemer med strømtilførselen. Operatørselskapet Eni stanset igjen produksjonen på Goliat-plattformen i Barentshavet andre juledag på grunn av en skade på en losseslange.
– Vi har en løpende og grundig dialog med Petroleumstilsynet og forventer en tett oppfølging fra tilsynet også i år. Det er jobben deres å gjøre tilsyn, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen. (©NTB)
Les også: Ptil skal snu utviklingen med nytt nettsted
