Tidligere partileder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har fått mye oppmerksomhet etter at han gikk ut og sa at han ikke trodde på FNs klimapanel eller at klimaendringene primært er menneskeskapt. Han ble irettesatt av nåværende partileder Siv Jensen, men flere av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter har gitt utrykk for de vil endre partiets syn på klimaproblemet. Olje og gass er bransjen som bidrar med mest penger til den norske statskassen, men det er også bransjen som forurenser mest. Med 15,1 millioner tonn CO2-utslipp i året er det ingen tvil om at olje- og gassbransjen må ta en stor del av støyten hvis vi skal nå klimamålene. Likevel stiller bransjen seg fullt og helt bak FNs klimapanel og målene som ble avtalt i Paris-avtalen. – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner fullt ut og arbeider ut fra at vi skal bidra til å nå det såkalte togradersmålet, sier Tore Killingland, spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk olje og gass til enerWE. Han bekrefter også at dette er den rådende oppfatningen blant medlemsbedriftene. – Vårt syn er nøye gjennomarbeidet og forankret hos medlemmene og i styret. Det er utbredt enighet, sier Killingland. Norsk olje og gass har intet å utsette på hvordan klimaproblemet er satt på samfunnsagendaen, men er veldig opptatt av hvordan det skal løses. – Vi er ikke kritisk til noe spesielt i forhold til å erkjenne klimaproblemene og alvoret i å gjøre tiltak. Hvordan vi skal oppnå tiltakene er derimot et annet spørsmål, sier Killingland. Han og Norsk olje og gass er opptatt av at det jobbes paralellt med et annet av FNs mål, det som går på å forsyne hele verden med energien de trenger. – Det viktigste er å utvikle energimarkeder med lavest mulige utslipp med lavest kostnad for samfunnet som samtidig sikrer forsyningssikkerheten i en voksende global befolkning, sier Killingland. Killingland mener at olje og gass har en viktig rolle også i årene fremover, og at det lar seg gjøre å fortsette med olje og likevel innfri forpliktelsene fra Paris-avtalen. – IEA utvikler og oppdaterer scenarier for dette som viser at dette betyr at olje og gass vil ha en betydelig andel av energimarkedet selv i 2050 og at verden likevel kan holde seg innenfor 2 grader temperaturstigning, sier Killingland. For at det skal la seg gjøre mener han at politikerne må etablere langsiktige konkurransevillkår som sikrer dette gjennom tiltak som karbonprising, samt gjennom å stimulere til teknologisprang for CCS, hydrogen og fornybare energiløsninger. Oljebransjen er Norges største bransje, og den nest største er oljebransjens leverandører. Blant leverandørbedriftene er veldig mange organiserte medlemmer av Norsk Industri, og kommunikasjonsdirektør Finn Langeland er også opptatt av at deres medlemmer jobber med utgangspunkt i at klimautfordringene er reelle. – Vi har utarbeidet veikart for våre ulike bransjer, for eksempel prosessindustri, havbruk, møbel, olje/gass, der fokuset har vært klimatiltak og teknologiimplementering som bidrar til det grønne skiftet og styrker industriens konkurransekraft, sier Langeland til enerWE. Han viser til at veikartene har som utgangspunkt at de skal ende med nullutslipp eller sterkt reduserte utslipp. – Uavhengig av hvilke debatter som går rundt oss i samfunnet, jamfør Hagen og andre, så vil industrien alltid jobbe for at norske industribedrifter skal være en del av løsningen, ikke en del av problemet, hva klimautfordringene angår, sier Langeland til enerWE. Les også: Klart for klimakamp i Frp Siv Jensen gir Carl I. Hagen klar beskjed om klima Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil