Kina, EU, Brasil og andre viktige land forsikrer at de uansett vil fortsette kampen mot klimaendringene. Det styrker håpet om at Parisavtalen vil overleve Donald Trump. Hans valgseier i forrige uke utløste stor uro blant miljøvernere, politikere og andre som kjemper for å verne klodens klima. I valgkampen lovet Trump å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak. I stedet vil han satse på kull og olje for å skape arbeidsplasser. Gjør han alvor av dette, kan USAs klimautslipp igjen begynne å stige. I tillegg er det fare for at andre land vil bli mindre lystne på å kutte egne utslipp. Forsikringer fra Kina og andre store land har imidlertid dempet frykten for at det internasjonale klimasamarbeidet skal rakne fullstendig. – Våre tiltak vil ikke bli påvirket av den nye regjeringen i USA, sa Gu Zihua fra Kinas utenriksdepartement i forrige uke. – Ingen selvfølge Også EU, Brasil, Mexico og Canada har lovet at deres innsats for å bekjempe klimaendringene vil fortsette. Det opplyste USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing denne uken på FNs klimamøte i Marokko. De kinesiske uttalelsene anses som spesielt viktige, siden Kina har verdens største utslipp av klimagasser. – Det var ingen selvfølge at Kina skulle uttale seg så tydelig som de har gjort etter at Trump ble valgt, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning. Han peker på at Kina og USA før klimatoppmøtet i Paris inngikk en tosidig avtale hvor begge stormaktene lovet å begrense utslippene av klimagasser. Hvis Trump bryter USAs løfter, kan Kinas ledere spørre seg hvorfor de skal holde sine. Men de kan også konkludere med at det uansett er i deres egen interesse å fortsette klimainnsatsen. Tiltak for å kutte CO2-utslipp vil ofte bedre luftkvaliteten lokalt. Og Kinas massive satsing på fornybar energi har gitt landet et forsprang innen nye, raskt voksende næringer. – Smittsom sykdom Mens Kina lover å fortsette kampen mot klimaendringene, er Indias uttalelser etter Trumps valgseier mer tvetydige. – Alle kommer til å revurdere hvordan denne prosessen vil utvikle seg, sa Indias forhandlingsleder i klimaforhandlingene, Ravi Prasad, til Financial Times. Han frykter at Parisavtalen rammes av en «smittsom sykdom» som vil spre seg hvis USA trekker seg fra avtalen. Kallbekken tror verdens land vil samle seg om en erklæring hvor de lover å overholde Parisavtalen hvis USA trekker seg. Men han er bekymret for hva de i praksis kommer til å gjøre i årene framover. Et viktig punkt i Parisavtalen er kravet om at landene gradvis skal skjerpe sine mål om utslippskutt. – Går USA ut av avtalen, er det ikke sikkert at de andre landenes mål blir like strenge som de ellers ville blitt, sier Kallbekken til NTB. Omorganisering Om Trump gjør alvor av sine klimatrusler, er fortsatt uklart. Men han har allerede rukket å utnevne klimaskeptikeren Myron Ebell til å lede arbeidet med å omorganisere USAs miljødirektorat EPA. Ebell har tidligere uttalt at global oppvarming slett ikke er noe bekymre seg for. En kilde som jobber med å sette sammen Trumps regjering, har overfor nyhetsbyrået Reuters sagt at Trump ikke bare vurderer å trekke USA fra Parisavtalen. Han ser også på muligheten for å bryte med FNs klimakonvensjon. I så fall vil USA bli ett av ytterst få land i verden som ikke lenger deltar i FNs internasjonale klimaforhandlinger. (©NTB)

DNBs fond har solgt sine eierandeler i selskapene som bygger den omstridte rørledningen i Nord-Dakota i USA. Det opplyser informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til Aftenposten. Årsaken er alle spørsmålene som er reist rundt forholdet til indianerne i et av områdene ledningen skal gå gjennom, der den skal krysse en elv som er Standing Rock-siouxenes hovedkilde til drikkevann. Siouxindianerne sier milliardprosjektet truer både drikkevannet og områder som er viktige for deres kultur. Er fortsatt långiver DNB-fondenes eierandeler var verd rundt 3 millioner dollar (26 millioner kroner). I tillegg kommer tre ulike lån som DNB har gitt til finansieringen av ledningen, totalt på rundt 2,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer knapt 10 prosent av prosjektets kostnadsramme. – Vi har tatt initiativ til en uavhengig vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i denne prosessen. I tillegg har vi intensivert dialogen med kundene for å bruke posisjonen vår som bank til å påvirke til en løsning på konflikten, sier Westerveld. Greenpeace i Norge hilser beslutningen velkommen, men konstaterer at DNB fortsatt er långiver til prosjektet. – Må avslutte lånet – Det er bra at DNB har solgt sine eierandeler i den omstridte rørledningen, og det er et tydelig signal om at det nytter at folk sier ifra når urett begås. Vi forventer nå at DNB avslutter lånet umiddelbart, sier Martin Norman, rådgiver for bærekraftige investeringer i Greenpeace, i en kommentar til NTB. – Det bør være en klausul i lånekontrakten som omhandler brudd på menneskerettigheter, og den bør DNB benytte til å kreve hele lånet sitt tilbakebetalt og avslutte kundeforholdet umiddelbart. Hvis DNB ikke sørget for en slik klausul i låneavtalen, så bør de erkjenne at de har for dårlige avtaler og avslutte forholdet uten å få pengene tilbake, mener Norman. – Oljefondet bør være neste SV er også positive til DNBs reaksjon, og mener at DNB nå har gjort det oljefondet burde ha gjort. – DNB er her et eksempel til etterfølgelse. Nå må staten følge etter. Oljefondet kan ikke krenke urfolksrettigheter gjennom sine investeringer. SV fremmer forslag i Stortinget i dag om å få inn urfolks rettigheter i de etiske retningslinjer for oljefondet, sier SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø. Hun sier det er viktig at oljefondet investerer i selskap som respekterer urfolksrettigheter, og at disse rettighetene ikke er blitt tatt hensyn til av selskapene bak rørledningen ved Standing Rock. (©NTB)