Bente Nyland har sittet som oljedirektør siden 2007. Da hun fikk ærespris fra ONS-stiftelsen i høst, berømmet Leif Johan Sevland hennes eksepsjonelle evne til å sikre en attraktiv og konkurransedyktig sokkel.
Les også: Tror på 140 mrd. i oljeinvesteringer
Nyland sitter på åremål, og har snart sittet i to ganger seks år som direktør. Det får holde, sier hun selv.
– Ja, det får egentlig holde, selv om jobben er gøy. Jeg har ikke gjort meg opp noen tanker om hvor veien går videre, sier Nyland til Aftenbladet.
Produksjonen skrus opp
Torsdag var det en tydelig Nyland som holdt sin siste presentasjon av fjorårets utviklingstrekk på sokkelen.
Olje- og gasseventyret er knapt halvveis, sa Nyland, og spådde at produksjonsnivået opp mot 2023 ville nærme seg rekordåret 2004. Hun understreket at aktivitetsnivået er høyt på norsk sokkel og at det fortsatt er stor interesse for norsk olje og gass. Samtidig minnet hun om at det haster å finne flere lønnsomme ressurser som kan holde aktiviteten oppe etter 2025.
Les også: Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
– Ressursene er der, og vi er avhengig av å finne dem for å opprettholde produksjonsnivået. Jokeren er de uoppdagede ressursene, og våre analyser anslår at disse kan utgjøre hele 25 prosent av totalen, sier Nyland.
Maner til leting etter gass
Spesielt tydelig var Nyland på at selskapene må lete etter gass.
– Fremover blir det mer ledig kapasitet i rørledningen og annen infrastruktur for gass. Dermed blir det mer attraktivt å lete, og det er viktig at industrien utnytter denne muligheten, sier Nyland.
– Kommer ikke denne oppfordringen litt sent?
– Gasskapasiteten har lenge vært full. Denne beskjeden kunne ikke kommet tidligere. Aasta Hansteen og Polarled gir ny infrastruktur i den nordlige delen av Norskehavet, og åpner dermed nye muligheter på denne delen av sokkelen. Samtidig begynner det å tømme seg i Nordsjøen.
– Hva med Barentshavet?
– Mange av gassressursene ligger i Barentshavet, men vi har ikke transportmuligheter og heller ikke de store funnene som kan ta kostnadene til å bygge nye rør. Dermed befinner vi oss i en slags stillstand, og derfor må vi jobbe med muligheter i Barentshavet, sier Nyland.
Spår investeringsvekst
Mens investeringsnivået på norsk sokkel i 2018 var omtrent på 2017-nivå, spår OD at utbyggingene i 2019 – med Johan Sverdrup og Johan Castberg i spissen – vil bidra til en betydelig investeringsvekst i 2019.
– Hva synes du om selskapsmiksen på norsk sokkel per i dag?
– Vi har en spennende miks! Vi ser et større mangfold og at selskaper bygger seg opp slik at de både kan drive leting og produksjon.
Les også: Se kart: Her er årets oljefunn
– Det har vært mange fusjoner og oppkjøp den siste tiden – senest onsdag da DNO fikk fatt i de siste Faroe-aksjene de trengte. Hva tenker du om denne utviklingen?
– Vi følger med og registrerer hva som skjer. Departementet godkjenner prosessene, og direktoratet er inne med anbefalinger i enkeltsaker. Vi ser på om oppkjøpene er fornuftige og om selskapene er kvalifisert til å ta over porteføljen de eventuelt får med på kjøpet fra mindre aktører som blir spist eller selger seg ut eller hva det måtte være.
– Synes du det gikk vel voldsomt for seg i maktkampen mellom DNO og Faroe?
– Det er vel slik det er i det brutale markedet – noen spiser og andre blir spist, sier Nyland.
Advarer mot kjappe endringer
– Hvilke tanker gjør du deg om diskusjonene som går rundt leterefusjonsordningen i regjeringsforhandlingene?
– Vi forholder oss til at rammevilkårene er stabile fram til de ikke er stabile lengre. Det er klart at det betyr nok mye for selskapene og aktiviteten hvis man endrer rammevilkårene. Jeg mener at man bør gjøre en konsekvensvurdering av hva som vil skje dersom man skulle skrote leterefusjonsordningen, sier Nyland.
Oljedirektoratet har lagt frem sin månedlige oversikt over produksjonen på norsk sokkel, og de viser et litt skuffende resultat for mars måned.
Foreløpige tall viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1,9 millioner fat olje, NGL og kondensat. Det er en nedgang på 46.000 fat sammenlignet med mars.
Gassalget var noe bedre. Totalt ble det solgt 10,9 milliarder standard kubikkmeter med gass, og det er 0,8 milliarder mer enn i februar.
Oljeproduksjonen er ca. fem prosent under det Oljedirektoratet har i sin prognose. De viktigste årsakene oppgis å være at det er tekniske problem på noen felt.
Så langt i år har det blitt produsert 60,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel. Det er 2,1 millioner lavere enn på samme tid i fjor.
Gassen utgjør nå mer enn oljen. Av de 60,3 millioner oljeekvivalentene utgjør oljen 22,5 og gassen 32,2, mens NGL og kondensat utgjør 5,6 millioner oljeekvivalenter.
Oljeproduksjon
Væskeproduksjon
Gassproduksjon
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Morselskapet til Aanderaa, IMT, produserte tidligere eksplosjonssikre signallys til den globale offshorenæringen. Nå er denne produksjonen flyttet til Bergen i stedet.
Det er administrerende direktør Thorleif Gustavsen i Aanderaa stolt over.
– Det er ganske spesielt at produksjonen hentes hjem til Norge i stedet for å flyttes ut. Årsaken er at vi har en effektiv og fleksibel produksjon, og at vi leverer kvalitet, sier Gustavsen.
Fakta
Aanderaa
Har rundt 90 ansatte
Ble stiftet av Ivar Anderaa i 1966. Høyteknologiske måleinstrumenter til Universitetet i Bergen var blant de første produktene.
Leverer avanserte måleinstrumenter for vann til bruk innen offshore, havbruk, maritim næring og forskning.
Etter sammenslåing med en annen bergensbedrift, Data Instruments, i 2005 leverer selskapet også utstyr for vegmåling og sikker kranhåndtering.
I 2009 ble selskapet kjøpt opp av et amerikansk selskap, og har fra 2011 vært datterselskap av Xylem Inc, som er notert på New York-børsen. Xylem har 12.600 ansatte i 45 land.
Underskudd
Selskapet leverer avanserte måleinstrumenter for vann. Rundt 20 prosent av omsetningen har kommet fra offshorenæringen, en andel direktøren nå venter vil øke til 35 prosent.
– Med den nye produksjonen, vil omsetningen øke med 40-50 millioner kroner i året, sier han.
Det kommer godt med. I fjor sank omsetningen fra 140 millioner kroner til 112 millioner for Aanderaa Data Instruments AS i Norge, og selskapet gikk fra et resultat på 6 millioner i 2015 til et underskudd på minus 17,6 millioner kroner.
– Fjoråret var brutalt. Vi opplevde at de store kontraktene vi hadde ebbet ut, og det kom ikke inn så mye nye store kontrakter som vi ventet, sier Gustavsen.
Lange arbeidsdager
Selskapet nedbemannet med syv personer, og har vært gjennom en strategisk omstrukturering. I år er det ansatt syv personer til den nye produksjonslinjen.
– Nå er det en helt annen takt. Det virker som om investeringslysten i markedet har kommet tilbake. Vedlikehold som har vært utsatt i et helt år settes i gang igjen.
Et halvt års tid tok det å flytte produksjonen fra Nederland til Bergen.
– Det har vært en krevende periode, med lange arbeidsdager. Jeg er dypt imponert over alle i bedriften, samtlige har bidratt til å få dette til. Vi har hatt nøkkelpersonell fra Nederland om har overført sin kunnskap, og det har vært et veldig godt samarbeidsklima, sier Gustavsen.
Øker innen havbruk
Aanderaa holder nå på å utvide på Midttun der de holder til. Fra høsten skal de produsere maritimt navigasjonsutstyr og større systemer. I fjor startet selskapet en satsing mot havbruk, med leveranser av måleutstyr til oppdrettsnæringen.
– Vi har økt omsetningen med 50 prosent innen dette området fra der vi var i fjor, og omsetter nå for 15 millioner kroner kun på sensorsiden, sier Gustavsen.
Han opplever økt profesjonalisering i oppdrettsnæringen, og at de har blitt mer opptatt av å få ut gode tall for drift og fiskehelse.
– Personlig tror jeg det er veldig viktig for å opprettholde ryktet vårt, det er snakk om den nest største næringen i Norge utenom olje og gass.
Foreløpige produksjonstall for desember 2016 viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 2.094.000 fat olje, NGL og kondensat.
Innlegget Produksjonsnedgang i desember dukket først opp på Petro.no.
Oljeproduksjonen i november ligger cirka 9 prosent over samme periode i fjor, og er rundt 11 prosent over OD sin prognose for november 2016.
Innlegget Produksjonsoppgang i november dukket først opp på Petro.no.
Hva gjør vi når vi om kun få tiår begynner å gå tom for et av våre viktigste grunnstoffer?
Kjemikalier er byggesteinene for alt – både det levende og det som ikke lever. Vi omgir oss med kjemikalier overalt hver dag – i klær, kosmetikk, mobiltelefoner, emballasje til mat. Et av de viktigste grunnstoffene er fosfor – P – et livsviktig mineral og en byggestein for kroppen vår.
Visste du at…
Visste du at en av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor? Visste du at det utvinnes fra stein i gruver som nå kun finnes i fem land. Visste du at verden begynner å gå tom for denne produksjonen om kun noen tiår. Dèt kan få katastrofale følger for klodens matproduksjon.
– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv, uttalte Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tidligere. – Men det er en balansegang, for mye fosfor i vann dreper nemlig alt liv der.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Økende behov med 60 kg fosfor i hvert el-bil-batteri
Over 80% av mineralfosfor som utvinnes brukes til kunstgjødsel. Men nye trender fører også med seg nye bruksområder. I et el-bil-batteri benyttes 60 kg med fosfor. Slik reduserer vi kanskje fossilt brensel, men bruker mye mer fosfor.
Derfor er det veldig viktig med høyt fokus på metoder for å gjenvinne fosfor. Slik at vi i fremtiden kan fortsette med et bærekraftig forbruk av dette livsviktige grunnstoffet i ALT vi produserer.
Følg oss på Facebook
Russlands oljeminister signaliserer mulig samarbeid med Saudi-Arabia, som jobber for å overtale oljeland til videre kutt i produksjonen.
Innlegget Russland åpen for oljeavtale dukket først opp på Petro.no.
