Arbeiderpartiet vil sette et tak på hvor stort avgiftsfritak dyre elbiler skal få. Det kan gjøre Tesla et par hundre tusen dyrere. Dagens Næringsliv har de siste ukene skrevet om hvordan Tesla-eiere til sammen har sluppet unna en momsregning på over to milliarder kroner til tross for at de har en snittinntekt på over 1,1 millioner kroner. I lys av dette har Ap konkludert med at dagens regime ikke kan fortsette. – De dyreste Teslaene bør ikke subsidieres like sterkt lenger, sier Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, til avisen. I dag koster elbilregimet fire milliarder kroner i året. – Vi bruker såpass mye på elbiler at vi må ha maksimal effekt ut av det. Det er ikke et ubegrenset antall milliarder som kan brukes på klimapolitikk, sier Marthinsen. Finansminister Siv Jensen (Frp) slo i forrige uke fast at regjeringen ikke vil røre dagens elbilregime. (©NTB)

Statoils konsernsjef Eldar Sætre tror ikke CO2-pris vil være nok til å ta knekken på kullet. Han mener sterkere lut må til. – Europa må adressere kull langt mer kraftfullt, sier Sætre til NTB. Han mener prising av CO2-utslipp gjennom kvoter og avgifter har virket for dårlig. Kullet må fases ut raskere, og da er det direkte reguleringer som trengs. – Vi ser at det virker, sier Sætre. – I dag er ikke CO2-prisen høy nok. Inntil man får bredere dekning og mer effektive systemer, er reguleringer et nødvendig virkemiddel, sier han. Viser til USA Sætre viser til USA, som har brukt direkte reguleringer som et kjerneelement i sin politikk for å få ned kullutslippene. Der har dette vært det eneste tilgjengelige virkemiddelet fordi det ikke har vært noen politisk realisme i å få satt en høy nok CO2-pris på føderalt nivå. – USA har ikke noen annen måte å gjøre det på, poengterer Sætre. Et annet eksempel er Storbritannia, som har innført en høy CO2-avgift, men som bruker reguleringer på toppen av dette for å fase ut kullet raskere. – I Storbritannia har vi sett hvordan den skatten de har introdusert, kombinert med reguleringer, har gitt en ganske umiddelbar effekt inn i kraftmarkedet, sier Sætre. Utslippsstandarder Sætre vil ikke gå så langt som til å si at kull bør forbys. Men over tid må kullforbruket kraftig ned. Statoils eget anslag er at kullforbruket i kraftsektoren må kuttes med tre firedeler fra dagens nivå innen 2040 hvis verden skal nå togradersmålet. En vanlig måte å regulere vekk kullet på er å innføre utslippsstandarder som er så strenge at de er vanskelige for kullkraftverk å møte, forklarer Steffen Kallbekken, direktør ved klimaforskningssenteret CICEP. – Avgifter er det ideelle virkemiddelet, men det er vanskelig å få innført en høy nok pris, sier han. Bekymret for kullplaner Ifølge klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) fins det grovt sett tre typer virkemidler som myndighetene kan sette inn. – Det er skatter og avgifter, det er reguleringer, og det er insentivordninger for teknologiutvikling, forskning og innovasjon. Alle disse virkemidlene må brukes, sier Helgesen. Han mener den teknologiske utviklingen nå går så raskt at det er godt håp om å vinne kampen mot kullet. Men det fins fortsatt mørke skyer på horisonten. – En del store land vurderer store satsinger på kull i kraftsektoren. Det gjelder særlig en del av de tyngre framvoksende økonomiene. Det blir viktig å unngå, advarer Helgesen. Vil selge gass Statoils egeninteresse i saken er åpenbar. Målet er at norsk gass skal fortrenge kull i kraftproduksjonen. Gass gir vesentlig lavere klimautslipp, og så lenge gassen erstatter kull, vil den hjelpe Europa med å nå klimamålene, påpeker Sætre. Han spår at gassproduksjonen vil holde seg høy med de riktige prissignalene og politiske signalene. – Jeg forstår ikke hvordan verden kan tillate seg ikke å bruke den muligheten, sier Sætre. (©NTB)

FNs generalsekretær Ban Ki-moon er overbevist om at Donald Trump vil revurdere sitt valgkampløfte om å skrote Parisavtalen. Når Trump blir president, vil han forstå alvoret i trusselen som klimaendringene utgjør, håper Ban. – Jeg er sikker på at han vil forstå dette. Han vil lytte, og revurdere uttalelsene han kom med i valgkampen, sa Ban på FNs klimamøte i Marrakech i Marokko tirsdag. I valgkampen lovet Trump å «kansellere» klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i fjor. I tillegg lovet han å oppheve amerikanske klimatiltak, stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe klimaendringene, og satse på kull for å skape arbeidsplasser. Tidligere har Trump omtalt klimaforskningen som «svindel» diktet opp av Kina for å ramme USAs økonomi. (©NTB)

USAs egne klimaforhandlere er usikre på hva slags klimapolitikk Donald Trump vil føre, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Han møtte tirsdag USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing på FNs klimamøte i Marrakech i Marokko. – Amerikanerne ønsker ikke å spekulere om hva som vil skje når Trump overtar som president, sier Helgesen på telefon til NTB. I likhet med de fleste andre vet USAs forhandlere lite om hva Trump i praksis kommer til å gjøre. I valgkampen lovet han å «kansellere» Parisavtalen, og det spekuleres på om han vil trekke USA helt ut av de internasjonale klimaforhandlingene. I Marokko er amerikanerne i stedet konsentrert om å oppnå et best mulig resultat i forhandlingene som pågår nå, ifølge Helgesen. Et viktig tema i samtalene er regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen. Trumps valgseier blir likevel hyppig diskutert i mer uformelle sammenhenger på klimamøtet. Og på en pressekonferanse mandag sa Pershing at han er overbevist om at kampen mot klimaendringene vil fortsette, ifølge nettstedet Climate Home. – Jeg er overbevist om at vi kan og vil opprettholde en varig internasjonal innsats for å takle klimaendringene, sa USAs forhandlingsleder. (©NTB)