Donald Trumps kamp for å oppheve klimatiltak og skrote Parisavtalen kan på sikt løfte oljeprisen, mener professor Klaus Mohn.
I et intervju med Stavanger Aftenblad sier han at Trumps valgseier kan bli en katastrofe for klimapolitikken.
– Etter alt å dømme innebærer hans seier i presidentvalget et tilbakeslag for det internasjonale samarbeidet om klimapolitikk, fastslår Mohn.
I løpet av valgkampen har Trump lovet både å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak. Gjør han alvor av dette, kan også andre land bli mindre lystne på å kutte klimautslipp.
Og blir interessen for grønn teknologi mindre, kan behovet for olje bli høyere. Mer internasjonal uro kan også bidra til å heve oljeprisen.
– På sikt så kan en reversering av klimapolitikken medføre høyere etterspørsel etter olje og gass enn vi ellers ville ha fått, sier Mohn. (©NTB)
I begynnelsen av november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra høydearbeid.
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
Marit Kittilsen er HMS-sjef i Skagerak Energi-konsernet. På sitt foredrag fortalte hun at de hadde mange oppdrag i store høyder.
– Vi har selvfølgelig mye arbeid i høyden. De er oppe i opptil 70 meters høyde, og vi i har en gjeng på litt under 20 personer som jobber med denne typen oppdrag, sier Kittelsen.
Det går mye i master og stolper, demninger og kraftstasjoner, arbeid fra helikopter, traverskraner og mobile kraner, lift og stilas, leidere og stiger.
– Det krever et godt hode, en sterk kropp og godt utstyr for å jobbe i høyden, sier Kittelsen.
Det er krevende jobber, og HMS-sjefen er veldig opptatt av at treningen må være god nok.
– Vi har ca 150 som har fallsikringsutstyr, og som gjennomgår årlig opplæring, sier Kittelsen.
Kittelsen forteller at et typisk internt opplæringsløp kan bestå av et 3-5 dager langt kurs for å jobbe i høyspentmaster med 2 årlige dagskurs med fokus på oppfriskning.
– Det er trening og praktisk forståelse, det er det det dreier seg om, sier Kittelsen.
Hun hadde helst sett at både de og resten av bransjen satte av mer tid til trening.
– Mange trener mye, men alle bør nok fokusere på å trene mer. Både i kurssammenheng, men også i det daglige arbeidet. Det å repetere nok gjennom året, og minst en gang årlig. Da er det særlig redning som er viktig, sier Kittelsen.
Les også:
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
OPEC-landene pumper opp olje i rekordstore mengder, sier IEA i forkant av oljeorganisasjonens neste ministermøte.
Oljeministrene i organisasjonen av oljeproduserende land OPEC møtes i Wien 30. november, bare to måneder etter at de sist møttes i Alger for å prøve å fastsette et tak på oljeproduksjonen.
OPEC opplyste etter Alger-møtet at de også ville prøve å få andre land enn OPEC-medlemmene med på et kutt i produksjonen med det formål å øke oljeprisen.
Men utfordringen er stor. IEAs tall viser at OPEC-landene selv pumpet opp betydelig mer olje enn de hadde spådd, samtidig som ikke-OPEC-medlemmer som Russland, Brasil, Canada og Kasakhstan ventes å øke kraftig. (©NTB)
OPEC-landene pumper opp olje i rekordstore mengder, sier IEA i forkant av oljeorganisasjonens neste ministermøte.
Oljeministrene i organisasjonen av oljeproduserende land OPEC møtes i Wien 30. november, bare to måneder etter at de sist møttes i Alger for å prøve å fastsette et tak på oljeproduksjonen.
OPEC opplyste etter Alger-møtet at de også ville prøve å få andre land enn OPEC-medlemmene med på et kutt i produksjonen med det formål å øke oljeprisen.
Men utfordringen er stor. IEAs tall viser at OPEC-landene selv pumpet opp betydelig mer olje enn de hadde spådd, samtidig som ikke-OPEC-medlemmer som Russland, Brasil, Canada og Kasakhstan ventes å øke kraftig. (©NTB)
Norsk industriproduksjon falt med 1,7 prosent i tredje kvartal i år, sammenlignet med andre kvartal. Det er bedrifter innen oljesektoren som fortsatt bidrar mest til nedgangen.
Blant bedrifter som leverer til oljesektoren er nedgangen alene hele 6,3 prosent. Størst er nedgangen innen maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer og innenfor maskinreparasjon- og installasjon, viser de sesongjusterte tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
En økning på 3,8 prosent innen næringsgruppene oljeraffinering, kjemisk farmasøytisk industri i samme periode bidrar til å dempe nedgangen noe i tredje kvartal.
De siste tolv månedene har norsk industriproduksjon gått ned med hele 7,5 prosent fra august 2015 til august 2016. Til sammenligning har industriproduksjonen i eurolandene gått opp med 2 prosent i samme periode.
Det finnes imidlertid også positive tendenser i norsk industriproduksjon. Etter en kraftig nedgang fra juli til august viser månedstallene en økning fra august til september på 2,2 prosent. (©NTB)
Norsk industriproduksjon falt med 1,7 prosent i tredje kvartal i år, sammenlignet med andre kvartal. Det er bedrifter innen oljesektoren som fortsatt bidrar mest til nedgangen.
Blant bedrifter som leverer til oljesektoren er nedgangen alene hele 6,3 prosent. Størst er nedgangen innen maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer og innenfor maskinreparasjon- og installasjon, viser de sesongjusterte tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
En økning på 3,8 prosent innen næringsgruppene oljeraffinering, kjemisk farmasøytisk industri i samme periode bidrar til å dempe nedgangen noe i tredje kvartal.
De siste tolv månedene har norsk industriproduksjon gått ned med hele 7,5 prosent fra august 2015 til august 2016. Til sammenligning har industriproduksjonen i eurolandene gått opp med 2 prosent i samme periode.
Det finnes imidlertid også positive tendenser i norsk industriproduksjon. Etter en kraftig nedgang fra juli til august viser månedstallene en økning fra august til september på 2,2 prosent. (©NTB)
Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,5 prosent fra september til oktober.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var hovedårsaken til oppgangen en solid økning i strømprisene, som inkludert nettleie steg 8,8 prosent.
Dette var årets nest største månedsoppgang, og prisnivået var i oktober på sitt høyeste siden mars 2011.
Tolvmånedersendringen i KPI var 3,7 prosent i oktober, 0,1 prosentpoeng høyere enn i september. (©NTB)
Regjeringen innrømmer at de ikke har noen plan for å nå klimaforlikets mål om kutt av sju millioner tonn CO2 innen 2020.
Klimaforliket som ble vedtatt av Stortinget i 2008 og styrket i 2012, slår fast at Norge skal slippe ut maksimalt 47 millioner tonn CO2 årlig innen utgangen av 2020. I fjor var norske utslipp på rundt 54 millioner tonn.
Det betyr at om målet skal nås må utslippene reduseres med nær sju millioner tonn, 13 prosent av totale norske CO2-utslipp på drøye tre år, skriver Klassekampen.
Tina Bru, klimapolitisk talsperson i Høyre, sier til avisen at målene fortsatt gjelder.
– Men de vil være ekstremt krevende å nå. Man satte veldig ambisiøse mål i 2008, og så var man tregt i gang. Vi har prøvd å øke innsatsen, men nå er vi veldig nære 2020, sier Bru.
Hun trekker fram en satsingen på elbiler og milliardsatsing på energiteknologisatsing gjennom statsforetaket Enova som eksempler på at regjeringen likevel har styrket klimaforliket.
Klimaminister Vidar Helgesen (H) har heller ikke en plan for å nå 2020-målene.
– Jeg jobber mer med planen for 2030 enn beregninger knyttet til hvor mye vi vil ha klart å kutte utslippene et enkelt år, sier Helgesen.
Han vil ikke avlyse målene, men beskriver dem også som «meget krevende» å nå. (©NTB)
Ap legger torsdag fram sin slagplan for å nå målene i Parisavtalen om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Pakken innebærer store utslippskutt i transportsektoren.
Klimapakken legges fram sammen med Aps alternative statsbudsjett for 2017, skriver Aftenposten.
– Vi må ha en radikal omlegging for transportsektoren når det gjelder utslippskutt. Klarer vi ikke det, når vi ikke 2030-målsettingen, sier partiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen til avisen.
Pakken innebærer blant annet fortgang i utbyggingen av ladestasjoner og hydrogenladestasjoner, økt støtte til Enova, flere lastebiler med nullutslipp, satsing på karbonfangst, grønnere skipsfart og økt satsing på kollektivtrafikk, sykkel- og gangveier. Dessuten vil partiet ha på plass en forpliktende plan for innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. 10 prosent innen 2020, 25 prosent innen 2025 og 40 prosent innen 2030.
– Det er to elementer som ligger bak våre kutt for transportsektoren. Vi har tro på teknologien, samtidig må vi bygge infrastruktur med fyllestasjoner som gjør nullutslippsteknologi tilgjengelig for folk over hele landet, sier Aps energipolitiske talsperson Terje Lien Aasland.
Partiet vil la regjeringens forslag til økning i bensinavgiften stå, men foreslår å legge på 15 øre per liter diesel. (©NTB)
Det kalde været fortsetter, og det gjør også økningen i prisen på strøm. På to måneder har kraftprisen økt med 67 prosent.
På grunn av en kald høst økte kraftprisen i oktober med 40 prosent. Da lå prisen på 35 øre per kilowatt time, mot knappe 24 øre i september. Kulden de siste dagene har ført til at prisen har steget ytterligere og ligger på i overkant av 40 øre, skriver VG.
– Det tørre høstværet gjorde at vi ikke fikk påfyll i magasinene, og det drev prisene opp. De siste dagene har kulden gjort at vi har brukt mer strøm, og det har gitt prisene enda et lite spark oppover, sier kraftanalytiker John Brottemsmo i kraftmeglerselskapet Bergen Energi.
Brottemsmo ser ikke bort ifra at vi kan nå rekordprisene fra januar og desember i 2011. Da lå prisen per kilowatt time på 60 øre.
– Det er avhengig av kuldeperioden. Hvis det holder seg kaldt i fire uker, er vi der, sier han.
Situasjonen i Europa har også innvirkning på prisnivået her til lands. I Frankrike er mange kjernekraftverk for tiden stengt på grunn av vedlikehold, i tillegg til at det er kaldt. Det har ført til at prisen har nådd 90 øre per kilowatt time. Et så høyt nivå vil vi derimot ikke se i Norge, mener Brottemsmo.
– I Norge har Oslo-området de høyeste strømprisene, mens prisene er lavest i Nord-Norge, sier han. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
