I dag var rundt 100 gjester samlet hos Skagerak Energi i Porsgrunn på «Energifrokost». Tema for frokosten var «Veien til Paris», og på scenen stod Kristin Halvorsen, direktør i CICERO.
enerWE tok en prat med Kristin Halvorsen etter hennes foredrag.
– Dersom vi ikke klarer å nå to-gradersmålet vil vi få ekstremregn i Norge. Det kommer til å føre til flom og store skader i bysentra og annen infrastruktur, forteller Kristin Halvorsen, Direktør i CICERO til enerWE.
Hun forteller videre at tørke og hetebølger globalt kommer til å være det farligste.
– Vi kommer til å produsere mindre mat på områder der det produseres mat i dag, og folk må flytte etterhvert som vannmangel blir et større problem.
Kristin Halvorsen forteller at vi har ut århundret på å legge om fra en fossilbasert økonomi til en fornybar økonomi.
– Dersom vi skal klare å unngå global oppvarming over to grader, så må vi fange mer CO2 på slutten av dette århundret enn det vi slipper ut.
Halvorsen løfter frem den fantastiske vannkraften som gode løsninger i tillegg til å bygge ut annen fornybar kraft.
Kristian Norheim er konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi. Han opplever at vannkraftens rolle i det grønne skiftet er underkommunisert.
– Det er godt fokus på sol og vind, det man kan kalle sexy fornybar, forteller Kristian Norheim til enerWE. Da er det lett å glemme vannkraften. Den gode gamle arbeidshesten. Der har vi som jobber med vannkraft litt å gå på.
Rundt 18 % av statsbudsjettet finansieres av inntekter fra olje og gass. Kristin Halvorsen har bakgrunn som finansminister. Vi spør henne om hvordan vi skal klare oss uten inntektene fra olje- og gass.
– Det må vi klare. Heldigvis har vi bygget opp et oljefond som gjør at vi har en buffer som andre land som skal gjennom denne omstillingen misunner oss. Dersom vi lykkes med Parisavtalen så kommer våre olje- og gassreserver til å bli mindre verdt i fremtiden. Derfor må vi legge oss i selen for å investere i de nye løsningen så vi ikke blir sittende igjen med skjegget i postkassa og masse investeringer som ikke kommer til å gi avkastning.
—
Se hele intervjuet øverst i saken.
Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte i 2017 på 1 665 millioner kroner, en bedring på 27 prosent fra foregående år.
– Høyere kraftpriser, god drift i alle selskaper og fortsatt reduksjon i driftskostnader bidrar samlet til en bedre inntjening for konsernet,sier konsernsjef Knut Barland i en pressemelding.
Resultat etter skatt endte i 2017 på 552 millioner kroner mot 378 millioner kroner i 2016. Samlede investeringer i 2017 beløp seg til 852 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene har vært i Nett (79 %) og Kraft (12 %).
Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer. I 2017 ble det investert for 671millioner kroner. De største prosjektene er den pågående utrullingen av AMS-målere, store investeringer i nettet knyttet til industrien på Herøya og til ny dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik.
For Skagerak Kraft er skatt et betydelig kostnadselement. Den fornybare vannkraften beskattes høyere enn alle andre næringer, inkludert olje og gass. For 2018 ble det nok en skatteskjerpelse med ytterligere økning i grunnrenteskatten. Det er et paradoks at grønn og fornybar norsk vannkraft skattes så hardt at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter legges på is, sier Knut Barland.
Skagerak Varme viser en fortsatt positiv utvikling med en økning i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 10,2 millioner kroner, en økning på 50 %. Hovedsakelig er det økning i solgt volum, reduserte brenselskostnader og effektiv drift som gir den positive utviklingen. Ytterligere økning i salgsvolum og gjennomføring av tiltak for å bedre selskapets marginer skal gi lønnsom drift innen utgangen av 2020.
51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble i august solgt til franske Air Liquide, og selskapet har dermed knyttet til seg en betydelig europeisk aktør innen naturgass, biogass og hydrogen på eiersiden.
Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2017 på 4,3 prosent, mot 3,1 prosent året før.
Økningen skyldes primært økning i langtidssykefravær og det er liten sammenheng med yrkesrelatert fravær.
Med to personskader i hele 2017 fortsetter den gode trenden frem mot målsettingen om null skader. Vårt fokus på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og vår organisasjons engasjement rundt dette medfører at det er realistisk å tro at målsettingen om null skader kan nås, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
I begynnelsen av november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra høydearbeid.
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
Marit Kittilsen er HMS-sjef i Skagerak Energi-konsernet. På sitt foredrag fortalte hun at de hadde mange oppdrag i store høyder.
– Vi har selvfølgelig mye arbeid i høyden. De er oppe i opptil 70 meters høyde, og vi i har en gjeng på litt under 20 personer som jobber med denne typen oppdrag, sier Kittelsen.
Det går mye i master og stolper, demninger og kraftstasjoner, arbeid fra helikopter, traverskraner og mobile kraner, lift og stilas, leidere og stiger.
– Det krever et godt hode, en sterk kropp og godt utstyr for å jobbe i høyden, sier Kittelsen.
Det er krevende jobber, og HMS-sjefen er veldig opptatt av at treningen må være god nok.
– Vi har ca 150 som har fallsikringsutstyr, og som gjennomgår årlig opplæring, sier Kittelsen.
Kittelsen forteller at et typisk internt opplæringsløp kan bestå av et 3-5 dager langt kurs for å jobbe i høyspentmaster med 2 årlige dagskurs med fokus på oppfriskning.
– Det er trening og praktisk forståelse, det er det det dreier seg om, sier Kittelsen.
Hun hadde helst sett at både de og resten av bransjen satte av mer tid til trening.
– Mange trener mye, men alle bør nok fokusere på å trene mer. Både i kurssammenheng, men også i det daglige arbeidet. Det å repetere nok gjennom året, og minst en gang årlig. Da er det særlig redning som er viktig, sier Kittelsen.
Les også:
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
