Oljedirektoratet og de russiske petroleumsmyndighetene Rosnedra har inngått en avtale om å utveksle seismiske data fra områdene rundt delelinja i Barentshavet. Det skriver oljedirektoratet på sin hjemmeside.
– Denne avtalen er svært viktig, den åpner for at vi kan få en bedre forståelse av de regionale geologiske forholdene på begge sider av delelinja, og ikke minst, av geologiske strukturer som går på tvers av linja, sier Stig-Morten Knutsen, som er underdirektør innen Leting i Oljedirektoratet.
Det var Rosnedra som tok initiativet til datautvekslingen for drøyt to år siden. Avtalen ble undertegnet av oljedirektør Bente Nyland og Rosnedras direktør Evgeny A. Kiselev i juli i år.
Avtalen innebærer at russiske og norske myndigheter utveksler omtrent det samme volumet av data. Fra russisk side omfatter dette all seismikk som ble samlet inn i 2013 i to store lisenser: Fedynsky-lisensen og den sentrale Barentshav-lisensen, i en sone 50 kilometer fra delelinja. I tillegg kommer en linje mot gassfunnet på Kildinskoye-høgda. Oljedirektoratet har mottatt totalt 6500 kilometer 2D-seismikk fra disse områdene.
Rosnedra har mottatt 5900 kilometer 2D-seismikk fra norsk side. Dette inkluderer seismiske data som OD samlet inn i Barentshavet Nord i 2012, 2013 og 2014, avgrenset øst for 35°Ø og sør for 76°10N. Russerne får i tillegg en linje som går over de stratigrafiske borehullene på Sentralbankhøgda, samt en lang linje som går nordover til sør i Nordishavet.
Oljedirektoratet og de russiske petroleumsmyndighetene Rosnedra har inngått en avtale om å utveksle seismiske data fra områdene rundt delelinja i Barentshavet. Det skriver oljedirektoratet på sin hjemmeside.
– Denne avtalen er svært viktig, den åpner for at vi kan få en bedre forståelse av de regionale geologiske forholdene på begge sider av delelinja, og ikke minst, av geologiske strukturer som går på tvers av linja, sier Stig-Morten Knutsen, som er underdirektør innen Leting i Oljedirektoratet.
Det var Rosnedra som tok initiativet til datautvekslingen for drøyt to år siden. Avtalen ble undertegnet av oljedirektør Bente Nyland og Rosnedras direktør Evgeny A. Kiselev i juli i år.
Avtalen innebærer at russiske og norske myndigheter utveksler omtrent det samme volumet av data. Fra russisk side omfatter dette all seismikk som ble samlet inn i 2013 i to store lisenser: Fedynsky-lisensen og den sentrale Barentshav-lisensen, i en sone 50 kilometer fra delelinja. I tillegg kommer en linje mot gassfunnet på Kildinskoye-høgda. Oljedirektoratet har mottatt totalt 6500 kilometer 2D-seismikk fra disse områdene.
Rosnedra har mottatt 5900 kilometer 2D-seismikk fra norsk side. Dette inkluderer seismiske data som OD samlet inn i Barentshavet Nord i 2012, 2013 og 2014, avgrenset øst for 35°Ø og sør for 76°10N. Russerne får i tillegg en linje som går over de stratigrafiske borehullene på Sentralbankhøgda, samt en lang linje som går nordover til sør i Nordishavet.
600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet Mongstad etter en hydrogenlekkasje tirsdag. Nå kaller Petroleumstilsynet inn Statoil på teppet, melder NTB.
Statoil opplyser at gasslekkasjen tirsdag ettermiddag skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet, ifølge selskapet. Hendelsen er den sjette på Statoils anlegg de siste to ukene, melder NRK.
Etter fem gasslekkasjer og en brann i denne perioden har Petroleumstilsynet bedt om et møte med den norske oljegiganten. Tilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene.
Les kommentaren: 75 % av gasslekkasjene skyldes menneskelige feil.
Tilsynet starter dessuten gransking av lekkasjen på Stureterminalen, brannen på Statfjord A og brønnproblemene på Statfjord A-plattformen.
– Det har vært mye Statoil den siste tiden, med flere svært alvorlige hendelser. På møtet må Statoil forklare hvordan de opplever hendelsene og hva som er bakenforliggende årsaker, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil.
Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til NTB at det er for tidlig å si hva som er årsaken til gasslekkasjen tirsdag.
«I tråd med instruks ble evakueringsalarm iverksatt og beredskapsorganisasjonen i Statoil mønstret. Ingen personer kom til skade», skriver selskapet på sine nettsider. 600 ansatte ble evakuert.
Hilse-Marit Rysst er leder i SAFE. Hun fortellet at hun er bekymret.
– Det er ihvertfall sterkt bekymringsfullt at det nå skjer uhell på uhell, og mannskap og arbeidere opplever å bli evakuert. Disse hendelsene må selvfølgelig granskes og se på bakenforliggende årsaker. I den sammenheng må en se på både vedlikehold, kompetanse, bemanning, gjennomførte og planlagte organisatoriske endringer. Det må aldri være tvil om at den ansatte ønsker å gjøre en sikker, faglig god jobb, og sikre både seg selv, kollegaer og anlegg mot hendelser og ulykker.
Hun er glad for at Ptil nå kaller Statoil inn på teppet.
– Når dette nå skjer, i stort monn, er det rett av Ptil og kalle inn Statoil. Det er på tide at operatørene tar ett skritt tilbake og går grundig inn i de beslutninger ledelsen har foretatt. Eksempelvis er det typisk at kutt i vedlikehold ikke vil føre til maskinhavari «dagen etter». Havari vil fort ta tid. Nå har det vært kutt over en lav sko over 1-2 år, det er lett å tenke at det kan være en sammenheng.
Hun mener det er viktig at Ptil løfter blikket, og ser hele bildet av det som nå skjer, og tar med seg resultater av RNNP i denne betraktningen.
– Ptil har gitt varsko, men jeg er usikker på hvor alvorlig operatørene tar det. Og, enda mindre departementet. Vi har opplevd flere ganger at Ptil har god forståelse, men departementet stopper. Dette er ikke en utvikling av vår bransje vi kan være bekjent av, dagens nivå er ikke verdensledende på HMS.
I dag kl. 13.15 ble det meldt om en gasslekkasje på Mongstad. Situasjonen kom raskt under kontroll og avsluttet kl. 14.30, skriver Statoil i en pressemelding.
I tråd med instruks ble evakueringsalarm iverksatt og beredskaps-organisasjonen i Statoil mønstret. Ingen personer kom til skade.
Hendelsen skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet.
Situasjonen var under kontroll kl. 14.30.
Forrige helg hadde Statoil to hydrokarbonlekkasjer (gasslekkasjer) og en brann. I alle de tre tilfellene måtte personell evakueres. I alle de tre tilfellene kunne menneskeliv gått tapt, fastslår Petroleumstilsynet.
Les også kommentar fra Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE: 75% av gasslekkasjene skyldes menneskelige feil.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Forrige helg hadde Statoil to hydrokarbonlekkasjer (gasslekkasjer) og en brann. I alle de tre tilfellene måtte personell evakueres. I alle de tre tilfellene kunne menneskeliv gått tapt, fastslår Petroleumstilsynet.
Som oftest går det greit. Men ikke alltid. På Piper Alpha mistet 167 mennesker livet.
Gasslekkasjer skyldes som oftes menneskelige feil
Årsaksanalyser viser at rundt 75 prosent av hydrokarbonlekkasjene skyldes menneskelig feil, og granskingsrapporter avdekker mangelfull ledelse og mangelfull kompetanse som medvirkende årsaker til hovedtyngden av hydrokarbonlekkasjer. (Kilde: Norsk olje og gass, 2007).
I perioden 2008 – 2014 var det 77 hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s på norsk sokkel. Det ble gjennomført en analyse for å kartlegge årsakene til disse lekkasjene. Analysen ble i følge nettsidene til Norsk olje og gass siste gang oppdatert i mars 2015 med 2014 data.
Viktige funn fra årsaksanalysen er:
De fleste hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s skjer i normal drift, ikke under revisjonsstans.
De fleste hydrokarbonlekkasjer skjer i forbindelse med arbeid på hydrokarbonførende utstyr.
Tekniske feil på utstyr står for en vesentlig lavere andel av lekkasjene enn menneskelig inngripen.
Det er med andre ord viktig med relevante krav til kompetanse for personell som arbeider på hydrokarbonførende utstyr.
Felles kompetansekrav
I 2008 kom nyheten om at et nytt senter skal kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring til olje- og gassindustrien. Petroleumsindustriens Senter for Kvalitetssikring av Kompetanse (PSK) fikk også ansvar for et felles kompetanseregister for næringen.
PSK var eid av fagforbundene Fellesforbundet, Industri Energi og Safe og arbeidsgiverorganisasjonene Norsk Industri, Oljeindustriens Landsforening (OLF, som senere skiftet navn til Norsk olje og gass) og Norges Rederiforbund.
Et av målene med PSK var å sikre felles krav til kompetanse for alle som jobber på hydrokarbonførende utstyr. Dette prosjektet fikk navnet «bransjekrav«.
Etter noen år i drift ble PSK lagt ned, og ansvaret for å kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring ble overført tilbake hvert enkelt selskap.
På Petroleumstilsynet sine nettsider finnes det referater fra 2011 som forteller at arbeidstakerne uttrykte betydelig frustrasjon over nedleggelsen av PSK og at Ptil har pekt på behovet for at det etableres system som kan sikre kvalitet på sikkerhets- og beredskapsopplæringen spesielt.
Nå kuttes det i budsjettene for kurs og kompetanse
I 2011 var det gode tider i oljebransjen, og aktørene på norsk sokkel prioriterte det å sende sine ansatte på kurs. Etter oljesmellen har aktørene på norsk sokkel sett seg nødt til å prioritere hardt, og jeg sitter med et inntrykk av at det går ut over sikkerheten.
Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE har tidligere i år sagt til enerWE at de ser dramatiske kutt i HMS-opplæringen, og at de frykter det vil gi seg utslag i fremtiden.
Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. Det er enkelte ting som ikke kan tallfestes i statistikk, sånn som tillit og trygghetsfølelse som også er viktig i HMS-sammenheng, sa Furre til enerWE.
Oljeselskapene sier at økonomi aldri skal gå på bekostning av god HMS, men akkurat nå er det mange økonomidirektører som stiller spørsmål til kompetansekravene til eget personell og til kontraktører.
Det kan være lett å falle for fristelsen å la prisen på kurset bestemme hvilken kursleverandør man velger, og så lenge det er opp til hvert enkelt selskap å bestemme om kursleverandøren tilfredstiller kravene så kan det lett bli økonomidirektøren som får siste ordet og at det blir den som leverer til lavest pris som blir valgt.
Det er ikke alltid like lurt. Jeg har selv sittet i møter med noen av de største aktørene på norsk sokkel som forteller at de har stoppet cateringpersonell som var sendt ut for å skru på flenser på gassførende rør. De hadde fått et lynkurs i flensetrekking, men de var på ingen måte kvalifisert til å utføre arbeidet.
Nede på stasjonen står alle togene
Nå møtes partene i togstreiken hos riksmeklingsmannen, for å diskutere et kompromiss.
Lokførernes hovedkrav er at togselskapene forplikter seg til en nasjonal standard for lokførernes utdanningsnivå i tariffavtalene av hensyn til sikkerheten. Ifølge NLF forsvant kravet til fagskoleopplæring for lokomotivførere i forbindelse med nye EØS-lover i 2011.
Etter at EØS-lovgivingen fjernet fagskolekravet ble det mulig for det enkelte togselskap å selv lære opp egne lokførere, samt å definere hva som er tilstrekkelig opplæring for å være lokomotivfører ut fra EUs svært så upresise minimumskrav.
Det er altså ikke bare i olje- og gassbransjen det har vært uenighet om kompetansekravene til de som utfører sikkedrhetskritisk arbeid. Vi prater mye om Lesson Learned og erfaringsoverføring i olje- og gassbransjen.
Kanskje har olje- og gassbransjen noe å lære av lokførerne?
—
Det opplyses om at Chul Christian Aamodt tidligere har hatt en sentral rolle på leverandørsiden i det som den gang hadde navnet PSK.
