Equinor og partnerne i Troll-lisensen skal investere 7,8 milliarder kroner i Troll-feltet for å forlenge feltets levetid. – Tredje fase i Troll-utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter og har en balansepris på under 10 dollar fatet. Dette er trolig et av de mest lønnsomme og robuste prosjektene vi har hatt i selskapets historie, sier konserndirektør for teknologi, prosjekter og...
Source
Allerede da utbyggingen av Troll-feltet fant sted på midten av 1990-tallet, var planen klar: Gassen på den vestlige delen av feltet skulle på et tidspunkt hentes opp.
Derfor ble mye av utstyret til dette laget allerede den gang. I dag ligger rørledningen som skal brukes i Troll fase tre på bunnen av plattformskaftet på Troll A-plattformen, klar til å kobles opp.
Etter planen skal driften av denne fasen starte i 2021. Senest i høst sa konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, at balanseprisen var på langt under 20 dollar, og at arbeidet med å presse kostnadene nedover pågikk for fullt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
– I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp
– De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter
– Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts, hver med fire brønnslisser
– Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen
– Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes
– Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %)
Kilde: Statoil
Nå er balanseprisen på under 10 dollar per fat oljeekvivalenter. Det forteller prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, til Sysla.
– Det er et veldig lønnsomt prosjekt, sier han.
Gassen som skal hentes opp i denne tredje utbyggingsfasen på Troll skal bidra til å vedlikeholde den høye produksjonen på feltet.
– Produksjonen fra Troll fase tre vil utgjøre anslagsvis 40 prosent av den totale daglige gassproduksjonen fra feltet, og forlenger platåproduksjon av gass med syv år, sier Laastad.
Gassen fra Troll Fase tre skal gå gjennom denne rørledningen. Foto: Sigrid Haaland
Flere kontrakter i år
Tidligere i år ble det kjent at Aker Solutions har hanket inn en milliardkontrakt på utbyggingen. Så langt er det ikke delt ut flere kontrakter hvis man ser bort fra studiefasen.
– Det vil bli tildelt flere kontrakter senere i år i forbindelse med investeringsbeslutningen, forteller Laastad.
Det er ventet at investeringbeslutning og PUD for Troll fase tre kommer andre halvår 2018.
Ansetter flere midlertidig
På vårparten neste år etableres en prosjektorganisasjon på Troll A som skal arbeide med modifikasjoner og oppkopling av en ny prosessmodul for Troll fase 3.
– Dette teamet vil utgjøre 70-80 personer i gjennomsnitt frem til utgangen av 2020 og vil bestå av leverandøransatte og et fåtall Statoil-ansatte, sier Laastad.
Han opplyser at de har som mål at den faste driftsbemanningen på Troll A ikke skal økes som følge av Troll fase 3.
– J’adore, c’est formidable!
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt.
Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer.
– Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter
– Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no
I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (20-25 %) og fornybar energi (15 %). I tiden som kommer skal gass ta over som hovedenergikilde.
Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland
Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker.
Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes.
– Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Seapipe, forteller Søviknes.
I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren.
– Så dere kniver om denne posisjonen?
– Det gjør vi, sier Søviknes.
Skal balansere gass mot fornybar
Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder.
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland
Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden.
– Vind og sol er variable energikilder, der kan strøm gi balanse, sier han.
Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig.
– Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren.
Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon.
– Kjernekraft er historie for oss, understreker hun.
Flere avvikler kjernekraft
Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011.
Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon.
– Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang.
Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland
I 2017 ble det totalt levert inn ti utbyggingsplaner (PUD-er) for prosjekter på norsk sokkel. Det var en dobling sammenlignet med fem i 2016.
Bare i desember ble det levert syv planer til en verdi av over 100 milliarder kroner.
Fakta
Utbyggingsplaner siste år:
2017: 10
2016: 5
2015: 4
2014: 1
2013: 4
2012: 8
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) regner med at tilsvarende tall i 2018 ender opp et sted mellom de to foregående årene.
En julegave verdt 19 milliarder
– Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier Søviknes til Sysla.
Han mener dette manifesterer den positive stemningen de mange planene før jul brakte med seg.
– Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake, sier Søviknes.
Sverdrup er størst
Statoil leverte i fjor fem utbyggingsplaner til en verdi av 90 milliarder kroner. Ifølge Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, er det ikke fastlagt hvor mange det blir i år.
– Men jeg vet jo iallfall om tre, sier Øvrum og peker på Askeladd, Troll fase 3 og Johan Sverdrups andre fase.
– I tillegg kan det komme noen mindre prosjekter, sier Øvrum.
Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Planen for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen er giganten blant årets planer. Denne omfatter byggingen av nok en prosessplattform til feltsenteret, samt utvikling av satelittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen. Planen skal også inkludere utbygging av kraft fra land. Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 40 og 55 milliarder kroner.
Kjøpte Total-felt
Troll fase 3 skal bidra til å hente ut gassreserver fra Troll-feltets vestlige del. Planlagt produksjonsstart er i 2021.
Fra Askeladd-feltene i Barentshavet skal det sendes gass til LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest. Investeringsbeslutningen er ventet i årets første halvår, og produksjonen skal etter planen starte sent i 2020. Det leveres ikke egen utbyggingsplan for Askeladd – den ble levert sammen med planen for Snøhvit-feltet.
I november kjøpte Statoil Totals eierandel i Garantiana og ble operatør for prosjektet nord i Nordsjøen. Total hadde ifølge petro.no varslet at utbyggingsplanen skulle leveres i 2018, men ifølge pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil er det ikke gitt at den kommer i år.
– Vi ser på Garantiana som et spennende prosjekt, som kan knyttes inn mot eksisterende infrastruktur. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvordan vi velger å hente ut disse volumene, forklarer Eriksen.
Kan drøye til 2019
En annen plan som kan komme i år, er Faroe Petroleums Brasse-prosjekt i Nordsjøen. Funnet ble gjort så sent som i 2016, og utviklingen går raskt. Dette er første gang Faroe er operatør for en utbygging.
– Brasse er veldig viktig for oss. Alt ligger til rette for et godt prosjekt med solid økonomi, sier administrerende direktør Helge Hammer.
Han peker på at Brasse ikke er et veldig komplisert felt, og at det ligger i nærheten av eksisterende installasjoner i god stand – Oseberg og Brage. Brasse skal mest sannsynlig bygges ut med en havbunnsinstallasjon tilknyttet et av disse feltene. Konseptvalget tas i sommer.
Hør Oilcast med Helge Hammer her:
Podcast link
Ifølge Hammer gjør de stramme tidsfristene at det fort kan drøye til første halvår 2019 før utbyggingsplanen blir levert, blant annet fordi det skal forhandles om kommersielle vilkår med vertsplattformen som velges.
– Men ambisjonen er fortsatt å rekke det før utgangen av 2018, sier Hammer.
Wintershalls Nova er trolig planen som kommer først i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er denne ventet i løpet av årets første måneder. Prosjektet het inntil nylig Skarfjell, og skal knyttes til Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Investeringen er på 13,2 milliarder kroner.
Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord.
Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar
Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over.
For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned.
– Må tenke nytt
– Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen.
Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A.
Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt.
– Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren.
Færre store plattformer
Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag.
– Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast.
På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk.
Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll
Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover.
– Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.
Dagens nyhetsbrev
Statoil varslet i fjor en tredje utbyggingsfase av Troll til minst 10 milliarder. I sommer ble det bestemt hvordan milliardutbyggingen vil skje: Statoil og partnerne i Troll har valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept.
Aker Solutions har nå sikret seg kontrakt på studie av modulen som skal øke produksjonen på Troll-feltet. Kontrakten innebærer front-end engineering og design (FEED) av modulen.
Tredjefaseutbyggingen vil omfatte to havbunnsrammer og åtte produksjonsbrønner, har Hegnar.no tidligere skrevet.
Troll Future er ett av flere milliardprosjekter Statoil har på gang. Endelig investeringsbeslutning er ventet til neste år.
Få også med deg:
Awilco Drilling har fått en intensjonsavtale på nesten en milliard kroner med Alpha Petroleum i Nordsjøen.
Safe har stevnet Transocean for Stavanger tingrett fordi de mener ansatte har fått utbetalt altfor lite i lønn i de ti første dagene av permitteringsperioden, skriver TU.
Obligasjonseiere i John Fredriksens riggselskap Seadrill har engasjert advokater for å kjempe mot selskapets restruktureringsplan. De mener de blir sittende med en urettferdig liten andel, skriver DN
DSME anker milliardsøksmålet som verftet tapte mot Songa i sommer, skriver Petro.
Norges Bank oppjusterer sine anslag for oljeinvesteringene sammenlignet med forrige Pengepolitiske Rapport. Sentralbanken venter at oljeinvesteringene vil falle med én prosent i 2017, mot et forventet fall på 5,2 prosent i forrige rapport, skriver DN.
Trengte nye eiere
Teknologiselskapet Densiq har fått ny toppsjef. Han har alt lagt store planer for videreutviklingen av selskapet, og varsler dobling av selskapet de neste to årene – og nyansettelser.
– Dette selskapet er en uslepen diamant med et kjempepotensial, sier Faisal M. Dahman, selskapets nye leder i Norge.
All Sealing Solutions ble startet i 2012, og har nå fått nye svenske eiere i Densiq.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Statoil kunngjorde i dag sin beslutning under Underwater Technology Conference (UTC) som startet i Bergen i går. Sysla er til stede på konferansen, og fra talerstolen fortalte selskapets prosjektdirektør Torger Rød, hvilket alternativ oljegiganten har falt ned på.
– Vi har bestemt oss for konseptvalg, sier prosjektdirektøren.
Statoil har sammen med partnerne i Troll dermed valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Saken oppdateres!
Drives med kraft fra land
Undervannskonseptet innebærer bygging av undervannsbrønnrammer, boring av produksjonsbrønner, legging av en 36 tommers rørledning og installasjon av en ny prosessmodul på Troll A-plattformen. Utbyggingen drives med kraft fra land.
Direktør for prosjektutvikling Statoil, Torger Rød UTC 2017 Foto: Chris Ronald Hermansen
?I arbeidet med gigantfeltets neste fase har flere alternativer vært vurdert. Et av disse innebar en flytende produksjonsplattform, et annet involverte en undervannsutbygging på Troll Vest.
Statoil og partnerne i Troll-lisensen har imidlertid kommet fram til at en undervannsutbygging er den beste løsningen. Dette begrunnes med at den utnytter ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur på en måte som man anser som kostnadseffektiv.
Forventer beslutning i år
Selskapet jobber nå videre mot en beslutning om videreføring (DG2) senere i år.
Det ble i fjor kjent at Statoil skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på. Selskapet valgte å offentliggjøre sin beslutning under årets UTC, hvor flere hundre aktører fra subsea-næringen er samlet.
Tidligere i dag ble det også kjent at Statoils planer for utbygging og drift av Njord og Bauge i Norskehavet er godkjent av myndighetene.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
Troll A Foto: Harald Pettersen/Statoil
Statoil har tidligere forpliktet seg til å ha fire rigger i drift på Troll-feltet så lenge det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men på tampen av fjoråret fikk selskapet myndighetenes velsignelse til å droppe én av riggene. Årsaken var at økt boreeffektivitet sørget for at Songa Endurance, Songa Equinox, og COSL Promoter klarte å oppfylle forpliktelsene. Betingelsen […]
Innlegget Tre rigger borer for fire på Troll dukket først opp på Petro.no.
Statoil har fått Petroleumstilsynets samtykke til bruk av Songa Encourage til boring og komplettering av en produksjonsbrønn på Trollfeltet. Brønnen skal bores i en brønnramme som er knyttet til Troll C, og boringen er planlagt å vare i 71 dager.
Innlegget Songa Encourage skal bore produksjonsbrønn på Troll dukket først opp på Petro.no.
