Produksjonen på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen kan komme i gang før jul etter at Oljedirektoratet har gitt sitt samtykke.
Operatøren på feltet, Aker BP, planlegger å starte utvinningen av olje og gass i desember. Aker BP er en sammenslåing av selskapene Det norske og BP.
Feltet er bygd ut med en bunnfast produksjonsinnretning på 110 meters dyp. Olje og gass som blir hentet opp på feltet, skal slutt-prosesseres på Edvard Grieg-feltet, som også skal sørge for strøm til Ivar Aasen-feltet fram til det er etablert en felles løsning, opplyser Oljedirektoratet.
En endelig avtale om levering av strøm fra land skal være klar i slutten av 2018.
De utvinnbare reservene fra Ivar Aasen er beregnet til 23,3 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje, 4,4 milliarder Sm3 gass og 0,9 millioner tonn NGL.
Produksjonen går igjen som normalt etter at en brann på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen gjorde at den måtte stenges ned for ei drøy uke siden.
Ifølge Stavanger Aftenblad ble anlegget klargjort natt til fredag, og i morgentimene startet produksjonen opp.
– Produksjonen ble gradvis jobbet opp i løpet av dagen og var i stabil drift i løpet av helgen, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.
Det var søndag 16. oktober at de ansatte på Statfjord A-plattform måtte evakueres etter at det oppsto brann i en pumpe i et utstyrsskaft. Hendelsen granskes av Petroleumstilsynet. Ingen ble skadd, men tilsynet mener det som skjedde, var alvorlig nok til at menneskeliv kunne ha gått tapt. (©NTB)
Mange steder i landet kan strømkunder rammes av at vedlikehold av nettet settes på hold når EL og IT Forbundet fra mandag tar ut samtlige medlemmer i streik.
Streiken brøt ut etter at meklingen mellom EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Parat og motparten KS Bedrift 22. september ikke førte fram. Streiken har allerede pågått en måned og blitt trappet opp to ganger.
Kan miste strømmen
Fra mandag er 1.091 ansatte i 74 energibedrifter i streik. Alle EL og IT Forbundets medlemmer i de aktuelle bedriftene er nå tatt ut.
– Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sa forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL og IT Forbundet til NTB i forrige uke.
Energistreiken omfatter bedriftene organisert i KS Bedrift, mens driften hos bedrifter organisert i Energi Norge går som normalt, presiserer informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.
Nesten 400.000 kunder
Bedriftene som er rammet av streik, har rundt 380.000 av landets om lag 2,5 millioner strømkunder.
Ifølge EL og IT Forbundet dreier konflikten seg om uenighet om avspasering etter beredskapsvakter som strekker seg over sju dager i strekk. Forbundet ønsker å tariff-feste tre avspaseringsdager, fremfor de to dagene som er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Totalt dreier det seg om ti hviledager i løpet av et år. Ifølge montørene er belastningene blitt større med langvaktene.
– Det er mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og en forventet responstid på null. Da er det totalt urimelig å frata vaktene hvile, heter det på forbundets nettside.
Arbeidsmiljøloven
KS Bedrift mener på sin side at avspaseringsordninger ut over arbeidsmiljøloven må forhandles lokalt og ikke inngå i den sentrale tariffavtalen.
– Arbeidsgiversiden ser det som vanskelig å inngå sentrale tariffestede rettigheter som påfører lokale selskaper store kostnader. Arbeidsgiverne og partene lokalt må se på hvilken avspaseringsordning som er mest riktig. Er man uenig, kan man klage til Arbeidstilsynet, uttalte forhandlingsleder Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift da den siste opptrappingen ble varslet. (©NTB)
Oljeprisen falt relativt fort mandag etter at Irak meldte at de ikke tar del i OPEC-avtalen om produksjonskutt.
Prisen på et fat nordsjøolje var 51,59 dollar klokken halv 4 natt til mandag. Det er et fall på 19 cent siden markedet stengte. Prisen på amerikansk lettolje gikk ned 22 cent til 50,63 per fat.
Irak sier landet ikke vil slutte seg til avtalen om produksjonskutt som OPEC-landene skal vedta på et møte 30. november.
Irak er OPECs nest største produsent etter Saudi-Arabia. Hvis Irak ikke undertegner avtalen, kan det bli vanskelig for OPEC-landene å gjennomføre den. Iraks viseoljeminister Falah al-Amir sier søndag at landets oljeproduksjon ligger på 4,77 millioner fat om dagen, med en eksport på 3,87 millioner fat.
– Vi vil ikke under noen omstendigheter kutte i produksjonen. Ikke for OPEC og ikke for noen andre, sier al-Amir, som også leder det statlige oljeselskapet.
OPEC inngikk forrige måned en avtale om å redusere den daglige produksjonen til mellom 32,5 og 33 millioner fat. Nyheten sendte oljeprisen opp 15 prosent. I september lå produksjonen på 33,39 millioner fat per dag. (©NTB)
Russlands oljeminister signaliserer mulig samarbeid med Saudi-Arabia som jobber for å overtale oljeland til videre kutt i produksjonen.
Russlands olje- og energiminister Alexander Novak møtte Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih søndag i Riyadh. Novak sa etter møtet at partene hadde diskutert spesifikke produksjonskutt for Russland og andre nasjoner som muligens vil være med i samarbeidet om produksjonskutt. Målet for avtalen Saudi-Arabia vil forhandle fram, er å kutte produksjonen av olje for å øke prisene.
Oljeministeren nevnte imidlertid verken tall eller forpliktelser i forbindelse med avtalen.
– Vi ser nødvendigheten i å balansere markedet de nærmeste månedene for å øke investeringene og redusere ustabiliteten, sier Novak i en pressemelding.
Saudi-Arabias oljeminister sier at det er nødvendig å bedre balansen i markedet etter at økt produksjon av olje har ført til en dramatisk nedgang i prisene de siste årene.
OPEC inngikk forrige måned en avtale om å redusere den daglige produksjonen ned til 32,5 og 33 millioner fat. Dette sendte prisen på råolje opp 15 prosent. OPEC-medlemmene skal legge en plan før et nytt møte 30. november i Wien, og Novak sier nye forhandlinger vil finne sted før den tid. (©NTB)
Til tross for at oljeprisen har falt kraftig de siste årene, har arbeidsledigheten bare økt moderat. Nye prognoser antyder at ledighetstoppen allerede kan være bak oss.
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea sier til Dagens Næringslivat han neppe ville spådd at ledigheten bare ville stige til 3,4 prosent dersom noen for tre år siden hadde fortalt ham at oljeprisen skulle falle med 70 prosent.
– Før prisfallet, hvis vi fikk spørsmål om «når går det skikkelig galt i Norge?», svarte vi: Jo, det er når oljeprisen kollapser, sier Bruce. Han sier det har gått over all forventning i andre sektorer enn de oljerelaterte.
Da prisfallet startet, var arbeidsledigheten på 2,7 prosent. Ledighetstoppen kan ha blitt nådd med 3,4 prosent i januar i år. Nav tror ikke lenger ledigheten vil fortsette å stige.
«Utviklingen i den registrerte ledigheten så langt i år har vært klart bedre enn vi anslo i vår forrige prognose, og vi må derfor nedjustere vår prognose både for 2016 og 2017», skrev etaten i en rapport forrige uke.
– For det første regner vi med at det vil gå «mindre dårlig» med oljerelatert virksomhet. For det andre ser vi for oss økte boliginvesteringer samt svak kronekurs og lav rente, som er positivt for tradisjonell industri og for turismen, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. (©NTB)
LO-topper beskylder hverandre for ødeleggende virksomhet i kampen om oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, der store forbund står på hver sin side.
Tunge forbund som Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Tjenestemannslag har gått ut og sagt at de vil verne det såkalte LoVeSe-området mot fremtidig oljevirksomhet. Det er et standpunkt som møter motstand fra de oljeansatte som er organisert i andre deler av LO, skriver Dagens Næringsliv.
– Vi har ambisjoner om at petroleumsvirksomheten i Norge skal vare i minst 50 år til. Da er det veldig beklagelig at det er våre egne kamerater i LO som stikker kjepper i hjulene, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi.
Fagforbundets leder, Mette Nord, sier derimot at oljevirksomheten er ødeleggende for hennes medlemmer, de kommuneansatte.
– Det er de som rydder opp etter skadene fra det ekstremværet vi etter hvert har fått. Det ser vi både når det gjelder ras og flom.
På LO-kongressen i mai neste år kan det bli en tøff debatt mellom LO-medlemmer og – forbund som går inn for vern og dem som vil åpne opp for å utvide oljevirksomheten. I dag er LO for konsekvensutredning med tanke på oljevirksomhet i LoVeSe, men til våren skal organisasjonen stake ut kursen for de neste fire årene. (©NTB)
Oljefondet vil være tomt for penger om 27 år dersom økningen i oljepengebruken fortsetter med dagens tempo, viser beregninger som Klassekampen har fått utført.
Det er avtroppende sjeføkonom i DNB Markets og påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, som har gjort regnestykket for Klassekampen. Spørsmålet var opprinnelig stilt fra Arbeiderpartiet til Finansdepartementet i forbindelse med budsjettarbeidet på Stortinget, men Siv Jensen (Frp) nekter å svare.
– Det gir lite mening å lage slike beregninger, lyder begrunnelsen som er gjengitt i avisen. Aps finanspolitiske talsperson Marianne Martinsen mener at Jensen forsøker å vri seg unna en ubehagelighet.
– Å svare at et slikt regnestykke ikke gir mening, er en innrømmelse av at oljepengebruken er helt ute av kurs, sier hun til avisen.
Dørum understreker at regnestykket er teoretisk:
«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser», understreker han. Men det betyr ikke at regneøvelsen er uten verdi. Dørum har nemlig også gjort alternative beregninger der innfasingstempoet reduseres til det halve av hva det har vært i årene 2014-2017 og med en realavkastning på 4 prosent. Selv med slike forutsetninger vil fondet tømmes på sikt.
«Dette illustrerer at budsjettpolitikken må strammes betydelig til om fondskapitalen skal bevares for kommende generasjoner», understreker sjeføkonomen. (©NTB)
Les også enerWE-kommentar: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Alt vedlikehold av strømnettet settes på hold og feil vil ikke bli rettet når EL og IT Forbundet fra mandag tar ut samtlige medlemmer i streik.
Streiken har allerede pågått en måned og blitt trappet opp to ganger.
I øyeblikket er 685 montører i streik, men fra mandag trappes konflikten opp betydelig. Da vil nær 1.100 ansatte i 73 selskaper være omfattet av streiken.
Liv og helse
– Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sa forhandlingsleder i EL og IT Forbundet, Bjørn Fornes til NTB tidligere i uken.
Ifølge EL og IT Forbundet dreier konflikten seg om uenighet om avspasering etter beredskapsvakter som strekker seg over sju dager i strekk. Forbundet ønsker å tariff-feste tre avspaseringsdager, fremfor de to dagene som er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Totalt dreier det seg om ti hviledager i løpet av et år.
Økt belastning
Ifølge montørene er belastningene blitt større med langvaktene.
– Det er mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og en forventet responstid på null. Da er det totalt urimelig å frata vaktene hvile, heter det på forbundets nettside.
Lokalt
KS Bedrift mener på sin side at avspaseringsordninger ut over arbeidsmiljøloven må forhandles lokalt og ikke inngå i den sentrale tariffavtalen.
– Arbeidsgiversiden ser det som vanskelig å inngå sentrale tariffestede rettigheter som påfører lokale selskaper store kostnader. Arbeidsgiverne og partene lokalt må se på hvilken avspaseringsordning som er mest riktig. Er man uenig, kan man klage til Arbeidstilsynet, uttalte forhandlingsleder for KS Bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa, til NTB da EL og IT Forbundet varslet opptrapping av streiken mandag. (©NTB)
Irans president sier landet vi gjøre det det kan for å hjelpe oljemarkedet.
– Iran vil støtte nødvendige tiltak for å oppnå et passende nivå på oljeforsyningene og fornuftige priser, sa president Hassan Rouhani i et møte med Venezuelas president Nicolás Maduro lørdag.
Han sa videre at dette best kan oppnås gjennom et konstruktiv samarbeid mellom OPEC og oljeprodusenter som står utenfor organisasjonen.
Økonomien til de to landene er sterkt basert på oljeeksport, noe som har ført til at har fått lide for rekordlave oljepriser de siste årene.
Iran har til nå ikke vært villig til å redusere oljeproduksjonen, noe som har vært helt nødvendig for å stabilisere prisene. Landet har tidligere insistert på å opprettholde en produksjon på fire millioner fat olje per dag. Dette er samme nivå som før Iran ble ilagt restriksjoner på grunn av landets atomprogram
Innleggsnavigasjon
