– Kystflåten er viktig for fiskerinasjonen Norge. Jeg mener endringene vil gi kystflåten bedre muligheter til økt lønnsomhet og effektivitet fordi fartøyeierne kan tilpasse sitt driftsgrunnlag bedre til det de selv finner mest hensiktsmessig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
– Det er opp til den enkelte fartøyeier å benytte seg av muligheten. Uansett vil alle få en strukturgevinst, også selv om man ikke skulle velge å strukturere selv, gjennom at 20 prosent av kvoten går tilbake til gruppen ved strukturering, sier Sandberg.
– Samtidig vil en heving kunne føre til en endring i den relative kvotefordelingen mellom kommuner, det vil si at det kan bli færre fartøy i noen områder og flere i andre. Jeg mener likevel det er riktig at næringsaktørene får mulighet til å tilpasse seg slik de selv finner det best, sier fiskeriministeren.
Spørsmålet om kvotetak var på høring i 2015 og det har derfor ikke vært en ny høringsrunde nå.
Dette er endringene:
Kvotetakene heves slik at sum for flåtegruppen mellom 11-14.99 meter blir 6 og for fartøygruppene over 15 meter blir 8. Skillet mellom pelagisk sektor og torskesektoren opprettholdes.
For den minste gruppen settes kvotetakene til 5+1 eller 3+3, og til 6+2 eller 4+4 for fartøyene over 15 meter.
For fartøy i den minste gruppen betyr det at de kan strukturere inntil 5 ganger fartøyets grunnkvote i én av sektorene, eller velge å strukturere inntil 3 ganger grunnkvoten i både torskesektoren og pelagisk sektor.
– Snøkrabbe er en spennende, ny art som har potensial til å bli en verdifull ressurs. Vi er opptatt av at den skal forvaltes forsvarlig og bærekraftig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Totalkvoten er fastsatt på bakgrunn av biologisk rådgivning fra Havforskningsinstituttet. Rådgivningen er gitt på bakgrunn av at snøkrabben skal forvaltes med mål om bærekraftig høsting som gir grunnlag for verdiskaping for samfunnet, og med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget om hvordan artene påvirker hverandre i økosystemet.
– Vi vil foreta en ny vurdering av de endelige kvoten for 2017 dersom det kommer ny kunnskap etter økosystemtoktet i august og bestandsberegningene tilsier at et større uttak er bærekraftig, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Nærings- og fiskeridepartementet sender samtidig forslag til endringer i gjeldende forskrift på en kort høring, med utgangspunkt i at eventuelle endringer skal få virkning for inneværende sesong.
Etter at Stortingets næringskomité torsdag utsatte behandlingen av saken til neste uke, trakk regjeringen som ventet saken i statsråd fredag.
– Debatten har gått lenge uten at Stortinget klarer å enes om en løsning. Av hensyn til fiskerinæringens behov for forutsigbarhet har regjeringen kommet til at det er riktig å trekke meldingen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Arbeiderpartiet karakteriserer fiskeriministerens retrett som et fiskeripolitisk mageplask.
– Vi er glade for at Per Sandberg endelig har gitt etter for den massive motstanden fra Kyst-Norge. Nord-Norge har avvist forslaget om å skrote pliktsystemet for torsketrålerne, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Frp-nestleder Per Sandberg mener det er rom for økt oljepengebruk og enda større skattekutt de neste fire årene.
Sandberg leder programkomiteen i Fremskrittspartiet. Overfor Klassekampen varsler han at Frp-ideologien vil bli skjerpet i det kommende programmet. Dermed går han i motsatt retning Høyres programkomités leder Torbjørn Røe Isaksen, som har varslet at tiden for store skattekutt og tapping av oljefondet er over.
– Hvis vi gjør alt riktig, er det rom for mer skattelettelser, sier Sandberg. Forutsetningen er at det samtidig skapes nye jobber, som igjen henger sammen med oljepengebruk og investeringer i infrastruktur.
– I neste periode vil det fortsatt være behov for å bruke oljepenger på samme nivå, men de må brukes mer riktig. Det går på å skape innovasjon, vekst og nye arbeidsplasser, sier han.
Det innebærer også at «i enkeltår vil bli nødvendig» å øke oljepengebruken fra dagens nivå i neste periode, legger han til. Sandberg slår fast at noe av poenget er å markere avstand til storesøsteren i regjering:
– Vi er tydeligvis mer ambisiøse enn Høyre. Vi er mer Høyre enn Høyre, sier han
Vil du ha besøk fra Nærings- eller Fiskeridepartementet? Nå har du anledningen. Næringsminister Monica Mæland og fiskeriminister Per Sandberg tømmer nemlig sine respektive departementer for byråkrater og sender alle ansatte ut i landet på bedriftsbesøk for å få tettere kontakt med næringslivet.
– Vi vi vil ha innspill fra norsk næringsliv. Det er viktig for arbeidet vi gjør at vi får høre om utfordringene næringslivet møter. Derfor ber vi om at bedrifter fra hele landet inviterer departementsansatte på besøk, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Bedriftsbesøkene er en årlig begivenhet, og i år er temaet «Omstilling og utfordringer i norsk næringsliv». Store omstillinger vil prege Norge i tiårene som kommer. Oljeaktiviteten vil fortsatt være en sterk motor i norsk økonomi, men norsk næringsliv trenger flere ben å stå på. For å møte disse omstillingene, og gripe mulighetene endringene gir oss, trenger vi fornyelse, og flere nye, innovative bedrifter.
Bedrifter som ønsker besøk av en byråkrat en gang i perioden 24-28. oktober, kan sende departementene en invitasjon.
Regjeringen vil neste vår presentere strategien for hvordan nye arbeidsplasser skal skapes i havbaserte næringer.
– Målet er å være i førersetet i den globale utviklingen. Norge har en sterk posisjon i alle de store havnæringene, enten vi snakker om olje og gass, sjøfart eller fiskeri, sier statsminister Erna Solberg (H).
Fra før av har regjeringen utarbeidet en maritim strategi og en masterplan for marin forskning. Solberg peker på at marin- og maritim næring sammen med olje- og gass har vært de økonomiske tyngdepunktene for Norge. Felles for dem alle er at de er havbaserte.
Handlingsprogram
– Vi skal derfor lage en felles havstrategi som skal binde sammen alle disse områdene framover. Strategiene skal legges fram neste vår og være et handlingsprogram for oss i årene framover, sa statsministeren da hun sammen med næringsminister Monica Mæland (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) lanserte strategien, rett før åpningen av regjeringens havkonferanse i Bergen mandag
Strategien skal ifølge Solberg meisle ut hvor nysatsinger skal komme og hvilke flaskehalser som må overvinnes for å kunne utnytte ressursene fra havet.
Petroleumsvirksomheten er klart størst i dag i det regjeringen nå definerer som de norske havnæringene. De sysselsetter i dag mer enn 250.000 personer og skaper årlige verdier for 850 milliarder kroner. OECD anslår at havøkonomiene kan doble seg innen 2030.
Betaler skatt
Statsministeren ville ikke gi konkrete tall på hvor mange nye arbeidsplasser regjeringen setter seg som mål i den samlede havstrategien.
– Vi trenger ganske mange titusen arbeidsplasser i årene som kommer innen næringer som kan betale skatt og finansiere velferdssystemet. Dette er områder hvor vi har unik kunnskap i Norge, og ett av områdene hvor vi kan få størst synergieffekter, og hvor vi raskest kan få nye arbeidsplasser, sier Solberg.
Fiskeriminister Per Sandberg understreker at fisk og sjømat blir en viktig del av løsningen. Fiskerinæringen ser til oljesektoren for å lære hvordan den kan bruke offshoreteknologi.
– Potensialet som ligger i havet vårt er helt enormt. For hver tiende arbeidsplass du etablerer innenfor fiskeri og havbruk, etablerer du sju andre utenfor. Bare det teknologiløftet og de ambisjonene vi har, fører til at leverandørindustrien får nye spennende oppdrag, så det blir sysselsetting av dette, sier Sandberg.
Statsministeren møter pressen i forkant av Havkonferansen i Bergen.
Næringsminister Monica Mæland, fiskeriminister Per Sandberg og statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Olje-og energidepartementet er også tilstede.
Møtet vil finne sted på nedsiden av Hotell Radisson Blu Bryggen klokken 11:40
Temaet for konferansen er de fremtidige mulighetene havet gir for økt verdiskapning.
