Kategoriarkiv: snøkrabbe

Norge vant krabbekrig i Høyesterett – reder varsler internasjonal rettssak

Høyesterett konkluderer med at Norge etter folkeretten har eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben, og at Svalbardtraktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse. Dommen er enstemmig. Den ble avgitt i storkammer torsdag formiddag med elleve dommere til stede. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er glad for avklaringen. – Signalet er klokkeklart. Ingen får lov til å fiske snøkrabbe på vår sokkel uten norsk tillatelse. Latvisk fartøy Selve saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe i den såkalte fiskevernsonen utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse fra norske myndigheter. Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum. – Rederiet er svært skuffet over utfallet. De vil få dommen oversatt til engelsk og deretter lese den grundig og vurdere om det er grunnlag for foreta seg noe mer, sier forsvarer Hallvard Østgård til NTB. Tar saken til internasjonal rett Det er reder Peteris Pildegovics i Senator klar til å gjøre. Han mener avgjørelsen er politisk basert og kaller den en skandale. Han fastslår at de vil ta saken videre til en internasjonal rett, trolig Haag-domstolen, skriver Fiskeribladet. – Vi har ikke fått lest domsslutningen ennå, men vi gir oss ikke. Denne saken vil bli tatt videre til en internasjonal domstol, sier Peteris Pildegovics til avisen. – Norge begår et internasjonalt selvmord. Hvilke internasjonale selskaper er villig til å forholde seg til Norge nå, spør Senator-rederen og sier de hadde håpet å komme fram til et forlik begge parter kunne være fornøyd med. – Vi har både en plan B og en plan C. Jeg kan garanterte at vi går videre med saken, sier han. Konflikt med EU Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015. Fakta Forlenge Lukke Snøkrabben er en krabbeart som er utbredt både i det nordlige Stillehavet og det nordvestlige Atlanterhavet. Den trives best i vanntemperaturer på under 3 grader. Snøkrabben ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996. Siden den tid er det etablert en stor bestand i russisk sone. Snøkrabben har også begynt å etablere seg på norsk side, og det ventes at den vil spre seg nordover og vestover i Svalbardsonen.  Norge har definert snøkrabben som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Den reguleres derfor av reglene for kontinentalsokkelen. (Kilder: Havforskningsinstituttet, Nærings- og fiskeridepartementet) Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge. Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere. Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg. Sedentær art Nå fastslår Høyesterett at Norge hadde rett til å kaste ut de utenlandske fartøyene. Det skyldes at snøkrabben regnes som en såkalt sedentær art, det vil si en art som er avhengig av konstant kontakt med havbunnen for å bevege seg. Slike arter reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Og da er det Norge som bestemmer, uavhengig av Svalbardtraktaten. – Vi gir ikke fra oss snøkrabben. Det er vi som styrer dette, og vi kommer til å håndheve det strengt, sier Nesvik til NTB.

Høyesterett lar kjernespørsmål ligge i snøkrabbesak

– Uforståelig, sier advokat Hallvard Østgård til NTB. Tirsdag skal saken mot den latviske båten Senator opp i storkammeret i Høyesterett, med elleve dommere til stede. Men i forkant av forhandlingene har Høyesterett varslet at storkammeret ikke vil ta stilling til spørsmålet om hvordan Svalbardtraktaten skal forstås. Østgård mener beslutningen er politisk motivert. – Jeg ser ingen annen begrunnelse for å vike tilbake fra dette spørsmålet enn at det er politisk betent, sier han. Ugyldig lisens Saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse. Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum. Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015. Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge. Strid om reglene Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere. Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg. Norge har derimot stått fast på at Svalbardtraktaten ikke gjelder for fangst av snøkrabbe. Det skyldes for det første at både Norge og EU ser på snøkrabben som en sedentær art, det vil si en naturressurs som tilhører havbunnen. Norge mener derfor at fangsten skal reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Samtidig mener Norge at Svalbardtraktaten kun dekker havområdene 12 nautiske mil ut fra land. Snøkrabbefangsten foregår mye lenger ut til havs. Store verdier på spill Førstestatsadvokat Lars Fause, som representerer påtalemyndigheten, har beskrevet saken som «politikk på veldig høyt nivå». Har EU rett, kan det nemlig bety at Norge i siste instans også må dele på olje- og gassressursene i området. Østgård mener Høyesterett går baklengs inn i saken. – Høyesterett viker tilbake fra å ta stilling til et kjempeviktig spørsmål, sier Østgård. – Når jeg ikke ser noen annen begrunnelse enn at det er politiske utfordringer som gjør at Høyesterett ikke vil ta stilling til spørsmålet, så er min vurdering at Høyesterett tar politiske hensyn. Etter mitt skjønn er det ikke heldig. Går over tre dager Høyesteretts plan er i første omgang å ta stilling til om snøkrabben faktisk er en sedentær art eller ikke. I tillegg vil storkammeret vurdere om fangsten som Senator gjennomførte, var straffbar uansett, uavhengig av Svalbardtraktaten. Forhandlingene går over tre dager fram til torsdag 17. januar.

Slik ble snøkrabben storpolitikk

– Dette er en sak som har en vanskelighetsgrad langt utover det vanlige. Den er juridisk sett svært krevende, sier førstestatsadvokat Lars Fause til NTB. Han forteller at han har gjort hjemmeleksene grundig foran ankesaken som tirsdag kommer opp til behandling i Høyesterett. Saken gjelder den latviske båten Senator, som i januar i fjor ble tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse. Senator hadde med seg EU-lisens, men ble likevel ilagt millionbot i Norge. EU-fartøyer ble kastet ut Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015. Les også: Snøkrabbe kan  sette store interesser på spill Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge. Det provoserte EU, som nektet å godta forbudet. Som mottiltak begynte EU å gi egne lisenser til EU-fartøyer. Disse lisensene ble blankt avvist av Norge. To parallelle spor Arrestasjonen av Senator førte til en kraftig tilspissing av konflikten. Siden har saken fulgt to parallelle spor – det ene i rettsvesenet, det andre i diplomatiet. Men EU har ikke opptrådt som noen enhetlig aktør i konflikten, mener Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Sammen med FNI-kollega Andreas Raspotnik har han sett nærmere på hvordan EU-siden har gått fram. Konklusjonen er at særinteresser nærmest klarte å «kuppe» EUs interesse, forteller Østhagen. – Opprinnelig var ikke dette en sak der EU som system gikk inn for å utfordre Norge. Men saken ble drevet fram av enkeltinteresser, hovedsakelig i Latvia, Litauen og Polen, som sakte, men sikkert fikk tannhjulene i gang, sier han. Steile fronter Etter hvert ble alle de store EU-institusjonene trukket inn: EU-kommisjonen, ministerrådet og EU-parlamentet. Konflikten vokste til å bli en kraftig hodepine i forholdet mellom EU og Norge. Men i ministerrådet er det i første rekke enkeltland med berørte fiskere som har presset på. Flere andre land har ifølge Østhagen ønsket å dempe konfliktnivået. På samme måte er saken blitt løftet opp i EU-parlamentet av noen få representanter med stort personlig engasjement, med fiskelobbyen som aktiv pådriver i kulissene. EUs fiskerisjef Karmenu Vella har sagt at de steile frontene gjør det vanskelig å finne en løsning. Forhandlingene mellom EU og Norge har i praksis stått bom fast siden i fjor. Uenighet om Svalbardtraktaten Det bakenforliggende problemet er uenighet om hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes. EU mener traktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som Norge. Det avvises av Norge, som mener Svalbardtraktaten ikke gjelder i de fjerne havområdene der fangsten foregår. Har EU rett, kan det i siste instans bety at Norge også må dele på olje- og gassressursene i området. Men saken mot Senator kan trolig avgjøres uten at Høyesterett trenger å ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skal fortolkes, mener Fause. Han foretrekker å holde storpolitikken utenfor. – Min oppgave er å prosedere en straffesak mot en skipper og et rederi. Jeg ønsker å holde saken på det nivået, sier han. Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? Denne episoden handler om etableringen av landanlegg for oppdrett, og hva det kan bety for den norske oppdrettsnæringen.

Snøkrabbe kan sette store interesser på spill

– Det er ikke hverdagskost, det er helt sikkert, sier Thomas Darell. Da politiinspektøren i Finnmark politidistrikt i fjor gikk til sak mot fartøyet Juros Vilkas, var det i utgangspunktet et spørsmål om ulovlig fangst av snøkrabbe i Smutthullet. Det viste seg raskt at saken var større enn som så. – Det er ikke hver dag du får sentrale myndigheter på tråden fordi de vil høre hvordan det går med saken, sier Darell til NTB. – Det er tydelig at det er større interesser inne i bildet enn i en gjengs fiskesak, sier han. Lisens fra Latvia Den litauiske båten hadde vært ute på et tre uker langt tokt da den la til havn i Båtsfjord for å laste av om morgenen den 15. juli i fjor. Kapteinen hadde med seg en lisens fra landbruksdepartementet i Latvia. På vårparten hadde han og mannskapet oppholdt seg i Båtsfjord for å gjøre klart til fangsten. De seilte først til Kirkenes for å bunkre, så gikk turen videre til Smutthullet. Der satte de ut teiner i lenke i det iskalde vannet. På norsk side fanget de til sammen 80.340 kilo snøkrabbe til en verdi av 2.530.710 kroner. Kystvakten fulgte nøye med på fartøyets bevegelser. Da båten la til havn, ble den inspisert. Det ble starten på en rettsprosess som nå følges med argusøyne langt utenfor landegrensene. Kobling til olje og gass Høyesterett har satt av to dager til behandlingen av saken. Vanskelige havrettsspørsmål skal opp til diskusjon. Det som står på spill, er til sjuende og sist Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel, ifølge Darell. – Spørsmålet er hva kyststaten kan regulere selv, sier han. Oppfatningen deles av jussprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. Det spesielle med snøkrabben, forklarer han, er at Norge definerer den som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Og sedentære arter reguleres av reglene for kontinentalsokkelen. – Det er her koblingen til olje og gass kommer inn. Spørsmålet er hvilken betydning en avgjørelse om snøkrabbe kan få for oljevirksomheten, sier Ulfstein. Frikjent i tingretten Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet. Arctic Fishing, det litauiske rederiet som eier Juros Vilkas, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Begge nektet å vedta foreleggene. Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble de frikjent. Tingretten konkluderte nemlig med at fangsten var lovlig fordi den latviske lisensen som kapteinen hadde med seg, var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren. Motsatt konklusjon Hålogaland lagmannsrett kom til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe. Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten. Ifølge Ulfstein reiser saken spørsmål som Høyesterett aldri har tatt stilling til tidligere. Fangstforbudet er også blitt utfordret i en lignende sak der den latviske båten Senator ble tatt for ulovlig fangst i fiskevernsonen utenfor Svalbard.

Har fastsatt snøkrabbekvote

– Snøkrabbe er en spennende, ny art som har potensial til å bli en verdifull ressurs. Vi er opptatt av at den skal forvaltes forsvarlig og bærekraftig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding. Totalkvoten er fastsatt på bakgrunn av biologisk rådgivning fra Havforskningsinstituttet. Rådgivningen er gitt på bakgrunn av at snøkrabben skal forvaltes med mål om bærekraftig høsting som gir grunnlag for verdiskaping for samfunnet, og med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget om hvordan artene påvirker hverandre i økosystemet. – Vi vil foreta en ny vurdering av de endelige kvoten for 2017 dersom det kommer ny kunnskap etter økosystemtoktet i august og bestandsberegningene tilsier at et større uttak er bærekraftig, sier fiskeriminister Per Sandberg. Nærings- og fiskeridepartementet sender samtidig forslag til endringer i gjeldende forskrift på en kort høring, med utgangspunkt i at eventuelle endringer skal få virkning for inneværende sesong.