Leserinnlegg fra Arild Tjensvold, direktør for Hytech Personell Startskuddet for valgkampen har gått, og nok en gang spiller politikerne poker med folks arbeidsplass, livsverk og trygghet som innsats. Hvorfor kan det så sammenlignes med poker? Det er når en viktig samfunnsdebatt ikke tuftes på fakta, men populistiske utspill uten rot i virkeligheten. Når begrep blir […]
Innlegget Politikerne spiller poker med arbeidsplasser og livsverk dukket først opp på Energi24.no.
Kronikk av partner Lars Kristian Wulff Myklebust, Advokatfirmaet Hammervoll Pind Et av årets store høydepunkter for energibransjen skulle være ONS i Stavanger, som var planlagt å gå av stabelen i 31. august til 3. september. Konferanser og kulturarrangementer av denne størrelse er forbudt til 1. september 2020 og arrangementet ble nylig avlyst. Det ble samtidig klart at […]
Innlegget ONS avlyses og ingen refusjon – er det så enkelt? dukket først opp på Energi24.no.
Kommentar av Hans Henrik Ramm Inkludering i kvotemarkedene vil sette fart i utviklingen. Fangst og lagring av CO2 fra atmosfæren (negative utslipp) regnes i dag som nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Allerede modne metoder vil kunne balansere ut vesentlige deler av energiutslippene. I tillegg finnes en rekke lovende, men i dag umodne, metoder, som […]
Innlegget Ramm: Mange lovende nye teknologier for negative utslipp dukket først opp på Petro.no.
Kommentar av Hans Henrik Ramm Inkludering i kvotemarkedene vil sette fart i utviklingen. Fangst og lagring av CO2 fra atmosfæren (negative utslipp) regnes i dag som nødvendig for at verden skal nå sine klimamål. Allerede modne metoder vil kunne balansere ut vesentlige deler av energiutslippene. I tillegg finnes en rekke lovende, men i dag umodne, metoder, som […]
Innlegget Ramm: Mange lovende nye teknologier for negative utslipp dukket først opp på Petro.no.
Kommentar av Hans Henrik Ramm Skogsvekst, direkte CO2-fangst og liknende kan redde klimaet og skape større rom for olje og gass. Utfasing av olje og gass vil ikke redde klimaet, men undergrave verdens energiforsyning, hvis det skjer raskere enn man kan bygge ut fornybar energi. Det er i dag bred enighet om at det er […]
Innlegget Ramm: Negative utslipp må inn i kvotemarkedene dukket først opp på Petro.no.
Hilde Øvrebekk
har jobbet som oljejounalist i en årrekke. Hun er nå fast kommentator i Stavanger Aftenblad.
På onsdag denne uken var “halve Norge” samlet i London for å høre om hvor mye penger Equinor tjente i fjor. Konsernsjef Eldar Sætre fortalte at selskapet har levert utover alle forventninger.
Det skyldes at de har kuttet kostnader, og at oljeprisen gikk opp betydelig sammenlignet med foregående år. Selskapet har aldri hatt så mye kontanter, og de venter at det skal gå godt også framover.
Vi nyter alle godt av dette. I fjor tjente staten 264,1 milliarder kroner fra kontantstrømmen fra oljeindustrien. Bare utbyttet fra eierandelen i Equinor var på 14,8 milliarder kroner.
Mye penger
Inntektene fra olje og gass utgjør 21 prosent av statens totale inntekter. 41 prosent av eksportinntektene i Norge kommer fra olje- og gassnæringen.
Vi har spart over 8600 milliarder kroner i Oljefondet, som skal sikre at vi har penger til å lette på pensjonsforpliktelsene i mange år framover.
Oljeindustriens ypperste talsmann, administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, liker å trekke fram hvor mye vi har tjent på olje og gass. Og i fjor sommer la bransjeorganisasjonen ut en video der budskapet var: «Det er kun én ting som kan erstatte oljen: Nye olje- og gassfelt».
Oljeindustrien fortsetter å snakke om penger. Men mens den eldre generasjonen ser tallene, ser de unge klima.
Stans i oljeleting
I oktober i fjor vedtok AUF å kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Venstre og KrFs ungdomspartier vil ha full stans i oljeleting og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel.
Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Grønn Ungdom og Rød Ungdom krever at Norge ikke skal åpne nye olje- og gassfelt.
På Solakonferansen i januar sa IKM-grunder Ståle Kyllingstad til Dagens Næringsliv at han var «sjokkert» over AUF og de andre ungdomspartiene.
Han mener skoleverket har sviktet når så mange unge ikke har skjønt betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
AUF-leder Ina Rangønes Libak svarte på Kyllingstads anklager om uvitenhet med at det «sjelden blir god dialog når man klistrer merkelapper på hverandre». Hun sier at ungdommene ikke er naive, men at de ønsker seg en dialog om hvilken plan oljebransjen har for å hindre arbeidsledighet når omstillingen skjer.
Omdømme
Tidligere denne uken holdt Sigbjørn Aanes, tidligere Erna Solbergs høyre hånd og nå partner i First House, et innlegg på Offshore Strategikonferansen i Stavanger. Der snakket han om industriens omdømme og kommunikasjonsstrategi.
Han sa at en av de tingene oljeindustrien sliter med er å lytte. De er veldig flinke å gi svar, men hører ikke på andres argumenter. Det er en opplevelse både de yngre har og som det også snakkes om i stortingskorridorene, ifølge Aanes.
Oljeindustrien har også klart å vende folk mot seg, spesielt i Nord-Norge. Der har de skapt forventninger og reist rundt med løfter som ikke har blitt innfridd.
Er omdømmet til oljeindustrien høyere eller lavere enn oljeprisen, spurte Aanes.
Lavere oppslutning
Og tallenes tale er klar. I januar utførte Sentio på oppdrag fra Klassekampen en spørreundersøkelse som viste at 59 prosent ikke mente Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster.
Det er et flertall, men snur man det på hodet er det 31 prosent som mener at vi bør slutte. Og sammenligner vi med 2011, var det en oppslutning på hele 88 prosent for oljeindustrien. Det er en ganske dramatisk endring.
I Oslo mente 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster.
Nylig gikk Arbeiderpartiets Espen Barth Eide ut og sa at vi må tåle å diskutere leterefusjonsordningen. Han ble kjapt sablet ned av sin egen partileder Jonas Gahr Støre.
Skatteregimet for oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
De unges inntog
Men det er verken Barth Eide eller Støre som er de framtidige lederne. Det er de unge som skal styre landet om noen år, og det er blant disse skepsisen til oljeindustrien øker. Til og med i Unge Høyre snakkes det om vern av Lofoten og Vesterålen, ifølge Aanes.
Aanes mener at det som preger industrien mest er at de har vært for opptatt av de som allerede har makt. De har glemt de som kommer til å få makt. De unge snakker de ikke med, men til.
De unge er ikke dumme. Det er flere som har pekt på Equinors reklamer det siste året, der selskapet beskriver seg selv som «et bredt energiselskap». Det er selvfølgelig positivt at Equinor investerer i sol og vind, men disse investeringene utgjør i dag 5 prosent av alle investeringene, ifølge Sætre. Målet er 15–20 prosent innen 2030, gitt at det er lønnsomt nok.
Beskjeden er egentlig at selv om vi skal investere litt mer i fornybar energi, skal vi fortsette med olje og gass i flere tiår framover.
Omstilling og olje
Mens Oljedirektoratet sier at vi bare har utvunnet halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel og har 50 år igjen, vil AUF-lederen ha svar på «hvordan man når 1,5-gradersmålet uten omstilling.»
Oljeindustrien er opptatt av å rekruttere de unge. Men de unge velger ikke lenger en industri de ikke har tillit til.
Derfor må industrien finne en ny måte å snakke med de unge på. De er nødt til å lytte, og gi svar på spørsmålene. Kanskje til og med tørre å ta diskusjonen om leterefusjonsordningen.
Vi på Vestlandet kan le av de i oljeskyggen som tror at pengene bare ruller inn i Oljefondet. Men det er ikke lurt å le for høyt og sette merkelapper på andre.
Å snakke om penger er ikke nok.
Hans Mjelva
er fast kommentator i Bergens Tidende. Denne kommentaren er også publisert i BT.
Før jul var eg innom krafthandlarane til BKK, i eit avlangt kontorlokale inne i hovudkvarteret til kraftselskapet på Kokstad i Bergen. Bak doble dataskjermar kjøpte og selde dei straum. Kilowatt og kroner i milliontal flaug over skjermane og bytte eigarar.
Heile den eine kortveggen var fylt av ein diger skjerm der ein graf viste prisutviklinga for CO?-kvotar i EU.
For det krafthandlarane var mest opptatt av, var ikkje fyllingsgraden i norske kraftdammar. Eller det norske straumforbruket. Nei, det var prisen på CO?-kvotar i EU, og prisen på kol og gass.
Og dei prisane har gått kraftig opp. Sidan 2016 er kol blitt dobbelt så dyrt, gass har blitt tre gongar så dyrt og prisen på CO?-kvotar har auka frå 5 til 20 euro pr. tonn. Det vil du merke når neste straumrekning kjem.
Sjå til Tyskland
Straumprisen i desember er den høgaste sidan 2010. Ein kilowatt-time (KWh) kosta over 50 øre. Det er lett å tenkje at det berre skuldast at vinteren har vore tørr. For det har han vore. Fyllingsgraden i norske kraftdammar var rett før jul 4,5 terrawatt-timar (TWh) under normalen, noko som svarar til heile forbruket i Bergen, i over to år. Det har pressa prisen opp.
Men endå viktigare er det at prisen på kol, gass og CO?-kvotar har pressa tyske straumprisar opp frå 30 til 50 euro pr. megawatt-time (MWh) dei siste to åra.
Leiter du etter forklaring på opp- og nedturar i den norske straumprisen er det ikkje dumt å ta ein kikk på straumprisen i Tyskland. Ikkje sånn frå dag til dag, men over tid (sjå graf).
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["7Fs3e"]={},window.datawrapper["7Fs3e"].embedDeltas={"100":426,"200":426,"300":400,"400":400,"500":400,"700":400,"800":400,"900":400,"1000":400},window.datawrapper["7Fs3e"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-7Fs3e"),window.datawrapper["7Fs3e"].iframe.style.height=window.datawrapper["7Fs3e"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["7Fs3e"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("7Fs3e"==b)window.datawrapper["7Fs3e"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Den skarpe lesar vil sjå at det i grafen er tale om nordisk, og ikkje norsk kraftpris. Men Noreg, Sverige, Finland og Danmark er så tett samankopla at det er for ein kraftmarknad å rekne. Tyskland er indirekte kopla til Noreg, via Sverige og Danmark.
Difor følgjer den nordiske og tyske straumprisen kvarandre så tett, og difor betyr prisvariasjonane i Nord-Europa langt meir for norske straumkundar enn prisforskjellen mellom Tyskland og Noreg.
Skeivt ordskifte om Acer
Skjermane på Kokstad illustrerer kor skeiv fjorårets store ordskifte om Acer og EUs tredje energimarknadspakke vart. Motstandarane frykta for høgare straumprisar i Noreg, om Stortinget svelgde denne pakken med direktiv og forordningar.
Dei frykta òg at EU kunne presse Noreg til å leggje fleire kraftkablar til utlandet, og dermed presse norske straumprisar opp.
Ingenting i pakken eller opprettinga av Acer gjev EU ei slik makt, og frykta for at Acer kan utvikle seg slik er ikkje særleg godt fundert (mellom anna fordi mange EU-land heller ikkje ønskjer det).
Les også: Dette handler Acer-striden om
Langt viktigare er det likevel at vi allereie har ein haug kablar til utlandet, hovudsakleg til Sverige, men òg til Danmark og Nederland.
Vil auke snittprisen
Men ein ting har kritikarane rett i: Nye kablar til utlandet kan føre til at norske straumprisar blir endå meir lik prisane i den andre enden. Statnett har to nye kablar under bygging, til Tyskland og England. Til saman kan dei frakte meir enn dobbelt så mykje straum som dei fem sjøkablane vi allereie har. I tillegg vil private NorthConnect i løpet av våren venteleg få grønt lys frå regjeringa til nok ein slik kabel, frå Eidfjord til Skottland.
Kablane vil auke snittprisen på straum i Noreg. Ifølgje NVE vil dei to Statnett-kablane auke prisen i Sør-Noreg med tre øre pr. KWh, noko som har gjort desse kablane svært upopulære i industriforbunda i LO.
Kan tene på eksport
Men tre øre er for det første lite i høve til endringane CO?-kvotar, kol og gass fører til. Auken i kolprisen dei siste to åra har til dømes åleine auka straumprisen med anslagsvis 3,8 øre pr. KWh.
Dessutan vil auka overføringskapasitet til utlandet truleg føre til meir utbygging av både vass- og vindkraft i Noreg, noko som vil presse prisane nedover.
Noreg kan jo òg importere kraft via desse kablane, til dømes billig vindkraft når det bles kraftig i Storbritannia eller Danmark. Fordi vasskraftverk kan skruast av og på raskt, er ho ideell til å utfylle vindkraft.
Dermed kan norske kraftselskap tene store pengar på eksport når vinden ikkje bles, og prisane difor er høge. Desse inntektene går i all hovudsak til folket, gjennom eigarskapet i kraftselskapa og store skatteinntekter.
Meir å vinne
BKK er eit godt døme. Dei taper pengar når det regnar mykje, fordi overføringskapasiteten ut av vårt område er for liten til at kraftverka kan gå for fullt. Kraftkabelen til Skottland kan til dømes betre på det.
Vindkraft er ei litt anna historie. Men dei har òg tilgang til eit knapt naturgode, og bør etter kvart skattleggjast på linje med vasskraftverka.
Lønnsomheten i vindkraft er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Framtida har mykje skummelt å by på, men straumkablar til utlandet er ikkje det som bør uroe folk mest. På skjermane på Kokstad blir nordiske straumkontraktar for levering heilt fram til 2029 prisa til rundt 30 euro pr. MWh, som vil seie rundt 30 øre pr. KWh i Noreg.
Statnett meiner kraftprisane i Sør-Noreg vil liggje på rundt 40 øre pr. KWh fram til 2030, som er noko under snittprisen i 2018. Og, til glede for dei som meiner det er viktig at norsk industri får behalde fordelen av billeg straum: Statnett reknar med at prisane framleis vil liggje under snittet på kontinentet, fordi ei kraftig utbygging av vindkraft i Norden vil auke kraftoverskotet.
Så vi har ikkje så mykje å frykte. Dess meir har vi å vinne:
Auka samankopling av straumnettet er heilt grunnleggjande om Europa skal klare den enorme oppgåva det er å erstatte fossile energikjelder med fornybar elektrisitet.
Klima-argumentet altså, for den som er interessert i det.
Les også tidligere kommentar fra Hans Mjelva: Kritikarane er næringslivets beste vener
Leterefusjonen har fått mye kritikk i 2018 og alt tyder på at den blir en het potet også i år. Det er bra at skattesystemet i Norges viktigste industri diskuteres og at uenighetene kommer til uttrykk i den offentlige debatten. Det er også naturlig at leterefusjonen får et spesielt kritisk søkelys da ordningen åpenbart innebærer […]
Innlegget Vraking av leterefusjonen vil først og fremst ramme innovasjonen dukket først opp på Petro.no.
Kronikk av Finn Harald Sandberg, fagsjef ved Norsk oljemuseum Er det oljeselskapene, miljøforkjemperne, byråkratene eller politikerne som bestemmer? I omtalen av flere av de mest profilerte investeringsprosjektene i oljeindustrien i det siste, har man vært opptatt hvor lenge det skal være mulig å produsere olje og gass på norsk sokkel. Sist ut var det Troll […]
Innlegget Når skal vi slutte å produsere olje og gass i Norge? dukket først opp på Petro.no.
Kommentar av partner og advokat Lars Kristian Wulff Myklebust i Hammervoll Pind «Tja» er vel svaret på spørsmålet i overskriften. Oljeservice har gjennomgått en rekke endringer de siste årene, i takt med et skrikende behov for omstilling etter hvert som oljeprisen og lønnsomheten sank. Blant annet samarbeider en del av de større oljeserviceselskapene tettere med oljeselskapene og har […]
Innlegget Er forretningsmodellen i oljeservice i endring? dukket først opp på Petro.no.
