Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kan Norge være både verdensmester i klimapolitikk og verdensmester i arktisk petroleumsaktivitet, være både den fremste elbilnasjonen i verden og drive den mest aggressive jakten på olje i nord?
Det bør ikke komme som noen overraskelse at dette gapet mellom liv og lære vekker økende internasjonal oppmerksomhet.
New York Times belyste den norske dobbeltheten i en reportasje forrige helg, det ble en fin opptakt til den internasjonale dekningen av Terje Søviknes’ lansering av 24. konsesjonsrunde.
Den fikk også bred omtale i internasjonale media. Reuters tok blant annet en prat med Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
I FT er vinkelen miljøvernernes motstand, og Norden-korrespondenten konstaterer at «Norway’s centre-right government talked about a «green shift» in its economy after oil prices fell in 2014. But it is pushing ahead with plans to open up areas including about 20 blocks close to Bear Island, an uninhabited outcrop midway between mainland Norway and Spitsbergen».
For de som vil gå dypere inn i spørsmålet om norsk oljevirksomhet i lys av klimapolitikken, kan denne rapporten fra Stockholm Environment Institute kanskje være nyttig lesning.
Klimarisiko for olje og gass: Den London-baserte tenketanken Carbon Tracker Initiative kommer stadig med nye rapporter og analyser som synliggjør den økonomiske risikoen overgangen til lavutslippssamfunnet representerer.
Denne uken ble det presentert en rapport som rangerer oljeselskapenes porteføljer i lys av etterspørselen etter olje og gass i et scenario som begrenser den globale oppvarmingen til to grader.
(Karbonbudsjettet som er brukt er IEAs 450 scenario, med 50-50 sjanse til å stoppe på to grader. Et scenario basert på Paris-målet om en temperaturøkning «well below» to grader vil gi større risiko for at oljeinvesteringer blir ulønnsomme. På tilbudssiden brukes data fra Rystad Energy, som anslår kostnadsnivået for å utvinne olje og gass i alt som finnes av oljefelt verden rundt.)
Inside Climate News har en fin gjennomgang av rapporten.
Med lavere etterspørsel enn i et business as usual-scenario vil investeringer i den dyreste oljen og gassen kunne ende i tap.
Blant de store selskapene er Exxon verst stilt. Mellom 40 og 50 prosent av Exxons portefølje vil være i faresonen. Statoil er blant selskapene som ligger bedre an, med «bare» 20-30 prosent av sine investeringer i prosjekter som vil være for dyre hvis etterspørselen faller.
Til sammen 69 selskaper er rangert. Metoden som er brukt er beskrevet i dette vedlegget til rapporten. Den kan danne utgangspunkt for eksempel for en analyse av de gjenværende norske petroleumsreservene og slik synliggjøre klimarisikoen som Oljedirektoratet ikke viser frem i sin ressursrapport.
I avdelingen for klimarisiko tar vi også med denne veldig gode saken på E24 om utsiktene for gassmarkedene i Europa i lys av skjerpet klimapolitikk og sterkere konkurranse fra fornybar energi.
Danmark «sparer» landbruket: I likhet med Norge står Danmark oppe i en prosess hvor landet skal avgjøre hvordan målene for utslippskutt frem mot 2030 skal nås.
Dette gjelder den delen av klimapolitikken som ikke er omfattet av EUs kvotehandelsregime, altså i første rekke transport, landbruk og oppvarming.
Danmark skal kutte 39 prosent av utslippene i disse sektorene, men dette kravet kan prutes ned noe ved hjelp av såkalte fleksible mekanismer, gjennom kvotekjøp (fra EUs kvotemarked) og opptak i skog.
Den danske klimaministeren Lars Chr. Lilleholt vil bruke disse ordningene for å skjerme det danske landbruket for klimakutt. Statsrådens linje står i motstrid til anbefalingene fra Danmarks klimaråd, som ikke vil bruke kvoter for å oppnå nasjonale utslippsreduksjoner med mindre kvotesystemet blir kvesset til.
Nettstedet ing.dk (Danmarks Teknisk Ukeblad) siterer: ‘Danmark bør ikke benytte muligheden for at bruge af kvoter fra kvotesystemet til at opfylde målet i ikke-kvotesektoren, med mindre der inden udgangen af 2019, hvor beslutningen om brug af kvoter skal tages, gennemføres en reform af kvotesystemet, så det store kvoteoverskud nedbringes markant.’
Diskusjonen i Danmark er ganske parallell til debatten i etterkant av at Vidar Helgesen la frem sin klimamelding forrige fredag. Et slikt forbehold i bruken av kvotekjøp er kanskje verd å tenke på også i Norge?
Bill McKibben i Afrika: Lesere av Energi og Klima vil etter hvert kjenne til Bill McKibben som en av de viktigste og mest innflytelsesrike stemmene i den globale klima- og energidebatten.
Hans Rolling Stone-essay fra 2012 oversatte fortellingen om karbonbudsjettet til et språk folk forstår og la på mange måter grunnlaget for «divestment»-kampanjene som har rullet over verden.
Nå har den amerikanske skribenten og aktivisten vært i Afrika og sett hvordan solenergien forandrer kontinentets energiforsyning. I et essay i The New Yorker viser han hvordan småskala solenergi endrer livsvilkår for fattigfolk, og han beskriver møter med entreprenører og forskere.
Vi tar med en underholdende passasje. En av forskerne han møter er Arne Jacobson, professor ved Humboldt State University i California. Han forklarer McKibben hvorfor mye av den tidlige forskningen på solenergi fant sted nettopp på hans universitet. («You want to know why a lot of early solar research happened in Humboldt?» he asked me. «Because there were a lot of back-to-the-land types here, and they had cash because they were growing dope.»)
McKibbens solenergi-essay anbefales særlig til folk som fortsatt lever i den villfarelse at det er olje og gass fra Nordpolen som skal gi strøm til Afrikas fattige masser. Og plukk gjerne med deg Solskinnshistorier, dokumentarserien om samme tema som vi publiserte i høst.
«Obvious» at fornybar vinner: Denne uken har den europeiske kraftindustriens organisasjon – Eurelectric – hatt sitt årsmøte i Portugal.
Den nye lederen i organisasjonen, italienske Enels toppsjef Francesco Starace, ga et intervju til FT hvor han snakker om hvordan energisystemene utvikler seg.
Han sier det nå er «obvious» at fornybar energi blir billigere enn fossil, han tror batterier gradvis kommer til å overta for gass i kraftproduksjon, og han mener forbrukere, både store og små, kommer til å spille en mye viktigere rolle i det nye energisystemet enn det gamle.
Det er for øvrig en trend at store selskaper gjør handler som innebærer at de kommer nærmere sluttkundene. Fortums avtale med Oslo kommune om Hafslund-salget er et eksempel.
Nylig har Vattenfall kjøpt et selskap i Storbritannia med 120.000 strømkunder, og toppsjefen i det franske oljeselskapet Total, Patrick Pouyanné, mener dette er en naturlig vei å gå også for det store oljeselskapet han leder.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
enerWE tok en runde med Ruter for å høre hvor mye strøm trikkene og t-banene brukte. Det var mye totalt sett, med et årlig strømforbruk på hele 467 GWh. Fordelt på 106 millioner turer med t-banen og 53 millioner trikketurer kom imidlertid strømforbruket ned på henholdsvis 0,15 kWh og 0,12 kWh for hver kilometer t-banen og trikken fraktet én passasjer.
Kollektivtransporten generelt, og de strømforbrukene trikkene og t-banene spesielt, er gode miljøvennlige transportmidler. Ved å samle mange passasjer på hver vogn blir det en effektiv utnyttelse av energien som brukes. At dette er bedre for miljøet enn at hver enkelt kjører en forurensende bensin- eller dieselbil er helt opplagt, men vi var også nysgjerrig på hvordan elbilene kommer ut i en slik sammenligning.
– Vi pleier å bruke 0,2 kWh per km som et snitt for alle typer elbiler over hele året. Litt høyere for større elbiler og litt lavere for mindre elbiler. Kjørestil, hastighet, temperatur, vann/snø i kjørebanen og topografi påvirker også, sier Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening til enerWE.
Dette betyr at elbilene bare bruker litt mer energi enn trikkene og t-banene.
Samtidig ser vi at flere elbiltester viser til et strømforbruk som ligger under dette, og sånn sett kan elbilene konkurrere med kollektivtransporten om å være mest energieffektiv.
– 0,12 er mulig under ideelle forhold, men 0,2 er nok nærmere faktisk forbruk. Akkurat som fossile biler har høyere forbruk enn oppgitt fra europeisk testsyklus, sier Haugneland.
Det skal imidlertid ikke så mye til før elbilene blir en mer energieffektiv måte å transportere personer. Alt som trengs er at de tar med seg en passasjer.
– Med samkjøring blir forbruk per personkilometer halvert med bare en passasjer, sier Haugneland.
På den annen side har elbilene en opplagt fordel for de som kjører den. Trikken og t-banen kan ta passasjerene fra en stasjon til en annen, mens en elbil kan kjøre fra der personen er til dit personen skal. Det gir en fleksibilitet som kollektivtransporten ikke kan konkurrere med.
Samtidig er det et fortrinn som kun fungerer nettopp fordi veldig mange bruker kollektivtransporten.
– I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Skulle alle disse kjørt elbil hadde ingen kommet fram på grunn av kø, sier Gro Feldberg Janborg, kommunikasjonssjef i Ruter til enerWE.
Elbiler, trikker og t-baner drives alle av strøm, og i motsetning til mange andre land har Norge et kraftnett med 100 prosent fornybar energi. Vi importerer riktignok strøm fra våre naboland av og til, og ettersom de bruker kull, atomkraft og tildels gass i tillegg til vind- og solenergi kan deler av strømbruken komme fra forurensende energikilder.
Her er det imidlertid verdt å få med seg at Norge takket være vannkraftens fleksibilitet kan styre kraftproduksjonen slik at vi kan produsere mer når strømmen er dyr og mindre når den er billig ved å justere hvor mye vann som slippes gjennom vannkraftverkene. Strømmen i våre naboland er da også typisk billigst når det er mye vind eller mye sol. Dermed vil vi som regel importere strøm når det er overskudd av fornybar energi i det internasjonale kraftnettet.
Vi kan dermed slå fast at uansett hvordan man ser på det, så er både elbilen og kollektivtransportens trikker og t-baner gode miljøvennlige alternativer.
Les også:
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Oslo kommune innfører en ny støtteordning for borettslag og sameier som ønsker å bygge ladeinfrastruktur for elbiler.
– 70 prosent av boligene i Oslo er i borettslag og sameier. Skal vi lykkes å redusere utslippene fra trafikken er vi avhengig av at borettslagene bygger ut ladepunkter for elbil i høyt tempo, sier Heidi Sørensen, leder for Klimaetaten i Oslo kommune, i en pressemelding.
Oslo har vedtatt en av verdens mest ambisiøse klimastrategier. Transport står for to tredjedeler av utslippene i Oslo, og det er på dette området de kraftigste virkemidlene kommer.
Tilskudd skal gå til oppgradering eller etablering av infrastruktur i borettslag og sameier. Det er maksimalt 20 prosent av godkjente investeringskostnader, og begrenset oppad til 5.000 kroner per ladepunkt det legges til rette for. Maksimalt tilskuddsbeløp per borettslag eller sameie er én million kroner. Bygg under oppføring kan ikke søke om tilskudd og det gis ikke tilskudd til selve ladepunktet.
– Vi forventer at støtteordningen vil bidra til rask etablering av flere ladepunkter, og har allerede fått henvendelse fra flere interesserte borettslag, sier Sørensen.
Borettslag plikter å legge til rette for ladingStortinget har nylig lovfestet retten til å få lade også i borettslag. Det er kun i spesielle tilfeller det kan nektes. Oslo kommune vil bidra til at lading blir mulig ved å støtte utbygging av det som trengs fram til ladepunktet.
– Hver fjerde solgte bil i Oslo er en elbil. Det er ingen tvil om at både beboere og boligkjøpere som vurderer borettslagsleiligheter vil vektlegge tilgang til lading. Derfor forventer vi stor pågang av søkere til den nye ordningen, sier Sørensen.
Støtteordningen åpner for søknader 8.juni.
Nissan forteller i en pressemelding at de nå har nådd en ny milepæl i Norge med 30.000 solgte Nissan Leaf elbiler.
– Den norske elbil-politikken er en viktig årsak til suksessen. Nå gjelder det å stå løpet ut for å nå Stortingets mål om kun nullutslippsbiler solgt i 2025, sier kommunikasjonsdirektør Marina Maneas Bakkum som understreker at veksten i elbil-salget har flatet ut ved introduksjonen av ladbare hybridbiler.
I dag feiret Nissan eieren av LEAF nr. 30 000, og ZERO var også tilstede ved overrekkelsen av bil nummer 30.000.
– Nissan Leaf var den første elbilen som matchet bilene folk flest kjører rundt i. Når vi nå markerer at 30 000 av verdens mest solgte elbil ruller på norske veier, feirer vi også revolusjonen denne bilen har vært med på å skape, sier Kari Asheim, fagansvarlig transport i ZERO.
I mai 2017 ble Nissan LEAF nummer 30.000 solgt i Norge. Det betyr at nesten hver tredje elbil på norske veier er en Nissan LEAF.
– Både i Norge og på verdensbasis har salget vært imponerende. Nissan kom med en elbil for folk flest lenge før andre konkurrenter helt hadde rukket å reagere allerede i 2010, og den har holdt koken på toppen av salgsstatistikken siden. Dette er elbilen flest nordmenn har lært å kjenne og Leaf-eierne er storfornøyde, sier generalsekretær i Elbilforeningen, Christina Bu.
enerWE har i en serie artikler gått opp problemstillingene knyttet til lading av av elbiler i borettslag. Utfordringene er mange, og det er en type «høna eller egget»-problematikk der utbyggerne ikke vil ta kostnaden før elbilene blir utbredt nok samtidig som beboerne ikke vil kjøpe elbil før de kan få ladet i borettslaget.
Nå har stortingsrepresentantene Abid Raja fra Venstre og Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås fra SV stilt et representantforslag på Stortinget for å få fart på elbilladingen i borettslag.
– Stortinget har gjort vedtak som betyr at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å få til det, trengs det en plan for opptrapping, samt at muligheten for å lade elbil i blokkbebyggelse, borettslag og sameier må bli betydelig bedre, skriver de i sitt forslag.
Forslagsstillerne påpeker at det er en rekke utfordringer knyttet til å sette opp elbilladere i borettslag, og at det er for vanskelig for beboerne å få gjennomslag for å sette opp ladepunkter. De vil ha en statsstøttet rådgivningstjeneste finansiert av Enova, samt en støtteordning. Selve ladepunktet skal likevel betales av hver enkelt bruker eller borettslag.
Stortingsrepresentantene mener også at regelverket må oppdateres slik at det kommer inn krav om at det legges tilrette for lading av elbiler.
– Et slikt krav bør utformes slik at grunninfrastrukturen er på plass, så kan selve ladepunktene settes opp ved behov, skriver forslagsstillerne.
Her er forslaget:
Stortinget ber regjeringen opprette en rådgivningstjeneste finansiert av Enova hvor boligbygg kan få rådgivning knyttet til installasjon av ladepunkt i fellesgarasjer o.l. Rådgivingstjenesten kan oppettes i samarbeid med kommunene.
Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å opprette en utløsende støtteordning hvor boligbygg kan søke om støtte til nødvendige infrastrukturinvesteringer for å tilby beboere å sette opp ladepunkt. Selve ladepunktet bekostes av den enkelte bruker eller borettslag.
Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nasjonalt regelverk for nybygg og rehabilitering av bygg stilles krav om tilrettelegging for ladepunkter på alle biloppstillingsplasser.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag, eierseksjonssameier og sameier rett til å anlegge ladepunkt med mindre det foreligger saklig grunn for det.
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå en opptrappingsplan for å nå målet om at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler, med en viktig milepæl i 2021.
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå en plan for hvilken virkemiddelbruk man planlegger for å nå målet om at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler.
Les også:
Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg, sier konsernsjefen i AF Gruppen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
