Investorer viser stor interesse for å bygge ut ny sol- og vindkraft og tilknyttede energilagringsprosjekter i det australske markedet. Så stor at alle planlagte og innmeldte prosjekter summerer seg til 100 GW, nok kapasitet til å erstatte all fossil kraftproduksjon og gi Australia 100 prosent fornybar strøm innen 2030, skriver RenewEconomy.
Oversikten over utbyggingsplanene er hentet inn av norske Rystad Energy. Omstillingen til bare ren strøm, hvis Australia bestemmer seg for det, blir alt annet enn enkel: Det må bygges flere nettforbindelser og mer lagringskapasitet, og sol- og vindparkene må komme på de rette stedene. Men den raske økningen i nye prosjekter – 6,65 GW bare i januar og februar i år – viser potensialet og gir grunn til optimisme.
Australias elektrisitet ble i 2016-17 produsert med brunkull og steinkull (63 prosent), gass (20 prosent) og fornybar (16 prosent).
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Dette er Øvrebøs utvalgte saker. Spalten heter Fem på fredag, og du kan abonnere på den her.
Syklon-katastrofe forverres av mangelfull klimatilpasning
Nødhjelpsarbeidet er kommet i gang etter syklonen Idais herjinger i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Opptil 2,6 millioner mennesker kan være rammet av det som er en av de verste katastrofene forårsaket av uvær på den sørlige halvkule. Klimaforskere er klare på at klimaendringer bidrar til mer intens nedbør i forbindelse med slike hendelser, forklarer Friederike Otto ved Oxford-universitetet. I tillegg blir flomskadene verre på grunn av havstigning. BBC har samlet fotografier som viser noe av omfanget av ødeleggelsene etter Idai.
Idai viser hvordan fattige land rammes hardere av ekstremvær på grunn av sårbar infrastruktur og mangelfull klimatilpasning. «Afrika står bare for 4 prosent av globale klimagassutslipp mens de mest industrialiserte landene (G20) står for 80 prosent, men kontinentet betaler den høyeste prisen,» skriver klimaaktivisten Landry Ninteretse. Listen over land som slipper ut minst per innbygger domineres av afrikanske land.
Tiltak for å gjøre samfunn mer robuste bør være et fast innslag i gjenoppbyggingsarbeid, mener utviklingseksperter. BBC nevner et eksempel fra Bangladesh, der skoler bygges i høyere lende slik at de kan brukes som tilfluktssteder under uvær.
Elbusser kutter olje – så det monner
Innen utgangen av 2019 vil elbusser fjerne behovet for 270.000 fat diesel per dag, ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance. Det er særlig i Kina at elektriske busser har slått gjennom. Bidraget til redusert oljeetterspørsel herfra er over tre ganger så høyt som effekten av alle verdens elbiler, slår rapporten fast.
Bussene monner mer enn Tesla & co på grunn av størrelsen og at de er i konstant bruk. 1000 elbusser på veien fjerner 500 fat diesel daglig, ifølge estimater. Innen 2040 vil elektriske kjøretøy eliminere etterspørsel tilsvarende så mye som 6,4 millioner fat per dag.
Gjennombrudd for subsidiefri solenergi i Europa
Støtteordninger har vært nødvendig for å få ned kostnader i en innledende fase, men nå er et gjennombrudd på gang for subsidiefri solenergi i Europa.
I søreuropeiske markeder er store prosjekter allerede i sving, og nå kommer land lenger nord etter. I York i Nord-England bygger Gridserve et prosjekt på 37 MW solceller med tilknyttet batterianlegg. I nordtyske Rostock kommer et prosjekt på 85 MW der produksjon for de neste 15 årene er solgt til et stort energiselskap.
Dette er bare noen av tegnene til nytt oppsving i det europeiske solenergimarkedet. Digitalisering og smarthus, bedrifter som vil dekke sitt energibehov med ren kraft, utslippsfri hydrogen, høyere CO2-priser og forpliktende utslippskutt – alt dette bidrar til en ny dynamikk som kan gjøre Europa til en globalt ledende region i en soldrevet økonomi, skriver Terje Osmundsen i en analyse for Energi og Klima.
Strategisk viktig militærbase oversvømmet
En storm i Nebraska i USA sist uke førte til store oversvømmelser på luftforsvarets base Offutt. Et av flyene som skal fungere som USAs kommandosentral i nødsfall – for eksempel ved et atomangrep – måtte forlate basen. Like ved ligger Strategic Command, som har kommandoen over landets kjernefysiske arsenal, men bygningen ligger på en høyde og ble ikke rammet. USAs militære ledere har lenge ansett klimaendringer som et nasjonalt sikkerhetsproblem og advart om følgene, noe som har ergret president Donald Trump. I en rapport fra januar i år sier forsvarsdepartementet at oversvømmelser, tørke og branner knyttet til klimaendringer utgjør en trussel mot to tredjedeler av forsvarsinstallasjonene.
Tone Bjørndal
Tone Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har mastergrad i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, mastergrad i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra Universitetet i Oslo og er bachelor i Miljø- og ressursfag fra Universitetet i Bergen. Bjørndal var fra 2016-2018 generalsekretær for den internasjonale paraplyorganisasjonen for liberale unge, IFLRY, og bl.a. ledet deres delegasjoner til COP20 og COP21.
Klimarisiko og konkurs – PG&E faller først
– En potensiell milepæl, skriver The Wall Street Journal om PG&E – Californias største gass og kraftselskap med 24 000 ansatte – som denne uken søkte konkursbeskyttelse(Chapter 11). Etter at det ble klart at PG&Es kraftlinjer og transformatorer startet minst 17 av 21 store branner i 2017, og muligens enda flere i 2018, har selskapet vasset i erstatningskrav. Løsningen ble å søke om konkursbeskyttelse. Nå spør man: Hvem er neste? Som Vice skriver: Man ser sårbarheter over alt når man går fra å forstå klimaendringer som en fjern og fremtidig risiko, til en fare som allerede eksisterer – og som har styrke til å felle store selskaper over natten.
Fra ekstrem sommer til vinter: USA rammes av ekstremkulde som har ført til stengte skoler og andre institusjoner, innstilte fly og tog, samt satt en stopper for utlevering av post i 10 stater. Og i Michigan har et kraftselskap bedt sine kunder om å bruke mindre gass i oppvarming av hus etter en brann som følge av de kalde temperaturene.
Investorer presser for klimavennlig hurtigmat
En gruppe på over 80 investorer oppfordrer seks av verdens største hurtigmatkjeder til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene, og samtidig håndtere sin klimarisiko. Gruppen, som forvalter over 6,5 billioner dollar, ber selskapene, blant andre McDonald’s, KFC og Burger King, om å redusere sin påvirkning på ferskvannsressurser. De ber dem også om å årlig publisere utslippsmål og rapportere – offentlig – på fremdriften. Dette innebærer å stille klare krav til leverandører av kjøtt- og meieriprodukter, skriver The Guardian. I tillegg ber investorene om at selskapene utfører en analyse av hvordan deres forretningsstrategi vil takle forskjellige klimascenarier. Brevets avsendere forventer «meaningful action» innen mars.
Tysk kullkommisjon vil fase ut kull innen 2038
Den tyske kullkommisjonen anbefaler i sin rapport at kraftproduksjon fra kull skal opphøre i 2038, eller 2035 dersom forholdene tillater det. Samtidig anbefales det å opprette en støtteordning på 40 milliarder euro for berørte regioner, til tross for at de selv håpet på 60. Rapporten har fått blandede tilbakemeldinger. «Et historisk skritt i klimakampen» skriver danske Information, mens direktøren fra Greenpeace Tyskland mener det er uakseptabelt å vente så lenge før kullets tid er forbi. Ifølge Carbon Brief vil planen kun få stor betydning etter 2030. Før 2030 vil det ikke skille seg betydelig fra et «business-as-usual»-scenario. Les også vår gjennomgang av rapporten her.
Tysk kullkapasitet mellom 2010 og 2060. Kilde: Carbon Brief
Samtidig: en ny rapport fra Agora Energiewende og Sandbag viser at fornybart fordriver kullkraft, også i Tyskland. Rapporten viser at kullkraftproduksjonen falt med 6% i EU i 2018. Den ligger nå hele 30% under 2012-nivå.
Aggressiv utbygging av tog er veien fremover
Denne uken kom Det internasjonale energibyrået, IEA, ut med en ny rapport som understreker det store potensialet for tog. The Future of Rail undersøker hvordan togets rolle innen global transport kan øke for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning av transport. Tog er den mest elektrifiserte transportsektoren, og den mest energieffektive måten å transportere passasjerer. Tog står for 8% av verdens motoriserte passasjertransport og 7% av godstransporten. Samtidig står det for knappe 2% av transportens energietterspørsel. Og med økt fornybarandel i energimiksen vil dette fortsette. Utslippene kan nå toppen i 2030, dersom man aggressivt – men strategisk – bygger ut tog, skriver Carbon Brief.
Ny, dansk klimalov?
Forslagsstilllerne ønsker at klimaloven skal skjerpes og oppdateres, blant annet ved å styrke Klimarådet, og integrere klimahensyn i all annen politikk. Faksimile: borgerforslag.no
Det tok bare 14 dager før et dansk borgerforslag om ny og skjerpet klimalov nådde de nødvendige 50 000 underskriftene som skal til for at forslaget behandles i Folketinget. I skrivende stund har forslaget nesten 60 000 underskrifter. Danmarks eksisterende klimalov ble vedtatt i 2014. Forslaget om en ny klimalov ble fremmet av 11 danske miljø- og utviklingsorganisasjoner, og opposisjonen har allerede meldt at de støtter forslaget. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt mener på sin side at forslaget er som «at slå en åben dør ind».
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Det store feilgrepet
George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist.
Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall.
Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk.
Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide.
I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han.
Søksmål i sikte
Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP.
Ikke dyrt med nullutslipp
En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil.
Hydrogen i UK
Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark.
Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris.
Kullet dreper i Europa
Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Fossilbiler må ut innen 2030
Skal 1,5-gradersmålet være innen rekkevidde, må alt nybilsalg av diesel- og bensinbiler stanses i EU innen 2030, melder The Guardian. Hybridbiler bør på sin side ikke selges etter 2037. Dette ifølge en ny rapport fra Det tyske lufts- og romfartssenteret, DLR. Selv om flere EU-land har satt mål for stans av fossilbilsalg, er det kun Tyskland og Nederland som matcher dette kravet. Men selv om man klarer å gjennomføre dette, mener ekspertene fra DLR at det bare er 50 prosents sjanse for at bilindustrien bidrar tilstrekkelig til 1,5-gradersmålet. Skal sjansen økes til 66 prosent, må ingen nye fossile biler selges i 2025, altså tilsvarende Norges mål. For EUs del er det i praksis umulig, mener DLR.
Uansett må EUs bilfabrikanter ta seg sammen: Ifølge Bloomberg New Energy Finance sin rangering av elbil-produsenter dankes de nemlig kraftig ut av kinesiske konkurrenter. BMW kaprer tredjeplassen, mest takket være salg av plugin-hybrider. De er likevel milevis bak kinesiske BYD og BAIC. Tesla er for øvrig ikke med på rangeringen. De selger fortsatt for få biler globalt til å nå opp i dette selskapet.
Tropiske orkaner rammer de fattigste hardt
Florence og Mangkhut herjet hver sin del av verden sist uke. Ifølge The New Republic viste de også hvordan konsekvensene av klimaendringene rammer skjevt økonomisk, geografisk og sosialt. Spesielt tyfonen Mangkhut, preget av kraftige vinder, rammet fattige områder spesielt hardt. Stormen har også påvirket matproduksjonen. 250.000 tonn ris gikk tapt i tyfonen bare på Filippinene melder Reuters, vesentlig mer enn det som var fryktet. Mangkhut har i tillegg gjort store skader i Guangdong-provinsen i Kina, også et viktig område for risproduksjon. Channel News Asia spår at stormen kan få ringvirkninger på lengre sikt for matforsyningen over store deler av Sørøst-Asia. For øvrig: Var de enorme nedbørsmengdene i Florence bare nok en tilfeldig tusenårshendelse? Eller en konsekvens av global oppvarming? Dette kan du lese mer om på Inside Climate News, Carbon Brief og i Washington Post.
Apropos: Det er ett år siden orkanen Maria ødela store deler av Puerto Rico. Antakelig døde nærmere 3000 som følge av uværet. Rolling Stone har gått gjennom hvordan og hvorfor det gikk så galt. En tragisk, og i dette tilfellet godt fortalt historie.
Vi styrer mot 6-13 meters havstigning
Vi kan med dagens oppvarming være i ferd med å starte en betydelig nedsmelting av deler av isen i Antarktis. Det kan over tid få havet til å stige 6-13 meter over dagens nivå, melder Washington Post. I en ny artikkel i Nature har forskere analysert sedimentlag nær iskanten i Antarktis, som viser at en senkning i terrenget kalt Wilkes Subglacial Basin har vært isfritt eller dekket av mye mindre is i historisk varmere perioder med høyere havnivå. Problemet er at i flere av disse periodene, som en for bare 125.000 år siden, var jorden bare litt varmere enn den er i dag. Og da var altså havnivået mange meter over dagens. Det forskerne ikke kan si ut fra dataene de har, er hvor lang tid nedsmeltingen vil ta denne gangen.
Sol+batterier blir billigere enn gass
Selv der solen nesten alltid skinner, er det utfordrende å sikre balansert strømforsyning. Derfor sper solenergileverandører gjerne på med gasskraft på kvelds- og nattestid. Men nå melder Bloomberg New Energy Finance (BNEF) at lavere batterikostnader fører til at solfarmer med batterilagring kan konkurrere ut gasskraft. I første omgang gjelder dette for i solrike områder som det sørvestlige USA. BNEF-analytiker Hugh Bromley mener imidlertid dette er noe vi antakelig vil se stadig mer av også andre steder.
Dieselbruk har rundet toppen i Kina
Dette ifølge det statlige kinesiske oljeselskapet CNPC. De spår også at kinas bensinforbruk vil nå toppen i 2025, melder Reuters. Oljeetterspørsel antas å toppe innen 2030. Som Wall Street Journal melder de seg på i et tett felt av sprikende prognoser for oljens fall. Mest optimistiske per idag er Carbon Tracker Initiative og DNV GL som spår topp alt i 2023, som vi meldte sist uke. Ikke alle er overbevist: Dan Eberhart, oljekommentator og sjef for oljeserviceselskapet Canary, LLC, avviser blankt prognosene fra Carbon Tracker og DNV GL.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
På veg mot 5 graders oppvarming?
Det er ikkje berre nivået på globale klimagassutslepp som vil avgjere temperaturutviklinga framover. Det skriv Johan Røckstrøm og andre internasjonale klimaforskarar i ein artikkel publisert i tidsskriftet PNAS denne veka. Sjølv om verda skulle klare å kutte klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen, er det ein risiko for at jorda likevel er på veg inn i ein tilstand forfattarane kallar «Hothouse Earth». Ein slik tilstand vil gi ein temperaturauke på 4-5 gradar celsius. Forklaringa er at sjølv ei «forsiktig» temperaturstiging kan utløyse irreversible prosessar i naturen som kan forsterke oppvarminga (såkalla «tipping elements»). Forskarane nemner tining av permafrost, frigjering av metan frå metanhydratar i havbotn og tap av sommar-sjøis i Arktis som døme på slike prosessar. Oversiktsartikkelen til Stockholm Resilience Centreer eit godt alternativ til deg som ikkje orkar å lese originalartikkelen. Her kan du også lese kva handling forskarane meiner er påkrevd. Denne delen av forskingsartikkelen har imidlartid blitt kritisert for å vere politisk.
KART OVER POTENSIELLE «TIPPING ELEMENTS»: Sjølv ei temperaturstigning i tråd med Parisavtalen kan utløyse irreversible prosessar i naturen som forsterkar den globale oppvamringa. Kjelde: Steffen et al. 2018
Største skogbrann i Californias historie
Skogbrannsesongen er i full gang i California. Under overskrifta «Largest in State History» skreiv New York Times tysdag at så langt har eit areal på 600 000 dekar brent ned – tre gongar så mykje som på same tid i fjor. Ifølge The Guardian har Mendocino Complex, som er namnet på den største brannen, no passert New York City i storleik. Trump-administrasjonen har erklært «major disaster» i California og med det lova økonomisk hjelp til dei brannherja områda. Dette hindra likevel ikkje presidenten sjølv frå å legge ut meldingar på Twitter der han hevda at brannane ikkje hadde vore så alvorleg om det ikkje hadde vore for Californias miljølovgjevnad og vassregulering. Dette har blitt tilbakevist som lygn.
En brannmann kjemper mot flammene i nasjonalparken i Cleveland, California torsdag 9. august. Foto: NTB scanpix/ AP/ Ringo H.W. Chiu
Vil Tesla gå av børs?
Ein annan som primært bruker Twitter til å adressere omverda er Elon Musk. Tysdag la han ut ein melding der han skreiv at han vurderer å ta selskapet av børs og tilby eigarane valet mellom å bli med vidare eller å selje seg ut for 420 dollar per aksje. Han hadde også investorar med på planane, skreiv han. Det tok ikkje lang tid frå Musk trykte på publiser-knappen til aksjekursen gjorde eit byks på 11 prosentpoeng. Men då Tesla ikkje offentleggjorde meir informasjon, bortsett frå denne bloggposten, gjekk aksjekursen like fort ned igjen. Då børsen stengde torsdag var kursen tilbake til 350 dollar. Skulle det likevel vise seg å vere hold i Musks privatiseringsmelding, er det mange eigarar som må ta stilling til om dei skal vere med vidare eller ikkje på Teslas reise. Ein av dei største eigarane er Saudia Arabia. Financial Times meldte denne veka at Public Investment Fund (PIF) har kjøpt 3-5 prosent av Tesla-aksjene så langt i år.
Klimaendringar pressar opp matvareprisane
Hetebølgjer og tørke utfordrar matvaretryggleiken og verdikjedene i landbruket, skriv finanskonsernet HSBC i eit nytt notat. Det er særleg produksjonen av kveite, soyabønner og mais som er utsett. Notatet ligg bak betalingsmur, men Business Green har ein god gjennomgang. Denne veka nådde kveiteprisane I USA det høgste nivået på tre år, mens ein i Europa må fire år tilbake for å finne like høge prisar som no. Tørke har resultert i at Tysklands produksjon av kvite ligg an til å bli den dårlegaste på femten år (Tyskland er den nest største kvieteprodusenten i Europa). Tørke har også råka matvareproduksjonen i Russland, Ukraina og Frankrike. I Ukraina står landbruket for 27 prosent av BNP.
Kraftig kullvekst i Kina
Offisiell kinesiske statistikk publisert onsdag viser at Kinas kolimport i juli nådde det høgste nivået på 4,5 år, meldar Reuters. Det er kraftig vekst i bruk av air-conditioning, som resultat av det varme veret, som får skulda. Fleire nisjeaviser – som Climate Home News – skriv i tillegg at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kolkraftverk. Det er satelittbilete som viser dette, skriv artikkelforfattaren.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
REPSOL «FRYSER» OLJE OG GASS PÅ DAGENS NIVÅ: Det spanske olje- og gasselskapet Repsol skal legge nye planer som er mer i tråd med den globale energiomstillingen. En informert kilde internt sier til Bloomberg at Repsol ikke lengre ønsker å vokse innen gass og olje. Fremtidig strategi vil dreie seg om å utnytte de fossile ressursene selskapet allerede er involvert i, Repsol skal rigges slik at selskapet kan møte den globale overgangen til lavkarbonsamfunnet. Det er blant annet usikkerheten om hva som blir den langsiktige etterspørselen etter fossil energi som gjør at Repsol ikke ønsker å vokse i olje og gass, og ikke sitte på mer enn åtte års fossile reserver.
«Don’t have any doubt that we are fully committed to the fight against climate change,» sa Repsols styreleder Antonio Brufau til aksjonærene på et møte i Madrid 11. mai. Jeremy Leggett fra Solar Century og Carbon Tracker Initiative skrev følgende på Twitter da han postet nyheten om Repsol denne uken: «Prediction: Repsol’s freeze will turn into a total retreat plan».
Vi følger med i spenning, i første omgang på den nye forretningsplanen som skal komme om en måned. I artikkelen pekes det for øvrg på at oljebransjens strategiske beslutninger nå blir påvirket av både klimamålene, elbilrevolusjonen og utbredelsen av fornybar energi.
TORYENES ØDELEGGENDE FORNYBARPOLITIKK: Konservativ politikk får skylden for at Storbritannias investeringer i utslippsfri energi nå er nær et «dramatisk og bekymringsfullt sammenbrudd» – som det heter i en sak i Financial Times denne uken. Onsdag publiserte Commons environmental audit committee en gjenomgang av UKs investeringer i energiproduksjon de siste årene. Komiteen er satt sammen av 16 parlamentsmedlemmer, hvorav åtte er valgt inn for det konservative partiet. Medlemmene mener nedgangen i investeringene i fornybar energi skyldes flere politiske beslutninger som er initiert og vedtatt av konservative politikere – dette inkludert vedtaket om å kutte i subsidiene til grønn og fornybar energi. Privatisering av den grønne investeringsbanken, nedleggelse av støttesystemet for onshore vindmøller, fjerning av avgiftsfritaket for fornybar energi og redusert feed-in-tariff for småskala fornybar energiproduksjon er andre eksempler på politikk vedtatt fra 2015 og utover som effektivt har hindret investeringer i fornybar energi.
Parlamentsmedlemmene i komiteen oppfordrer i forbindelse med publiseringen av rapporten de aktuelle ministrene til å få på plass en plan for innfasing a fornybar energi som sikrer at britene klarer sine klimaforpliktelser. De årlige investeringene i ren energi har særlig falt de to siste årene – med hele 50 prosent i 2017 da investeringsnivået var på sitt laveste siden 2008, ifølge Commons environmental audit committee. Labours Mary Creagh leder komiteen, hun sier at det trengs investeringer i mangemilliardersklassen om britene skal klare å avkarbonisere energisystemet.
Men selv om investeringene har falt, har andelen elektrisitet i UK – fra utslippsfrie kilder – doblet seg mellom 2009 og 2017. Dette skyldes særlig det store prisfallet som sørger for at man per i dag får mye mer igjen for pengene når man investerer i fornybar energi enn det man gjorde for bare få år siden.
KULLFRITT UTEN GASS: Tross nedgangen i investerte midler i Storbritannias fornybarsektor kunne WWF og tenketanken Sandbag publisere følgende gladmelding denne uken: Britene er i rute til å fase ut kullet innen 2025. Resten av utfasingen kan gjøres uten at det bygges store, nye gasskraftverk, ifølge rapporten Coal To Clean How the UK phased out coal without a dash for gas.
The Guardian skriver at rapporten utfordrer regjeringen og nylig avgåtte innenriksminister Amber Rudd som i 2015 sa at «In the next 10 years, it’s imperative that we get new gas-fired power stations built.» WWF og Sandbag viser i rapporten at gapet som oppstår når kull fases ut kan fylles av fornybar energi, batterilagring og fleksible teknologier.
Med denne rapporten ønsker WWF å komme med argumenter for at gassen ikke trengs – fordi fornybar energi både vil være tilstrekkelig og konkurransedyktig.
Store energiselskaper som britiske Drax og tyske RWE ønsker å bygge digre gassanlegg blant annet i Yorkshire og Essex – særlig beregnet på det europeiske markedet. Det fordrer at de får økonomisk støtte til å bygge overføringskapasitet til kontinentet.
KLIMASTREVET GIR NYE JOBBER: Strevet med å begrense den globale oppvarmingen – og reparere og vedlikeholde pressede økosystemer – vil resultere i 24 millioner nye jobber globalt innen 2030. Det kommer frem i rapporten World Employment and Social Outlook 2018: Greening with Jobs – utarbeidet av International Labour Organization. Forutsetningen for beregningen er at myndighetene vedtar politikk som får tilstrekkelig fart på omstillingen til en grønn og bærekraftig økonomi.
Endringer i energimiksen, påkrevd energieffektivisering i bygg og utbredelsen av elbiler vil stå for mange av de nye jobbene. Skadedyrsbekjempelse, pollinering, jordfornyelse og gjødsling samt rensing av forurenset vann og luft, er også viktige oppgaver som må løses det neste tiåret. Dessuten vil klimaendringene kreve at mange lokalsamfunn må beskytte seg mot ekstremvær ved blant annet ny og forsterket infrastruktur. Overgangen til en sirkulær økonomi – som reparasjon, gjenvinning og utleievirksomhet – krever også sine folk. Alt dette til sammen vil gi mange millioner nye jobber, ifølge rapporten.
Men rapporten slår også fast at sykdommer forårsaket av ekstrem varme vil føre til tap av liv tilsvarende 2 prosent arbeidstimer – i 2030. Et annet nøkkelfunn er at bare 14 av de 163 sektorene som er analysert vil miste arbeidsplasser som følge av omstillingen til en grønnere økonomi. I alt vil om lag 6 millioner arbeidsplasser forsvinne på veien mot en gønn og bærekraftig økonomi. Oljeutvinning og oljeraffinering vil hver tape mer enn en million jobber.
Men det er stor usikkerhet – mye avhenger av politikernes vilje til å vedta nødvendig politikk.
GLOBAL ELBILVEKST OG TRÅDLØS LADING i CALIFORNIA: Det globale markedet for elektriske kjøretøy er blitt større og sterkere – og Kina er i en klasse for seg når det gjelder både utbredelse og tilgang til ulike modeller. Det er noe av essensen i McKinsey’s Electric Vehicle Index som ble publisert denne uken. Analysen McKinsey har gjort av det globale elbilmarkedet viser også at det ble solgt drøyt en million nye elbiler (hovedsaklig rene elbiler og også noen ladbare hybrider) globalt i 2017 og at om denne vekstbanen fortsetter kan innfasingen av nye elektriske biler økes til 4,5 millioner kjøretøy årlig i 2020. Det tilsvarer om lag 5 prosent av det globale markedet for lettere kjøretøy. Kineserne styrket helt klart sin posisjon som ledende elbil-land og har nå flere elektriske biler enn Europa og USA til sammen. Generøse tilskudd og stram regulering fortsetter å drive denne veksten i Kina. Indeksen viser også at Norge utmerker seg særlig når det gjelder andel elbiler av det totale salget av nye biler. I artikkelen finner du mange artige grafer og interessante tall der Norge støtt ligger i tet.
Mens vi er inne på dette med elektriske kjøretøy, vil jeg nevne at BMW fra juli måned vil teste ut trådløs lading for hybriden 530e iPerformance. BMW har arbeidet med trådløs lading siden 2014, i første omgang dreier dette seg om et ettårig pilotprosjekt som skal teste ut teknologien hos bileiere i California. Hvordan selve ladingen skal foregå vil jeg ikke begi meg ut på å forklare – det kan du studere nærmere i CleanTechnica-artikkelender det kommer frem at BMW selv skryter av at denne formen for strømforsyning vil oppleves som «ekstremt praktisk» for kundene. Ladetiden blir på om lag 3,5 timer.
Og helt på tampen tar jeg med at selveste Rolls Royce nå har satt en foreløpig sluttdato for sitt lange fossile liv. Innen 2040 vil alle modeller være elektriske, den første blir presentert i løpet av ti år, skriver Financial Times. Daglig leder Torsten Müller-Ötvös i Rolls Royce sier at den nye målsettingen først og fremst er drevet av restriksjoner som kommer mot fossilbiler verden over, og ikke av miljøhensyn. – But electrification is the future, full stop. You need to prepare yourself for that.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
UK MED LOV OM NULL UTSLIPP I 2050? Storbritannia kan bli det første G7-landet med lovfestet mål om null klimagassutslipp. Denne uken skriver flere medier at UKs klimaminister Claire Perry har bedt regjeringens uavhengige klimarådgivere – Committee on Climate Change (CCC) – om å vurdere landets klimapolitikk og klimamål. Ministeren ønsker å se på muligheten for å lovfeste at UK skal bli et nullutslippsland innen 2050.
Får Perry gjennomslag i den konservative regjeringen kan UK ta en klimapolitisk lederrolle på «en nesten surrealistisk fornuftig måte» som skribent David Roberts i Voxkaller det. Samme mann skriver at uansett hva man tenker om muligheten for å få omsatt et slikt mål til praktisk politikk, vil målsettingen være «a Very Big Deal» og et signal til resten av verden om at rike land tar Paris-avtalen alvorlig. Slik det ligger an nå vil Storbritannia ikke nå dagens klimamål uten nye og store politiske grep, som et tidligere forbud mot nye bensin- og dieselbiler, krav om større energieffektivitet i bygg og økte investeringene i fornybar energi, skriver Unearthed.
I kjølevannet av det ambisiøse utspillet fra Clair Perry drøfter Isabella Lövin i en kronikk i The Guardian hva det innebærer for et land å være en å kalle seg «klimaleder». Lövin er Sveriges visestatsminister og minister for internationalt utviklingssamarbeid og klima. Hun mener at det å være et land som leder an i klimaarbeidet i det minste må innebære at nasjonen har en vedtatt plan som sikrer at landet leverer sin rettferdige andel av forpliktelsene i Paris-avtalen.
FORNYBAR-FARTEN MÅ ØKES x 6: Hver uke renner det på med gode nyheter om store, nye fornybarprosjekter – fra mange kriker og kroker i verden. Men tempo må opp og omfang må øke om vi skal ha noen som helst slags mulighet til å nå målene i Paris-avtalen. Det slår Det internasjonale byrået for fornybar energi – IRENA – fast i sin nyeste rapport. Fornybar energi må fases inn minst seks ganger så raskt som nå om verden skal holde løftene i klimaavtalen fra desember 2015, ifølge IRENA.
Rapporten Global Energy Transformation: A Roadmap to 2050 viser at fornybar energi og energieffektivitet i kombinasjon kan gi over 90% av de nødvendige kuttene i energirelaterte CO2-utslipp. Ja, det vil koste, viser rapporten, men det gir også store besparelser. Fornybar energi forurenser ikke i form av skadelige utslipp og bidrar heller ikke til kostbare klimakatastrofer. Nettstedet CleanTechnica har en fin gjennomgang av rapportens hovedpoeng, rapporten anbefales dessuten på det sterkeste av Jeremy Leggett – mannen bak blant annet Solarcentury – han skriver følgende på twitter: -Congratulations to @IRENA for such a comprehensive report. I think we can and will end up going faster, barring upsets involving the populist right / geopolitics amok. But that’s just one person’s view, and this is one amazing consensus report. Recommended.
På Klimavakten får du for øvrig en fersk og forståelig gjennomgang av de samlede tallene for investering i fornybar energi verden over i 2017.
KLIMASØKSMÅL – NÅ OGSÅ FRA PRÆRIEN: Villbranner, tørke og alvorlige stormer er kostbare konsekvenser av klimaendringene – og nå skal de som mer enn andre har skylda få betale. Det mener fylkene Boulder og San Miguel i Colorado. Sammen med universitetsbyen Boulder – vakkert plassert ved foten av karakteristiske Flatirons i Rocky Mountains – går fylkene nå til sak mot to oljeselskaper; Exxon Mobil som har sitt hovedkvarter i Texas og den canadiske oljegiganten Suncor Energy. I søksmålet understreker anklagerne at fossilt brensel som selges av disse selskapene bidrar til klimaendringer. Klimaendringene har allerede bidratt til at villbranner, tørke og alvorlige stormer i dette området har forverret seg. Dette igjen påvirker viktig næringsvirksomhet som landbruk og turisme. Slikt er dyrt og nå vil lokale myndigheter at forurenserne skal betale, skriver The New York Times: -Our communities and our taxpayers should not shoulder the cost of climate change adaptation alone. These oil companies need to pay their fair share. Det sier Suzanne Jones, ordfører i Boulder.
Tidligere tilsvarende klimasøksmål i USA har kommet fra byer og fylker ved kysten, som allerede har merket at flom, overvann og havnivåstigning koster skjorta i form av blant annet forebyggende infrastruktur. Dette er første gang denne typen søksmål kommer fra det amerikanske innlandet, men det blir neppe den siste…
Exxon Mobil har avvist anklagene. Suncor Energy lar nok også høre fra seg i løpet av kort tid.
10% AV STRØMMEN I UK FRA OFFSHORE VIND: Våre naboer sydvest i Nordsjøbassenget slår seg opp som storinvestorer i offshore vind. Denne uken melder statens eiendomsforvalter Crown Estate om nye, imponerende rekorder for britenes satsing innen offshore vind. I sin 2017-utgave av «Offshore Wind Operational Report» kommer det frem at fjoråret ble det travleste året noensinne. Da forsynte havvindmøllene 5,3 millioner britiske hjem (om lag 20 prosent av totalen) med strøm. Dette bidro til å kutte 8.6 millioner tonn CO2. Ved slutten av året var 33 havvindparker i full drift – med til sammen 1762 turbiner. Åtte nye parker er under konstruksjon. Slik det ser ut nå vil havvind bidra med hele 10 prosent av UKs strømforsyning i 2020.
Det grønne skiftet kan gi både verdiskaping og arbeidsplasser for den som ikke går med ryggen inn i fremtiden. Da norsk politikk i sin tid diskuterte å være med på det fornybare eventyret til havs var konklusjonen etterhvert at det ville bli alt for dyrt. I 2010 skrøt daværende næringsminister Trond Giske av at «Norge skal være med på det neste store industrieventyret til havs». Året etter hadde den rød-grønne regjeringen kommet på motsatte tanker, politisk rådgiver i OED – Senterparteits Ivar Vigdenes – ga markedetskylden for regjeringens jojo-strategi.
TOTTENHAM DROPPER ENGANGSPLAST: Vi tar enda en tur innom naboene i sørvest og avslutter med det som trygt kan kalles en folkelig gladsak med stort forbildepotensial: Fotballklubben Tottenham Hotspur – som for tiden ligger og vaker på en fjerdeplass rett under Liverpool og med skarve to poeng mindre enn sistnevnte – annonserte denne uken at klubben vil fase ut bruken av engangsplast etter neste sesongs åpning av deres splitter nye stadion (med plass til 62 000 tilskuere – med andre ord en stor kundegruppe…) Rørepinner til teen og kaffen, sugerør og skje, kniv og gaffel i engangsplast blir bannlyst. Klubben vil også fase ut plastikkposene sine. Men kanskje viktigst: Tottenham vil bruke egen innkjøpsmakt og kreve reduksjon av plast når det skal inngås kommersielle kontrakter. Alt dette kan du lese mer om på klubbens hjemmesideeller på dailymail.co.uk. Ihuga Tottenham-fan Erik Solheim – leder for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN – gratulerte entusiastisk på twitter da han hørte om saken tidligere i uka: – Well done @SpursOfficial! We all need to do our bit to #BeatPlasticPollution
Her er det bare for norsk fotballklubber å henge seg på – kanskje Odds Ballklubb vil lede an? Der er tidligere sjef i Miljøstiftelsen ZERO daglig leder og Einar Håndlykken lovet i desember i fjor at Odd nå skal samle inn mikroplast fra kunstgressbanene sine – i følge NRK.
Ser man på nyheten fra Tottenham i et makroperspektiv åpner det seg interessante problemstillinger. I mangt et foredrag fra topper i oljenæringen trekkes plastprodukter frem som det som skal sikre næringens leveranser og avanser når transportsektoren sakte, sakte – men sikkert – elektrifiseres. Omtrent 19 prosent av norsk olje selges til industri og petrokjemi i følge tall fra Oljedirektortatet. Hvis flere gjør som Tottenham i nær fremtid kan mulighetene for å selge olje til plastformål skrumpe vesentlig inn. Denne uken besluttet for eksempel statsminister Theresa May at sugerør i plast simpelthen skal forbys i UK, skriver Financial Times, 60 britiske festivaler skal forby engangsplast (inkludert plastflasker) i et initiativ som har fått navnet Drastic on Plastic, skriver The Guardian. Fra den andre siden av kloden meldes det at Queensland og Western Australia vil forby lette engangsposer for å komme på linje med flere andre områder down under som allerede har vedtatt forbud. Dette bare som noen få av flere gode plastnyheter fra uken som snart er over.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.
EQUINOR: MARKEDSFØRING FOR Å GJEMME BORT OLJEN? Statoils navnebytte denne uken får oppmerksomhet i internasjonale medier. Det vekker interesse at et selskap som i all hovedsak driver med fossil energi ikke ønsker å bli assosiert med olje. The Telegraph skriver for eksempel følgende: «Statoil, which was founded in 1972 and has a turnover of around $60m (£43m), is merely the latest in a long line of oil companies using marketing to shift focus away from the fact they still pump thousands of barrels of the black stuff out of the ground».
Mange av de internasjonale mediene som omtaler navnebyttet ser på operasjonen først og fremst som et markedsføringsgrep for å gi et tydeligere inntrykk av at selskapet har tatt sine første skritt inn i en fremtid der selskapet skal bli grønnere. The Wall Street Journal beskriver navnebyttet slik: «Norway’s state-backed oil company Statoil AS is changing its name to Equinor, part of its effort to recast itself as the world’s greenest oil company». WorldOil.com skriver at «Norway’s leading oil major rebrands to broaden its energy reach». I artikkelen forsikrer Equinors konsernsjef Eldar Sætre at «The Norwegian continental shelf will remain the backbone of our company, and we will use our Norwegian heritage in our positioning as we continue growing internationally within both oil, gas and renewable energy». Bloomberg skriver at «Statoil No Longer Wants ‘Oil’ in Its Name», mens nettstedet businessGreen skriver at «Norwegian firm becomes latest fossil fuels giant to ditch oil from name as it seeks to underline commitment to clean energy transition». Sistnevnte gjør et nummer av begrepet grønnvasking: «The companies continued investment in new oil and gas projects prompted some commentators on social media to characterise the rebrand as an exercise in «greenwash».
Nå er det opp til Equinor å bevise at navnebyttet er mer enn et fiffig omdømmetiltak. Foreløpig er Equinors fornybarsatsing for lommerusk å regne sammenliknet med selskapets kontinuerlige nyinvesteringer i fossil energi. Min kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen skrev i en kommentar om Statoil 11. februar i år at «Det var lite snakk om grønt skifte då Statoil presenterte 2017-resultatet i London, sjølv om fornybarstrategien blei omtalt. På ein av konsernsjefens plansjar kunne ein lese at Statoil skal bruke 15-20 prosent av investeringsmidlane i 2030 på fornybar energi, men Sætre presiserer at dette er ein ambisjon og ingen blankofullmakt».
SAUDI ARAMCO FRYKTER KLIMASØKSMÅL I USA: Frykten for klimasøksmål kan føre til at Saudi Aramcos mulige børsnotering i USA kan havarere. Det skriver CNN Moneydenne uken. «Could Wall Street miss out on the biggest oil deal of all time?» spør nettstedet. Saudi-Arabia har lenge syslet med planene om å børsnotere den statlige oljegiganten, børsene i London og New York er mest aktuelle. Men på et besøk i London for noen dager siden sa Saudi-Arabias energiminister Khalid Al Falih til CNN Money at selskapet er for stort og for viktig for landet til at det kan utsettes for denne typen risiko. Ministeren refererte i samtalen særlig til New Yorks beslutning om å saksøke fem store oljeselskaper for kostnaden klimaendringene påfører byen.
Selv om amerikanerne har en større tradisjon for denne typen søksmål er det Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney som for alvor har satt tema om klimarelaterte søksmål på agendaen – især i sin sagnomsuste tale «Tragedy of The Horizon» som han holdt i 2015 og der ansvarsrisiko i form av søksmål mot oljeprodusenter er en av de tre alvorlige klimarisikoer Carney trekker frem.
Apropos klimasøksmål på amerikansk jord – denne uken skriver Washington-baserte The Hill at tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger vil saksøke oljeselskaper for «knowingly killing people all over the world». Klimaktivisten mener oljetoppene til forveksling likner tobakkstoppene som i årevis visste at tobakken tok liv av folk, og som tapte så det sang da de måtte i retten.
TRE MILLIONER ELBILER – HVERT ÅR – FRA VW: Den tyske bilgiganten VW tar for alvor et kvantesprang inn i den elektriske verdenen. Ifølge en Bloomberg-artikkel har selskapet nå sikret seg leveranser av batterier til en verdi av om lag 20 milliarder euro – eller drøyt 190 milliarder kroner – for å sikre en aggressiv økning i sin produksjon av elektriske kjøretøy. I 2022 skal selskapet kunne produsere elbiler ved 16 egne fabrikker, målet er at Volkswagen fra 2025 skal kunne skyfle ut tre millioner elbiler på markedet – hvert år. VW utfordrer med dette Tesla som sliter med batteriproblemer for sin «folke-tesla» Model 3.
Antall elbiler verden over øker, men er foreløpig forsvinnende lite sammenliknet med fossilbiler. I 2016 ble det registrert mer enn 460 000 helelektriske personbiler globalt. Det er en økning på 43 prosent sammenlignet med året før, ifølge Klimavakten. I desember 2017 skrev Nettavisens Side3 at det på hele verdensmarkedet ville bli registrert nærme én million nye elbiler i 2017. Når selskaper som VW øker kapasiteten så til de grader bør vi kunne se for oss en temmelig drøy eksponentiell økning verden over i løpet av få år.
MICHAEL LIEBREICHS BRILJANTE FRAMTIDS-ANALYSE: Så til en definitiv «must read» fra Michael Liebreich – grunnleggeren av New Energy Finance – som denne uken har skrevet artikkelen «Beyond Three Thirds, The Road to Deep Decarbonization» publisert på nettopp Bloomberg New Energy Finance. I artikkelen redegjør han for hva han mener med det han kaller «Three-Third World». Innen 2040 mener Liebreich at en tredjedel av verdens elektrisitetsproduksjon vil komme fra vind og sol, at en tredjedel av alle verdens kjøretøy vil være elektriske og at hver mengde forbrukt energi vil bidra med en tredjedel mer i BNP enn i dag – med andre ord ser han for seg at betraktelig energiøkonomisering vil kunne gi gode resultater for verdensøkonomien. Energiguruen tar oss punkt for punkt gjennom de endringene som har skjedd innen energisektoren på veien mot lavkarbonsamfunnet – og hvordan nye hindre kan forseres. Han skriver: «The fact that we are on track for the Three-Third World is quite extraordinary. It certainly outstrips my expectations when I founded New Energy Finance in 2004. And it is probably unstoppable: wind, solar and battery costs will continue to fall faster than any mainstream energy forecasters expect, and there is nothing that makes me think President Donald Trump will succeed in his attempts to revive coal.» Det siste bringer meg over på neste sak:
HVA BETYR DET AT TRUMP SPARKET TILLERSON? Denne uken kvittet Donald Trump seg med utenriksminister Rex Tillerson – en av få medlemmer i Trump-regjeringen som anerkjente klimautfordringen og som prøvde å forhindre at Trump trakk USA ut av Paris-avtalen. Mannen som erstatter Tillerson – CIA-sjef Mike Pompeo – er reaksjonær klimafornekter og del av Tea Party-bevegelsen. Store deler av valgkampen hans er finansiert av Koch-brødrene som har sett det som sin oppgave å bruke store summer på å nær sagt stikke kjepper i hjulene på utbredelsen av elbiler. Brødrene, som har tjent seg rike innen fossil energi, jobber dessuten for å vrake vedtatte klimatiltak, motarbeide utbyggingen av mer fornybar energi og gjøre det enda billigere å forurense. Det er altså denne fossile bulkeduoen den nye utenriksministeren står i takknemlighetsgjeld til. Fra nå av er det Pompeo som i prinsippet skal ha ansvar for USAs deltagelse i internasjonale klimaforhandlinger og klimamøter – bekymringene rundt dette kan du lese mer om i blant annet Reuters’ artikkel «Greens fear climate backslide with Pompeo as top U.S. diplomat» og i Washington Posts artikkel «Trump just put a climate science doubter in charge of the department that leads international climate talks».
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Kullfyrt vekst i Kina
Kinas kullforbruk økte med 0,4 prosent i 2017, skal vi tro statistikken som kom ut fra kinesiske myndigheter denne uken. Chinadialogue har en bred presentasjon av tallene, som også er omtalt i Financial Times. Tross veksten i fjor er kullforbruket godt under toppnivået i 2013, og kullets andel av Kinas totale energimiks er fallende. Blant årsakene til kullets forsiktige comeback i 2017, var politikk som hadde til hensikt å stimulere den økonomiske aktiviteten i forkant av den 19. partikongressen, ifølge Tim Buckley i IEEFA. Dessuten var vannkraftproduksjonen lavere enn normalt.
Samtidig virker tiltakene for å begrense forurensningen i retning av lavere kullkonsum. Det er ifølge ekspertene som siteres i Chinadialogue-artikkelen derfor liten grunn til å tro at kullet kommer tilbake til 2013-nivå. Veksten i sol og vindenergi var kraftig også i 2017, med henholdsvis 38 og 21,4 prosent. I tillegg økte bruken av gass med 14,8 prosent, først og fremst som et resultat av kampanjer for å bli kvitt kull til oppvarmingsformål.
Nå er Kinas energistatistikk kjent for å være notorisk upålitelig, og forskere og eksperter over hele verden vil ganske sikkert komme med sine tolkninger av disse tallene de kommende ukene.
Trumfer Trump
Kraftproduksjonen i USA ble vesentlig renere i 2017. Både kull og gass gikk ned, og utslippene fra strømproduksjonen falt med 4.2 prosent, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance som er gjengitt hos Reneweconomy. Den amerikanske kraftsektorens utslippsintensitet har falt mye de senere årene, men inntil i fjor var det særlig overgang fra kull til gass som ga utslippskuttene. I 2017 falt imidlertid også bruken av gass – mens fornybar energi vokser. Det gjelder både vind og sol, men også vannkraft, som hadde et godt år. Utslippene fra kraftsektoren er nå 28 prosent lavere enn i 2005.
Foto: AP Photo/Andrew Harnik
Målet i Obamas Clean Power Plan som Donald Trump har lagt vekk var en reduksjon på 32 prosent til 2030, så dette burde være trygt innen rekkevidde. Utslippsreduksjonene gjør at USA nå er halvveis til sitt Paris-løfte om å redusere utslippene i økonomien som helhet med 26 prosent fra 2005 til 2025. For de som vil studere tallene i detalj, har også EIA, amerikanske energimyndigheter, nå lagt ut sin 2017-statistikk.
Italia velger
Det er ikke så ofte vi er innom den italienske energipolitikken på Energi og Klima, men søndagens valg gjør det naturlig å ta en liten visitt. Ifølge Platts er retningen på energipolitikken klar, kullet skal fases ut. Men en sentrum-høyre regjering vil være mindre aggressiv på tempo enn en sentrum-venstre regjering, mener analytikerne. Likeledes vil prioriteringen av ny fornybar energi variere langs samme akse. I for ble det bygd ut 200 MW vindenergi og 400 MW solenergi og dette er ikke på langt nær det nødvendige tempoet for å klare takten som omforente 2030-mål indikerer. Italia har fortsatt en god del kull, omkring 40TWh skal stenges ned og erstattes. Om sluttdatoen blir 2025 eller 2030 er uklart. Når vi først er i Italia, kan vi ta med at Roma har bestemt seg for å forby dieselbiler i sentrum fra 2024. Forurensningen truer historiske bygninger og monumenter.
Hvordan teller vi energi?
Energi og Klimas lesere støter ganske ofte borti saker der fremtidige energiscenarioer presenteres, enten det er IEAs World Energy Outlook, Statoils Energy Perspectives eller andre liknende dokumenter som omtales. Hvordan energi telles, hva slags «valuta» som brukes, er viktig når det gjøres slike fremskrivninger. Erik Sauar skrev i fjor høst om hvordan fornybar energi undervurderes i slike analyser fordi tellemåten som ofte brukes gir sol og vind en mindre rolle enn det som er reelt. Nå har DNV publisert en artikkel som viser hvordan ulike metoder gir ulike utslag i statistikken. I sin Energy Transition Outlook spår DNV at det totale primærenergiforbruket på kloden vil toppe før 2030. Da bruker DNV en metode som kalles «Physical Energy Content Method». Med en annen metode, som for eksempel brukes av BP, vil bildet frem mot 2050 fremstå veldig annerledes. Nøkkelen er hvordan sol, vann og vind, altså energikilder som produserer uten tilførsel av råvarer, telles i statistikken. «På bakken» endrer ikke ulike metoder for statistikkføring noen ting, men inntrykket som skapes i tabeller og grafiske fremstillinger kan ha stor betydning for hvordan vi oppfatter tallene som blir presentert.
On the move
Denne artikkelen i Rolling Stone Magazine – Welcome to the age of Climate Migration – er ukens langlesning, en informasjonsspekket historie om hvordan klimaendringer vil føre til migrasjon internt i USA. Mens hyppigere orkaner og havstigning truer kysten i sørøstlige stater som Florida, vil varmen gjøre livet ulevelig i ørkenstrøk som Phoenix, Arizona. Det endrede klimaet vil gjøre at store eiendomsverdier går tapt, mens mange mennesker vil velge – eller tvinges – til å flytte på seg. – Folk vil gjøre som de har gjort i tusener av år, flytte til bedre klima, sier Vival Shandas, professor ved Portland State University.
