Kategoriarkiv: Ban Ki-moon

I dag samles havbrukseliten til fullbooket konferanse i Stavanger

– Målet er å være med på å sette agendaen for hvordan den globale havbruksnæringen kan vokse framover, sier Eivind Helland i Blue Planet. Fakta Aquavision Etablert i 1996 Arrangeres annenhvert år i Stavanger Årets konferanse er nummer 13 i rekken Beregnet for ledere i næringen Eies av fôrprodusenten Skretting I år arrangerer han konferansen Aquavision for femte gang. Konferansen eies av fôrgiganten Skretting og morselskapet Nutreco, men selskapet Blue Planet har ansvaret for gjennomføringen. Toppledere Konferansen har lenge vært fullbooket. Det betyr at om lag 440 deltagere fra 45 nasjoner er på plass i Stavanger for å snakke om næringens framtid. Og det er toppene i bransjen som er samlet. – Dette er en lederkonferanse, sier Helland. Spår eksplosjon i oppdrett 27 foredragsholdere har fått plass i programmet. – Vi favner bredt. Her skal det snakkes om alt fra laks og reker til bransjens potensial i Afrika. I tillegg er dette en viktig møteplass. Mange ankom Stavanger allerede søndag, og utover uken skal det avholdes veldig mange møter, sier Helland. Ban Ki-Moon. Foto: Scanpix Kongelig besøk Aquavision har tradisjon for å hente inn stornavn for å snakke på konferansen, gjerne personer som i utgangspunktet ikke forbindes med havbruk. Tidligere har blant andre Bob Geldof, Sebastian Coe og Kofi Annan stått på talerstolen. I år det tidligere FN-sjef Ban Ki-moon og kronprinsesse Victoria av Sverige som er de største trekkplastrene. – Ban Ki-moon har spilt en viktig rolle gjennom sin posisjon. Mange av FNs 17 bærekraftsmål ble meislet ut mens han satt på toppen. Kronprinsesse Victoria har engasjert seg betydelig for rene hav, sier Helland. – Ville heller gjort business i Afrika enn Tyskland Kronprinsesse Victoria er beskytter for det svenske initiativet Seabos, med utspring fra Stocholms universitet, som samler forskning og næringsliv innen havbruk og fiskeri. Det er i kraft av dette engasjementet den svenske tronarvingen kommer til Stavanger. – Det er lett å peke på disse toppnavnene når man skal trekke fram høydepunktene, men samtidig må jeg understreke at det er stor bredde og veldig mange andre spennende bidragsytere, sier Helland. Aquavision arrangeres tirsdag og onsdag i Stavanger konserthus.

– Parisavtalen vil tre i kraft i år

Antall land som offisielt har godkjent Parisavtalen, ble doblet under et toppmøte i New York onsdag. Dermed ligger det an til at avtalen vil tre i kraft allerede i år. – Det som før virket umulig, er nå uunngåelig, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon på møtet. Han føler seg trygg på at Parisavtalen vil tre i kraft før han går av som generalsekretær ved årsskiftet. Da kan landene rette full oppmerksomhet mot tiltak for å nå målene i klimaavtalen. For at avtalen skal tre i kraft, må den offisielt godkjennes av minst 55 land som står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Den ene av disse tersklene ble passert onsdag, da 31 land overleverte FN dokumenter som formelt viser at de har ratifisert Parisavtalen. Dermed er avtalen godkjent av til sammen 60 land som står for 47,5 prosent av utslippene. – Dette er uhyre viktig, sier klimaminister Vidar Helgesen (H), som sammen med statsminister Erna Solberg (H) representerte Norge på møtet som ble holdt i forbindelse med FNs hovedforsamling. – Det er tydelig at verdens nasjoner nå følger opp Parisavtalen og gjør den til en nasjonal forpliktelse, sier Helgesen til NTB. Brasil var ett av landene som overleverte sitt Paris-dokument til FN på møtet i New York. Tidligere er avtalen offisielt godkjent av blant andre USA, Kina og Norge. Fakta om Parisavtalen: Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år. I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. Avtalen trer i kraft når minst 55 land – som til sammen står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser – formelt har sluttet seg til den. Så langt er avtalen formelt godkjent av 60 land som står for 47,5 prosent av utslippene.