Kjemikalierederiet Stolt-Nielsen har solgt seg helt ut av Avance Gas Holding, i en transaksjon som fant sted i fjorårets fjerde kvartal. Salgsbeløpet var på 25,9 millioner dollar, eller 238 millioner kroner. Dermed realiseres det en gevinst på 10,8 millioner dollar, tilsvarende 99,2 millioner kroner. Det kommer frem i Stolt-Nielsens kvartalsrapport for fjerde kvartal 2019. Grunnla Avance Gas i 2007 Det var Stolt-Nielsen selv som grunnla LPG-rederiet Avance Gas Holding i 2007. Men over de siste årene har Stolt-Nielsen trukket seg mer ut av selskapet. – Vi har stor tro på Avance Gas og VLGC-markedet, men vår investering i selskapet er ikke lenger strategisk for Stolt-Nielsen. Vi har derfor redusert vår beholdning fra 8,5 til 5 prosent, sa konsernsjef Niels G. Stolt-Nielsen til Finansavisen i oktober i fjor, da selskapet først reduserte sin eierandel. Les også: Svakere enn ventet for Stolt-Nielsen Gruppen bruker nå mer tid på å utvikle Avenir LNG, selskapets nye satsingsområde innen gass. Svakere fjerde kvartal enn ventet Torsdag la Stolt-Nielsen frem kvartalsrapporten for fjorårets siste kvartal, og viste til et sterkt kjemikalietankmarked. Men overskuddet var mindre enn ventet. Selskapet hadde et driftsresultat på 47 millioner dollar, mot 29 millioner dollar samme periode i fjor. Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hvorfor vil ikke oljeselskapene lete etter gass? Og hva er gassens politiske rolle? Hør mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:  The post Stolt-Nielsen selger seg helt ut av Avance Gas appeared first on SYSLA.

Flere medieoppslag de siste ukene har fortalt at dagpendlere og familier som er avhengige av ferjetilbud, risikerer mange tusen kroner i ekstrautgifter på grunn av økte takster etter nyttår. I Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland har det vært protester mot prishoppet, og Nordland droppet nylig økningen. – Det er ikke tvil om at jeg er sterkt bekymret for de prisene jeg ser nå. Den bekymringen deler jeg med fylkespolitikerne og fylkene som er sterkt berørt. Jeg vil med vår nye distriktsminister gå i dialog med fylkene, sier Knut Arild Hareide til VG. Les også: Nye problemer med batterifergen «Ampere»: 40 kansellerte avganger så langt i desember Han viser til at det er fylkene som bestemmer prisene og ikke regjeringen, men han håper dialogen vil føre fram. Krever Autopass-gjennomgang Ved innføringen av Autopass reiser passasjerer gratis, men bilene blir tillagt en 30 prosent høyere billettpris. En gjennomgang som VG har gjort, viser at billettprisen for en personbil har steget mellom 25 og 59 prosent fra 2015 til 2020 langs kysten mellom Nordland og Rogaland. Ferjependlere i Sunnhordland ber samferdselsministeren huske hvor han kommer fra, skriver Bergens Tidende. – Dette er statens ordning. Vi har bedt dem om å vurdere Autopass-ordninga, og det vil vi fortsette å presse på for, sier fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland til BT. Les også: Fjord1 vil ha slutt på «Tesla-tilstander» for elferjene Høyre i Vestland mener fylkeskommune selv må evaluere Autopass-ordninga på ferjene. Fylkesordfører Askeland støtter ikke forslaget og mener det er staten ved Hareide og ikke fylket som må ta ansvaret for å evaluere om ordninga fungerer som den skal. – Han bør se på hele billettprissystemet på ferjene. Det er en ulempe for folk i distriktene, sier Askeland. Store klimaregninger Det er 130 ferjesamband i Norge, og innen 2022 kan det være over 70 ferjer med batteri. Men det koster, og flere fylkeskommuner sliter med store regninger etter elektrifiseringen av ferjene langs kysten. Senterpartiet mener regjeringen må betale for merkostnaden ved klimaomstilling. Hareide sier til VG at fylkeskommunene har fått store summer, og at det ikke er noen rask løsning på problemet. Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur – Det som er viktig er at vi fortsatt kan få tatt miljø- og klimavennlige investeringer, og der har mange av fylkene tatt et stort løft. Det kan ikke være sånn at vi ikke får tatt den type klimaløft, så vi må finne løsninger her, sier Hareide til VG. Ap krever umiddelbart grep Arbeiderpartiet mener at regjeringen allerede i revidert nasjonalbudsjett til våren må bevilge ekstra penger for å få ned prisen på ferjebilletter. – Ved å sende strømregningen for elektrifisering av ferjene direkte til kystbefolkningen skaper man bare motstand mot den viktige kampen mot klimaendringene, sa Ap-nestleder Bjørnar Skjæran til NTB torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) svarte da at hun har stor forståelse for at folk opplever de høye ferjeprisene som urimelige. – Men det er altså Ap og Sp som styrer samtlige av de fylkene som nå har trøbbel. Det er de som har valgt å sette opp prisen, sa hun. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av: The post Hareide inviterer fylkeskommunene til ferjedialog appeared first on SYSLA.

Sølvtrans har nylig kontrahert en ny brønnbåt fra Myklebust Verft i Gursken på Sunnmøre. Det nye fartøyet skal ha en lastekapasitet på 4.000 kubikkmeter. Til sammenligning har verdens største brønnbåt, «Ronja Storm», en lastekapasitet på 7.500 kubikkmeter. Skroget til fartøyet, som ikke har blitt navngitt enda, skal bygges på Hat-San-verftet i Tyrkia og blir levert til Myklebust oktober 2021. Designet er basert på Kongsberg NVC 389, som Sølvtrans allerede har tilsvarende under bygging på Myklebust allerede. Fartøyet blir nybygg nummer 76 fra Myklebust Verft. – Vi er stolte av å ha landet flere kontrakter til Sølvtrans, sier Inge-Jonny Hide, daglig leder på Myklebust Verft, i en pressemelding. En milliard i ordrereserve Med denne nye bestillingen har verftet en ordrereserve på omtrent en milliard kroner, opplyser selskapet i en pressemelding. Myklebusts tidligere eier, Kleven Verft, fikk nylig nye eiere og reddet seg trolig fra å gå konkurs. Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen Brønnbåten er også i henhold til verftets strategi om å bruke kjent teknologi og design, skriver selskapet. Mellom 2015 og 2018 hadde verftet et akkumulert resultat før skatt på 133,58 millioner kroner. Ved utgangen av 2018 hadde selskapet en egenkapital på 48 millioner kroner. Sparebanken Møre bidrar på finansieringen av byggingen. Myklebust Verft. Foto: Oddgeir Refvik.   The post Sølvtrans kontraherer ytterligere en brønnbåt fra Myklebust Verft appeared first on SYSLA.

Saken oppdateres! The post Subsea 7 og OneSubsea får kontrakt til syv milliarder av Equinor appeared first on SYSLA.

Kjemikalietank-rederiet Stolt-Nielsen hadde i fjerde kvartal et driftsresultat på 47 millioner dollar, mot 29 millioner dollar samme periode i fjor. Det var forventet to millioner dollar mer, 49 millioner dollar, ifølge estimater innhentet av Infront data for TDN Direkt fra fem meglerhus. Resultatet før skatt endte på 13 millioner dollar i fjerde kvartal, som sammenlignet med samme kvartal året før var et løft på 20 millioner dollar. Det forventede var 18 millioner dollar. Selskapet opplyser imidlertid ikke noen kostnader relatert til eksplosjonen av tankskipet Stolt Grønland i Ulsan i Sør-Korea. Båten eksploderte og tok fyr i slutten av september. Kun en person fikk mindre skader. The post Svakere enn ventet for Stolt-Nielsen appeared first on SYSLA.

Det finske teknologi-konsernet Wärtsilä, som har flere kontorer i Norge, opplevde i fjerde kvartal og i 2019 som helhet en nedgang i ordreinngang på 16 og 17 prosent. Men selv om fornyelsen av ordreboken var skarpt svakere, var størrelsen på reserven bare fem prosent lavere i utgangen av 2019 sammenlignet med 2018. Ordreinngangen i fjerde kvartal var på 1.555 millioner euro, sammenlignet med 1.874 millioner euro fjerde kvartal i 2018. Ordreboken i utgangen av 2019 var på 5.878 millioner euro. Resultat før skatt var også sviktende for selskapet, som endte på 153 millioner euro, sammenlignet med 194 millioner euro året før. Driftsresultatet i kvartalet endte på 164 millioner euro, mot 206 millioner euro på samme tidspunkt året før. Wärtsilä gjør mange grønne prosjekter i Norge, og skal blant annet være med på å installere brenselceller på ammoniakk på «Viking Energy» som de første i verden. – Året 2019 var karakterisert av en utfordrende etterspørsel og dårlige finansielle resultater, sier Jaakko Eskola i en pressemelding. Til tross for at selskapet hadde økt aktivitet i både marin og service aktivitet, utelot resultatet, forklarer selskapet. – Resultatet ble svekket i andre halvdel av 2019 på grunn av kostnadsoverskridelser på en håndfull komplekse marin- og energi-prosjekter som ble forårsaket av unøyaktige antagelser på kostnadsestimatene, dårlig risikoidentifisering og leverandørproblemer, sier Eskola. Hele rapporten kan leses her.   The post Resultat og ordrenedgang for Wärtsilä appeared first on SYSLA.

Bergen er en av de mest populære cruisehavnen i landet. I fjor la 338 cruiseskip til i byen, og til sammen gikk drøyt 550.000 cruisepassasjerer i land. Bystyret i Bergen går nå inn for å kutte kraftig i tallet på cruiseturister til byen. Et forslag fra gruppeleder Sofie Marhaug i Rødt tar til orde for at indre havn reguleres med én kaiplass for cruiseskip med et maksimalt passasjerantall på 1.000 passasjerer. Det forslaget stilte bystyret seg bak i møtet onsdag. – Bystyret er også enig i at regulering av havnearealene kan være et egnet verktøy for å avgrense cruisetrafikken. Bystyret ber derfor om at byrådet leverer en sak om hvordan samtidige anløp kan avgrenses senest første halvår 2021, skriver kommunen på sine nettsider. Fra før har Bergen gått inn for begrense tallet på cruisepassasjerer til 8.000 per dag. Målet er å unngå utslipp av klimagasser i havnen og trengsel i byens gater. Turistbusser er også nektet å kjøre over Bryggen og Torget og i Øvregaten om sommeren, skriver Bergens Tidende. The post Politikerne i Bergen vil begrense cruisetrafikken appeared first on SYSLA.

– Seismikkmarkedet fortsatte å styrke seg i 2019, som resulterte i bedre flåteutnyttelse og høyere kontraktspriser, sier konsernsjef Rune Olav Pedersen i en børsmelding. Det norske seismikkselskapet PGS har nylig hentet syv milliarder kroner i markedet i en etterlengtet refinansiering. Det ga en børshopp på 22 prosent samme dag. Nå viser tallene for fjerde kvartal at det sterke markedet har resultert i gode resultater. Resultat før skatt endte på 28,5 millioner dollar, mot et tap 4,8 millioner dollar i fjor. Omsetningen endte på 332,6 millioner dollar, mot bare 269,8 millioner dollar i fjor. De segmenterte resultatene, som er bransjens egen måte for å justere tallene, viste at omsetningen var noe lavere, på 288,4 millioner dollar i fjerde kvartal, mot 245,2 millioner dollar året før. Det segmenterte driftsresultatet (EBITDA) endte på 194,1 millioner dollar, mot 154,5 millioner dollar året før. Ordreboken ved utgangen av 2019 var på 322 millioner dollar, nærme en dobling sammenlignet med året før, skriver selskapet i børsmeldingen. – Vår sterke posisjon i 4D markedet og det integrerte produkttilbudet satte fart på kontraktsinntekter, noe som førte til 40 prosent høyere prising i 2019, sammenlignet med året før, sier Pedersen. Multiclient, som betyr at selskapet skyter data og selger det etterpå, styrket seg kraftig i fjerde kvartal sammenlignet med første halvdel av 2019. I 2020 forventer PGS seg investeringer i Multiclient på mellom 250 og 275 millioner dollar. The post PGS hadde god inntjening i et sterkt marked appeared first on SYSLA.

Både rederier og bransjeforeninger kritiseres for å ha for lave klimaambisjoner i en ny rapport fra Norsk klimastiftelse som tar for seg klimautfordringene tilknyttet skipsfart. Nullutslipp innen 2050 Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har tidligere vedtatt mål om å redusere klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart med 50 prosent innen 2050, uavhengig av vekst i handelen. Dette er likevel ikke nok for å nå målene i Parisavtalen, ifølge den ferske rapporten. For å lykkes må målet være nullutslipp for alle skipstyper innen 2050. Større skip trenger nye alternativer I 2015 ble batterifergen «Ampere» satt i drift over Sognefjorden, og innen 2021 anslås det at det vil være minst 65 batteriferger i drift i Norge. I internasjonal sammenheng ansees Norge å ligge langt fremme når det gjelder elektrifisering av ferger og hurtigbåter, og i sommer vedtok regjeringen at utslippene fra innenriks skipsfart skal halveres innen 2030. Hvordan rederiene skal klare å nå dette målet, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her: For større skip som går over lengre distanser som tankskip, offshorefartøy og cruiseskip, er imidlertid ikke helelektrisk drift et alternativ. Ammoniakk kan være løsningen I dag går 99,7 prosent av verdens skipsflåte på bunkersolje og diesel. Samtidig står skipsfarten for mellom to og tre prosent av verdens globale CO2-utslipp. Dersom målet om nullutslipp innen tre tiår skal være realistisk, haster det dermed å få på plass nye løsninger. Både hydrogen og batteri blir benyttet i økende grad, og den siste tiden har også ammoniakk seilt opp som et potensielt alternativ. Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart. I en fersk rapport anslo DNV GL nylig at ammoniakk kan stå for 25 prosent av drivstoffet til sjøs i 2050. Også Norsk klimastiftelse går langt i å beskrive ammoniakk som en løsning for bransjen, men det forutsetter en rask oppskalering. Klimastiftelsen viser til to rapporter som blant annet er utarbeidet på oppdrag for World Economic Forum, som peker på ammoniakk som det mest kostnadseffektive karbonfrie drivstoffalternativet. Nå har også offshorebransjen begynt å utforske disse mulighetene. Kan benyttes i all skipsfart Forrige uke presenterte Bømlo-rederiet Eidesvik, sammen med samarbeidspartene fra Equinor, NCE Maritime CleanTech, Prototech og Wärtsila, verdens første offshoreskip som skal gå på ammoniakk. Dette er løsninger som klimastiftelsen vil se mer av i tiden fremover. Fakta Forlenge Lukke Tre grunner for å benytte ammoniakk Høy energitetthet: Alle karbonfrie alternativer som batteri, hydrogen og ammoniakk er tyngre eller tar mer plass enn fossile alternativer. Ammoniakk har imidlertid mellom 50-100 prosent høyere energitetthet enn hydrogen, og tar mindre plass å oppbevare. Eksisterende infrastruktur: I dag produseres det ca. 150 millioner tonn ammoniakk årlig i verden. Ammoniakk brukes allerede som råstoff i gjødselproduksjon og andre kjemiske prosesser, og fraktes derfor på skip som vare. Fordi det både produseres og fraktes i stort volum, trenger ikke infrastrukturen på land å bygges opp fra grunnen av. Mer konkurransedyktig strømpris: Prisutviklingen på fornybar strøm (sol- vind- og offshorevind-kraft) er i ferd med å bli billigere, noe som gjør produksjonen av grønn ammoniakk mer konkurransedyktig. Avgifter og kostnader tilknyttet utslipp, såkalt CO2-prising, vil også bidra til å styrke den forbybare energiens konkurransekraft ytterligere, ifølge rapporten. Kilde: Norsk klimastiftelse De peker særlig på tre grunner til at ammoniakk er velegnet som drivstoff (se faktaboks over), og mener ammoniakk potensielt kan benyttes i all skipsfart. For at det skal være hensiktsmessig må imidlertid ammoniakken være produsert grønt og karbonfritt, konkluderer rapporten. The post Ny rapport: Utslippene fra skipsfarten må i null innen 2050 appeared first on SYSLA.

Frederik Mohn kjøper 377.000 aksjer i fergeselskapet Fjord 1, og eier med det over ti prosent av selskapet. Oppkjøpet kommer etter Mohn like før jul i fjor trakk seg fra styret i selskapet. Les også: Mohn trekker seg fra styret i Fjord1 Mohn reagerte da på at hovedeieren, Per Sæviks Havila, gikk sammen med et amerikansk fond og kjøpte opp majoriteten av aksjene i selskapet. Samtidig lanserte de muligheten for at selskapet kunne konsolideres med Havila Kystruten. Les også: Nok et styremedlem trekker seg fra Fjord1 Havila Kystruten har møtt på problemer med nybygging av skip, og jobber nå med å finne et nytt verft til to av de fire skipene som skal gå mellom Bergen og Kirkenes. Flere andre investorer reagerte også på den mulige sammenslåingen av Fjord1 og Havila Kystruten. Sævik har siden understreket at det ikke er gitt at det blir en sammenslåing av selskapene. Les også: Sævik om Fjord1-kjøp: – Ikke sikkert det blir sammenslåing For to uker siden ble Mohn og et annet styremedlem erstattet i Fjord1-styret. Inn kom lederen for det amerikanske fondet som Havila hadde gått sammen med. Mohn protesterte, og mente det nye styremedlemmet fra fondet ikke var uavhengig. Lederen for valgkomiteen i Fjord1, Anders Talleraas, uttalte til Sysla at det nye styremedlemmet eide tre-fire prosent av aksjene i Fjord1, og dermed var i sin fulle rett til å bli representert i styret. At han også har et finansieringsforhold til hovedaksjonæren endrer ikke det, sa Talleraas. Les også: Mohn reagerer på nytt Fjord1-styre The post Frederik Mohn kjøper seg opp i Fjord 1 appeared first on SYSLA.