Kategoriarkiv: Maritim

Slit med lån – men angrar ikkje på kjøpet

– Nei, det går i grunnen som forventa, seier Remøu til Nett.no. Det var i november i fjor at investeringsselskapet In Nor Vest med Åge Remøy frå Herøy, svensk-sveitsiske Magnus Roth og islandske Thorsteinn Mar Baldvinsson gjekk inn med 60 millionar kroner i Forland Shipping, og vart 50 prosent eigar av selskapet. Dette skjedde etter at trioen stabla på beina 500 millionar friske kroner for å byggje eit nytt offshorereiarlag nord for Stad etter at Røkke/Solstad overtok Rem Offshore. Obligasjonslån på 350 millionar Gjennom investeringa i Bergens-baserte Forland Shipping overtok Remøy kontrollen på dei to subseaskipa Forland Inspector og Fugro Saltire, der siste alt har skifta namn til Rem Saltire, og der Forland Inspector skal endre namn til Rem Inspector under eit verkstedopphald i sommar. Refinanseringa for Forland Inspector er på plass, men i det skipseigande selskapet bak Rem Saltire ligg det eit obligasjonslån på 350 millionar kroner som forfell til betaling i august. Dette uroar Remøy litt ettersom ein så langt ikkje har oppnådd semje med obligasjonseigarane. – Vi har hatt dialog i fleire månader, men enno ikkje kome i mål, seier Remøy. Vil gå inn med kapital Han seier at In Nor Vest som ein del av ei løysing er villig til å gå inn med meir kapital. – Ja, men det føreset at vi får til ei langsiktig løysing. – Vi reknar med å få til ein avtale snart. Tapte 165 millionar Dei to skipa segla i fjor inn 225 millionar kroner, inkludert ein kompensasjon frå Fugro på 36,5 millionar kroner for Rem Saltire etter at selskapet avslutte ein kontrakt ni månader tidlegare enn kontraktsfesta. Resultatet før skatt vart på minus 165 millionar kroner, mot minus 55 millionar kroner i 2016. – Det er framleis krevjande tider innan offshore, noko som vil vise igjen i resultata for dei fleste offshorereiarlaga. – Men vi ser litt lysning på sikt, seier Remøy. Veks frå Herøy Alle oppgåver rundt dei to skipa er overflytta til Rem Maritime i Herøy, og den tidlegare Forland Shipping-organisasjonen er avvikla. – Vi satsar på å byggje oss vidare opp i Herøy, seier Remøy. Rem Maritime har også sikra seg 60 prosent eigarskap i Vestland Offshore, med fire nyare PSV-ar og managementselskapet Vestland Management med rundt 300 tilsette. Åge Remøy seier at ein ser etter nye mulegheiter. – Vi har mange ballar i lufta, og så får vi sjå kva for nokre vi klarer å lande. – Målet er uansett at vi skal vekse. Ifølgje Marine Traffic er Forland Inspector i arbeid utanfor Elfenbenskysten, medan Rem Saltire er i arbeid ved eit offshore vindfelt utanfor kysten av Nederland.  

Kongsberg får radarkontrakt av Kystverket

Avtalen går ut på levering, drift og vedlikehold av radaraer til sjøtrafikksentralentjenesten, det skriver selskapet i en børsmelding. – Det er fantastisk spennende å jobbe med Kystverkets mange høyt kompetente personell og deres fokus på utvikling og fremsynthet, det bidrar til at vi som leverandør kontinuerlig utvikler produktene våre mot vårt mål om å være verdensledende innenfor havn, kyst og havovervåkning, skriver Per-Erik Kristoffersen, administrerende direktør i Kongsberg Norcontrol. Ifølge meldingen er dette en av de største rammeavtalene Kystverket har gått inn i med en enkelt leverandør.

Går fra kraftig underskudd til positive tall

Kostnadene synker derimot betraktelig fra 67,5 millioner dollar i 2017 til 25 millioner dollar i første kvartal 2018. Dette resulterer i et positivt driftsresultat for kvartalet på 5,2 millioner dollar – opp fra negative 67,5 i samme periode i fjor. Selskapet melder om et justert resultat (EBITDA) på 12,1 millioner dollar, som er en oppgang fra 2,2 millioner dollar fra 2017. Resultat før skatt endte på 2,6 milloner dollar, som er stor oppgang fra minus 16,3 millioner i 2017.      

Global Maritime “tar over” flåten til Solstad Farstad

Fakta Dynamisk posisjonering (DP) Er kanskje det viktigste norske bidraget til verdens offshoreindustri. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å legge rør, bore brønner, drive vedlikehold eller produsere olje fra havdyp større enn 200 meter. I dag er nesten alle offshorefartøyer utstyrt med denne teknologien. Norske leverandører har i dag rundt 80 prosent av dette markedet på verdensbasis. Det finnes flere forskjellige klassifiseringer av DP-systemer. Et enkelt system, DP, brukes gjerne på skip, et redundant system, DP II, brukes gjerne på fartøyer hvor sikkerhetskravene til å holdes i posisjon er høyere. DP III er det mest avanserte systemet med tre systemer i parallell. Kilde: TU Det Stavanger-baserte selskapet har nå fått sin største kontrakt noensinne innenfor segmentet Dynamisk posisjonering (DP). – Vi mener dette er en banebrytende løsning, som kommer til å endre industrien ved at man samler all DP-testing på én leverandør og én digital løsning. Det sier daglig leder i Global Maritime, Helge Hydle. Blir hovedleverandør – Vi blir hovedleverandør på flåten til Solstad Farstad. All DP-sikring vil nå gjennomføres av oss gjennom den nye digitale løsningen, utdyper Hydle. Han vil ikke gå ut med beløpet etter avtale med Solstad Farstad, men bekrefter at det er den største kontrakten de noen gang har fått innen dette segmentet. Les mer: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett. – Kontrakten er av stor betydning for vår videre satsing på dette området. Tjenesten, som Global Maritime leverer i samarbeid med Unisea, er en programvareløsning for hele flåten til offshorerederiet. Den skal sørge for å effektivisere gjennomføring og dokumentasjon av DP-tester, redusere nedetid på fartøyene og øke kompetansen til mannskapet om bord. Spøker for småkontrakter Selskapet har jobbet med tjenester og verifikasjon i tilknytning til DP i mange år. (Artikkelen fortsetter under bildet). Disse inngår kontrakt: Global Maritime, SolstadFarstad og Unisea samlet. Fra venstre: Kurt Roar Wilhelmsen (Unisea), Tor Johan Tveit (Solstad Farstad), Helge Hydle (Global Maritime), Dag Leo Emblemsvåg (Global Maritime), Erik Rundhaug Lundberg (SolstadFarstad), Joacim Buch Andreassen (Solstad Farstad) og Tore Fykse (Solstad Offshore). – Tidligere har Solstad Farstad måttet forholde seg til en god del ulike leverandører. Tradisjonelt har det vært sånn for alle kontrakter innen DP, altså mange små med en rekke ulike selskaper. Dette vil det nå komme en endring på, sier Hydle. Det kan nødvendigvis bety at mindre bedrifter som tilbyr enkelttjenester innen Dynamisk posisjonering kan bli skviset ut av markedet. Les mer: Skal hjelpe Taiwan over fra kjernekraft til fornybar energi I 2015 slo Global Maritime seg sammen med Deep Sea Installation, Vryhof Anchors og Deep Sea Mooring. Da hadde selskapene til sammen 650 ansatte fordelt på 26 kontorer i 14 land. Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet.

Havila henter direktør fra Rolls Royce Marine

Administrerende direktør i Havila Shipping AS skal, i tillegg til å være sjef for selskapet, drive forretningsutvikling og markedsarbeid. Derfor har selskapet besluttet å ansette Olav Haug Vikebakk i den nyopprettede stillingen viseadministrerende direktør med tiltredelse i starten av august i år. – Ved å styrke ledelsen vil selskapet være enda bedre rustet til å være en dominerende og synlig selvstendig aktør også i fremtiden, skriver selskapet i meldingen Vikebakk kommer fra stillingen som visepresident for Customer & Service, Europe & Africa i Rolls Royce Marine.  

Smått bedre for DOF

Med seks skip i opplag var flåteutnyttelsen på 72 prosent for DOF i første kvartal i år. I årets først tre måneder økte selskapet driftsinntektene fra 1,68 milliarder kroner i fjor til 1,69 milliarder i år. DOF Subsea mener at skipene deres er verdt 425 millioner kroner mindre på grunn utfordrende marked. Rederiet hadde et resultat før skatt på minus 123 millioner i 2017. Utgiftene har imidlertid også økt, og ga et brutto driftsresultat på 479 millioner kroner, ned fra 483 millioner i samme periode i 2017. Driftsresultatet (EBIT) var blodrødt i første kvartal i fjor – minus 102 millioner kroner. I år ser det betraktelig bedre ut, med EBIT på minus 11 millioner kroner etter av- og nedskrivninger til 490 millioner. Her kan du lese hele rapporten. EBITDA endte på 479 millioner kroner i første kvartal, ned fra 483 i fjor. Resultat før skatt kom på 54 millioner kroner, opp fra minus 260 millioner i fjor. Nå mener DOF-sjefen de skal klare seg til 2022. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["S2P8E"]={},window.datawrapper["S2P8E"].embedDeltas={"100":282,"200":257,"300":232,"400":232,"500":232,"700":232,"800":232,"900":232,"1000":232},window.datawrapper["S2P8E"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-S2P8E"),window.datawrapper["S2P8E"].iframe.style.height=window.datawrapper["S2P8E"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["S2P8E"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("S2P8E"==b)window.datawrapper["S2P8E"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});

Wilsons driftsresultat opp 70 prosent

Det Caiano-eide rederiet Wilson ASA hadde i første kvartal brutto fraktinntekter på 67,4 millioner euro, noe opp fra samme periode i fjor på 65 millioner euro. Dette gir Bergensrederiet et driftsresultat (EBITDA) på 12,4 millioner euro, opp 70 prosent fra 7,3 millioner euro i første kvartal 2017. –Økningen i inntektsnivå skyldes bedre spotmarked i første kvartal 2018 sammenlignet med tilsvarende periode i 2017, skriver selskapet. Selskapet ender med et resultat før skatt på 4,7 millioner euro – opp fra knappe 132 000 i samme periode i fjor. – Markedet fremstår å være inne i et positivt sentiment med underliggende vekst i aktiviteten i Europa. På tross av en unormal kald vinter som har resultert i lavere produksjon og lavere etterspørsel etter blant annet gjødseltransport, har ratene festet seg til et bedre nivå gjennom kvartalet.

Odfjell SE sliter i kjemikalietankmarkedet

Omsetningen endte på 239 millioner dollar i første kvartal, som er en nedgang fra 243 millioner dollar i samme periode i 2017. – Første kvartal 2018 var et aktivt kvartal for Odfjell, med overtakelse og tilbakelevering av flere skip. Kjemikalietankmarkedet er fremdeles ufordrende, men vi fortsetter å utkonkurrere markedet, det skriver Kristian Mørch, CEO i Odfjell SE. Driftsresultatet (EBITDA) for kjemikalietankskip-delen viser positive 27 millioner dollar, ned fra 36 millioner dollar i samme periode i fjor.

Fjord Line-sjefen: – Vi ville tjent millioner på å flagge til Norge

Motstanden har vært stor mot forskriftsendringen som skal la Color Line flagge om Kiel-fergene sine. Nå kaster også deres største konkurrent i Norge, norskeide Fjord Line, seg inn i kampen mot forskriften (les mer om bakgrunnen for saken ved å klikke på faktaboksen under). – Vi mener denne forskriften er konkurransevridende, sier konsernsjef Rickard Ternblom i Fjord Line. Fakta Forlenge Lukke Dette er saken I februar i år ble en årelang kamp avgjort: Forskriftsendringen som skal la Color Line flagge Kiel-fergene sine fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt. I dag seiler samtlige rederiets seks passasjerferger på fire linjer mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland under NOR-flagget, som krever norsk tariff om bord. Color Line er det eneste rederiet med utenriks passasjerferger som fører norsk flagg på sine skip i dag. De har i åresvis truet med å flagge ut dersom ikke rammebetingelsene bedres, og i 2015 fikk de endelig svaret de ville ha fra regjeringen: en endring i fartsområdebegrensningen skulle komme. Forslaget til ny forskrift ble endret flere ganger, og først vedtatt i februar i år. Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Fagbevegelsen har markert sterk motstand mot regelendringen, som vil la Color Line si opp inntil 685 norske ansatte og erstatte dem med utenlandsk arbeidskraft som koster mindre. Opposisjonen på Stortinget fremmet i mars et forslag om å utsette innføringen, og vil utrede hvilke konsekvenser ordningen vil få for de andre nordiske landene. Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har utsatt sin innstilling til 22. mai. Cirka en uke etter det skal saken debatteres i Stortinget. Rederiet, som betjener ruter mellom Kristiansand – Hirtshals, Sandefjord – Strømstad, og Bergen – Hirtshals via flere norske havner, flagget ut til Danmark i 2004. Nå har de alle sine fire passasjerskip under Dansk Internasjonalt Skipsregister (DIS). Det er dit Color Line har truet med å flagge sine skip gjennom flere år, dersom rammevilkårene i Norge ikke ble bedret. I 2014 sa konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, at konkurranseulempen ved NOR sammenlignet med DIS var på rundt 150 millioner kroner i året. Mathiesen sa i fjor at konkurranseulempen mot Danmark ikke hadde endret seg vesentlig, på tross av høyere dansk kronekurs og en bedret norsk refusjonsordning for sjøfolk. Ternblom i Fjord Line mener Color Line presenterer uriktige tall. – Dersom vi hadde flagget om våre skip fra DIS til NOR i dag, ville det gitt en positiv årseffekt på mellom 10 og 15 millioner norske kroner. Og da har vi ikke engang tatt med kasinoinntektene, som ville utgjøre flere titalls millioner, sier han. Les svaret til Mathiesen i Color Line her – Kan umulig stemme Den danske kronen har styrket seg betydelig mot den norske de siste årene. På det laveste i 2014 var kursen 108 norske kroner for 100 danske, mens den nå ligger på rundt 130 norske kroner for 100 danske. Ternblom sier at valutaeffekten alene utjevnet konkurranseulempen mellom NOR og DIS allerede i 2015. Klikk faktaboksen under for å lese mer om Fjord Line Fakta Forlenge Lukke Fjord Line Har hovedkontor i Egersund og ellers kontorer i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund, Sandefjord, Strömstad og Hirtshals, samt salgskontorer i Tyskland, Nederland, Polen og Litauen. Det var per 30. september 2017 686 årsverk i Konsernet, hvorav 213 landbasert og 473 basert ombord. De fire skipene seiler alle under dansk flagg, og drifter tre ruter mellom Norge og Danmark og en rute mellom Norge og Sverige. Den 1. januar 2016 åpnet konsernet en ny innenriksrute mellom Bergen og Stavanger. Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd bygger et nytt fartøy for rederiet, som skal gå mellom Kristiansand og Hirtshals og ha en kapasitet på 1200 passasjerer og 400 biler. I 2016 hadde Fjord Line AS 1,17 milliarder i inntekter, og et negativt resultat før skatt på 12,4 millioner. Kilder: Selskapets 3. kvartalsrapport 2017, Bizweb – Men det er først etter at full nettolønn ble innført i 2016 at NOR-registeret begynte å bli riktig interessant, sier han. Innføringen av full nettolønn på NOR-skip innebærer at arbeidsgiveren får refundert av staten det hun betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift, i tillegg til det arbeidstakeren til sjøs betaler i skatt. – Selv om vekslingskursen skulle falle ned til 118 norske kroner for 100 danske, vil det med denne ordningen være gunstigere å ha et skip flagget i NOR enn i DIS, sier Ternblom. Dermed mener han at Color Lines regnestykke, som har vist en konkurraneulempe motsatt vei, umulig kan stemme. – Vi mener det er feil. Faktum er at vi ville tjene på å ha skipene i NOR fremfor i DIS, sier Fjord Line-sjefen. – Hvordan vet du at tallene du opererer med er riktige? – Vi opererer med faktiske tall i sammenligningen av betingelsene. Vi har videre hyret inn to eksterne konsulenter som har sammenlignet betingelsene på norsk flagg med dansk flagg, og kommet frem til dette. – Dansk flagg fremstilt feil Ternblom mener Color Line har fremstilt det danske flagget som gunstigere enn det i realiteten er. – Fjord Line har danske vilkår og seiler under dansk tariff. Det er alt annet enn et bekvemmelighetsflagg. Og etter 2016 er refusjonsordningen i Norge gunstigere enn i Danmark, ifølge Ternblom. Han mener at de norske politikerne som har vedtatt forskriften i Norge er ført bak lyset. – Til en viss grad er de det. Fakta i diverse utredningsorgan har ikke godt nok belyst situasjonen. Dansk flagg har åpenbart blitt fremstilt som mer gunstig enn det er. Men jeg kan ikke kommentere hvordan denne prosessen har gått til, da vi ikke har vært en del av den, sier Ternblom, som har vært konsernsjef siden 2015. Flagget ut mens Color Line ble Han sier at de ikke på noe tidspunkt er blitt kontaktet av verken fartsområdeutvalget, departement eller andre. Det mener han burde skjedd. – Color Line har vært tungt involvert i prosessen. Det ville være helt naturlig at Fjord Line, som det eneste andre norskeide fergerederi, ble tilsvarende involvert. Fjord Line har førstehåndskunsskap til de danske rammevilkår. Dessuten er Fjord Line eneste rederi som opererer passasjerskip i utenriksfart fra Norge som har gjennomført et flaggbytte fra NOR til DIS. – Color Line sier at de har valgt å være norske, og betalt prisen for det. Dere flagget ut i 2004. Hvorfor gjorde dere det? – Stortinget vedtok i 2004 å ikke videreføre nettolønnsordningen som på det tidspunkt var en årlig budsjettpost. Rammevilkårene under DIS var forutberegnelige og på det tidspunkt gunstigere. Helhetsbilde gjorde at vi var tvunget til å flagge ut for å overleve, sier Ternblom. Det hører med til historien at nettolønnsordningen ble videreført, og har eksistert siden. – Så ble det norske flagget gunstigere. Er dere såre for at valget dere tok i 2004 ikke står seg like godt i dag? – Nei, den typen emosjonelle vurderinger driver vi ikke med. – Urettferdig behandling av konkurrentene – Fjord Line har ikke uttalt seg om denne saken tidligere, selv om prosessen har pågått i flere år. Hvorfor kommer dere på banen nå? – Det er fordi forskriften har blitt forandret fortløpende. Inntil den utseilte distansen for å kvalifisere ble endret fra 175 til 300 nautiske mil mente vi det var en god ordning, sier Ternblom. I den versjonen av forskriftsendringen som ble vedtatt, må distansen mellom den norske og den utenlandske havnen være minst 300 nautiske mil for at fergen skal kvalifisere til å flagge til NIS. Det vil i praksis si ferger mellom Norge og land utenfor Norden. Av de eksisterende rutene ut fra Norge i dag, er det kun Kiel-fergene til Color Line som kvalifiserer. Da distansekravet var 175 nautiske mil kvalifiserte også danskebåtene til Fjord Line. – Vi mener Nærings- og Fiskeridepartementet var inne på noe da de mente 175 nautiske mil var en riktig grense. Vridningen til 300 nautiske mil er skreddersøm for Oslo – Kiel og Color Line. Vi mener det er urettferdig behandling av konkurrentene i Norden. Nå favoriserer de én aktør. Vil ikke flagge til Norge – Ville dere flagget deres ferger til NIS, dersom dere hadde muligheten? – Av hensyn til våre ansatte ville vi ikke det, sier Ternblom. – Når deres utregning viser at dere ville tjent 10 – 15 millioner norske kroner i året på å flagge til NOR. Vil dere gjøre det? – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut, sier Ternblom. – Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb. – Hva gjør dere fremover? – Nå følger vi saken tett. Vi forventer at fakta kommer på bordet slik at departement og Storting kan ta riktige beslutninger.

Color Line vil ikke svare på om de tjener på å flagge ut til Danmark

– Vi ønsker ikke å gå ut med tall fordi vi anser det som en lite aktuell problemstilling nå. Vi avventer og ser hva som skjer med de norske rammevilkårene. Det sier konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen. Color Line har siden 2004 vært det eneste norskeide rederiet med utenriksferger på norsk flagg. I mange år har de hevdet at de har tapt beløp i hundremillionersklassen på å forbli norske, fremfor å flagge ut til Danmark. Deres argeste norske konkurrent, Fjord Line, går i dag ut i Sysla og hevder at tallene til Color Line umulig kan stemme. Konsernsjef Rickard Ternblom hevder de ville tjent mellom titalls millioner i året på å flagge skipene fra Danmark til Norge i dag, og at regnestykket har pekt i norsk favør siden 2015 (les hele saken her). Sjømannsorganisasjonenene hevdet allerede for ett år siden at Color Line ville tape på en utflagging.     – Ønsker ikke å spekulere Mathisen i Color Line bekrefter at selskapet har nytt godt av lavere bunkerspriser, og det han kaller en utilsiktet virkning grunnet utsatt implementering av muligheten for å flagge Kiel-fergene til NIS (se fakta). I tillegg har valutasvingninger slår heldig ut i norsk favør de siste årene. Men han vil ikke tallfeste hvordan de økonomiske betingelsene under henholdsvis dansk og norsk flagg ser ut for rederiet i dag. Fakta Forlenge Lukke Dette har skjedd Konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, holder fast ved at selskapet i 2014 forholdt seg til konkurranseulempen mellom norsk og dansk flagg som beskrevet i Fartsområdeutvalget.  Dette var i 2014, og konkurranseulempen var da anført til cirka 150 millioner norske kroner årlig. 2014 var året da daværende næringsminister Monica Meland (H) satte ned det såkalte fartsområdeutvalget, som skulle komme med anbefalinger til regjeringens maritime strategi. Majoriteten i det bredt sammensatte utvalget anbefalte en oppmykning av fartsområdet for utenriksfergene i NIS for å hindre at Color Line skulle flagge hele flåten sin til Danmark, slik de har truet med i mange år dersom norske rammebetingelser ikke bedres. I 2016 ble nettolønnsordningen lovfestet, som for Color Line medfører at alle sjøfolkene på deres ferger får full nettolønn. Det vil si at rederiet får refundert fra staten det de betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift for hver sjøansatt, inkludert catering-besetningen. I tillegg får de refundert det sjøfolkene betaler i skatt. Det såkalte taket ble også fjernet. Det innebærer at den tidligere maksgrensen på 202.000 kroner i året per sjømann er vekk: det er ikke lenger begrensninger på hva rederier (unntaket er offshore-rederier) kan motta i refusjon fra staten for å ha norske sjøfolk i arbeid. I 2017 mottok Color Line som følge av at ESAs godkjenning av fartsområdet i NIS ble forsinket over 290 millioner kroner gjennom denne ordningen – som den største mottakeren i landet, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Samtidig har den norske kronen svekket seg mot den danske gjennom de siste årene. Nå ligger kursen på om lag 130 norske kroner for 100 danske, som er det høyeste på mange år. Fallet i oljeprisen har ført til at drivstoffutgiftene til rederiene har falt. Alt dette har ført til at det økonomiske resultatet til Color Line har bedret seg betraktelig de siste årene. Årsrapporten til Color Group for 2017 bekrefter langt på vei at selskapet går godt. Inntektene har gått opp til 4,97 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 440 millioner. Det gjør at selskapet nesten har gått en milliard i pluss før skatt de siste to årene. – Utelukker du at norsk flagg er gunstigere enn dansk flagg per i dag, slik Fjord Line sine beregninger viser? – Vi ønsker ikke å spekulere i andre løsninger enn det som foreligger. Når Stortinget fatter et vedtak vil vi ta hensyn til det. – Men du sa i fjor at forskjellen i rammevilkår mellom Norge og Danmark ikke hadde endret seg nevneverdig? – Vi forholder oss til det som var grunnlaget i 2014. Så vil dette endre seg over tid. Det er åpenbart at noe fluktuerer her, og at full nettolønn har slått positivt ut. Men vi er helt avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet og at rammevilkårene ikke endres år for år i takt med oljepris, valuta og andre eksterne forhold, sier Mathisen. – Har fortsatt ikke stabile vilkår – Har dere fremstilt de danske betingelsene som bedre enn de i realiteten er, slik Fjord Line hevder? – Fjord Line må gjøre det de mener er riktig. De valgte å gå ut av Norge og inn i Danmark fordi rammebetingelsene var bedre. Vi deler oppfatningen til Fjord Line om behovet for forutsigbare rammevilkår – der er vi enige med dem. De fant det i dansk flagg. Vi håper å finne vår fremtidige løsning under norsk flagg. – Nå er nettolønnsordningen lovfestet, uten tak, og som dere selv har sagt har det slått gunstig ut for dere. Har dere ikke da langsiktighet og forutsigbarhet i det gjeldende regelverket, med skipene registrert i NOR? – Jeg vil ikke si det. Disse reglene har endret seg hyppig helt siden de ble innført første gang i 2002. Vårt utgangspunkt er at dagens gjeldende ordning kom til ved en tilfeldighet, da prosessen i ESA tok lenger tid enn forventet, sier Mathisen. Jublet i 2015 ESA er EFTAs kontrollorgan, som skal sikre at medlemslandene ikke lager lover som bryter med EUs konkurranseregler. I 2016 reagerte de på den daværende versjonen av forskriften. Regjeringen besluttet i 2017 å imøtekomme ESA, ved å fjerne forbudet mot at NIS-skip kan føre passasjerer i fast rute mellom de nordiske landene utenfor Norge. I april i år godkjente ESA ordningen – tre år etter at Mathisen jublet over at regjeringen sa de ville innføre den. Regjeringen vedtok forskriften som skal la passasjerferger som har overnatting og har minst 300 nautiske mil mellom siste norske havn og første utenlandske flagge til NIS i februar i år. I praksis vil det si at et rederi som vil seile passasjerferger under NIS-flagg fra Norge, må seile til havner utenfor Norden. – Reglene har blitt endret mange ganger Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Arbeiderpartiet foreslo i mars å utsette innføringen av forskriften, og først utrede konsekvensene for de andre nordiske landene. Saken ligger nå hos næringskomiteen, som skal levere sin innstilling 22. mai, før saken skal opp i Stortinget. Mathisen er altså ikke trygg på at de bedrede betingelsene i NOR-registeret vil vedvare. – For at de skal være det må noen stå opp og gi en garanti for at denne ordningen vil vedvare. Du må spørre dem med makt og myndighet om dette er en varig ordning. Siden Fjord Line flagget ut i 2004 har reglene blitt endret mange ganger, Historien står ikke akkurat på langsiktighetens side. – Vi trenger langsiktighet Han er ikke enig i Fjord Lines påstand om at muligheten for å flagge til NIS, om den innføres, er konkurransevridende. – Rammevilkårene er allmenngyldige. ESA har godkjent dette nettopp fordi det skal sikre konkurranse. – Men det er kun dere som opererer ruter som faller innunder en slik regelendring i dag? – Hvem som helst kan åpne nye ruter hvor som helst. Vi har hatt en konkurranseulepme i mange år. Den eneste garantien for norske sjøfolk er norsk flagg. Det er ingen utenom norskflaggede skip som ansetter norske sjøfolk. Mathisen sier han har forståelse for begrunnelsen til Fjord Line for å flagge ut til Danmark i 2004. – Vi er enige med Fjord Line i behovet for langsiktighet. DIS har en reell nettolønnsordning som ikke er gjenstand for årlige budsjettvurderinger i Folketinget i Danmark, dermed er den forutsigbar og god. – Et enkelt krav Mens den norske ordningen for NOR-skip ligner på en nettolønnsordning, er den i realiteten en refusjonsordning, siden rederiene her til lands får refundert utgifter og at rammene for tilskuddsordningene vedtas årlig i statsbudsjettet. I Danmark, og andre land som har en reell nettolønnsordning, betaler aldri rederiene inn disse pengene. – Vårt enkle krav, som vi har fått gjennomslag for, og som et flertall i fartsområdeutvalget vedtok, er at Color Line må sikres langsiktighet og forutsigbarhet i en ordning som er internasjonalt konkurransedyktig. I den maritime strategien til regjeringen, som bygger på Fartsområdeutvalget, åpnes det for NIS på ruter utenfor Norden med mulighet for ansettelse av deler av hotellbesetningen på utenlandske vilkår sammen med en tilskuddsordning, samtidig som øvrig virksomhet for ruter innen Norden beholdes i NOR som i dag, sier Mathiesen.