Fakta
Dynamisk posisjonering (DP)
Er kanskje det viktigste norske bidraget til verdens offshoreindustri. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å legge rør, bore brønner, drive vedlikehold eller produsere olje fra havdyp større enn 200 meter. I dag er nesten alle offshorefartøyer utstyrt med denne teknologien.
Norske leverandører har i dag rundt 80 prosent av dette markedet på verdensbasis.
Det finnes flere forskjellige klassifiseringer av DP-systemer. Et enkelt system, DP, brukes gjerne på skip, et redundant system, DP II, brukes gjerne på fartøyer hvor sikkerhetskravene til å holdes i posisjon er høyere. DP III er det mest avanserte systemet med tre systemer i parallell.
Kilde: TU
Det Stavanger-baserte selskapet har nå fått sin største kontrakt noensinne innenfor segmentet Dynamisk posisjonering (DP).
– Vi mener dette er en banebrytende løsning, som kommer til å endre industrien ved at man samler all DP-testing på én leverandør og én digital løsning.
Det sier daglig leder i Global Maritime, Helge Hydle.
Blir hovedleverandør
– Vi blir hovedleverandør på flåten til Solstad Farstad. All DP-sikring vil nå gjennomføres av oss gjennom den nye digitale løsningen, utdyper Hydle.
Han vil ikke gå ut med beløpet etter avtale med Solstad Farstad, men bekrefter at det er den største kontrakten de noen gang har fått innen dette segmentet.
Les mer: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
– Kontrakten er av stor betydning for vår videre satsing på dette området.
Tjenesten, som Global Maritime leverer i samarbeid med Unisea, er en programvareløsning for hele flåten til offshorerederiet. Den skal sørge for å effektivisere gjennomføring og dokumentasjon av DP-tester, redusere nedetid på fartøyene og øke kompetansen til mannskapet om bord.
Spøker for småkontrakter
Selskapet har jobbet med tjenester og verifikasjon i tilknytning til DP i mange år.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Disse inngår kontrakt: Global Maritime, SolstadFarstad og Unisea samlet. Fra venstre: Kurt Roar Wilhelmsen (Unisea), Tor Johan Tveit (Solstad Farstad), Helge Hydle (Global Maritime), Dag Leo Emblemsvåg (Global Maritime), Erik Rundhaug Lundberg (SolstadFarstad), Joacim Buch Andreassen (Solstad Farstad) og Tore Fykse (Solstad Offshore).
– Tidligere har Solstad Farstad måttet forholde seg til en god del ulike leverandører. Tradisjonelt har det vært sånn for alle kontrakter innen DP, altså mange små med en rekke ulike selskaper. Dette vil det nå komme en endring på, sier Hydle.
Det kan nødvendigvis bety at mindre bedrifter som tilbyr enkelttjenester innen Dynamisk posisjonering kan bli skviset ut av markedet.
Les mer: Skal hjelpe Taiwan over fra kjernekraft til fornybar energi
I 2015 slo Global Maritime seg sammen med Deep Sea Installation, Vryhof Anchors og Deep Sea Mooring. Da hadde selskapene til sammen 650 ansatte fordelt på 26 kontorer i 14 land.
Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet.
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn.
Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm.
Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere:
Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt.
Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her.
Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet.
Sparte over 50.000 på en måned
Incentivet er penger i lommen:
Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy.
Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen.
Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby.
Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet.
Penger i velferdskassen
– Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin.
Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ.
– Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil.
Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil.
Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med.
– Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil.
Hva er normalt?
Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil
Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye.
Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig.
– Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som
Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord.
– Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt.
– Vil være den mest karbongjerrige
Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram.
– Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet.
– Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.