I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs for ungdom som ønsket å satse på en maritim karriere.
Men nå er maritim næring på vei inn i tryggere farvann, og rederiene skriker igjen etter ungdommer.
Neste år vil rederiene mangle om lag 100 lærlinger, ifølge Maritimt opplæringskontor.
– I år klarte vi det akkurat i vår region, mens det var for få andre steder. I fjor manglet vi 15 stykker i vår region, så totalt sett er det for få lærlinger, sier Inge Jarl Auestad, leder i Maritimt opplæringskontor Sør-Vest Norge.
Rekruttering til maritim næring er snudd på hodet de siste årene. I denne episoden forteller Erling Lodden fra Eidesvik og Eva Storeide i Odfjell SE om mulighetene for unge til sjøs. Hør episoden her:
?
– Lærlinger er god butikk
Både rederiene og opplæringskontorene må derfor intensivere rekrutteringsaktiviteten i tiden fremover.
Det er flere ting som bidrar til at det er for få lærlinger, mener Auestad.
– Oljekrisen skremte nok veldig mange ung vekk fra maritime utdanninger. Ungdommene har gjerne fått med seg at mange ble sagt opp og at skipene ble liggende i opplag. At det nå begynner å gå bedre er kanskje ikke så godt kommunisert, sier han.
Skolene har merket tydelig nedgang i interessen for maritime fag, og flere skoler har mistet flere maritime klasser.
Samtidig har nye myndighetskrav ført til at det har blitt flere lærlingplasser, og gjort det mer attraktivt for rederiene å ha lærlinger, ifølge Auestad.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maritim utdanning
For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin som trenger opplæringsplass. Kun studenter som har lagt seg inn i databasen, regnes som søkere til kadettplass.
Vil ha flere og flinkere lærlinger
– Ordninger som nettolønnsordningen har ført til at mange rederier har sett at det er god butikk å ha lærlinger. Det har ført til at rederier som ikke hadde lærlinger tidligere nå vil ha lærlinger, og det er vi veldig godt fornøyde med. Samtidig fører det til at det blir rift om de flinkeste, sier han.
Han påpeker samtidig at fergene har tatt inn mange lærlinger og kadetter etter at det ble krav til opplæringsstillinger i offentlige kontrakter.
Flere flinkere lærlinger er også noe han ønsker seg mer av fremover.
Mens det tidligere var høye karakterkrav til maritime utdannelser, har det på de maritime fagskolene de siste årene vært slik at alle som har søkt har kommet inn.
– Da ender man dessverre opp med en del elever som ikke er faglig sterk nok og mangler motivasjon. Med en maritim utdannelse er det en kort karrierevei til forholdsvis god lønn, men utdannelsen i seg selv er tøff og krever stort innsats og arbeidsvilje, sier Auestad.
Eva Storeide i Odfjell SE rekrutterer til tanksegmentet, og tror mange oppfatter næringen som konservativ.
– Vi har ikke hatt den store nedturen som mange andre, men vi har hatt et fall i antall søknader. Vi har snakket en del om at vi gjerne oppfattes som konservativ, og ser at ting forandrer seg fra år til år, sier hun.
Storeide påpeker at det vil være gode muligheter for jobb i maritim næring fremover, og håper fokuset på bærekraft og teknologi vil lokke flere unge til bransjen.
The post Neste år vil de mangle 100 lærlinger appeared first on SYSLA.
I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs for ungdom som ønsket å satse på en maritim karriere.
Men nå er maritim næring på vei inn i tryggere farvann, og rederiene skriker igjen etter ungdommer.
Neste år vil rederiene mangle om lag 100 lærlinger, ifølge Maritimt opplæringskontor.
– I år klarte vi det akkurat i vår region, mens det var for få andre steder. I fjor manglet vi 15 stykker i vår region, så totalt sett er det for få lærlinger, sier Inge Jarl Auestad, leder i Maritimt opplæringskontor Sør-Vest Norge.
Rekruttering til maritim næring er snudd på hodet de siste årene. I denne episoden forteller Erling Lodden fra Eidesvik og Eva Storeide i Odfjell SE om mulighetene for unge til sjøs. Hør episoden her:
?
– Lærlinger er god butikk
Både rederiene og opplæringskontorene må derfor intensivere rekrutteringsaktiviteten i tiden fremover.
Det er flere ting som bidrar til at det er for få lærlinger, mener Auestad.
– Oljekrisen skremte nok veldig mange ung vekk fra maritime utdanninger. Ungdommene har gjerne fått med seg at mange ble sagt opp og at skipene ble liggende i opplag. At det nå begynner å gå bedre er kanskje ikke så godt kommunisert, sier han.
Skolene har merket tydelig nedgang i interessen for maritime fag, og flere skoler har mistet flere maritime klasser.
Samtidig har nye myndighetskrav ført til at det har blitt flere lærlingplasser, og gjort det mer attraktivt for rederiene å ha lærlinger, ifølge Auestad.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maritim utdanning
For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin som trenger opplæringsplass. Kun studenter som har lagt seg inn i databasen, regnes som søkere til kadettplass.
Vil ha flere og flinkere lærlinger
– Ordninger som nettolønnsordningen har ført til at mange rederier har sett at det er god butikk å ha lærlinger. Det har ført til at rederier som ikke hadde lærlinger tidligere nå vil ha lærlinger, og det er vi veldig godt fornøyde med. Samtidig fører det til at det blir rift om de flinkeste, sier han.
Han påpeker samtidig at fergene har tatt inn mange lærlinger og kadetter etter at det ble krav til opplæringsstillinger i offentlige kontrakter.
Flere flinkere lærlinger er også noe han ønsker seg mer av fremover.
Mens det tidligere var høye karakterkrav til maritime utdannelser, har det på de maritime fagskolene de siste årene vært slik at alle som har søkt har kommet inn.
– Da ender man dessverre opp med en del elever som ikke er faglig sterk nok og mangler motivasjon. Med en maritim utdannelse er det en kort karrierevei til forholdsvis god lønn, men utdannelsen i seg selv er tøff og krever stort innsats og arbeidsvilje, sier Auestad.
Eva Storeide i Odfjell SE rekrutterer til tanksegmentet, og tror mange oppfatter næringen som konservativ.
– Vi har ikke hatt den store nedturen som mange andre, men vi har hatt et fall i antall søknader. Vi har snakket en del om at vi gjerne oppfattes som konservativ, og ser at ting forandrer seg fra år til år, sier hun.
Storeide påpeker at det vil være gode muligheter for jobb i maritim næring fremover, og håper fokuset på bærekraft og teknologi vil lokke flere unge til bransjen.
The post Neste år vil de mangle 100 lærlinger appeared first on SYSLA.
Det var vinteren 2016 at Bergensrederiet GC Rieber Shipping sa opp 66 av deres ansatte. Alle 66 var ansatt i rederiets bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, som ble lagt ned av morselskapet.
Rettstvisten dreide seg om hvorvidt GC Rieber hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og sparke sjøfolkene, for å så leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et annet bemanningsselskap. De ansatte mente at de i realiteten var ansatt i morselskapet, GC Rieber Shipping, mens de i realiteten var ansatt i GC Rieber Crewing AS.
– Høysteretts ankeutvalg har i dag besluttet at anken ikke vil bli tatt til høyesterett. Avgjørelsen fra Gulating lagmannsrett, som var i favør av GC Rieber Shipping ASAs to datterselskaper GC Rieber Crewing AS og GC Rieber Shipping AS, er derfor endelig.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, uttalte forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund etter dommen i lagmannsretten var klar.
Les også: Rieber-sjøfolkene anker til Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg har nå besluttet at saken ikke er god for høyesterett, og at saken dermed er henlagt.
Nedleggelsen av bemanningsselskapet og avskjedigelsen av de 66 sjøfolkene kom som et resultat av et økonomisk uføre skyldt av oljekrisen, og oppsigelsene skulle spare rederiet for 16 til 20 millioner kroner.
The post De oppsagte sjøfolkenes anke mot GC Rieber gikk ikke gjennom appeared first on SYSLA.
Norges Rederiforbund og Det internasjonale rederiforbundet foreslår å innføre en avgift for skipsfarten på to dollar per tonn drivstoff, som skal gå til et internasjonalt fond for utvikling av ny utslippsfri teknologi.
Fondet ventes å bli på 5 milliarder dollar, tilsvarende rundt 45 milliarder kroner, over en tiårsperiode.
Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet, sier forslaget over tid kan bidra til å kutte store utslipp i skipsfarten.
– Det finnes ikke teknologi for å seile utslippsfritt på lange strekninger. Da må vi tenke helt nytt. Derfor foreslår vi dette fondet for å finansiere forskning og utvikling av ny teknologi, sier han.
Foto: Reuters/Lucy Nicholson
Vil fremmes for medlemmene i IMO
Fondet vil ligne på NOx-fondet i Norge, der næringslivet betaler inn en avgift per kilo utslipp av NOx-gasser. Solberg sier erfaringene fra NOx-fondet er gode, og at det har bidratt til at Norge ligger langt fremme i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi for ferger og offshoreskip.
Norges Rederiforbund har ifølge Solberg vært blant initiativtakerne til det internasjonale fondet. Nå skal forslaget fremmes for medlemsstatene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, på neste møte i mars.
IMO har allerede vedtatt mål om å redusere utslippene fra skipsfarten med 50 prosent innen 2050, uavhengig av vekst i handelen, og full dekarbonisering av sektoren kort tid etter det. Målene er ikke kompatible med fortsatt langsiktig bruk av fossile drivstoff, heter det i en pressemelding fra Det internasjonale rederiforbundet.
Shipping står for to prosent av verdens CO2-utslipp. Dersom verden skal nå Parismålene er en rask dekarbonisering av sektoren nødvendig, slår organisasjonen fast.
Forslaget om fondet vil være næringens bidrag til å konkretisere disse målene, sier Solberg.
– Her kan man komme et langt skritt på veien for å utvikle og skalere nullutslippsløsninger. Vi må ha disse løsninger på plass senest i 2030 for å kunne nå målet i 2050. Derfor er vi veldig ivrig på å få på plass et slikt system som kan finansiere dette, sier Solberg.
Opp til myndighetene
Solberg mener det aldri har kommet noe så offensivt fra noen internasjonal næringen tidligere. Nå blir det opp til myndighetene å ta stilling til forslaget.
– Hele den internasjonale skipsfartsnæringen går sammen om dette, også direkterepresenterte forbund, slik som de internasjonale foreningene for lasteskip, ferger, og så videre. Alle er enig om dette forslaget. Nå står det på politisk vilje om det blir gjennomført, sier Solberg.
Forslaget er i første omgang tiltenkt skip på over fem tusen bruttotonn, ettersom slike skip allerede rapporterer inn forbruk av drivstoff. Dermed kan avgiften implementeres uten store problemer, sier Solberg.
Etter hvert kan ordningen utvides til å gjelde skip av alle størrelser, sier han. Ordningen vil i gjelde alle flaggstater, slik at ingen kan slippe unna avgiften.
Fondet vil være en ikke-statlig organisasjon som drives under oppsyn av IMOs medlemsstater.
The post Foreslår internasjonalt CO2-fond for shipping appeared first on SYSLA.
Torsdag opplyser seismikkselskapet Polarcus at selskapet er tildelt et seismikkoppdrag utenfor kysten av Brasil.
Arbeidet går ut på å hente inn marin 4D-seismikk.
Oppstart av prosjektet er i tredje kvartal 2020, og oppdraget har en varighet på om lag ti måneder, skriver selskapet i en børsmelding.
The post Polarcus sikrer seismikkoppdrag appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en melding fra selskapet onsdag kveld.
Eilertsen trekker seg med umiddelbar virkning fra styret i fergerederiet etter at hovedaksjonær Havila mandag økte eierandelen i selskapet fra 51 til 67 prosent.
Sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners, kontrollerer nå Per Sæviks Havila drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1.
Med det slår Eilertsen følge med Frederik Wilhelm Mohn, nest største aksjonær i selskapet, som trakk seg fra styret tidligere onsdag.
Foruten å ha sittet i Fjord1-styret er Eilertsen blant annet også styremedlem i Axactor og NRC Group, i tillegg til å være nestleder i styret i Pareto Bank.
Les også: Fjord1-sjefen om oppkjøp: – En anerkjennelse
Brita Eilertsen, her ved en annen anledning. Arkivfoto: Svein Erik Furulund, Aftenposten/ NTB Scanpix
Mener de har fulgt boken
Hensikten med kjøpet er “å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og reiselivsselskap, herunder gjennom en potensiell konsolidering med Havila Kystruten”, heter det i en børsmelding fra Fjord1.
Til Sysla sa Havila-sjef Per Sævik onsdag at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sa Sævik til Sysla.
Mohn skal ha reagert på at Sævik tok kontroll over selskapet uten å informere sine medaksjonærer på forhånd. Etter styreavgangen uttalte Mohn kort at “alle aksjonærer må likebehandles”.
Per Sævik mener imidlertid ikke de har gjort noe galt i forbindelse med kjøpet.
– Jeg ser kommentaren, og det er hans rett å mene det. Så mener vi at vi har fulgt boken i forhold til å gå ut med et tilbud til alle, sier Sævik og sikter til at Havila tilbød å kjøpe aksjer fra samtlige aksjonærer til en pris som landet på 45 kroner pr aksje.
The post Nok et styremedlem trekker seg fra Fjord1 appeared first on SYSLA.
Onsdag kom nyheten om at Frederik Wilhelm Mohn har trukket seg fra Fjord1-styret med umiddelbar virkning.
Mohn, som er nest største aksjonær i fergeselskapet, skal ha reagert på at hovedeier Per Sævik mandag tok kontroll over selskapet gjennom å øke Havilas eierandel i selskapet fra 51 til 67 prosent, uten å varsle de andre eierne.
Samtidig ble det kjent at Sævik har gått sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners for å finansiere planene, og sammen eier de to selskapene nå drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1.
– En anerkjennelse
Konsernsjef i Fjord1, Dagfinn Neteland, sier imidlertid til Sysla at han anser oppkjøpet som en positiv utvikling for fergerederiet.
– Per Sævik og hans familie har vært et positivt innslag i eierskapet i Fjord1 siden 2011. At han nå velger å ta et enda større strategisk grep om selskapet vårt og synes det er spennende muligheter her, ser jeg på som en anerkjennelse, sier Neteland.
Til DN uttrykte Sævik tirsdag at han i likhet med Mohn ble tatt på sengen av oppkjøpet. Ovenfor Sysla sier Netland derimot at han ikke er overrasket over omstruktureringen.
– Dette er ikke mer komplisert enn at våre venner i Havila har kjøpt seg opp i selskapet. Det er feil å si at det kom uventet. Samtidig har ikke jeg hatt noen idé om hvordan strukturen i selskapet skulle se ut, men jeg er ikke overrasket, sier Neteland.
– Ikke en del av dialogen
Han presiserer at han ikke har vært en del av dialogen mellom aksjonærene.
– Her er ikke jeg involvert, dette er noe aksjonærene må ta seg imellom. Vi er opptatt av at aksjonærene skal likebehandles, og så får de ta beslutninger seg imellom.
– Mohn reagerer jo tilsynelatende nettopp på at han ikke føler seg likebehandlet og informert?
– Det kan ikke jeg uttale meg om, det får Mohn uttale seg om selv. For min del er ikke dette problematisk, sier Neteland.
– Mange muligheter
Samtidig som oppkjøpet ble kjent, åpnet Sævik for å fusjonere Fjord1 med det kriserammede rederiet Havila Kystruten. I børsmeldingen heter det at «intensjonen til selskapene vil være å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og turistselskap gjennom en potensiell fusjon med Havila Kystruten AS».
Havila-sjef Per Sævik sa onsdag til Sysla at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sa Sævik til Sysla.
Neteland vil heller ikke konkludere med en eventuell sammenslåing, men vil heller ikke utelukke det.
– For at en sammenslåing skal være aktuelt må det finnes en begrunnelse. Dette blir nok et tema fremover, og det er mange spennende muligheter.
Neteland sier videre at oppkjøpet ikke vil ha noe å si for driften av fergeselskapet.
– Vi kommer til å stå på som vi alltid har gjort, og det vil ikke bli noen endringer. På sikt ser vi at reiselivssegmentet gir oss spennende muligheter. Vi har jo jobbet litt mot Havila Kystruten og er i samme segment, sier Fjord1-sjefen.
Svakere resultater
For Fjord1 har 2019 vært preget av inntektsfall, som ifølge fergeselskapet skyldes høye investeringer i nybygg, ombygging, kaier og infrastruktur.
De to siste årene har Fjord1 tapt flere av de største fergesambandene til konkurrenter, deriblant den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland, Molde-Vestnes i Møre og Romsdal og Flakk-Rørvik i Trøndelag.
I siste resultatrapport skriver selskapet at de forventer at omsetningen vil øke til neste år når nye kontrakter starter opp 1. januar 2020, og forventer at driftsinntektene vil øke med 10–15 prosent i 2020.
Det har ikke lyktes Sysla å få en kommentar fra Frederik Mohn.
The post Fjord1-sjefen om oppkjøp: – En anerkjennelse appeared first on SYSLA.
Per Sæviks Havila kontrollerer nå drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1 sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners, etter å ha kjøpt seg opp fra en eierandel på 51 prosent på tirsdag.
Hensikten med kjøpet er “å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og reiselivsselskap, herunder gjennom en potensiell konsolidering med Havila Kystruten”, heter det i en børsmelding.
Les også: Mohn trekker seg fra styret i Fjord1
Havila-sjef Per Sævik sier til Sysla at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sier Per Sævik til Sysla.
Les også: Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip
Sævik sier han nå er fornøyd med situasjonen, og vil undersøke mulighetene den nye posisjonen gir. Med med 70 prosent eierskap vil han kunne foreslå en del grep, sier han, men understreker at han ikke har dårlig tid.
– Med to tredjedelers flertall så har du visse rettigheter til å gjennomføre ting. Så får vi komme tilbake til det senere, sier han.
– Har dere en stor nok eierandel til å kunne gå videre med planene uten å kjøpe flere aksjer i Fjord1?
– Det er vel ikke unaturlig å tenke slik, sier han.
Mohn ut av styret
Frederik Mohn er nest største eier i Fjord 1 med 7,75 millioner aksjer, tilsvarende 7,8 prosent av aksjene. Onsdag trakk han seg fra styret i Fjord1.
– Det er klart at hvis man er uenig i det majoritetseieren gjør, så kan det være et utfall, sier Sævik om Mohns avgang.
Havila tilbød å kjøpe aksjer fra samtlige aksjonærer til en pris som landet på 45 kroner pr aksje. Til Dagens Næringsliv gir Mohn uttrykk for at prisen var for lav, og at han mener de reelle verdiene er langt høyere.
På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll over selskapet uten å informere sine medaksjonærer på forhånd, svarer Mohn kort at “alle aksjonærer må likebehandles”.
Per Sævik mener de ikke har gjort noe galt i forbindelse med kjøpet.
– Jeg ser kommentaren, og det er hans rett å mene det. Så mener vi at vi har fulgt boken i forhold til å gå ut med et tilbud til alle, sier han.
Les også: Gjeldsmarerittet forsetter: 12 Havila-skip kan bli solgt
Heller ikke tredje største eier i Fjord1, verdipapirfondet DNB Norge, var informert om kjøpet på forhånd. Til DN sier forvalter Odd Einar Lillebostad at de kjøpte aksjer i selskapet “basert på utsiktene for fergevirksomheten, ikke for et integrert transport- og reiselivsselskap”.
– Jeg har ikke hatt tid til å sitte å følge med på hva de forskjellige måtte mene. Men vi har aldri gått inn i dette med en statisk tilnærming herfra til evigheten, sier Sævik.
– Har ikke ømme tær
Sævik sier han ikke har snakket med Frederik Mohn de siste dagene, og viser samtidig til at det er mest naturlig om styreleder i Fjord1, Vegard Sævik, tar seg av den løpende kommunikasjonen.
– Men det ligger vel et signal i det at han trekker seg. Han har vel ikke så store intensjoner om å ha en nær dialog med majoritetseieren, sier Sævik.
Han utelukker imidlertid ikke at han kan gjøre forretninger med Mohn i fremtiden også, og sier døren i hvert fall ikke er stengt fra deres side.
– Vi har lite ømme tær i det forholdet, og det håper jeg han også har, sier Sævik.
The post Sævik om Fjord1-kjøp: – Ikke sikkert det blir sammenslåing appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en børsmelding onsdag.
Ifølge DN, reagerer Mohn på at hovedeier Per Sævik tok kontroll over fergererediet på én kveld denne uken, uten å varsle andre eiere.
Mohn har vært nest største eier i Fjord1 med 7,8 prosent av aksjene siden selskapet ble privatisert i 2017.
Onsdag sier Mohn i en kort kommentar til DN:
– Perestroika selger ikke sin aksjepost i Fjord1 til 45 kroner per aksje, da de reelle verdiene ligger langt høyere.
På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll, og ikke informerte sine medaksjonærer, sier Mohn kort:
– Alle aksjonærer må likebehandles.
Tidligere i høst kom nyheten om at Mohn trakk seg fra styret i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Saken oppdateres.
The post Mohn trekker seg fra styret i Fjord1 appeared first on SYSLA.
Dof Subsea trenger to tredjedels flertall i obligasjonslånene for å banke gjennom planen som skal holde rederiet finansielt flytende de neste årene.
I et av de tre lånene har imidlertid en kreditorgruppe satt seg på bakbeina. Det viser innkallingen til møtet hvor långiverne skal stemme over Dofs plan til gjeldslette, skriver E24.
Denne gruppen «har uttrykt at de ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge innkallingen.
Gruppen sitter på over en tredjedel av lånet «DOFSUB 07», som er på 467 millioner kroner. Det betyr at den har nok stemmer til å velte forslaget som Dof la frem torsdag.
Tror Dof-plan går gjennom
E24 har vært i kontakt med flere långivere, men ikke lykkes med å komme i kontakt med obligasjonseiere i den aktuelle kreditorgruppen.
Fondsfinans’ høyrentefond sitter på obligasjoner i alle de tre lånene til Dof Subsea, forteller renteforvalter Erlend Lødemel, som opplyser at fondet trolig vil stemme for planen.
– Jeg tror det er en god mulighet for at dette kan gå gjennom, sier forvalteren om redningsforslaget.
Han får følge av Arne Eidshagen i Forte Kreditt.
– Jeg tror dette er noe som vil falle noenlunde greit på plass, sier forvalteren.
Fondet Eidshagen forvalter sitter på obligasjoner i et av de tre lånene, som har navnet «DOFSUB 08». Han mener Dofs løsning er «balansert og fornuftig».
– Med det bildet vi har i dag vil vi stemme for løsningen, sier forvalteren.
Lødemel mener Dof Subseas problem er de store avdragsbetalingene til bankene, som han mener planen vil løse.
Dof Subseas gjeld var ved utgangen av september på 14,1 milliarder kroner, og rederiet tjener ikke nok penger i et fortsatt tøft offshoremarked til å betjene avdragene.
Problemene oppsto tidligere i år da enkelte av bankene ikke lenger ville refinansiere lånene slik de vanligvis har gjort.
– Det er gode muligheter for å få ned gjeldsgraden over tid, slik som mange analytikere har sett for seg, mener Lødemel.
Ordknapp om motstanden
Dof sliter i likhet med andre offshorerederier fortsatt med etterdønningene etter oljekrisen, som har etterlatt et marked med overkapasitet og rederiene med tyngende gjeldsberg.
Torsdag la rederiet frem en plan som skal sørge for ny kapital, utsettelse av forfall på obligasjonsgjeld og reduserte avdrag på bankgjeld.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dofs redningsplan
Selskapet vil slå sammen alle banklån til et stort lån på 680 millioner dollar som løper til desember 2023. Med sammenslåingen vil årlige avdrag bli redusert med 66 prosent i snitt de første tre årene.
Selskapet vil også forlenge løpetiden på tre obligasjonslån. I de tre lånene blir renten redusert i deler av løpetiden, men til gjengjeld får långiverne en ekstra betaling ved forfall.
Dof har engasjert AGB Sundal Collier og Pareto Securities som finansielle rådgivere i forbindelse med forslaget.
Dof forventer å hente mellom 200 og 500 millioner kroner i en emisjon i januar 2020. Dof vil etter dette skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i Dof Subsea.
Styreleder Helge Møgster i Dof har allerede garantert for 200 millioner kroner i emisjonen, gitt en tilfredsstillende refinansieringsløsning for selskapet. Øvrige detaljer rundt emisjonen er ennå ikke avklart.
For å gjennomføre planen må Dof få aksept fra både banker, obligasjonseiere og aksjonærer.
Selskapet venter å nå en avtale med bankene, mens den største aksjonæren, Møgster-familiens selskap Laco, vil skyte inn ny kapital.
I de to andre obligasjonslånene har selskapet så langt fått støtte fra 62 og 47 prosent av eierne, men ikke mer enn ni prosent i DOFSUB 07-lånet.
Selskapet har vært i samtaler med flere kreditorgrupper, men finansdirektør Hilde Drønen i morselskapet Dof er ordknapp på spørsmål om hvorfor den ene ikke vil støtte forslaget og hva det betyr for redningsplanen.
Hvem som sitter i denne gruppen er ikke offentlig kjent, og heller ikke årsaken til at den ikke vil støtte løsningen som er lagt på bordet.
– Jeg har ikke noen kommentarer utover det som er informert i børsmeldinger og kvartalsrapporten, sier Drønen.
The post Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag appeared first on SYSLA.
