Kategoriarkiv: Maritim

Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip

I fjor ble det klart at det norske rederiet Havila skal sette inn fire skip på ruten mellom Bergen og Kirkenes fra 1. januar 2021. Skipene skal gå i konkurranse med Hurtigruten på strekningen. To av skipene som skal trafikkere kyststrekningen, «Havila Pollux» og «Havila Polaris», skulle etter planen leveres fra det spanske verftet Barreras. Kontrakten har imidlertid endt i et mareritt for Havila Kystruten. Siden august har arbeidet med de to nye skipene stoppet helt opp, som følge av at Barreras har slitt med store økonomiske problemer. Hele toppledelsen i det konkurstruede verftet er fjernet og 1300 ansatte har stått uten jobb i påvente av en løsning. – Urettmessig Nå kan administrerende direktør i Havila Kystruten, Arild Myrvoll, fortelle at Havila nylig mottok en kansellering av de to skipene fra det spanske verftet. – Vi har mottatt det vi mener er en urettmessig kansellering. Den er vi uenig i, sier Myrvoll til Sysla, og utdyper at Havila tolker dette som et signal på at Barreras forbereder likvidering av selskapet. – Hvorvidt det ender med konkurs for Barreras vil jeg ikke spekulere i, men vi begynner å se konturene av hvordan det kan gå med verftet, sier Myrvoll. Sysla har vært i kontakt med Barreras som ikke vil uttale seg om saken før situasjonen er løst. Fakta Forlenge Lukke Havilas kystrute Fra januar 2021 skal Havila Kystruten seile mellom Bergen og Kirkenes. Avtalen ble inngått i fjor mellom rederiet og Samferdselsdepartementet, og kontrakten er gitt en varighet på ti år. De fire skipene «Havila Capella», «Havila Castor», «Havila Polaris» og «Havila Pollux» skal bemanne strekningen. De to førstnevnte blir bygget på Tersan-verftet i Tyrkia, mens de to sistnevnte ble påbegynt på Barreras-verftet i Spania. Da Barreras fikk oppdraget fra Havila i 2018, oppga det spanske verftet at kontraktsverdien på hvert av de 125 meter lange skipene var rundt 100 millioner euro. Skipene får en lengde på 122,7 meter og en bredde på 22 meter. De får en kapasitet på 640 passasjerer. Kan bli aktuelt å starte fra scratch Situasjonen har nå blitt så kritisk at det norske rederiet har startet jakten på andre verft som kan bygge de to kystruteskipene. Ifølge Myrvoll kan det bli aktuelt å starte helt på nytt. – Vi har sett etter alternativer en god stund nå, og har vært i kontakt med flere som kan være aktuelle. Vi har kommet veldig langt med noen verft, sier Myrvoll til Sysla, uten å ville utdype hvilke verft det er snakk om. I forkant av verftstildelingen i 2018 uttalte styreleder Per Sævik i Havila at det ikke ble aktuelt å bygge skipene i Norge ettersom interessen blant norske verft ikke var veldig stor. Nå kan derimot norske Fosen og Kleven være aktuelle kandidater, ifølge Nett.no. Nettstedet melder også at det kan bli aktuelt å bygge de to skipene ved verftet Metalships, som i likhet med Barreras er lokalisert i Vigo i Spania, eller hos tyrkiske Tersan, som bygger de to andre skipene for Havila Kystruten. Les også: Tersan byggjer to skip til Havila Kystruten Vil benytte erstatningsskip Selv om andre verft skulle få oppgaven med å bygge «Havila Pollux» og «Havila Polaris», vil de to skipene uansett ikke bli klare til oppstarten av kystruten i januar 2021. Myrvoll bekrefter ovenfor Sysla at selskapet vil benytte erstatningsskip i oppstartsperioden. – Vi ser nå at de to skipene ikke vil bli klare til januar 2021. Sannsynligvis vil de først stå klare senere i 2021, alt etter hva vi går for. Samtidig har vi vært i markedet en stund og har blitt forelagt en del kandidater som vi mener kan brukes som erstatningsskip i mellomtiden, sier Kystrute-direktøren. Les også: Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift Risikerer bøter Tirsdag skrev Nett.no at amerikanske Ritz-Carlton har overtatt kontrollen over det spanske verftet som skal kunne hindre konkurs. Ifølge nettstedet, som siterer den spanske avisa Faro de Vigo, vil imidlertid Ritz-Carlton i første omgang prioritere byggingen av sitt eget cruiseskip «Evimra», noe som fører til at det ikke blir gjort arbeid på andre skip før «Evimra» er levert. Dersom de fire skipene som skal gå i kysttrafikk mellom Bergen og Kirkenes ikke er klare til 1. januar 2021, risikerer rederiet dagbøter. Fremdriften på de to øvrige kystruteskipene «Havila Capella» og «Havila Castor», som bygges hos Tersan, går imidlertid etter planen, ifølge Myrvoll. The post Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip appeared first on SYSLA.

Arbeidet med å heve den havarerte tråleren i Tromsø har startet

Kranbåten Gulliver skal berge tråleren som brant ved kai i Tromsø 25. september i år. Kystverket har pålagt rederiet som eier tråleren, å fjerne vraket innen nyttår. En talsmann for rederiet har tidligere uttalt til Nordlys at fristen for å fjerne vraket er realistisk og at de vil forholde seg til den. Les også: Tråleren i Tromsø kan bli slept tilbake til Russland Kystverket har i et brev til rederiet Murmansk Trawl Fleet skrevet at det er betydelig potensial for akutt forurensning og at faren øker jo lenger skipet blir liggende. Tråleren sto i brann fra 25. til 26. oktober. På grunn av eksplosjonsfare og kraftig røyk, førte brannen til mange stengte veier, stengte skoler og andre problemer i Tromsø før tråleren sank og brannen slukket. Kranbåten Gulliver skal heve den russiske tråleren som brant ved kai i Tromsø i september i år. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix The post Arbeidet med å heve den havarerte tråleren i Tromsø har startet appeared first on SYSLA.

Stig Remøys Rimfrost bygger krillfartøy til én milliard

Selv kaller Rimfrost skipet for «verdens mest moderne og grønne krillfartøy». – Det har vært mange utfordringer og hinder på veien dit vi er i dag. Derfor er vi ekstra glade for at vi nå får på plass et fartøy vi mener vil revolusjonere krillfisket i Antarktis, sier Rimfrost-eier Stig Remøy i en uttalelse. Les også: Dette skipet skal frakte krill i Antarktis – Dette er gledens dag – Dette er gledens dag. Vi har arbeidet i lang tid sammen med norske fagmiljøer for å utvikle teknologi som vil sette en helt ny standard for krillfiske i Antarktis, både når det gjelder klimavennlighet, bærekraft og ressursutnyttelse, sier Remøy. Foto: Rimfrost Kongsberg Maritime designet det 120 meter lange fartøyet, som skal være klart til bruk i 2022. – Dette vil bli det største fiskefartøyet vi noensinne har bygd. Vi er veldig stolte over oppdraget med å bygge en båt som vil sette en ny standard innen miljø og bærekraft, sier Øystein Matre, administrerende direktør i Westcon. Fartøyet tilfredsstiller blant annet DNV-GL klassenotasjon Clean Design og IMO Polar Code, der alle prosesser er planlagt for å oppnå minimale utslipp og stor grad av gjenbruk i energiutnyttelsen, ifølge pressemeldingen. – Eneste i verden Rimfrost skriver at utnyttelsesgraden av råstoffet vil være vesentlig høyere enn hos Rimfrosts konkurrenter, samtidig som energiforbruket i prosessene er lavere. – Fartøyet blir det eneste i verden der helsekost og kosttilskudd faktisk produseres til sjøs, rett etter fangst, forteller Remøy. Rimfrost har opsjon på ytterligere ett fartøy i kontrakten. Skroget skal bygges ved Tersan i Tyrkia. Byggingen av skipet vil gi oppdrag for rundt en halv milliard kroner til norske virksomheter, skriver selskapet i pressemeldingen. Les også: Full seier for Stig Remøy – Aker BioMarine vurderer anke Rimfrost og Remøy fikk i desember 2018 tildelt én av to nye krillkonsesjoner. Han varslet da at han var klar til å bygge ny krillbåt. Den andre konsesjonen gikk til Aker BioMarine og Kjell Inge Røkke. I dag er det bare Røkke-kontrollerte Aker BioMarine av norske aktører som fangster krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidligere krilltråler Juvel. The post Stig Remøys Rimfrost bygger krillfartøy til én milliard appeared first on SYSLA.

Tomme ordrebøker: 60 mister jobben

Mandag kom beskjeden om at 60 av 80 ansatte er ferdig ved verftet etter endt oppsigelsestid, melder Romsdals Budstikke. – Vi har ventet på denne dagen lenge, men det er noe ekstra når den er her. Folk tok det med fatning, men det siger kanskje inn utover kvelden, sier tillitsvalgt i Fellesforbundet, Arild Småge til Romsdals Budstikke. De som fikk oppsigelse mandag skal gå ut oppsigelsestida på 3–6 måneder. De 20 andre ansatte skal sørge for at den siste fiskebåten blir levert i desember, men de må også gå av til nyttår, ettersom ordrebøkene er tomme etter det. Vard Aukra er ett av fire Vard-verft i Møre og Romsdal. De andre ligger i Brattvåg og Søvika i Haram, Tomrefjord i Vestnes og et design- og administrasjonskontor i Ålesund. The post Tomme ordrebøker: 60 mister jobben appeared first on SYSLA.

Resultatsmell for Frontline

Det John Fredriksen-kontrollerte tankrederiet Frontline melder onsdag morgen om et tap på 10 millioner dollar, tilsvarende 91,7 millioner kroner, i årets tredje kvartal. Det var på forhånd ventet et tap på 2 millioner dollar, ifølge Infront TDN Direkt. Lavere resultat enn ventet Driftsresultatet endte på 12 millioner dollar, mot et driftsresultat på 23 millioner dollar i samme periode i fjor. Analytikere ventet på forhånd et driftsresultat på 20 millioner dollar, ifølge estimater hentet inn av Infront Data, skriver E24. – Vi mener markedet for tanker har vært oppløftende og vi har gått inn i en periode med betydelig sterkere inntekter for fartøyene, sier Robert Hvide Macleod, sjef i Frontline, i en uttalelse. – I kvartalene som kommer venter vi et dynamisk og volatilt marked, og vi vil prøve å være opportunistiske med å sikre avtaler hvis markedet forsetter å være sterkt, fortsetter han. 0,10 dollar i utbytte Frontline vil betale et utbytte på 0,10 dollar per aksje for kvartalet. Videre skriver selskapet at de har dekket 78 prosent av VLCC-dager i fjerde kvartal til en rate på 64.800 dollar per dag. Samtidig ventes det en rate på 49.400 dollar for Suezmax-tankere og 29.900 dollar for LR2-tankere. The post Resultatsmell for Frontline appeared first on SYSLA.

Trekker seg fra styret i Rem Offshore etter korrupsjonsanklager

Korrupsjonsanklagede Thorsteinn Már Baldvinsson har vært sjef i skandalerammede Samherji, som skal ha brukt DNB til å overføre 640 millioner kroner til et skatteparadis. – Vi har ikke noe å gjøre med den saken som nå pågår med Samherji, og ønsker ikke å bli linket til den, sier styreleder og medeier Åge Remøy til E24. Les også: Åge Remøy skal heise Rem-flagget igjen i Fosnavåg Remøy sier at Baldvinsson er hjertelig velkommen tilbake i Rem-styret om Samherji-saken ender i Baldvinssons favør. Renathe Helene Nesseth erstatter Baldvinsson i styret til Rem Offshore. Baldvinsson har også trukket seg fra styreverv i fiskerikonsernet Nergård og de britiske selskapene Seagold og UK Fisheries, ifølge Finansavisen. The post Trekker seg fra styret i Rem Offshore etter korrupsjonsanklager appeared first on SYSLA.

30 demonstranter bordet norsk skip i protest mot oljeboring

Det var på søndag at 30 demonstranter bordet det norske skipet, ifølge nettstedet The Maritime Executive. Blant protestantene var medlemmer av Greenpeace. DOF-skipet, som er registrert på Bahamas, lå da til kai i Timaru sørøst i New Zealand. Ankerskipet skulle da seile nordover for å støtte en borerigg leid inn av det østerrikske oljeselskapet OMV. Selskapet skal bore tre brønner der. Greenpeace-representant Amanda Larsson uttaler: OMVs rigg ligger nesten 50 nautiske mil fra Taranaki-kysten. Beliggenheten gjør det nesten umulig for vanlige Newzealendere å protestere fredelig. Vi vil ikke la riggen utføre sine klimaødeleggende aktiviteter i stillhet, ute av syn og sinn.” The post 30 demonstranter bordet norsk skip i protest mot oljeboring appeared first on SYSLA.

Lavere resultat for Haugesundsrederi

Nedgangen i resultatet før skatt skyldes lavere utnyttelse, skriver selskapet. Haugesundsbasserte Reach leverer fjernstyrte undervannsfartøy, ROV-er, med bemanning og skip, og tilbyr tjenester til olje- og gassindustrien. Den samlede utnyttelsen av ROV-flåten ble på 59 prosent i tredje kvartal, mot 62 prosent i samme kvartal i fjor. Selskapet hadde til sammen 1.004 ROV-dager tilgjengelig, hvorav 589 dager ble solgt. Resultatet inneholder også et tap på en million kroner fra salg av eiendeler. Tre av ti stått ubrukt “Styret er ikke fornøyd med årets tilbakeslag i utnyttelse og lønnsomhet”, skriver selskapet i kvartalsrapporten. At selskapet har tre av ti ROV-er stående ubrukt og utilgjengelige for markedet forklarer mye av den lavere utnyttelsen og det svakere resultatet, heter det. Dette vil imidlertid adresseres fremover, etter skipet Viking Neptun som huser to av de ubenyttede ROV-ene har fått mellom 120-200 dager ROV-relevant arbeid i både 2020 og 2021. Selskapet planlegger også å benytte den siste ROV-en på et nytt skip fra 2020. Fortsatt tøft Selskapet skriver at subsea-industrien fortsatt er karakterisert av overtilbud av tonnasje og utstyr, som resulterer i et en tøff konkurranse og press på ratene. 2019 viser seg å bli svært likt 2018 med tanke på prising, skriver selskapet. Selskapet oppfatter imidlertid noen tegn til bedring, i form av en høyere anbudsvirksomhet. I tillegg har henvendelser fra kunder for neste sesong kommet tidligere i år enn før. Dette er delvis en effekt av at selskapet er del av en rammeavtale, som de fikk til delt i fjor. Selskapet skriver i rapporten at de fortsetter å se etter mulige kjøp av eiendeler, dersom muligheten byr seg. Omsetningen ble på 153 millioner kroner i kvartalet, ned fra 179 millioner i fjorårets tredje kvartal. The post Lavere resultat for Haugesundsrederi appeared first on SYSLA.

20 år siden «Sleipner»-ulykken

– Du glemmer ikke en sånn hendelse. Det sitter i deg resten av livet. Det å treffe andre som forstår deg og har det på samme måte, er viktig. Det er veldig spesielt, sier Tove Følid. Sønnen hennes var en av de 16 som omkom da hurtigbåten grunnstøtte og sank i løpet av kort tid i Bømlafjorden, ytterst i Hardangerfjorden. Følid leder Støttegruppen etter Sleipner-ulykken og Nasjonalt Støttegruppenettverk og har jobbet med å organisere tirsdagens minnestund. Hun anslår at rundt 100 personer vil ta turen til minnesmerket ved Ryvarden fyr i Sveio. Arbeidet med å organisere samlingen, skaffe talere og busser har tatt mye tid og er både fysisk og psykisk slitsomt, forteller Følid. – Verdifulle erfaringer At det har vært vanskelig og tatt tid å få økonomisk støtte til selve arrangementet, er noe av det som sliter, forteller hun. Hun etterlyser i det hele tatt mer støtte til nettopp støttegruppene etter store ulykker og hendelser, og en respekt for hva man kan lære av dem. – Vi har førstehåndserfaringer som er mye verdt. Man får mye skryt for arbeidet man gjør, men de er ikke noe flinke med å benytte seg av erfaringene våre, sier Følid, som også er med i det nasjonale nettverket for støttegrupper. Selv har hun jobbet mye med å forsøke å få kartlagt senskadene for de overlevende og etterlatte etter ulykken, men fikk ikke penger til det fra Helse- og omsorgsdepartementet. Feilnavigering og feil på utstyr Det var uvær og høye bølger da «Sleipner» sank. Feilnavigering var den direkte årsaken til at hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen gikk på grunn, og kapteinen ble senere dømt for uaktsomhet. Men kommisjonen som undersøkte ulykken, fant også at mange andre feil bidro til at ulykken ble så omfattende. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og nødstrømmen sluknet slik at det verken var lys eller mulig å gi beskjeder over høyttaleranlegget. Båten var dessuten ikke testet i tøffe værforhold. Den var ikke godkjent for bruk under de forholdene som den havnet i på sin siste tur. Kraftig vind pisket opp fjorden, og bølgene gikk høye denne kvelden 26. november 1999. Et minnesmerke med navnene på de 16 som mistet livet i «Sleipner»-ulykken, ble avduket i november 2000 like ved Ryvarden fyr i Sveio. Avdukingen, som skjedde på ettårsdagen for ulykken, ble foretatt av statsråd Grete Knudsen og sykehusprest Gro Steensnæs Håvås. Arkivfoto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix Nye regler Ulykken har ført til flere nye sikkerhetskrav, både internasjonalt og nasjonalt. – Det har skjedd ganske mye etter undersøkelseskommisjonens rapport, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet til NTB. Fakta Forlenge Lukke Hurtigbåten Sleipner, som tilhørte rederiet HSD, gikk på et skjær i Bømlafjorden klokken 19.08 den 26. november 1999. Etter en halv time hadde båten sunket på 100 meters dyp. Om bord var det 76 passasjerer og et mannskap på 9, til sammen 85 personer. 16 av dem omkom. Resten ble berget av båter som kom til og av et redningshelikopter. En granskingskommisjon ble oppnevnt kort tid etter ulykken. I rapporten et år senere ble det påpekt en rekke feil og mangler på Sleipner. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og mannskapet hadde ikke opplæring for å takle en nødsituasjon. I ettertid er det innført strengere bestemmelser for redningsutstyr, kontroll og opplæring av mannskaper. Skjæret der ulykken skjedde er merket. Riksadvokaten reiste tiltale mot kapteinen og rederiet. Kapteinen ble til sist dømt i lagmannsretten til seks måneders betinget fengsel, mens rederiet ble frifunnet. Forsikringsselskapet Skuld har betalt erstatninger på til sammen 57 millioner kroner til overlevende og pårørende. Mange av dem som overlevde ulykken, har fått senskader. Norske myndigheter fikk blant annet den internasjonale maritime organisasjonen IMO med på nye krav til hvordan skrog skal bygges, slik at fartøy kan holde seg flytende lenger etter en skade. Det gir mer tid til evakuering. Det er kommet nye krav til hurtigbåter, blant annet at mannskapet skal ha egen opplæring i krisehåndtering. Kravene til sikkerhetssystemer og øvelser er blitt skjerpet. Direktoratet fikk imidlertid ikke internasjonalt gjennomslag for strengere krav til redningsflåtene, men ifølge Aarhus har produsentene selv sørget for bedre løsninger. De fikk heller ikke gehør for at nye passasjerferjer skal teste evakuering i dårlig vær. Bedre redningsvester På noen områder har Norge innført særkrav, uten internasjonal støtte. Derfor må norske ferjer som går i kalde farvann, ha redningsvester som må festes med stropper for å fungere. De skal tas på som en badedrakt, noe som gjør at det blir lettere å holde varmen og dessuten sikrer riktig oppdrift i vannet. Også Kystverket har gjort endringer, blant annet er det merket egne hurtigbåtleder, og det er bedre systemer for å måle bølger sånn at det er lettere for mannskapet å vurdere om det er trygt å legge ut. – Vi mener sikkerheten er blitt bedre ut fra alle tingene som er gjort på hurtiggående fartøy, men også andre typer fartøy. Antall ulykker med både ferjer, hurtigbåter og lasteskip har gått ned, selv om trafikken har økt, sier Aarhus. The post 20 år siden «Sleipner»-ulykken appeared first on SYSLA.