Det er for forhold knyttet til drift, rutiner, opplæring og risikovurdering politiet vurderer å straffeforfølge Kystverket og Forsvaret, melder VG. – Foretakenes ansvar har vært tema under etterforskningen, men det er for tidlig å si hvordan vi konkluderer, sier påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt til avisa. Han sier at foretaksstraff heller ikke er utelukket for det greske rederiet som eier tankskipet Sola TS. For politiet gjenstår det flere avhør og undersøkelser før påtaleinnstillingen er klar. De avventer også granskningsrapporten til Havarikommisjonen, som skal legges fram på fredag. Politiet har tidligere sagt at det er tre personer som har status som mistenkt i saken – losen på tankskipet Sola, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad og operatøren ved trafikksentralen på Fedje. Fregatten kolliderte med oljetankeren Sola TS fredag 8. november 2018 ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Skipet ble totalskadd i kollisjonen. The post Politiet vurderer foretaksstraff for Forsvaret og Kystverket etter Helge Ingstad-ulykken appeared first on SYSLA.

– Ugland har kontinuerlige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i områder der våre fartøy opererer. I lys av den pågående hendelsen vurderer vi om skipene våre skal seile i dette området, skriver rederiet i en oppdatering mandag ettermiddag. Det var lørdag morgen at pirater gikk om bord i det 189 meter lange lasteskipet utenfor det vestafrikanske landet Benin og bortførte ni personer, blant dem kapteinen på skipet. Les også: Norsk rederi etter skipskapring i Benin: – Det jobbes intenst med saken Rederiet beskriver situasjonen som alvorlig, og opplyser at de jobber på spreng for å få de ni besetningsmedlemmene i sikkerhet. I en oppdatering som ble lagt ut tidligere mandag, fortalte Ugland at de jobber med samle familiene til de bortførte filippinske sjøfolkene. – Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, heter det. Kan dra hjem Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap kort tid etter hendelsen lørdag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i Benin. – Vi har vært i og har kontinuerlig kontakt med det gjenværende mannskapet om bord. Tilstanden deres anses som god, tatt i betraktning hva de har vært igjennom. Helsehjelp og oppfølging tilbys etter behov, opplyser rederiet, som har base i Grimstad. Hele mannskapet på lasteskipet Bonita er fra Filippinene. Nyhetsgrafikk NTB/Per Andre Omsveen Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. Skipet var da ankret opp i påvente av å bli tildelt havneplass for å losse inngående frakt. Skipet er forsikret av Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), som er eid av den norske rederinæringen i fellesskap. – Jeg kan bekrefte at MV Bonita er forsikret hos oss. Vi samarbeider nå med rederiet om å finne en løsning i saken, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK til NRK. Farlig område Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri. Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området. Les også: Forsker tror Ugland-kaprere har økonomisk motiv Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB). – Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal. – Økonomisk motiv Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener kaprerne trolig har økonomiske motiver. – Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver han i en epost til NRK. Han beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd: – Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi. Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland. – De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK. The post Rederiet Ugland vurderer å endre ruter etter skipskapring i Benin appeared first on SYSLA.

– Det jobbes intenst med saken. Så fort vi har noe nytt å melde, vil vi legge det ut på våre nettsider, opplyser rederiet Ugland til NTB. I en oppdatering som ble lagt ut mandag, skriver selskapet at de skal samle familiene til de bortførte filippinske sjøfolkene så fort som mulig. – Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, heter det. Kan dra hjem Det var lørdag morgen at pirater bordet det 189 meter lange lasteskipet utenfor det vestafrikanske landet Benin og bortførte ni personer. Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap samme dag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i det vestafrikanske landet. – Det gjenværende mannskapet på båten blir tatt vare på og er i god form til tross for omstendighetene. Skulle noen av dem ønske å mønstre av skipet og dra hjem, vil vi hjelpe til med det, opplyser Ugland-rederiet, som har base i Grimstad. Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. Skipet var da ankret opp i påvente av å bli tildelt havneplass for å losse inngående frakt. Skipet er forsikret av Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), som er eid av den norske rederinæringen i fellesskap. – Jeg kan bekrefte at MV Bonita er forsikret hos oss. Vi samarbeider nå med rederiet om å finne en løsning i saken, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK til NRK. Farlig område Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri. Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området. Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB), – Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal. – Økonomisk motiv Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener kaprerne trolig har økonomiske motiver. – Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver han i en epost til NRK. Han beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd: – Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi. Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland. – De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK. The post Norsk rederi etter skipskapring i Benin: – Det jobbes intenst med saken appeared first on SYSLA.

Skipet eies av Ugland Rederi som har base i Grimstad. – Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i en epost til NRK. Les også: Skip fra Ugland-rederiet kapret i Benin Han tror de ni filippinske gislene er tatt i land og skjules for å få på plass forhandlinger med rederiet etter at skipet ble bordet av pirater lørdag morgen. Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap samme dag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i det vestafrikanske landet. Kan være flyttet Forskeren beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd: – Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt, og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi. Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland. – De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK. Bekrefter Rederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt. Foreløpig har selskapet vært knappe med informasjon om saken, men bekrefter hendelsen. – Ni sjøfolk ble bortført fra båten da den ventet på havneplass for å losse inngående frakt, heter det på Uglands nettsider. Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd. Rederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig. – Vi har ingen nye opplysninger. Det jobbes intenst med å få til en løsning, opplyser Ugland-rederiet til VG mandag morgen. Farlig område Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri. Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området. Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB), – Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal. The post Forsker tror Ugland-kaprere har økonomisk motiv appeared first on SYSLA.

Kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund, Christine Korme, sier til avisen at alle de kidnappede er filippinske statsborger. Rederiet melder om kapringen på sine nettsider. Ifølge DN er familiene til skipets besetning informert om situasjonen. Saken oppdateres. The post DN: Skip fra Ugland-rederiet kapret i Benin appeared first on SYSLA.

Offshorerederiet Solstad er i krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip ligger i opplag uten arbeid. Selskapets største problem er en enorm gjeld. Ifølge rapporten fra andre kvartal er den samlede gjelden på om lag 30 milliarder kroner. Det var inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober, men da fristen gikk ut i går, sendte selskapet ut en børsmelding om at fristen er forlenget. 31. mars 2020 er selskapets nye skjebnedato. – Viktig steg I meldingen skriver selskapet at partene er fornøyd med framdriften i restrukturering. “Forlengelsen er et viktig steg mot en solid finansiell plattform,” skriver selskapet. – Det er en alvorlig situasjon. Deler av selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og bankene har all makt her. Hvis bankene vil, kan de slå deler av selskapet konkurs og ta pant i eiendelene, sa analytiker Sven Sele i Clarksons Platou til Sysla i september. Samtidig understreket han at konkurs er et lite sannsynlig utfall fordi det også er i bankenes interesse å holde Solstad i live. Offshorerederienes gjeldsmareritt har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: The post Solstad Offshore får utsatt skjebnedatoen appeared first on SYSLA.

Østensjø Rederi har nylig bestilt fire nye skip som skal støtte utbyggingen av vindkraft til havs. Rederiet mer enn dobler dermed flåten som skal betjene fornybar energi til havs, og vil ha syv skip under fornybar-fanen. Til sammenligning har rederiet åtte skip innen offshore olje og gass. Les også: Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov Slepebåter forblir imidlertid den største delen av selskapets flåte, med 20 større og mindre fartøy. Hydrogen mulig fra 2025 Skipene skal leveres fra tidlig 2022. I starten skal skipene gå på diesel i kombinasjon med batteri, som sammen med nye tekniske løsninger bidra til lavere drivstofforbruk og minst 30 prosent lavere utslipp sammenlignet med lignende skip. Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri Samtidig forberedes skipene også på å kunne gå på hydrogen. Det vil i så fall gjøre skipene til utslippsfrie. Konsernsjef Kenneth Walland sier skipene skal kunne være klare til å gå på hydrogen etter 2025, dersom både myndigheter og oppdragsgivere bidrar med nødvendig drahjelp. Kenneth Walland Foto: Østensjø Rederi – Vi har en veldig fremoverlent prosjektavdeling som over en god periode har jobbet sammen med andre parter for å tilpasse skipene til hydrogendrift, sier Walland. Han sier selskapet har fått et godt bilde av hvordan de kan løse hydrogendrift. – Dette betinger at det er befraktere som ser behovet, for det vil ha en prislapp. I tillegg må vi ha tilgang til hydrogen. Det er en utfordring i dag, sier han. Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen Han sier det er en del potensielle oppdragsgivere som synes dette er spennende, og ønsker å få det på plass. – Vi er ikke der i dag, men sånn vi leser det er det høyst aktuelt å få dette på plass i fremtiden. Vi tenker det er mulig å levere dette i 2025 dersom vi får den nødvendige drahjelp, og så får vi se om noen trykker på knappen, sier han. Les også: Får nærmere 50 millioner til hydrogenfartøy I tillegg vil støtte fra myndighetene, gjennom Enova og lignende, være en betingelse  for at tilleggskostnaden skal bli akseptabel. Hydrogen som maritimt drivstoff har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her, eller i din podkastapp. Fortsetter vind-fokus Supply-markedet for havvind er delt i to. En type fartøy brukes til installasjon, såkalt commisioning, og en annen brukes til vedlikehold av anlegg i drift. Der sistnevnte gjerne bygges med utgangspunkt i lange kontrakter, bygges installasjonsskipene gjerne uten kontrakt. Les også: Offshore vind er blitt mye billigere Ørsted er allerede en etablert aktør innen offshore vind. Seneste i fjor fikk selskapet levert to nye skip som nå går på vedlikeholdskontrakter for det danske vindselskapet Ørsted. De nyeste anskaffelsen er installasjonsskip. Walland beskriver markedet for supplyskip til havvind som “veldig ekspansivt”, og sier det vil være behov for en god del tonnasje fremover. Les også: Rosenberg drømmer om vind-eventyr – På kort sikt så er det i Europa den store utbyggingen finner sted. Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark er landene som i dag har størst behov, sier han. Østensjø har også etablert seg i USA gjennom et partnerskap med Foss Maritime. Selskapene sikter seg inn på vedlikeholdsmarkedet, ettersom det bygges ut stadig mer særlig langs østkysten. Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind For å kunne betjene vindutbygginger USA må man bruke skip som både bygges og driftes i USA. Walland utelukker dermed ikke at det kan komme meldinger om flere nybygg fremover. Også havvind har vært tema i podkasten Det vi lever av. Hør analytiker Thina Saltvedt i Nordea og Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse analysere utviklingen i episoden under. The post Satser på havvind med hydrogen-klare båter appeared first on SYSLA.