– Det er neppe noen næring i Norge med større vekstpotensial enn de maritime næringene. Det kommer av at Norge har enorme fortrinn i naturressurser og kompetanse. Men det kommer ikke til å skje av seg selv. Skal vi realisere dette, forutsetter det gode rammebetingelser fra politikerne, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid. Rapporten viser en mulig verdiskaping på om lag 900 milliarder kroner i 2050 og om lag 140.000 jobber. Tallene inkluderer en såkalt tilleggsvekst, som er beregnet ut fra forutsetninger om at barrierer overvinnes, og at øvrige prognoser slår til. Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri Utredningen har kommet på oppdrag fra NHO og Norges Rederiforbund og har som mål å kartlegge mulighetsrommet for verdiskaping og sysselsetting innenfor maritime næringer i Norge fram mot 2050. Foreslår tiltak Almlid trekker fram at det er særlig viktig å utvikle videre offentlige ordninger som finansierer kommersialisering av forskningen og gode løsninger. – Havnæringen må få tilgang til tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi må ha nok studieplasser, og utdanningen må være tilpasset fremtidens digitale arbeidsliv. Da kan næringene klare å bygge opp den nødvendige kompetansen. Denne rapporten er enda et steg på veien mot NHOs veikart for fremtidens næringsliv, sier han. Les også: Disse næringene har NHO troen på for fremtidens Norge Kunnskapsoverføring mellom havnæringene er avgjørende for å lykkes, ifølge Almlid. De såkalte barrierene for utvikling innenfor dette området som er trukket fram i rapporten, knyttes blant annet til finansieringskrav, mangel på samhandling og manglende forståelse av effekt av teknologivalg. – Unik mulighet Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet sier at det myldrer av ideer, prosjektskisser og prototyper langs hele kysten. – I dette arbeidet fungerer norskekysten, og særlig den nære skipstrafikken, som et teknologilaboratorium for å teste ut og ta i bruk nye løsninger som hele den internasjonale skipsfarten vil etterspørre i årene som kommer. Det gir oss en unik mulighet til å utvikle en ny norsk eksportnæring, sier han. Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge Solberg viser til at Norge allerede har en av verdens største LNG-drevne flåter, batteriferger og hybride skip, og at det nå introduseres hydrogen som drivstoff og utvikles løsninger for skipsfarten. Skulle du ønske at noen oppsummerte elektrifiseringen av norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne utgaven av Det vi lever av.

– Tingretten har lagt til grunn at de ansatte skulle ha undersøkt pensjonen sin selv, men det er urimelig å kreve, mener Terje Hernes Pettersen, jurist i Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat. – Sjøfolkene fikk i ansettelsesavtalen opplyst at selskapet hadde lovpålagte pensjoner i orden, og i årsregnskap var det uttrykkelig opplyst at selskapet hadde obligatorisk tjenestepensjon, OTP. Da måtte de ansatte kunne stole på det, understreker Hernes Pettersen. Les også: 10 sjøfolk går til sak mot Rødne Rødne Trafikk hadde tilbudt sine ansatte å få tilbakebetalt pensjon i tre år, fra 1. januar 2016, noe de ansatte ikke aksepterte og ville ha full tilbakebetaling fra juli 2006. Hernes Pettersen gjør det klart at dette ikke er en akseptabel for sjøfolkene, og han sier forbundet har besluttet at saken skal ankes til lagmannsretten. I slutten av august skrev Aftenbladet om at rundt 50 sjøfolk i Rødne var rammet av manglende pensjonsinnbetalinger fra 2006. I 2006 trådte nemlig loven om obligatorisk tjenestepensjon, OTP, i kraft. Bedrifter skulle da sørge for at de ansatte hadde en pensjonsordning, og arbeidstakere i privat sektor kunne dermed opptjene rettigheter til pensjon utover det som opptjenes i folketrygden. I saken som gikk i Stavanger tingrett i 17. og 18. september 2019 var det 10 medlemmer fra Sjømannsforbundet som gikk til sak for å gå tilbakebetalt pensjonsinnbetaling fra 1. juli 2006 til 2018 da Rødne tegnet ordning i OTP for sine ansatte. Da Aftenbladet skrev om saken i august, påpekte Rødne-ansatt Endre Waage at det var litt tilfeldig at det ble oppdaget at Rødne ikke hadde satt av penger til OTP til sine ansatte. I samme forbindelse gjorde leder Johnny Hansen i Sjømannsforbundet det klart at de Rødne-ansatte har blitt rammet økonomisk og ikke vil få den framtidige pensjonen de har krav på som følge av at penger ikke ble satt av. Stavanger tingrett legger til grunn i dommen at de ansatte ikke har handlet med tilstrekkelig aktsomhet. Retten mener at de burde selv, eller gjennom sine tillitsvalgte, ha stilt spørsmål om OTP-lovens betydning for egne pensjonsrettigheter. Ut fra bevisførselen mener retten at Rødne ikke har opptrådt klanderverdig og forsøkt på unndragelse av pensjonspengene. «Tvert om må det legges til grunn at Rødne var opptatt av likhet i pensjonsutgifter, og dermed trådte feil etter misforståelse av overenskomsten, slik selskapet har hevdet». Dette var også det Lars A. Rødne, daglig leder i Rødne Trafikk AS, påpekte da Aftenbladet omtalte saken. Han sa at selskapet hadde levd i den tro om at sjømannspensjonen var det riktige for de ansatte og ikke OTP. Basert på den prosessen som har vært, har Rødne tatt ansvar for vår misforståelse og besluttet å etterbetale OTP for alle ansatte i Rødne Trafikk tilbake til 1. januar 2016, sa Rødne til Aftenbladet. Rødne regner med at det dreier seg om rundt 1 million årlig i ikke innbetalt OTP fra 2006 til og med 2017. Ankefristen er satt til 2. november, og saken kommer sannsynligvis opp igjen i rettssystemet i løpet av våren 2020.

Nå melder forsikringsselskapet til rederiet at de ikke klarer å fjerne vraket av den havarerte reketråleren før tidligst neste år. Det betyr enda en vinter hvor Austevoll-båten må ligge fastfrossen i isøde ved Svalbard. Les også: – Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip. Kystverket har allerede pålagt rederiet å fjerne vraket og forsikringsselskapet Gard hyet på vegne av rederiet inn bergingsselskapet SMIT Salvage til å gjøre jobben. På kartet under ser man hvor «Northguider» befant seg da mannskapet mistet kontroll over båten: if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["8l8tc"]={},window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas={"100":579,"200":537,"300":495,"400":495,"500":495,"700":495,"800":495,"900":495,"1000":495},window.datawrapper["8l8tc"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-8l8tc"),window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["8l8tc"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("8l8tc"==b)window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Tidligere har Sysla meldt at skadeomfanget var større enn antatt, og ble ikke godt nok avdekket før arbeidet med fjerningen startet. I tillegg har bergingsmannskapene slitt med vanskelige is- og værforhold. Kystverket skriver at de holder fast ved pålegget om å fjerne vraket, og skal følge opp forsikringsselskapet når de lanserer en ny plan for arbeidet.

Et internt, hemmeligstemplet høringsnotat i Kystverket foreslår å samle all trafikkregulering og overvåking på ett eller to steder langs kysten. Det kan bety slutten for Fedje VTS, sjøtrafikksentralen som siden 1992 har overvåket, regulert og assistert all skipstrafikk fra Sognesjøen i nord til Korsfjorden i sør. Samferdselsdepartementet har bedt Kystverket om en full gjennomgang av etaten. Kystdirektør Einar Vik Arset henviser i innspillsnotatet til sterke signaler om å redusere pengebruken. – Krise for Fedje For Kystverket ligger det, ifølge Arset, en forventning om å vurdere «samling av tjenesteproduksjonen som kan gi høyere og spissere kompetanse og dessuten bidra til mer effektiv tjenesteproduksjon». Fedje-ordfører Stian Herøy (H) reagerer skarpt på forslaget. – For Fedje vil det være krise om sjøtrafikksentralen forsvinner, sier han. Jobber og sikkerhet – Er det arbeidsplassene eller sikkerheten for skipstrafikken du er mest bekymret for? – Begge deler. Sjøtrafikksentralen spiller en viktig rolle i overvåkingen av et sterkt trafikkert farvann langs kysten og med mange anløp til Mongstad og Stureterminalen i nærheten. Sentralen har også avverget en rekke alvorlige hendelser i skipsleden. I tillegg er sentralen også en viktig arbeidsplass i kommunen, sier Herøy. 14 årsverk Ordføreren reagerer på at dokumentet fremhever at den forestående omorganiseringen kan gi etaten en bedre og mer spisset kompetanse. – Det har aldri vært et problem å rekruttere lokale personer med nødvendig kompetanse til Fedje-sentralen, sier ordføreren. Ifølge Kystverkets egne tall, er det 14,7 årsverk knyttet til sjøtrafikksentralen på Fedje. Oppe i tårnet på Fedjes høyeste punkt – 50 meter over havet – er det alltid to trafikkledere på vakt. Forventer støtte Alle som sitter her har bakgrunn som offiserer. Noen på oljetankere, andre på cruisebåter eller i nordsjøfart. Alle skip over 24 meter – og skip med farlig eller forurensende last om bord – må be om klarering før de entrer dekningsområdet til Fedje VTS. Hvert år gir sentralen nesten 100.000 skipsklareringer. – Jeg forventer full støtte fra regionens politikere og regjeringsmedlemmer i kampen for å beholde sjøtrafikksentralen, sier ordfører Herøy. Ingstad-havariet Kystverket skal innen 1. desember i år legge frem forslaget til ny organisasjonsstruktur. Etaten har i dag til sammen 932 årsverk, fremgår det av notatet. Ordfører Herøy avviser at sjøtrafikksentralens rolle i forbindelse med kollisjonen mellom oljetankeren «Sola TS» og fregatten KNM «Helge Ingstad» vil kunne påvirke utfallet for Fedjes del. – Jeg tror ikke den hendelsen kunne vært håndtert annerledes om sjøtrafikksentralen lå et annet sted, sier Herøy. Politietterforskningen av havariet til fregatten «Helge Ingstad» er snart ferdig, og retter seg blant annet mot en av de ansatte ved Sjøtrafikksentralen på Fedje. Vedkommende etterforskes for uforstand i tjenesten. Vil ikke kommentere – Dette er et internt høringsnotat som er unntatt offentlighet. Kystverket ønsker derfor ikke å kommentere innholdet, sier Pål Are Lilleheim, senior kommunikasjonsrådgiver i Kystverket. Det er ikke første gang det blinker et blått lys for sjøtrafikksentralen i havgapet i Nordhordland. Også i 2015 skrev BT om trusselen om nedleggelse. Foruten Fedje, finnes det også sjøtrafikksentraler på Kvitsøy i Rogaland, i Horten og i Brevik. Sentralen i Vardø overvåker skipstrafikk langs hele norskekysten og i havområdene utenfor Svalbard.

«Sjøfartsdirektoratet jobber tett med batteriprodusent og rederi for å finne ut hva som skjedde i forbindelse med brannen i batteriinstallasjonen i fergen MF Ytterøyningen torsdag», skriver direktoratet i en melding mandag denne uken. Det kommer to anbefalinger fra Sjøfartsdirektoratet etter brannen som startet torsdag i forrige uke. Vil ha ny risikovurdering på alle «batteriskip» Den første går ut på å alltid la batteriene være tilkoblet for sikre tilgang til alarmsystemer og feilkilder. De anbefaler i tillegg alle rederier som har fartøy med batteriinstallasjoner å gjennomføre en ny risikovurdering knyttet til farene ved gassutslipp under en brann. Direktoratet skriver i meldingen at at rutinene og systemene rundt slukkingen av brannen på MF Ytterøyningen fungerte tilsynelatende bra. – Dette er et område som vil følges opp videre, men brannen ble slukket og evakueringen skjedde på en trygg og god måte, står det i meldingen fra direktoratet. De presiserer at rådet i meldingen kommer i den tidlige delen av arbeidet og kan bli endret hvis nye undersøkelser viser noe annet. Første brann i en batteriferge Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Tilsammen 12 personer ble evakuert fra fartøyet da brannen oppstod. Fredag morgen ble situasjonen igjen dramatisk da minst ett av fergens batterier eksploderte. Den ti år gamle fergen MF «Ytterøyningen» ble bygget om til en elektrisk hybridferge med batterier av selskapet Westcon i 2018. Batteriene om bord er levert av Bergensselskapet Corvus Energy. Norled har tilkalt leverandørene til stedet slik at de kan være blant de første inn for å lete etter brannårsaken. – Vi har en god dialog med Corvus Energy og etablerte den dialogen tidlig i går kveld. Corvus er også på vei til stedet, sa viseadministrerende direktør i Norled, Lars Jacob Engelsen, til Sysla på fredag. Administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli, bekrefter til Sysla at de satt stab torsdag i forrige uke. – Vi har sendt ned teknisk personell til å bistå i arbeidet, bekreftet Bjørkeli til Sysla på fredag.

I februar 2017 forsøkte et selskap fra Singapore å seile skipet «Tide Carrier», eller «Harrier», til Pakistan fra Høylandsbygd i Kvinnherad, for å bli hugget opp, uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Nå fremkommer det at selskapet har blitt pålagt en bot på syv millioner kroner, og at selskapet både har vedtatt og betalt boten ettersom selskapet hadde stilt penger i sikkerhet for opphevelse av heftelse i skipet som ble besluttet av Oslo tingrett da skipet skulle seile fra Norge i juli 2018, skriver politiet i en pressemelding. Forelegg for uriktig fremstilling Totalt tre uriktige forklaringer til offentlige myndigheter ligger til grunn for forelegget. Den første kom etter at «Harriers» fikk motorhavari utenfor Jærstrendene, to dager etter at det satte kurs fra Kvinnherad, og da Politiet undersøkte skipet forsøkte finansdirektøren i det Singaporske selskapet, Wirana Shipping CPL, forsøkte de å fremlegge en fiktiv kontrakt om at det skulle i drift utenfor Afrika, når det egentlig skulle hugges opp på en strand i Pakistan. To erklæringer fra tredjepersoner om at Afrika-avtalen var reell, selv om den ikke var det. Den tredje uriktige forklaringen var fremleggelse av ugyldig nasjonalitetsbevis og ikke-reelle klassesertifikater som egentlig skulle vært fremvist ved en havnestatskontroll før avreise. I forelegget inngår også et brudd på forurensingsloven fordi skipet hadde «overhengende fare for akutt forurensing» da det kom i drift, unødvendig vedlikehold av motoren under oppankring utenfor Klepp og at det på skipets anker var 1500 kubikkmeter oljeholdige væsker, som ble forsøkt fraktet ulovlig ut av Norge. Les også:  Dette skipet skal stå i beredskap for Forsvaret i lang tid Neptune Energy kjøper Edison for 2,3 milliarder kroner

BOA Offshore, eid av Ole T. Bjørnevik og hans familie, annonserer mandag at de har inngått en langtidskontrakt med Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) om deres to ankerhåndteringsfartøy BOA Bison og BOA Jarl. Varigheten av kontrakten er fem år, pluss en opsjon på ytterligere fem år. Ankerhåndteringsfartøyene skal stå sammen med Kystvakten i beredskap for Forsvaret. Oppdraget begynner fra 1. januar 2020. – Dette er fartøy som vil bidra signifikant til Kystvaktens mulighet til å løse oppdrag, sier Kystvaktsjef Ottar Haugen i en pressemelding. – BOA er veldig fornøyd med å vinne denne kontrakten som utnytter høystandard offshore lastekapasitet for den viktige årsaken å styrke den nasjonale beredskapen, sier administrerende direktør, Helge Kvalvik, i BOA.

Torsdag kveld begynte det å brenne i batterirommet på fergen, som var på vei inn til Sydnes kai på Halsnøy i Kvinnherad i Hordaland. Tolv personer var om bord, og to ble sendt til legevakt etter å ha blitt eksponert for røyken. Brannvesenet sendte inn røykdykkere, men klarte ikke å slukke brannen. Fredag morgen oppsto en kraftig eksplosjon inne i fergen, og mannskapet ble trukket tilbake. Bildekket bulte Etter at brannen var slukket, ble fergen slept til verft i Ølen. Der har rederiet nå fått en oversikt over skadene. – Vi snakker nok rundt 20 millioner kroner i reparasjoner, minst, sier regionsjef for ferger i Norled, Inge Andre Utåker, til NRK. Han forteller at bildekket har bult ut etter eksplosjonen. – Store deler av dekket må skjæres helt opp, sier Utåker. Han anslår at det vil ta flere måneder før MF «Ytterøyningen» kan være tilbake i trafikk igjen. Mannskaper fra brannvesen og politi ble trukket tilbake 300 meter etter eksplosjonen fredag morgen. Foto: Brannvesenet Ikke batteridrift Utåker opplyser også til NRK at batteriene på fergen ikke har vært i drift på to uker. MF «Ytterøyningen» ble i fjor bygget om til hybridferge som kan gå både på diesel og batteri, og brannen skjedde i batterirommet og tavlerommet, som strekker seg under hele bildekket. Som Sysla skrev fredag, er dette første gang det brenner i en batteriferge i Norge. Undersøkelser mandag Batteriene om bord er levert av bergensselskapet Corvus Energy, og fergen ble bygget om til hybridferge av selskapet Westcon i 2018. Begge selskaper har sendt representanter til Kvinnherad. Det samme har Sjøfartsdirektoratet. – Så snart vi får gå om bord i fartøyet vil vår faglige ekspertise undersøke og lete etter årsaken til at dette har skjedd, sa Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet til Sysla fredag. Hun omtalte brannen som en meget alvorlig hendelse. Mandag kommer også forsikringsselskap, batteriprodusent og politi til verftet i Ølen for å begynne sine undersøkelser. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:  

Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Tilsammen 12 personer ble evakuert fra fartøyet da brannen oppstod. Fredag morgen ble situasjonen igjen dramatisk da minst ett av fergens batterier eksploderte. – Vi hadde bokstavlig talt håpet at situasjonen skulle kjøle seg ned over natten, så eskaleringen nå på morgenkvisten kom overraskende på oss, forteller Inge Andre Utåker fra fergeselskapet Norled til BT. Den ti år gamle fergen ble bygget om til en elektrisk hybridferge med batterier av selskapet Westcon i 2018. Viseadministrerende direktør i Norled, Lars Jacob Engelsen, sier til Sysla at det er for tidlig for dem å gå inn på årsaken til brannen. – Brannen vil selvsagt bli gransket av flere parter. Vårt fokus akkurat nå er å håndtere situasjonen, sier han. Corvus Energy satt stab i går kveld Batteriene om bord er levert av Bergensselskapet Corvus Energy. Norled har tilkalt leverandørene til stedet slik at de kan være blant de første inn for å lete etter brannårsaken. – Vi har en god dialog med Corvus Energy og etablerte den dialogen tidlig i går kveld. Corvus er også på vei til stedet, bekrefter Engelsen. Administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli, bekrefter til Sysla at de satt stab i går kveld. De stiller med tilgjengelig personell til brannvesen og rederiet i dag. – Vi har sendt ned teknisk personell til å bistå i arbeidet, bekrefter Bjørkeli til Sysla. Også Westcon, som stod for en stor ombyggingsjobb av fergen i 2018, har sendt personell til stedet. Det bekrefter Gunvald Mortvedt, daglig leder ved Westcon Power & Automation. Ingen av dem ønsker å si noe mer om situasjonen på nåværende tidspunkt. Slukkesystemet fungerte Teknisk direktør i Norled, Sigvald Breivik, forteller at rommet hvor batteriene er plassert har et automatisk brannslukkesystem som ble utløst da brannen startet. – Brannslukkesystemet fungerte slik det skulle, sier han til Sysla. Han forteller at Bergen Brannvesen har sendt brannbåt fra Bergen til stedet, og at det er kjemikaliedykkere på vei. – Vi har satt beredskapsorganisasjon i Bergen og Stavanger, men det er redningsetatene som nå tar seg av situasjonen, forteller Breivik. Han har håp om at de kan finner ut mer om hva som har skjedd allerede fredag. – Vi håper at vi i løpet av dagen kan finne ut mer av årsaken til brannen. Akkurat nå er det ikke mulig å entre rommet der brannen startet, sier han. Sjøfartsdirektoratet: – En alvorlig situasjon Sjøfartsdirektoratet ble informert tidlig om ulykken, og har uttrykt ønske om å delta i granskningen av brannen. – Vi har folk på vei til stedet. Så snart vi får gå om bord i fartøyet vil vår faglige ekspertise undersøke og lete etter årsaken til at dette har skjedd, sier Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet. Hun forteller at det ikke er uvanlig at Sjøfartsdirektoratet ønsker å delta i undersøkelser av slike hendelser. – En brann er alltid alvorlig og noe vi tar på alvor, men her ønsker vi å gå om bord for å se at barrierene har fungert som de skal, sier Stautland.