Wärtsilä har fått oppdraget med å konstruere, levere og installere komplette hybridbatteripakker til to offshore forsyningsskip, melder selskapet fredag. Forsyningsskipene «Ocean Star» og «Ocean Art» er eid av den norske operatøren Atlantic Offshore, og er begge designet og utstyrt med motorer elektriske systemer fra Wärtsilä. Batteri-hybridsystemet har en kapasitet på 746 kWh. Ved å konvertere fartøyene til hybrid fremdrift, vil det spares drivstoff og dermed gi mindre utslipp, ifølge Wärtsilä. Oppgraderingsprosjektet skal gjennomføres ved Fitjar Mekaniske Verksted. Les også: Slik skal norske skip bli mer miljøvennlige Kontrakten er den fjerde i rekken for Wärtsilä. Forrige uke ble det kjent at selskapet også skal levere et hybrid fremdriftssystem til offshorefartøyet «Viking Neptun», som er eid av Eidesvik AS. – Vil redusere klimautslipp – Wärtsilä sitt fokus på større effektivitet og bedre miljøytelse, blir nok en gang vektlagt når disse to fartøyene nå skal oppgraderes. I tillegg til å spare drivstoff og redusere klimagassutslipp, vil hybridpakken vår gjøre skipene mer attraktive for potensielle befraktere, sier administrerende direktør i Atlantic Offshore, Roy Wareberg i en uttalelse. Wärtsilä skal også gjennomføre testing og sjøforsøk på alle systemene som skal installeres. Hybridpakkene for begge skipene forventes å være ferdig installert tidlig i 2020. Grønn skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:

Klokken 18.40 ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Brannen oppsto i fergen MF «Ytterøyningen», som går i rute mellom Sydnes, Fjelberg, Borgundøy og Utbjoa. Fergen ligger ved Sydnes kai på Halsnøy. – Brannen har oppstått i et batterirom under dekk. Men vi vet ikke detaljer om størrelse på brannen og hvor mye skade som er gjort, sa operasjonsleder i politiet, Frode Kolltveit. To personer til legevakten Klokken 20.16 skrev politiet på Twitter at to personer er tatt med til legevakten for en sjekk, fordi «de har oppholdt seg litt i røyken». Klokken 21.12 opplyste vaktkommandør i brannvesenet, Håkon Myking, at de hadde kontroll på brannen. Nå vil de undersøke om det er batteriene i fergen eller kabler som har begynt å brenne. Ifølge rederiet var det 11–12 passasjerer om bord da brannen oppsto. Foto: Jonn Karl Sætre, Kvinnheringen – Vi holder på med temperaturkontroll, og temperaturen på utsiden av rommet er målt til 40 grader. Det er ikke mulig å gå inn der, på grunn av gasser og slikt, sa han. Han forteller at temperaturen på et tidspunkt skal ha blitt målt til 60 grader utenfor rommet, men at dette tallet foreløpig er ubekreftet. Hovedredningssentralen involvert Politiet rekvirerte fartøy med slukkemuligheter, i tilfelle det skal bli behov for det. I politiets oppdatering klokken 20.16 opplyste de at flere fartøy ligger i beredskap. Hovedredningssentralen bisto også med å koordinere ressurser. Blant annet ble hurtigbåten MS «Admiralen» sendt til stedet for å bistå med slukkearbeidet. 11–12 passasjerer Politiet opplyste først at det var tre personer om bord, men ifølge Norled stemmer ikke det. – Det var 11-12 passasjerer om bord, men de kom seg greit på land. Fergen var like ved kai og fortøyde som vanlig. Passasjerene kjørte og gikk på land, fortalte Inge Andre Utåker, regionssjef for fergedriften i Norled. Han fortalte også at mannskapet ikke hadde sett flammer, men at det var mye røyk. Nylig bygget om MF «Ytterøyningen» er nylig bygget om til hybridferge, slik at den også kan gå på batteri. – Det er en ca. ti år gammel båt som ble bygget om i sommer, sier Utåker. Sambandet ble stengt for trafikk resten av kvelden. Norled opplyser at sambandet starter opp med skyssbåt fredag morgen kl.07.15 fra Sydnes. Anløp av Utbjoa sløyfes frem til M/F Sveio blir satt inn i ruten litt utpå dagen.

Hvem hadde skylden for at det greskeide tankskipet og den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» smalt inn i hverandre i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor? Og hvem tar regningen? Det skal Bergen tingrett avgjøre i løpet av 15 rettsdager i september neste år, etter at staten har gått til sak mot eierne av tankskipet «Sola TS», Twitt Navigation Limited. Søksmålet ble først omtalt av Teknisk Ukeblad. Enorme økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvensene av kollisjonen ble enorme: Fregatten sank, og må vrakes. Å reparere skipet ville kostet mellom 12 og 14 milliarder kroner, ifølge Forsvarets egne beregninger. Bare operasjonen med å heve skipet kostet 770 millioner kroner. Les også: Dette vet vi om tankskipet Statens utgangspunkt for søksmålet skal være at det var feil begått om bord på «Sola TS» som var årsaken til at det gikk galt. Det er Regjeringsadvokaten som skal føre saken for staten. – Partene er uenige om ansvarsfordelingen. Hvordan ansvaret skal fordeles er det opp til retten å ta stilling til i saken som er berammet i Bergen tingrett neste høst. Utover dette ønsker staten ikke å kommentere enkeltheter i saken, skriver Knut-Fredrik Haug-Hustad hos Regjeringsadvokaten i en e-post til BT. Arkivfoto: Geir Martin Strande Havarikommisjonen la frem en foreløpig rapport tre uker etter ulykken. Der ble det påpekt at dekkslysene på «Sola TS» var påslått både da det lå ved Stureterminalen og etter at skipet hadde lagt fra kai. Dette skal ha medvirket til at mannskapet på KNM «Helge Ingstad» ikke skjønte at det var lysene fra et tankskip på kollisjonskurs som var synlige foran dem. «Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS», heter det i rapporten. «Sola TS»-eierne mener de er uskyldig Havarikommisjonens skal offentliggjøre en ny og langt mer detaljert rapport om ulykken på årsdagen for ulykken, 8. november. Denne er nå ute på høring hos de involverte. Kommisjonens konklusjoner er foreløpig ikke kjent. Av dokumentene fra Bergen tingrett fremgår det at det gjenstående granskingsarbeidet er en av grunnene til at saken kommer opp for retten først neste år. Bekrefter motkrav Advokaten for tankbåteieren Twitt Navigation Limited, Lars Inge Ørstavik, ønsker ikke å kommentere søksmålet. Rederiets pressetalsmann Patrick Adamson bekreftet fredag på SMS at staten har fremmet krav mot selskapet som eier tankskipet. Han legger til at de er uenig i dette, og har derfor fremmet et motkrav. Utover det vil han ikke kommentere saken. Politiet etterforsker fortsatt I tillegg til Havarikommisjonen, som altså i utgangspunktet skal levere sin rapport innen ett år etter hendelsen, etterforsker også politiet saken. De nærmer seg også slutten av sin etterforskningen. De tre som har status som mistenkt er losen på tankskipet «Sola» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje. Losen er mistenkt for brudd på navigasjonsreglene og skipssikkerhetsloven. Dette gjelder blant annet om skipet lå riktig i farvannet og ga riktig signal til fartøyet som kom imot. Losens advokat mener saken mot hans klient må henlegges

Da KNM «Helge Ingstad» for snart ett år siden kolliderte med tankskipet TS «Sola», ante ingen hvor kostbart det hele ville bli. I vår besluttet regjeringen at det ikke ville lønne seg å reparere fregatten. Den vil bli kondemnert. Må kjøpe nye typer fregatter Tirsdag ettermiddag presenterte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd om hvordan neste langtidsplan bør se ut. Dette er grunnlaget for regjeringens seinere behandling av langtidsplanen og endelig Stortingets vedtak en gang til neste år. Bruun-Hanssen slår fast at det ikke lenger er mulig å anskaffe liknende fregatter i Nansen-klassen. Derfor må det kjøpes helt nye, med et annet design. Det betyr andre reservedeler og andre egenskaper. Det betyr at to ulike fregatt-klasser i en periode må driftes parallelt. Det er krevende, ifølge Bruun-Hanssen. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Han anbefaler at det etableres samarbeid med en sentral, alliert nasjon, både med tanke på anskaffelse, drift, vedlikehold og videre oppgraderinger i et levetidsperspektiv. Bruun-Hanssen viser til at det vil lønne seg å tre inn i eksiterende planer for produksjon av fregatter, for å spare både tid og penger. Det finnes flere fregattprosjekter som enten er pågående eller er under oppstart hos våre mest sentrale allierte. Regningen blir stor I påvente av de nye fregattene, mener han at øvrig struktur må utvikles, driftes, tilpasses og anvendes optimalt. Et viktig tiltak i dette er å sikre drift av Skjold-klasse kystkorvetter inntil fregattstrukturen er gjenopprettet. I sitt fagmilitære råd opererer forsvarssjefen med fire alternativer, A, B, C og D, samt et nullalternativ som er dagens situasjon. Det siste anser han som uaktuelt. Som et minimum mener Bruun-Hanssen at det er rom for to nye fregatter i sitt alternativ D, men hans anbefaling er alternativ D og altså fire nye fregatter. Det er ikke anslått noen kostnad for disse, men beløpet inngår i en samlet fremskriving av hvor mye forsvarsbudsjettet bør øke de enste årene. Alternativ D innebærer en økning på 25 milliarder kroner i året fra 2028, sammenliknet med statsbudsjettet for 2020.

Det kommer frem i en melding fra selsekapet tirsdag. Aksjen faller 19,44 prosent til 1,1 kroner på Oslo Børs som følge av meldingen, ifølge E24. Innskuddet er betinget at selskapet blir enig med långiverne om en ny betalingsplan som gir selskapet rom frem til markedet bedrer seg, heter det i meldingen. Dette er saken: Dette står på spill i DOF «Det er trolig at en langsiktig løsning vil kreve en innsprøytning av ny egenkapital i DOF og at en vesentlig del av den nye egenkapitalen vil bli brukt til å støtte refinansieringen av DOF Subsea», skriver selskapet. Laco AS, som er indirekte den største eieren i selskapet, velger nå å gå inn med 200 millioner i ny egenkapital. Det er imidlertid betinget av at det blir gitt en tilfredsstillende refinansieringsløsning for konsernet, inkludert en forfallsprofil som gir tilfredsstillende runway frem til den ventede bedringen av markedet, skriver selskapet. Møte med obligasjonseierne i dag Selskapet melder også at de i dag har innkalt til et møte for obligasjonseierne for å utsette avdrag for lånet DOFSUB07, som skulle forfalt 22. oktober i år. – Basert på den nåværende dialogen er det beste estimatet at det vil være mulig å få i havn en avtale for en langsiktig løsning inne fjerde kvartal i år, men det kan ikke bli gitt noen forsikringer på dette tidspunkt, skriver selskapet i oppdateringen. For PSV og AHTS-delen har selskapet en konstruktiv dialog med nøkkelbanker for å justere låneprofilen for å reflektere det nåværende markedet, står det i meldingen. Styremedlemmer trakk seg i september Tidlig i september i år kom flere nyheter om styremedlemmer som trekker seg både i DOF og datterselskapet DOF Subsea, uten at de ga noen forklaring på hvorfor. Selskapet har også vært tilbakeholden med kommentarer. Driften har etter forholdene gått bra og selskapet har levert positivt driftsresultat de siste kvartalene. Selskapet har imidlertid lenge hatt mye gjeld og har nå kommet i en vanskelig posisjon overfor kreditorene. DOF Subsea har en total gjeldsbyrde på 2,6 milliarder kroner. For hele gruppen er gjelden på hele 13,8 milliarder kroner. DOF-gruppen hadde en ordrebok på 20 milliarder kroner ved utgangen av juni i år. Saken oppdateres.

7. august startet fjerningen av den havarerte reketråleren fra Hinlopenstredet. Da hadde vraket ligget fast siden ulykken 28. desember i fjor. Les også: – Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip. I en oppdatering fra Kystverket kommer det frem at det kan bli umulig å fjerne vraket i år. Den opprinnelige planen var å vente på godt vær og tette hull i skroget, flytte vraket på en lekter og frakte det til havn. Nå viser det seg derimot at en lengre periode med dårlig vær gjør at bergingsplanen sannsynligvis må skrotes. På kartet under ser man hvor «Northguider» befant seg da mannskapet mistet kontroll over båten: if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["8l8tc"]={},window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas={"100":579,"200":537,"300":495,"400":495,"500":495,"700":495,"800":495,"900":495,"1000":495},window.datawrapper["8l8tc"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-8l8tc"),window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["8l8tc"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("8l8tc"==b)window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Vi er selvsagt svært skuffet over at den planlagte operasjonen ikke har gått som planlagt, sier Rune Bergstrøm, prosjektleder for bergingsoperasjonen hos Kystverket. Skaden verre enn forventet Det er uvanlig utfordrende is- og vindforhold i området som «Northguider» ligger i som ligger bak forsinkelsene. Skaden i skroget er mye verre enn det som var forventet, og i tillegg har ikke bergingsmannskapene fått en lang nok sammenhengende periode å arbeid på. Se video av båten tatt i september i år: Eierne av vraket vurderer nå andre alternativer for å fjerne vraket, skriver Kystverket. Ett av dem er å utsette fjerningen til sommeren 2020. – Hensynet til sikkerhet for utstyr og personell har gjort at de har måtte avbryte operasjonen gjentatte ganger. Kystverket vil selvsagt følge opp pålegget vi har gitt om at vraket skal fjernes, sier Bergstrøm. Drivstoff og olje er fjernet 28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Se video lengre nede i saken. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv». Les mer om havariet i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke «Northguider»-havariet Den drøyt 50 meter lange Austevoll-båten hadde bare fisket noen timer da den braste på land litt sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard, med trålene ute. I et av verdens mest avsidesliggende og ugjestmilde områder, var 14 mann fanget om bord på et skip som tok inn vann. I sammenstøtet med en berghylle under vann var det blitt hull i skroget ved maskinrommet. Gradestokken viste 20 kuldegrader. To timer etter at havarialarmen gikk, var den siste av mannskapet tatt om bord i Sysselmannens helikoptre, som rykket ut fra Longyearbyen 200 kilometer lenger sør. Mannskapet kom fra det med lettere frostskader og noen brukne ribbein. Havaristen er tømt for diesel. Nå starter arbeidet med å fjerne havaristen. Siden den gang har vraket ligget på grunn, fastfrosset i et av verdens mest utilgjengelige og ugjestmilde områder. – Sysselmannen hadde selvfølgelig helst sett at vraket ble fjernet i år, sier miljøvernsjef hos Sysselmannen, Morten Wedege. Han er imidlertid glad for at vraket er tømt for diesel og andre forurensningskilder. Båten ble i starten av året tømt for olje og drivstoff i en omfattende aksjon. Tre turistbåter fra Hurtigruten gikk 200 turer mellom kystvaktskipet KV Svalbard og Northguider. Hver av de tre småbåtene hadde to tusenliterskanner stroppet fast om bord. Les mer om hvordan de tømte havaristen for diesel her.

Mandag morgen kom regjeringens oppdatering av statsbudsjettet, dette er de viktigste nyhetene. Den kanskje største nyheten er at Martin Linge-prosjektet sprekker med ytterligere åtte milliarder kroner. Satsingen på grønn skipsfart økes med 100 millioner kroner, rettet mot hurtigbåter og lasteskip. 215 millioner kroner skal investeres i C02-håndtering i Norge. Forprosjektet Ocean Space Laboratories får 55 millioner kroner. Dette skal holde til 2021 og går til bygging av forskingsbasseng, strøymingstank, energi- og konstruksjonslaboratorium og undervisningslaboratorium. 10 millioner kroner går til overvåkingsinnsatsen langs kysten, som blant annet innebærer overvåking av algeoppblomstring. Produksjonen av råolje, kondensat og NGL (Natural Gas Liquids) ventes i 2020 å være på 123 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Regjeringen ser en oljepris i 2020 på 476 kroner per fat og 474 kroner per fat i 2021. I 2019 er prisen anslått til å være 538 kroner per fat. Norge skal halvere utslipp i innenriks skipsfart innen 2030, hør hvordan her: