– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla. Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering. Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre. To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert. – MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi. Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet. – Syncrolift er juvelen vår Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget. Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig. En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn. – Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik. I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne. – Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik. Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India. – Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet. Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina. Slik fungerer Syncrolift:  Digitalisering og fornybart til sjøs Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi. Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar. – Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik. På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted. Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar – Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring. Vil bli kvitt lakselus Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett. Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort. – En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik. Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring». – Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet. – Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere? – For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen. – Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før. 300 millioner i kontanter Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer. Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet. – Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla. Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet. – Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs? – Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.

– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla. Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering. Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre. To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert. – MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi. Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet. – Syncrolift er juvelen vår Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget. Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig. En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn. – Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik. I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne. – Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik. Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India. – Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet. Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina. Slik fungerer Syncrolift:  Digitalisering og fornybart til sjøs Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi. Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar. – Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik. På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted. Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar – Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring. Vil bli kvitt lakselus Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett. Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort. – En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik. Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring». – Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet. – Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere? – For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen. – Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før. 300 millioner i kontanter Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer. Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet. – Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla. Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet. – Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs? – Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.

– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla. Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering. Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre. To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert. – MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi. Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet. – Syncrolift er juvelen vår Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget. Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig. En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn. – Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik. I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne. – Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik. Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India. – Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet. Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina. Slik fungerer Syncrolift:  Digitalisering og fornybart til sjøs Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi. Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar. – Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik. På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted. Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar – Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring. Vil bli kvitt lakselus Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett. Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort. – En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik. Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring». – Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet. – Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere? – For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen. – Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før. 300 millioner i kontanter Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer. Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet. – Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla. Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet. – Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs? – Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.

Skipet ble lansert på Akershus festning i Oslo torsdag formiddag, og prosjektet er utviklet av Kongsberg Gruppen. Det er første gang Kongsberg Gruppen har utviklet et militærfartøy. – Vanguard representerer en dramatisk endring i marineoperasjoner. Ved å kombinere vår erfaring fra maritim, offshore og marine sektorer, mener vi at dette innovative systemet gir en svært rimelig løsning på behovene til kystnasjoner, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). Fartøyet skal kunne bygges på kun to år, ifølge Teknisk Ukeblad. Les også: Forsvaret mener de vet årsaken til at KNM «Helge Ingstad» kolliderte. – Dette er veldig spennende. Militære plattformer er blitt dyrere og dyrere, og på et tidspunkt er vi nødt til å få kostnadene ned. Vi har gode erfaringer med sivile design fra våre kystvaktskip, og her trekker de det enda lengre ved å integrere avanserte våpen og sensorer, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, som var til stede på lanseringen. Bruun-Hanssen kan imidlertid ikke si om Vanguard kan bli fartøyet eller fartøyene som erstatter Helge Ingstad. – Nei, her må jeg være litt forsiktig, i og med at i fregattens rolle også ligger evnen til eskorte og høy hastighet, noe dette konseptet ikke har. På en annen side vil det være bedre med ti slike fartøyer enn ett svært kostbart et, sier han. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sammen med Eirik Lie, adm.dir. i Kongsberg Defence & Aerospace og Egil Haugsdal president, Kongsberg Maritime under presentasjonen Vanguard som kan bli sjøforsvarets nye multirollesfartøy.Foto: Vanguard / NTB scanpix

De siste 18 månedene har skroget til verdens største yacht, «REV Ocean» vært under bygging ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania. For en måned siden ble fartøyet endelig sjøsatt, og nå har superyachten ankommet verftet til Vard i Brattvåg i Møre og Romsdal. Administrerende direktør i REV Ocean, Nina Jensen, sier dette er et av de mest spennende øyeblikkene i utviklingen av forskningsskipet. – Vi følger med stor spenning at skipet forvandles til et fullverdig og operativt fartøy med topp moderne vitenskapelig utstyr. Dette er en stor milepæl for målet vårt om å oppnå et sunnere hav, sier Jensen i en pressemelding. Slepebåten «Kamarina» begynte slepet til norskekysten tidlig i september. Det var på forhånd ventet at slepet skulle ta 35 dager, og skipet ankom dermed Norge før planlagt. Utstyrt med drone og ubåt Ifølge TV 2 skal båten komme til å koste nærmere fire milliarder kroner å bygge. Til sammenligning kostet Norges nyeste forskningsskip, råskinnet «Kronpris Haakon», 1,4 milliarder kroner. Båten skal blant annet utrustes med tråler, sonarsystemer, laboratorier, auditorium og avansert kommunikasjonsutstyr. I tillegg har skipet sin egen autonome ubemannede drone og en ubåt. «Rev Ocean» har også en egen fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som kan nå ned til 6000 meters dybde. Utrustningen vil ta rundt åtte måneder, og den siste jobben på båten skal foregå i Tyskland før den etter planen skal være ferdig i første kvartal av 2021. – Ankomsten i Brattvåg er en stor milepæl og et nytt kapittel for REV Ocean. I løpet av de neste månedene vil Vard utvikle skipet til et av verdens mest avanserte forskningsskip, sier operasjonell sjef i REV Ocean, Øystein Mikelborg Rev Ocean passerte Ålesund torsdag denne uken. Kart: Vessel Finder Vil benyttes av forskere Båten er eid av et såkalt «not for profitt»-selskap og er finansiert av Kjell Inge Røkke. – All profitt som kommer fra båten skal reinvesteres i arbeidsprogrammet for et sunnere hav, har selskapet tidligere opplyst. Skipet skal benyttes av forskere og innovatører som blant annet vil studere påvirkningen CO?- utslipp har på havet, samt marin plastforurensning. «REV Ocean» er 182,9 meter langt og vil ha plass til et mannskap på 35 i tillegg til 55 forskere om bord.

Like før klokken 9.15 tippet tråleren over til siden. Det ryker kraftig fra skipet, som har 200.000 liter dieselolje om bord. Den russiske tråleren som ligger til kai i Tromsø har brent siden klokken 11 onsdag formiddag. Brannen kommer av at hydraulikkolje og trålposer i baugen av tråleren skal ha tatt fyr, skriver NRK. Natt til torsdag så brannen ut til å spredt seg lenger bakover i skipet. Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Beboere i området er bedt om å holde dører og vinduer lukket. 92 personer er bostedsregistrert innenfor sikkerhetsradiusen på 300 meter. I tillegg kommer personer som eventuelt er på besøk. Det er Tromsø kommune som tar hånd om de evakuerte og sørger for at de gis et sted å sove. Ordren om evakuering ble gitt etter at brannen hadde herjet skipet i tolv timer. Brannmannskapene klarte tilsynelatende først å få mer og mer kontroll over brannen, før den igjen kom ut av kontroll etter å ha blusset opp. Tolv til legevakt Tråleren hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden onsdag gjort rede for. Ifølge politiet ble tolv personer sendt til legevakt for behandling av mulige røykskader. – Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset, opplyste Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN). Til NRK opplyser UNN at to personer har vært inne til observasjon. Politiet opplyser imidlertid at det ikke er meldt om personskader. Flere veier i Tromsø er sperret som følge av brannen.

«God innsats og utrolig flaks hindret at menneskeliv gikk tapt» sto det på forsiden av Bergens Tidende onsdag 21. juni 1989. Det sovjetiske cruiseskipet «Maxim Gorkij» hadde 575 passasjerer og et mannskap på 379 om bord da det i over 18 knop kjørte inn i drivisen rundt Svalbard. Les også: Nå må skip ha “polarlappen” Skipet var i ferd med å synke i det iskalde arktiske vannet, men solid redningsinnsats og godt vær var hovedårsakene til at alle kom fra havariet med livet i behold. Siden 1989 har isen i arktiske strøk minsket såpass mye at det naturlig har blitt åpnet opp for mer aktivitet. Det førte i sin til til at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, så behovet for et strengere regelverk både når det gjelder sikkerhet, men også for vern av sårbart miljø. Det sovjetiske cruiseskipet «Maksim Gorkij». Faksimile: Bergens Tidende Første januar i 2018 trådte de nye reglene i Polarkoden i kraft og vil gjelde for alle fartøy som skal seile innenfor det koden definerer som polare strøk. I praksis betyr dette at alle skip som vil ferdes i arktiske strøk må ha nødvendig sikkerhetsutstyr og opplæring før de får lov til å seile. – Ser økende behov for skip Et av de norske offshorerederiene som forbereder seg på økt aktivitet i arktiske strøk er Solstad Offshore. Sammen med klasseselskapet DNV GL har de fått sertifisering på skipene «Normand Drott» og «Normand Prosper». Les også: Her er første norske offshore- fartøy ut med «polar-lappen» Begge har fått den såkalte «polar-lappen». Les mer om Polarkoden i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Polarkoden Utviklingen av bindende regler for skip som opererer i Arktis og Antarktis ble satt på IMOs agenda i 2009, etter forslag fra Danmark, Norge og USA. Norge har ledet arbeid med Polarkoden i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Koden er todelt, og består av en sikkerhetsdel og en miljødel. Polarkoden gjelder for Antarktis og Arktis. For Norge betyr dette at områdene rundt Svalbard og Bjørnøya er omfattet av koden. Reglene håndheves av hver enkelt flaggstat. I tillegg vil Norge kunne kontrollere andre lands skip når de ankommer norske havner (havnestatskontroll). De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017. Kilde: Næringsdepartementet – Solstad Offshore ser at det er et økende behov for fartøyer i nordområdene, sier Vessel Manager Eirik Klokkersund i Solstad Offshore da Sysla møter han på ankerskipet «Normand Drott» «Normand Drott» til kai ved Jekteviken i Bergen. Foto: Adrian Søgnen Rederiet har startet med sertifisering av PSV og AHTS fartøy, men skal også gjennom høsten og vinteren forberede enkelte konstruksjonsskip for operasjoner i nordområdene, ifølge Klokkersund. Les også: Nå har Sysselmannens skip fått polar-lappen Nå tror rederiet innsatsen vil gi mer arbeid i arktiske strøk. – Vi håper at dette på sikt skal resultere i arbeid både i Barents- og Karahavet, sier han. Polarkoden gjelder rundt hele Nordpolen. Et av kravene for å bli sertifisert er godt nok overlevelsesutstyr til mannskapet. I en nødssituasjon i iskalde og spesielt værharde områder skal mannskapet kunne klare seg i miminum fem døgn på isen før hjelpen kommer. – Utstyret til mannskapet skal tåle kulde, og de må ha mat og drikke til fem døgn. Det er også krav til batterilevetid på kommunikasjonsutstyr, i tillegg til nye prosedyrer for livredning og kommunikasjon, forteller Klokkersund. Mannskapet har blant annet hver sin sekk med overlevelsesutstyr. Her finner man vann, mat, varme klær, solbriller og solkrem. To av mannskapet på «Normand Drott», Christer Ulstein og Kent Valstad, viser frem sekken som mannskapet skal bruke i en evakueringssituasjon. Foto: Adrian B. Søgnen Den nye «polar-lappen» gjelder alle skip som skal ferdes i arktiske strøk, helt fra fra gigantiske cruisebåter til supplyfartøy og fiskefartøy. Se listen over alle de 44 norske fartøyene som har fått sertifikat nederst i saken. Flere letebrønner og operasjoner i blant annet Barentshavet gjør det mer attraktivt for rederiene å få skipene klassifisert og godkjent for å gjøre arbeid der. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Også antallet turist- og ekspedisjonscruise har økt betraktelig i området rundt Svalbard siden 2008, viser tall fra Sysselmannen. I 2008 var det rundt 10.000 passasjerer på ekspedisjonscruise. Ti år seinere har dette tallet doblet seg. Under følger alle de 44 skipene som har fått Polarkodesertifitkat fra Sjøfartsdirektoratet eller godkjente klasseselskaper. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();  

– Hvis vi ikke klarer å slukke brannen slik båten ligger nå, har vi to alternativer – å opprette en sikkerhetssone på 300 meter eller å senke fartøyet der det ligger, slik at vi får kjølt ned skipet og slokket brannen, sa stabssjef Morten Pettersen i Troms politidistrikt på en pressekonferanse onsdag kveld. Brannmannskapene klarte tilsynelatende først å få mer og mer kontroll over brannen, før den igjen kom ut av kontroll etter å ha blusset opp. Den russiske tråleren Bukhta Naezdnik har stått i brann i snart tolv timer mens den har ligget til, kai i Breivika havn. – Svært uheldig – Det er en stor ammoniakktank om bord. Hvis den eksploderer, har vi en svært uheldig situasjon, sier Pettersen. Han legger til at det også blir vurdert å tømme ammoniakktanken, men at brannsituasjonen gjør det svært vanskelig å komme til. Dersom politiet evakuerer alle beboerne innenfor en sikkerhetssone på 300 meter er det i første omgang snakk om 92 personer som er bostedsregistrert i dette området. I tillegg kommer personer som eksempelvis er på besøk her, konstaterer Pettersen. Oppfordres til å holde vinduer lukket Politiet fikk melding om brannen klokken 10.59. Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Beboere i området er bedt om å holde dører og vinduer lukket. – I løpet av aksjonen siden klokken 11 i formiddag, har vi vært ganske heldige med vindretningen. Men i løpet av natten vil den muligens snu. Så vi oppfordrer folk til å holde dører og vinduer lukket og følge med på informasjonen som kommer, sier brann- og redningssjef i Tromsø Øystein Solstad. Tråleren hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden gjort rede for. Det har vært åpen flammer den siste timen, opplyste brannvesenet i 21.30.-tiden onsdag. Tolv til legevakt Ifølge politiet ble tolv personer sendt til legevakt for behandling av mulige røykskader. – Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset, opplyste Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN). Til NRK opplyser UNN at to personer har vært inne til observasjon. Politiet opplyser imidlertid at det ikke er meldt om personskader. Brannen kommer av at hydraulikkolje og trålposer i baugen av tråleren skal ha tatt fyr, skriver NRK.

I fjor sommer ble det klart at Kongsberg-gruppen skulle kjøpe opp Rolls-Royce Marine for drøyt fem milliarder kroner. I mai ble det kjent at selskapet skulle kutte 260 jobber etter oppkjøpet. Nedbemanningen var imidlertid ikke over med det. Ifølge E24 skal selskapet kutte ytterligere minst 180 jobber. Det kom fram på selskapets kapitalmarkedsdag tirsdag. Kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg-gruppen opplyser at selskapet håper å gjennomføre nedbemanningen i løpet av de nærmeste månedene. Han utelukker heller ikke flere nedbemanninger etter hvert.