Begge de to Haugesund-selskapene har over 70 års historie, og har i mange år samarbeidet. Nå har de inngått en intensjonsavtale om fusjon, og datoen er satt til 1. januar 2018.
Ventilasjon utgjør i dag en stor del av HR Sandvolds virksomhet, og det nye selskapet skal fortsatt være en fullsortimentsgrossist innen ventilasjon i fremtiden.
– Vi har noen forretningsområder som overlapper, og noen som har vært unike for de to selskapene. Det nye selskapet skal bygge videre på styrkene til begge selskaper, og samtidig hente synergieffekter gjennom å dra nytte av begge parters store nettverk for å bli en enda bedre partner for våre kunder. Planen er at fusjonen skal styrke alle aspekter av vår virksomhet, sier Håkon Sandvold, styreformann i HR Sandvold AS i en melding.
De to selskapene skal få et felles navn og flytte inn under samme tak i forbindelse med fusjonen. Lokalene blir å finne i Eivindsvegen på Solvang, men navnet er enda ikke klart.
– Å samle våre to miljøer i ett lokale vil ikke bare føre til kostnadsbesparelser, men også flere spennende muligheter. Vi har to sterke merkevarer som oser pålitelighet og erfaring, det nye selskapet skal i tillegg være svært fremoverlent og fremtidsrettet. Når det gjelder navnet, er det godt mulig vi vil viderebringe elementer fra begge selskapene. Men det kan også hende at vi går i en helt ny retning. Navneprosessen er så vidt i gang, og vi ønsker ikke å legge for mange føringer i en så tidlig fase, sier Einar Velde, daglig leder i Velde Supply AS.
Universitetet i Oslo rommer i dag over 170 bygg, 28.000 studenter og ikke minst 370 ventilasjonsaggregater. GK er inne som servicepartner med sin byggautomasjonsavdeling og sikrer at alle de tekniske systemene fungerer som de skal.
enerWE tok en prat med prosjektleder Vegard Sogn og avdelingsleder Morten Rosmer i GK som fortalte at deres prosjekt ved UiO er ganske stort og komplekst. – Universiteter har fagmiljøer som kun finnes på universiteter, det er derfor ikke helt enkelt å påta seg en slik oppgave, forklarer Rosmer. – Det er et ganske stort spenn og ikke minst et spesielt bruksmønster. Universiteter har laboratorier og forskningssaler som stiller helt unike krav til inneklima og de tekniske anleggene.
Avdelingsleder Morten Rosmer og prosjektleder Vegard Sogn fra GK leder jobben som servicepartner ved UiO
Blant de 52 byggene GK har ansvar for i sin avtale som servicepartner finner vi forskningsbygg, laboratorier, auditorium, kontorer, professorboliger, konsertarenaer, vikingskipmuseet, kjøling av viktig internettstruktur, for ikke å snakke om disseksjonssaler for mennesker og dyr, geologi, farmasi og kjemilab’er.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Viktig med kontinuerlig driftsoppfølging
Med 370 aggregater i drift er det alltid sjanser for feil og uforutsette hendelser. Mange blir påvirket hvis varmen ikke fungerer eller ventilasjonen har stoppet opp. GK må raskt kunne se hva som er feil og rykke ut for å fikse feilen, for en stopp i kjølemaskinen i et laboratorium vil gi store konsekvenser.
GK er serviceparter for hele 52 bygg ved UiO.
Vaktsentralen på Blindern er døgnbemannet og overvåker driftsstans og alarmer på anleggene for alle universitetets bygg. Prosjektleder Vegard Sogn forteller at det også er viktig for dem å se på tallene bak alarmene i anlegget. – Det er store energikostnader å spare gjennom å analysere driftstilstandene systemene gir, forteller Sogn. En «ufarlig» alarm kan også være første indikasjon på en større feil som må utbedres. Her er det viktig å forså fagene bak overvåkningssystemet.
Byggautomasjon sitter som edderkoppen i nettet og har full oversikt over alle driftstilstander og hva som skjer. Men den virkelige verdiskapingen oppstår først når en også drar inn kompetansen fra ventilasjonsfolk, elektrikere og rørleggere.
Denne erfaringen og flerfagligheten ruster GK til å håndtere større og kritiske bygningsmasser.
– Ja, fikser man Norges største universitetet, fikser man det meste, konkluderer Rosmer fornøyd.
Følg oss på Facebook
I 2014 satte Norges største flyplass, Gardermoen, i gang med en omfattende og krevende utbygging for å øke kapasiteten fra 23 til 28 millioner reisende i 2017. Opprinnelig areal på flyplassen var 145 000 kvm som skulle ytterlige økes med 117 000 kvm, nesten en dobling av arealet. Utbyggingen har vært en suksess og 27. april ble den nye flyplassen offisielt åpnet for publikum.
I prosjektet fikk GK Inneklima ansvar for levering av luftbehandlingsanlegg og enerWE tok en prat med prosjektleder Henning Johansen for å høre hva det egentlig innebar.
– I grove trekk har vi levert 1,1 millioner kubikkmeter med luft fordelt på 48 balanserte ventilasjonssystemer. Dette innebærer også spesialventilasjon med flyklimatiseringsaggregater som ventilerer flyene når de står ved gate, krigsventilasjonsanlegg og annen spesialventilasjon i forbindelse med de kommersielle arealene som har kommet.
Prosjektleder Henning Johansen i GK Inneklima
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Som om de skulle ut å fly hver dag
GK har lang fartstid med store prosjekter, men hva var mest utfordrende ved dette?
– Bortsett fra størrelsen, så tror jeg at det er flyplass i drift som skal bygges ut så pass massivt, som har vært den største utfordringen. Spesielt med tanke på logistikk og det at vi skal prøve å ikke jobbe til hinder for flyplassdriften.
Deler av prosjektet har vært på rød side, altså innenfor sikkerhetskontrollen. Dette medførte at alle som jobbet på prosjektet måtte gjennom en tilsvarende kontroll som om de skulle ut å fly. Og all varetransport har blitt sjekket på en helt annen måte enn det de er vant med.
– Prosjektet har vært veldig ålreit å være med på
Og nå har dere holdt på med dette prosjektet siden 2012, dvs. byggingen startet i 2014. Når du ser tilbake, har det gått stort sett greit?
– Det har det, spesielt i forhold til størrelse og risiko. Det er klart at det i et så stort prosjekt er mye som kan gå galt. Jeg synes det har gått veldig greit og vi har fått bra tilbakemeldinger fra byggherre på det. Jeg tror vi har truffet veldig godt i forhold til byggeplassadministrasjonen vår, prosjektorganiseringen vår og at vi har hatt en god tone og samarbeidet med byggherre og deres byggeplassledelse. Dette har gjort til at prosjektet har vært veldig ålreit å være med på.
Hva føler du er den viktigste læringen i dette prosjektet, som du tar med deg til nye fremtidige prosjekter?
– Det er klart; alle prosjekter er forskjellige. Store prosjekter er litt spesielle for det følger med veldig mye formalisme og slike ting som vi kanskje kan tune in litt av i våre egne systemer. Jeg tror at det som er viktig å ta med seg til en annet stort prosjekt er; det med å treffe på en god prosjektorganisasjon og sette opp det riktig. Det er nok noe av det vi har lært av her oppe. Vi har gjort en god jobb og hatt en god organisasjon, men jeg tror også at det er viktig å ta med seg videre inn i større prosjekter og fin justere det.
Så nå er dere godt rustet?
– Ja, vi er veldig godt rustet og klare for nye oppgaver.
