Flere år med høye laksepriser og solid inntjening i deler av oppdrettsbransjen har ført til spørsmål om fordelingen av laksemilliardene bør endres ved en hardere beskatning. Politikere, bransjeaktører og eksperter har kommet med sine meninger, og i den ferske rapporten fra regjeringens utvalg støtter flertallet innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen (se faktaboks). Professorene Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) har i en rekke kronikker og intervjuer det siste året uttalt seg negativt om konsekvensene av innretningen på en slik ekstraskatt. Samtidig ledet de et prosjekt betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) til 3,3 millioner kroner, skriver E24. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering finansieres 100 prosent av sjømatnæringen. Fakta Forlenge Lukke Grunnrenteskatt på oppdrett Forrige uke kom rapporten fra Havbruksskatteutvalget, der flertallet støtter en innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen Oppdrettsnæringen får i likhet med kraft- og oljebransjen bruke fellesskapets ressurser til å skape verdier som kan skape «superprofitt» og gi grunnlag for ekstraskatt. En slik ekstraskatt kalles «grunnrenteskatt» «Både effektivitetshensyn og samfunnsmessige fordelingshensyn taler for at også fellesskapet får en andel av grunnrenten i havbruksnæringen», skriver utvalget Utvalget ble nedsatt høsten 2018 for å vurdere en ekstraskatt på havbruksnæringen, etter flere år med høye laksepriser og god inntjening i deler av bransjen Utvalget er delt i synet på om det bør innføres en ekstraskatt (grunnrenteskatt) på oppdrett, og hvilken modell som i så fall skal benyttes for å hente inn ekstraskatt også på eksisterende oppdrettsvirksomhet Osmundsen, Misund og Tveterås har advart om at en så høy ekstraskatt basert på utvalgets modell vil kunne bli en betydelig investeringsbrems for norsk oppdrettsnæring Foreløpig ser det ikke ut til at konklusjonen får politisk flertall, men aktørene forbereder seg på en eller annen form for ekstraskatt Høringsfristen for rapporten er 4. februar 2020 Formålet til prosjektet var å forske på virkningene av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen og spre kunnskapen til aktørene i næringen og publikum generelt. I prosjektet er det også formulert en tydelig plan om bred spredning av dette budskapet i kronikker, debattinnlegg og artikler. På FHFs sider finner man også en liste med linker til arbeid som er gjort, blant annet kronikker i mediene, inkludert Sysla og E24, skrevet av UiS-professorene som utgjør hoveddelen av prosjektgruppen til FHF. Professorene opplyser ikke om at de er sponset av FHF i de fleste av sine kronikker. I tillegg er det listet opp flere nyhetssaker der disse professorene uttaler seg. – Ikke kjøpt og betalt – Vi er ikke kjøpt og betalt. Vi skriver kronikker på grunnlag av vår forskning, men jeg forstår at noen mener dette burde blitt opplyst, sier Tveterås til E24. Han er tydelig på at oppdraget ikke har farget hans konklusjoner, men mener at det heller har påvirket mengden arbeid som er utført. Professoren har forsket på temaet i 20 år, og har ikke skiftet syn etter prosjektdeltagelsen hos FHF. Osmundsen sier til E24 at de burde ha vært flinkere til å opplyse om binding og finansiering. Han legger til at de også har hatt finansiering via Forskningsrådet i denne perioden, men at ingen av partene har lagt seg opp i arbeidet. – Vi har ikke vært flinke nok til å opplyse om binding og finansiering, det er noe vi burde vært bedre på, sier Osmundsen. E24 har også vært i kontakt med Bård Misund, som er leder for prosjektet, men han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer. – En glipp Professorene har i ettertid diskutert saken, og bestemt seg for at de skal være enda tydeligere på finansieringen i fremtiden. – Lærdommen er at vi fremover systematisk skal sørge for at journalistene har det klart for seg hvilken prosjektportefølje vi har, og at redaksjonene skal vite hvor finansieringen kommer fra, sier Tveterås. På spørsmål om hvorfor det ikke har blitt gjort tidligere, svarer han: – Det var en glipp, og ikke noe vi har forsøkt å skjule. Både Tveterås og Osmundsen er klar over at det kan bli et problem når finansiering ikke oppgis, men de ønsker seg også mer fokus på bindinger hos motparten. Med «motpart» sikter Osmundsen til forskere som er tilknyttet Finansdepartementets skatteforskning. Han påpeker at det kan være en skjevhet i at utvalgte miljøer får sitte i ulike utvalg og får prestisjefylte og innbringende verv. Finansdepartementet svarer følgende i en mail til E24: «Skatteutvalgene som har vært oppnevnt de siste årene har blant annet hatt medlemmer fra en rekke norske universiteter, inkludert Universitetet i Stavanger og Tromsø samt BI. Kritikken av hvordan departementet velger folk til skatteutvalg er derfor ikke treffende.» I den ferske episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av forklarer NHH-professor Linda Nøstbakken hvorfor Havbruksskatteutvalget mener det er på tide at næringen skattlegges hardere, mens BT-kommentator Hans Mjelva mener at kommunene kommer for dårlig ut i forslaget. Hør episoden her:  ? Beklager Rektor for UiS, Klaus Mohn, viser til dekan Ola Kvaløy ved Handelshøyskolen ved UiS for kommentarer. Kvaløy er leder for avdelingen forskerne er tilknyttet. – Vi har en norm på at finansieringskilder skal oppgis i de tilfellene der det kan oppfattes å påvirke konklusjonen, så i dette tilfellet skulle det vært oppgitt, sier han til E24. Dekanen har full tillit til professorene, og er ikke i tvil om deres uavhengighet. Han understreker at forskerne beklager at finansieringen ikke har vært oppgitt, men at det ikke bevisst har blitt holdt skjult. Fremover forsikrer han at oppdragsgiveren vil oppgis hver gang. FHF vil stramme opp I FHFs standardvilkår står det klart «i sin formidling skal tilsagnsmottager opplyse om FHFs rolle som bevilgende institusjon». Kommunikasjonssjef Hans Petter Næs i FHF sier at de holder et «halvt øye med» at reglene følges, men at det er vanskelig å få med seg alt. At det da ikke er opplyst i sakene som FHF selv har valgt å linke til på nettsiden, har han ikke noe god forklaring på. – Det er uheldig og ikke i noens interesse. Vi har klare regler og et grunnleggende prinsipp om at det skal opplyses om finansiering. Når det gjelder uttalelser i intervjuer og nyhetssaker, så har vi ikke et finmasket regelverk for det, det er jo også viktig for oss at forskerne har frihet. – Vil dere gjøre noe med dette nå? – Vi vil selvsagt påpeke overfor prosjektledelsen i dette prosjektet at de ikke har synliggjort finansieringen slik de skal. Jeg synes det er en god påminnelse og et varsku om årvåkenhet om at dette ikke ivaretas godt nok – det bør det gjøre og det skal det gjøre. Etter at denne artikkelen ble publisert, skriver professor Ragnar Tveterås følgende i en e-post: «Forskningen har vært finansiert fra både av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og fra Forskningsrådets skatteprogram, som er finansiert av Finansdepartementet. Finansiering har vært tydelig merket i alle presentasjoner og i rapportutkast sendt utvalget. Finansiering er også nevnt i noen medieoppslag, første gang 17. januar. I to medieoppslag ble oppgitt finansiering kuttet av desken. Vi argumenterer ikke mot særbeskatning av havbruksnæringen, men foreslår en annen innretning av denne.» The post Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen appeared first on SYSLA.

Det går fram av uttalelser statsministeren gir til Klassekampen. Flertallet i utvalget – økonomene og akademikerne – mener oppdretterne bør betale grunnrenteskatt, fordi den tjener milliarder på en eksklusiv og ofte gratis tilgang til fellesskapets havressurser. Oppdrettsnæringen har advart om utflagging og mener den vil få økt konkurranse fra oppdrett i andre land. – For det første er det noen viktige ting dette utvalget ikke tar inn over seg og som begynner å skje med hurtigtogsfart, sier Solberg til avisen, og utdyper: – Det er landbaserte løsninger. Ulike biter. Vi har verken et godt nok konsesjonssystem eller alt mulig sånt. Les også: Høyrepolitiker snur etter å ha beskyldt Ap for misunnelse i skattedebatt Solberg tror teknologiutviklingen vil føre til at man må se skattespørsmålet i et annet lys i framtiden. Hun stiller også spørsmål ved i hvilken grad overskuddene til oppdrettsnæringen er knyttet til grunnrente, et begrep som viser til ekstra høy avkastning på grunn av tilgang til begrensede naturressurser. – Jeg tror ikke alle har fått lest rapporten like grundig ennå. Men jeg kan garantere at vi tar opp teknologiutvikling i rapporten og også det at den er i endring, sier utvalgsmedlem og professor Linda Nøstbakken ved Norges handelshøyskole til Klassekampen. Flertallet i utvalget har sagt at grunnrenteskatten bare skal slå inn når bedriften går med overskudd. Lakseskatten er tema i den ferske episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. NHH-professor Linda Nøstbakken forklarer hvorfor Havbruksskatteutvalget mener det er på tide at næringen skattlegges hardere, mens BT-kommentator Hans Mjelva mener at kommunene kommer for dårlig ut i forslaget. Hør episoden her:  ? The post Statsministeren kritisk til lakseskattutvalget appeared first on SYSLA.

Avsløringen ble kjent i islandske medier tirsdag kveld, skriver Fiskeribladet, som først omtalte saken i Norge. Noe av overføringene ble brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia, ifølge nettavisa Stundin, som har samarbeidet med TV-dokumentarprogrammet Kveikur og den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera om saken. De har fått dokumenter som viser Samherjis bestikkelser og hvitvasking av penger gjennom skatteparadiser og Kypros fra WikiLeaks. Samherji, som er Islands største fiskeindustriselskap, skal ha brukt DNB til å overføre inntekter fra fiske i Afrika, ifølge dokumentene. Selskapet fisker blant annet hestemakrell utenfor Namibia, og deler av inntektene skal ha blitt brukt til å bestikke namibiske tjenestemenn for å sikre seg kvoter, ifølge de islandske mediene. 70 millioner dollar Blant annet er mer enn 70 millioner dollar overført via skallselskapet Cape Cod FS på Marshalløyene fra 2011 til 2018 gjennom bankkontoer i DNB. I 2018 stengte imidlertid DNB kontoene til skallselskapet etter at den amerikanske banken Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en transaksjon fra selskapet. Dette resulterte i en gransking av skallselskapet. Overfor NTB understreker DNB at kontoene til skallselskapet ble avsluttet i fjor. – Vi ble kjent med det islandske TV-programmet i går og undersøker selvsagt påstandene. DNB tar arbeidet mot korrupsjon og hvitvasking på stort alvor og har de siste årene forsterket vår innsats mot økonomisk kriminalitet kraftig, sier informasjonsdirektør Even Westerveld. Han ønsker imidlertid ikke å kommentere enkelthetene i saken. – Det er politiets ansvar å etterforske og eventuelt avdekke om betalinger gjennom bankenes systemer medfører brudd på loven. DNB kan dessverre ikke gå ut med detaljerte opplysninger om enkeltselskaper, sier han. Skylder på ansatt I en pressemelding mandag hevder Samherji at en tidligere ansatt alene har stått bak bestikkelsene. – Vi er svært skuffet over å få vite at Jóhannes Stefánsson, en tidligere daglig leder for våre operasjoner i Namibia, tilsynelatende har vært involvert i tvilsom forretningspraksis og muligens har viklet Samherji inn i ulovlige aktiviteter, sier direktør Thorsteinn Már Baldvinsson som viser til at Stefánsson fikk sparken i 2016 på grunn av vanstyring og uakseptabel oppførsel. – Han har erkjent å ha vært involvert i ulovlige aktiviteter mens han ledet våre underselskaper i Namibia, skriver Samherji i pressemeldingen. Ga grønt lys Stefánsson sto selv fram i TV-dokumentaren tirsdag og fortalte om hvordan selskapet opererte. Ifølge ham var det Baldvinsson som ga grønt lys for bestikkelsene. – Ingenting ble utbetalt uten hans tillatelse, hevder Stefánsson, som nå jobber for anti-korrupsjonsmyndigheten i Namibia. En rekke politikere og tjenestemenn i Namibia skal ha mottatt store pengesummer, deriblant både justisministeren og fiskeriministeren, samt sistnevntes svigersønn, ifølge dokumentasjonen fra WikiLeaks. Begge ministrene gikk onsdag av, skriver avisa The Namibian på Twitter. I en uttalelse til avisa nekter Namibias nylig avgåtte fiskeriminister Bernhard Esau for korrupsjonsanklagene. Esau sier anklagene er en del av en mediekampanje mot ham og partiet hans Swapo. Hyrer norske advokater Samherji har nå hyret det norske advokatfirmaet Wikborg Rein til å granske saken. – Ingenting skal utelates, og vi vil kunngjøre resultatene av granskingen så fort de er tilgjengelige, lover selskapet. I WikiLeaks-notatet står det at norske myndigheter er involvert i saken. Økokrim bekrefter overfor Dagens Næringsliv at de er kjent med saken. – Økokrim er kjent med saken, men når og hvordan vi ble oppmerksom på den kan jeg ikke si noe om, sier jourhavende jurist Trude Stanghelle i Økokrim. The post Medier: Islandsk fiskegigant brukte DNB til å sluse penger via skatteparadiser appeared first on SYSLA.

Selv har han tjent 112 millioner kroner og sitter på aksjer for 9 millioner, skriver Finansavisen onsdag. Mowi, tidligere kjent som Marine Harvest, er et sjømatselskap med hovedkontor i Bergen. Tirsdag morgen overrasket selskapet aksjemarkedet med en børsmelding om at Alf-Helge Aarskog går av som konsernsjef etter over ni år i sjefsstolen. Siden Aarskog hadde sin første arbeidsdag 19. juli 2010, har Mowi-aksjen gitt en avkastning på 893 prosent inkludert utbytte. I samme periode har Aarskog tjent 112 millioner kroner i lønn, bonus og aksjebasert avlønning. – Hvis du ser på fastlønnen til Alf-Helge, ligger den langt lavere enn snittet for sammenlignbare selskaper. Hans bonus har vært basert på resultatene til selskapet, og den har gitt nesten full pott hvert år, med et tak på 50 prosent av fastlønnen, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Mowi. Finansdirektør Ivan Vindheim overtar rollen som konsernsjef med virkning fra onsdag. Han har vært finansdirektør siden 2012, og har tidligere hatt samme stilling i Lerøy Seafood. – Det ligger ingen dramatikk bak avgangen. Alf-Helge har hatt stillingen i nesten ti år og mente at det var nok i en så krevende jobb, sier Lerøy. The post Alf-Helge Aarskog har tjent 112 millioner kroner som konsernsjef i Mowi appeared first on SYSLA.

– Vi har sett gjennomgående brudd på lovverket hos de kontrollerte. I en del tilfeller er det snakk om alvorlige saker, sier leder Lars-Jørgen Gunnestad ved A-krimsenteret i Nordland til Dagbladet. Etter mange signaler om utnyttelse av utenlandske arbeidere i fiskeindustrien i fylket igangsatte A-krim, som er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav, operasjonen «Blue Silence» i fjor. I år aksjonerte de mot 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen og kan rapportere om svart arbeid, ingen overtidslønn, trusler fra arbeidsgiver, dårlige og ulovlige boforhold, brudd på arbeidsbestemmelser, skyhøy husleie som payback fra arbeidsgiver og arbeidsavtaler med en timelønn på 40 kroner. Gunnestad viser også til det de mener er indikasjoner på menneskehandel. – Arbeiderne vet ikke alltid hva de går til. Når de skjønner at dette arbeidet ikke passer for dem, vil de kanskje reise hjem, men har ikke penger til hjemreisen. De nektes utbetaling av lønn, Da har de jo få alternativer enn å bli – ufrivillig. Gunnestad forteller at det er satt i verk sanksjoner etter aksjonen, men at hovedformålet var å skaffe kunnskap for å iverksette tiltak. The post Granskning: Indikasjon på menneskehandel i fiskeindustrien appeared first on SYSLA.

Ivan Vindheim er ny konsernsjefen i Mowi, verdens største oppdretter av atlantisk laks og det fjerde største selskapet på Oslo Børs målt etter markedsverdi. Selskapet har hovedkontor i Bergen, og John Fredriksen som største eier. Les også: Konsernsjefen i Mowi går på dagen Vindheim overtar etter Alf Helge Aarskog, som går på dagen etter å ha sittet i sjefsstolen i nesten ti år. Vil sette preg over tid Aarskog har vært sjef siden 2010. Vindheim på sin side har vært finansdirektør nesten like lenge, siden 2012, og representerer dermed kontinuitet når han tar over. – Jeg har nå vært her en stund, og begynner ikke helt på nytt, sier Vindheim til Sysla. Planen fremover er å levere på selskapets og styrets strategi, sier han, og understreker at Aarskog leverer fra seg et selskap i “ship shape”. Etter hvert vil den nye ledelsen imidlertid også sette sitt preg. Les også: Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer – Styret og jeg har naturlig nok noen tanker om fremtiden, og over tid vil vi selvsagt sette vårt preg på selskapet. Men vi må ta dette i naturlig rekkefølge. Dette har først og fremst vært et personskifte, og det blir business as usual, sier Vindheim. Alf-Helge Aarskog (t.h.), avtroppende konsernsjef, og Ivan Vindheim, påtroppende konsernsjef i Mowi Foto: Lise Åserud / NTB scanpix 52 år gamle Vindheim kommer fra Jølster i Sogn, og har tidligere blant annet gått på NHH og vært finansdirektør hos konkurrenten Lerøy Seafood. – Det jeg brenner for er driften, og arbeidet rundt det strategiske. Det er mine to virkelig store interesseområder, sier Vindheim. I tillegg vil han fokusere på organisasjonsbygging, og understreker at man blir aldri bedre enn folkene man har. Mowi har i dag nesten 15.000 ansatte, fordelt på 25 land. Mener grunnrenteskatt vil flytte investeringene I det siste har debatten om grunnrenteskatt i oppdrettnæringen rast, etter at et utvalg la frem en anbefaling om en skatt på 40 prosent av overskuddet. Utvalget, som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, slår fast at naturgitte fortrinn for oppdrett samt reguleringer fra myndighetene har gitt opphav til en betydelig grunnrente i næringen, som de mener delvis burde tilfalle fellesskapet. Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen Mowis nye konsernsjef mener en slik skatt ville vært ødeleggende for næringen i Norge. Han viser til at skatt er en kostnad som alle andre, og kapitalen vil bli investert der kostnadene er lavest. – Laks er ikke stedbundet, vi må ikke gjøre dette i Norge. Men vi gjør det her fordi det er her vi har lavest kostnader, sier Vindheim. Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon – Samtidig er det et begrenset antall steder i verden som egner seg for oppdrett? – Ja, hvis du begrenser deg til sjøen. Men man holder på å bygge en industri på land. Det eneste som kan gjøre at vi vil drive i fjorden i fremtiden, er at det er lavest kostnader der, og det vil en grunnrenteskatt ødelegge, sier Vindheim. Flere aktører har satset på utvikling av landbasert oppdrett, men foreløpig har ingen fått det til å bli lønnsomt. Dersom oppdrett på land lykkes vil imidlertid produksjonen trolig plasseres nærmere markedene, sier Vindheim, og legger til at “det er ikke i Norge”. Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt – Så jeg er redd for at en grunnrenteskatt vil resultere i færre arbeidsplasser langs kysten, og dermed også lite i skatt, sier Vindheim. Dermed tror han ikke at politikerne ikke vil gå inn for forslaget, og sier han er trygg på at denne ballen blir lagt død. Les også: KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt Satser på fjordene Mens andre oppdrettsselskaper har satset store penger på oppdrett lenger til havs, og forsøk på å flytte hele produksjonen på land, har Mowi vurdert å skrote sine planer for nyvinning “Egget” på grunn av høye kostnader. Les også: Mowi kan komme til å droppe Egget Oppdrettsgiganten ville også bruke milliarder på oppdrett på havbunnen, men fikk avslag fra fiskerimyndighetene. – Vi noterer oss at det foregår prosjekter både offshore og på land. Vi har lagt inn våre ressurser i fjordene. Men det betyr ikke at vi utelukker andre måter å gjøre dette på. Vi følger med, og hvis ting endrer seg så må vi tilpasse oss, sier Vindheim. Han sier selskapet har tro på at produksjon i fjordene vil være den mest effektive måten å produsere på også fremover. – Det er enormt mange prosjekter, og vi kan ikke være med på alt. Men vi har vår andel forskning og utvikling, og det har høy prioritet. Det er det som driver verden fremover, sier Vindheim til Sysla. Grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen er tema i siste utgave av Sysla-podkasten. Hør blant annet NHH-professor Linda Nøstbakken, som satt i Havbruksskatteutvalget, forklare hvorfor hun mener det er på tide at næringen skattlegges hardere.     The post Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten appeared first on SYSLA.

Ivan Vindheim (48) er utnevnt til ny konsernsjef for Mowi ASA. Vindheim etterfølger Alf-Helge Aarskog (52) som har besluttet å tre tilbake etter nesten 10 år som konsernsjef. Utnevnelsen trer i kraft fra og med i dag 12. november 2019, skriver selskapet i en børsmelding. Fra finansdirektør til konsernsjef Ivan Vindheim har frem til nå vært finansdirektør i selskapet siden 2012 og har erfaring fra sjømatnæringen i lang tid. Blant annet var han finansdirektør i Lerøy Seafood. – Mowi er verdens ledende havbruksselskap med mange muligheter foran seg. Så det er med stor ære og ydmykhet jeg sammen med over 14 500 høyt kompetente medarbeidere påtar meg oppgaven å lede Mowi videre, sier Vindheim. Går av etter ti år Alf helge Aarskog går av på dagen etter nesten ti år som konsernsjef i det som har blitt verdens største selskap for atlantisk oppdrettslaks. «Under hans periode som konsernsjef har Mowi også levert solid avkastning til aksjonærene», heter det i meldingen. – Alf-Helge har utviklet selskapet til verdens ledende sjømatselskap, med ledende posisjon innen genetikk, fôr, oppdrett, videreforedling og salg. De strategiske valgene tatt gjennom årene har gjort Mowi til et sterkt og robust selskap som har utviklet laksekategorien, sier styreleder i Mowi, Ole-Eirik Lerøy. Saken oppdateres. The post Mowi får ny konsernsjef appeared first on SYSLA.

Næringskomiteen mente det var naturlig at høringen om den såkalte kvotemeldingen skulle holdes i Nord-Norge fordi den er av stor betydning for fiskerinæringen og spesielt viktig for landsdelen. I et brev fra Stortingets presidentskap får komiteen avslag på sin søknad. Presidentskapet understreker at høringer i utgangspunktet skal avholdes på Stortinget. Senterpartiets næringspolitiske talsperson Geir Pollestad er skuffet. Han mener et avvik fra hovedregelen ville gitt et signal om at Stortinget ser hele landet. – Fiskeri er en viktig næring både for Nord-Norge og resten av kysten. En høring utenfor Oslo ville understreket det. Det ville også gjort at det for en gangs skyld var vi som dro ut i landet for å ha høring og ikke at høringsinstansene måtte komme til Oslo, sier Pollestad. Vil ikke endre praksis Presidentskapet noterer seg at det i 2007 ble holdt en høring om reindriftsloven i Alta, men skriver at det ikke er kjent med andre eksempler på høringer som er holdt andre steder. – En eventuell innvilgelse av søknaden fra næringskomiteen vil kunne innebære en praksisendring der komiteene i større utstrekning vil kunne søke om å avholde høringer utenfor Stortinget, heter det i avslaget. Pollestad vil likevel ikke utelukke at det kan komme nye forespørsler i fremtiden om å legge høringer utenfor Oslo. Han mener komiteen vil ønske å besøke Nord-Norge som en del av behandlingen, selv om selve høringen 12. desember altså vil finne sted på Stortinget. The post Næringskomiteen fikk ikke holde fiskeri-høring i Tromsø appeared first on SYSLA.