– For å vere heilt sikre kallar tilbake vi alle Salmaprodukt knytt til denne slakte/pakkedagen, går det fram av pressemeldinga.
I pressemeldinga beklagar Bremnes Seashore hendinga.
– Det må særs mange bakteriar til for å gjere friske folk sjuke, så det er gjerne personar som har nedsett immunforsvar, mellom anna gravide, eldre og nyfødde, som kan få alvorleg sjukdom frå listeria, står det i pressemeldinga.
– Lakserømningene er miljøkriminalitet, dårlig økonomi og skader næringens omdømme. Jeg forventer at næringen tar dette på alvor. Men jeg forventer mer enn ord; de må også vise det gjennom handling, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Fredag møtte han Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri for å diskutere hvordan man kan få ned tallet på lakserømninger.
Hittil i år har 280.000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg, fordelt på 33 hendelser. Med det ligger 2019 an til å bli året med flest rømninger siden 2011.
Krever svar innen én uke
Fiskeriministeren forventer nå at næringen kommer med en rask tilbakemelding på hvordan de vil følge opp møtet.
– Nå vil jeg se handling fra næringen, og har bedt organisasjonene komme med konkrete tiltak innen én uke. Da vil jeg ha svar på hvilke tiltak som kan iverksettes raskt, sier Nesvik etter møtet.
Han viser til at myndighetene bruker store ressurser på å føre tilsyn, og at regjeringen har økt midlene for overvåking av rømt fisk i elver.
– Næringen har også jobbet godt med dette de siste ti årene, men så lenge det fortsatt rømmer fisk er det ikke godt nok. Til syvende og sist er det oppdretternes ansvar å sørge for at fisken holder seg inne i merden, sier Nesvik.
Fire tiltak
Administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, understreker at rømning kan skje ved hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Han er også klar på at mange virksomheter gjør en god jobb for å unngå rømninger.
– Men når så mye som tre av fire rømninger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg og bli bedre, sier Eriksson i en pressemelding fredag.
På møtet med sin tidligere partikollega Nesvik kom han med følgende fire tiltak for å redusere rømning:
Innføre tydelige kompetansekrav
Legge større ansvar på havbruksselskapene for å ta ut rømt fisk
Stanse veksttilbudet for virksomheter med gjentatte rømninger siste to år
Pålegge kutt i produksjonen for virksomheter som bevisst unnlater å rapportere rømming
– Kjempeflott nedgang fram til 2017
Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge mener på sin side at hendelsene må undersøkes nærmere før de vil komme med egne forslag til nye tiltak.
– Det trengs mer kunnskap om hvorfor disse rømningene skjer før vi setter inn nye tiltak. De siste årene har det vært en revolusjonerende teknologisk utvikling av oppdrettsnæringen med merder som er 100 ganger større, større båter og bruk av miniubåter og droner. Det gjør også at det oppstår nye utfordringer, og derfor må vi spørre oss om årsakssammenhenger.
Krever merking av oppdrettslaks
Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver mener oppdrettslaksen må merkes både slik at den kan spores tilbake til oppdrettsselskapet, og slik at man kan se tydelig forskjell på oppdretts- og villaks.
– Det gjør at man kan oppdage rømninger tidligere, og forhindre at flere laks rømmer, sier Evensen.
Lakserømming 2017-2019. Illustrasjon: Adrian Søgnen
– Jeg har troen på at 2019 blir det første året hvor eksporten av sjømat når 100 milliarder kroner, sier Nesvik.
I fjor eksporterte vi sjømat for 99 milliarder kroner. Men i år har sjømatnæringen slått alle rekorder. Ved utgangen av september lå eksporten på 76,2 milliarder kroner, opp 8 prosent eller 5,5 milliarder kroner fra samme periode i fjor, viser nye tall fra Norges sjømatråd.
Verdiøkningen kommer til tross for at volumet på eksporten har falt med 7 prosent til 1,8 millioner tonn.
– En svak norsk krone er fortsatt en viktig bidragsyter til den totale verdiøkningen, forklarer Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Les også: Fanget fisk for 11 millioner i ett kast
Alle de viktigste sjømatartene viser vekst i eksportverdien. Den største verdiøkningen er det eksporten av laks som står for.
– Det er gledelig å se at sjømateksporten fortsetter å øke og særlig at arbeidet med å bedre markedsadgangen til Kina gir utslag. Samtidig er det fortsatt mye å hente i viktige vekstmarkeder som Sør-Korea, Kina og USA, sier Nesvik.
Snurperen MS «Røttingøy» fra Os i Hordaland traff blink på søndag og gjorde rekordfangst av makrell.
Båten hadde seilt til den norske økonomiske sonen i Norskehavet med håp om å gjøre storfangst, men måtte til slutt innse at de ikke fant spor av makrell.
Da bestemte skipper Olav Dale at mannskapet skulle sette kurs sørover inn i EU-sonen. Det skulle vise seg å være en klok avgjørelse.
Les også: – Stor oppside i makrellprisen
Etter en nøye vurdering tok skipperen en beslutning. Båten befant seg rett utenfor Shetland da ringnoten ble kastet ut.
Les mer om rederiet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dales rederi
MS «Røttingøy» har et mannskap på ni personer, og er den eneste båten Dales Rederi eier.
Rederiet omsatte i 2018 for litt over 45 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på nesten seks millioner
Søndagens fangst stod dermed for nesten en fjerdedel av fjorårsomsetningen for fiskerne.
Etter rekordfangsten sitter rederiet igjen med en kvote på mellom 500 og 600 tonn makrell
Tre timers jobb for 11 millioner
Opp kom hele 680 tonn makrell. Den har de nå solgt for intet mindre enn 11 millioner kroner.
Det var Midtsiden som først meldte om saken.
Daglig leder i Dales Rederi, Astrid Dale, roser mannskapet for innsatsen.
– Jeg må skryte av mannskapet som er utrolig dyktige. Dette er forholdsvis unge folk på rundt 40 år, som er innovative og flinke, sier sjefen til Sysla.
Det tok nesten tre timer å hente inn fangsten, fordele makrellen i tanker og kjøle den ned til 0,5 grader.
Skipper Olav Dale på MS «Røttingøy». Arkivfoto: Christian Erik Bergheim
Tre timers hardt arbeid sørget dermed for at det lille rederiet nå kan føre opp en ny rekord i historieboken.
– Det er rekord både for båten, men også for mannskapet og skipperen, bekrefter rederisjef Dale.
Tirsdag var fisken på vei til Nils Sperre AS i Ålesund for avlevering.
– Det er alltid en fantastisk opplevelse å få store kast og spesielt når prisen er god. På sånne dager setter man virkelig pris på å være fisker, forteller skipper på MS «Røttingøy», Olav Dale, på SMS til Sysla.
Les mer om makrell i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Makrell
Vandrefisk som går i stim nær havoverflaten
Vokser raskt og kan bli opp til 50 cm lang.
Lever av plankton, fiske-egg, småsild og brisling.
Gyter på vårparten i sentrale deler av Nordsjøen
Om høsten trekker makrellen bort fra kysten.
Fordi makrellen mangler svømmeblære kan den stige og synke lynraskt i vannet.
Makrell er god kilde for vitamin B12 og vitamin D.
Prisfest for makrellfiskerne
Makrellfiskerne har de siste årene fått stadig mer for fangsten. Fra 2014 og frem til i dag har prisene nesten doblet seg.
– Vi har sett priser på opp mot 17 kroner per kilo i år, som er uvanlig høyt for makrell, forteller Roald Oen, seniorrådgiver i Norges Sildesalgslag.
Snittprisen for 2019 ligger i skrivende stund på 14 kroner.
Makrellen blir som oftest solgt på auksjon til asiatiske kjøpere. Fisken fra MS «Røttingøy» skal for eksempel på en fem ukers seilas fra Ålesund i frysecontainere til Vietnam, Japan og Kina.
– Makrellen selger godt i Asia, der er den en attraktiv vare. De betaler også bra for fisken, sier Oen.
Selv om fangsten osingene på MS «Røttingøy» tok var stor, har det allerede vært utenlandske båter inne med rundt 2000 tonn makrell i en leveranse. Da er verdien på godt over 30 millioner kroner.
Roald Oen mener kvaliteten og knappheten på fisk er de viktigste driverne for årets priser. De norske kvotene har sunket betydelig de siste årene.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Den norske kvoten på makrellfiske for 2017 var på totalt 234 472 tonn. Årets kvote er på 152 811 tonn.
Neste år kan kvoten øke igjen. Forskerne ved havforskningsinstituttet har estimert at gytebestanden har økt noe, og anbefaler at totalkvoten øker fra 770.000 tonn i 2019 til 922.000 i 2020.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
2017 representerte et bunnår med rekordlave 22.409 rømninger fra norske oppdrettsanlegg.
De to siste årene har tallet imidlertid økt kraftig.
I fjor ble det registrert over 160.000 lakserømninger. Hittil i 2019 er det rømt mer laks enn de to foregående årene til sammen, viser ferske tall fra Fiskeridirektoratet.
I midten av september hadde Fiskeridirektoratet mottatt 33 rapporter om rømningshendelser fra oppdrettere på om lag 280 000 laks og 2000 regnbueørret.
Særlig de siste månedene har vært preget av flere store enkelthendelser:
I juli rømte over 203.000 fisk fra Fjordsmolts settefiskanlegg Hellaren i Troms.
Samme måned rømte om lag 50.000 laks fra et anlegg i Tosenfjorden.
Nylig forsvant over 17.200 fisk fra Slakteriet Brekke i Gulen.
Mandag denne uken mottok dessuten Fiskeridirektoratet nye meldinger om rømning fra Mowi-lokalitene Voldnes og Rønstad på Sunnmøre.
Mye tyder dermed på at 2019 blir året med flest oppdrettsrømninger siden 2011. Det har fått fiskeriministeren til å reagere, og han har innkalt næringen til møte denne uken for å få bukt med problematikken.
Les også: Den rømte laksen var smittet av laksesykdommen PD
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Det er særlig en rømningshendelse fra et settefiskanlegg i sommer (Fjordsmolt, red. anm.) som trekker opp tallene i år. Her rømte det 203 000 fisk, hvorav 105 000 er gjenfanget. I tillegg er antall hendelser med rømming noe høyere enn på samme tid i fjor, sier Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet i Sysla.
Fiskeridirektoratet vil imidlertid ikke konkludere med at den nedadgående trenden fra 2014 nå har snudd.
– Nei, det er for tidlig å trekke en slik konklusjon, sier Lie.
Han forteller videre at hendelser av et visst omfang, som det har vært flere eksempler på den siste tiden, er fulgt opp med rømningstilsyn.
– Flere av disse er også fulgt opp med pålegg om miljøovervåking, blant annet gjelder dette rømmingene hos Fjordsmolt, Sinkaberg-Hansen og Slakteriet Brekke, for å nevne noen, sier Lie.
Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie.
Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai.
I en pressemelding fra ESA heter det at Norge har et velutviklet kontrollsystem for helsen til oppdrettsfisk og skjell, med særlig fokus på sykdommer som er prioritert nasjonalt.
Tilsynsorganet fant likevel at kontrollsystemet ikke gir tilstrekkelig garantier for sykdomsfrihet i anlegg som sender levende oppdrettsfisk og skjell til oppdrettere i andre EØS-land.
Rapporten konkluderer dermed med at Norge må forbedre kontrollen med handel av levende oppdrettsfisk og skjell.
Etter inspeksjonen har Norge både planlagt og gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene og forbedre systemet som allerede er på plass.
Det opplyser advokat Tom Stemre på vegne av kjøperne i en pressemelding.
Ifølge E24 er kjøpesummen på 1,24 milliarderkroner i kontanter.
Kjøpet gjennomføres ved overtakelse av samtlige aksjer i et utfisjonert selskap, Sør Farming AS, som vil inneha seks tillatelser for oppdrett av laks fordelt på fem lokaliteter i Bømlo og Karmøy kommuner, går det frem av pressemeldingen.
Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året
– Vi mener dette kan ha en stor og positiv betydning for lokalsamfunnet. De ønsker å være sentrale aktører i en bærekraftig videreutvikling av oppdrettsnæringen sier Stemre til BT.
Bakkafrost har gjennomført en rettet emisjon på rundt 7.33 millioner aksjer til en kurs på 500 kroner per aksje, opplyser selskapet i en børsmelding torsdag.
Selskapet har med det hentet 3,664 milliarder kroner, og planlegger å bruke deler av midlene til å til å finansiere kjøpet av 133.125.109 aksjer i The Scottish Salmon Company.
Oppkjøpet vil utgjøre 68,6 prosent av aksjene i The Scottish Salmon Company, opplyser selskapet i børsmeldingen.
Bakkafrost vil i tillegg komme med et pliktig bud på resten av aksjene.
Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene.
Tråleren «Bukhta Naezdnik» hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden gjort rede for.
Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Politiet fikk melding om brannen klokken 10.59. Det brant fortsatt i baugen på båten over en time etter at brannen oppsto.
– Slokkearbeidet pågår for fullt. Det er stor røykutvikling og åpne flammer. Det brenner i hydraulikkolje, tauverk og plast, sier operasjonsleder Roy Tore Meyer i Troms politidistrikt til NTB.
Røyken fra brannen driver nordover og folk i området bør lukke vinduene, er oppfordringen fra politiet.
– Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset. Vi har foreløpig ikke informasjon om skadeomfang, opplyser Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
Politiet opplyser også at det ikke er meldt om personskader.
Hittil i år har fiskeridirektoratet mottatt mer enn 30 rapporter om totalt 280.000 lakserømninger. Mye tyder på at 2019 blir året med flest rømninger siden 2011.
Representanter fra Sjømat Norge, Sjømatbdriftene, Kystrederiene og Norsk Industri er invitert til møtet som finner sted i Oslo 4. oktober.
Fiskeriministeren mener at antallet er altfor høyt, og sier at han forventer at næringen tar tak for å nå nullvisjonsmålet.
– Vi må jobbe enda tøffere for å få ned tallet på laks som rømmer. Derfor inviterer jeg næringen til et møte for å høre hvordan vi sammen kan ta tak i dette, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.
