– Lakserømningene er miljøkriminalitet, dårlig økonomi og skader næringens omdømme. Jeg forventer at næringen tar dette på alvor. Men jeg forventer mer enn ord; de må også vise det gjennom handling, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp). Fredag møtte han Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri for å diskutere hvordan man kan få ned tallet på lakserømninger. Hittil i år har 280.000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg, fordelt på 33 hendelser. Med det ligger 2019 an til å bli året med flest rømninger siden 2011. Krever svar innen én uke Fiskeriministeren forventer nå at næringen kommer med en rask tilbakemelding på hvordan de vil følge opp møtet. – Nå vil jeg se handling fra næringen, og har bedt organisasjonene komme med konkrete tiltak innen én uke. Da vil jeg ha svar på hvilke tiltak som kan iverksettes raskt, sier Nesvik etter møtet. Han viser til at myndighetene bruker store ressurser på å føre tilsyn, og at regjeringen har økt midlene for overvåking av rømt fisk i elver. – Næringen har også jobbet godt med dette de siste ti årene, men så lenge det fortsatt rømmer fisk er det ikke godt nok. Til syvende og sist er det oppdretternes ansvar å sørge for at fisken holder seg inne i merden, sier Nesvik. Fire tiltak Administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, understreker at rømning kan skje ved hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Han er også klar på at mange virksomheter gjør en god jobb for å unngå rømninger. – Men når så mye som tre av fire rømninger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg og bli bedre, sier Eriksson i en pressemelding fredag. På møtet med sin tidligere partikollega Nesvik kom han med følgende fire tiltak for å redusere rømning: Innføre tydelige kompetansekrav Legge større ansvar på havbruksselskapene for å ta ut rømt fisk Stanse veksttilbudet for virksomheter med gjentatte rømninger siste to år  Pålegge kutt i produksjonen for virksomheter som bevisst unnlater å rapportere rømming – Kjempeflott nedgang fram til 2017 Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge mener på sin side at hendelsene må undersøkes nærmere før de vil komme med egne forslag til nye tiltak. – Det trengs mer kunnskap om hvorfor disse rømningene skjer før vi setter inn nye tiltak. De siste årene har det vært en revolusjonerende teknologisk utvikling av oppdrettsnæringen med merder som er 100 ganger større, større båter og bruk av miniubåter og droner. Det gjør også at det oppstår nye utfordringer, og derfor må vi spørre oss om årsakssammenhenger. Krever merking av oppdrettslaks Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver mener oppdrettslaksen må merkes både slik at den kan spores tilbake til oppdrettsselskapet, og slik at man kan se tydelig forskjell på oppdretts- og villaks. – Det gjør at man kan oppdage rømninger tidligere, og forhindre at flere laks rømmer, sier Evensen. Lakserømming 2017-2019. Illustrasjon: Adrian Søgnen

56.000 laks har rømt fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag. Dette skjer bare to uker etter at Fiskeridirektoratet presenterte rømmingstallene for 2017. De viste at rekordfå laks rømte i fjor, ned fra 128.000 rømte laks i 2016 til 10.000 i 2017. Denne rømmingen alene gjør at rømmingstallene for 2018 har økt med 472 prosent. Bakgrunn: Lakserømming ned 90 prosent 2018 åpner dårlig Direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i direktoratet, Øyvind Lie, omtalte 2017-tallene som gledelige. – Det er åpenbart at 2018 ikke har begynt spesielt bra, sier Lie til Sysla onsdag. For to uker siden advarte han mot å trekke konklusjon på at 2017 stod for et trendskifte. – Som jeg var tydelig på for to uker siden, må vi glede oss over tallene fra 2017 og bruke dem som fortsatt inspirasjon for å holde fokus på rømming, sier Lie til Sysla onsdag. – Vi vil ikke at oppdrettslaks skal gå inn i elver og påvirke villaksstammen, og for oppdrettere er det viktig å ha slaktbar fisk som kan selges. Podcast link Største på fire år Laksen som rømte fra Marine Harvests lokalitet på Geitryggen i Nærøy var på om lag to kilo hver. – Under en avlusningsoperasjon oppstod det en flenge i noten, men noe mer detaljert vet jeg ikke. Dykkere som var der i forbindelse med operasjonen fikk utbedret skaden umiddelbart, sier Marine Harvests kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland. – 56.000 fisk slapp løs, så så umiddelbart kan det neppe ha vært? – Det tyder på at det var en omfattende skade på noten, sier Hjetland. Marine Harvest ble dermed rammet av den største lakserømmingen på nesten fire år. 2. april 2014 rømte 119.924 laks fra Firda Sjøfarmer, etter at det begynte å brenne i en merd. Laksen var like under 500 gram stykket, skrev Firdaposten den gangen, betydelig mindre enn dem på Nærøy. I biomasse er dermed denne rømmingen langt større enn den i 2014. Enkelthendelser avgjør statistikken Det er vanskelig å trekke noen trend fra rømningsstatistikken de siste 18 årene. Fra 2001 var det en relativt jevn økning mot toppåret i 2006, hvor 921.000 fisk rømte. Deretter sank det til 298.000 året etter og 111.000 rømlinger i 2008. Siden har det gått litt opp og ned, men jubelen fra 2017 er stilnet bare etter 38 dager med 2018 på kalenderen. Statistikken er svært sårbar for enkelthendelser. Tallene vil stige Og tallene kommer til å stige, ifølge Leni Marie Lisæter, seksjonssjef i Fiskeridirektoratets region Vest. Rømmingen i Nærøy er nemlig den femte rømmingen i 2018, men hos de fire andre oppdrettsanleggene er det ikke klart hvor mange laks som har stukket av. Et av anleggene er Bolaks-anlegget i Fusa, som Fiskeridirektoratet tirsdag gikk ut og betegnet som mistanke om en stor rømming. Det er gjenfisket 600 laks i området rundt. – Det er et ganske stort hull på noten hos Bolaks. Flengen er på to ganger tre meter, sier Lisæter. De tre øvrige skal være mindre rømminger.