– Eksporten tar gradvise steg mot normaltilstand. Kina er kommet over i en annen fase enn resten av verden, sier fiskeriutsending i Kina, Victoria Braathen, til IntraFish. Forrige uke solgte Norge 519 tonn fersk laks (produktvekt) til Kina. Ifølge Sjømatrådet gjør det landet til Norges 12. største fersklaks-marked i uke 13. Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent  Ble solgt laks til 1,6 milliarder Statistikken viser ni uker med sammenhengende vekst med lakseeksport til Kina. Den tar utgangspunkt i uke fem da eksporten til landet bare var 10 tonn. – Vi har naturlig nok sett en dreining av konsumet fra ute til hjemme. Laksen har styrket seg i dagligvarehandelen. Kina er dessuten spesielt ved at folk her mer enn ellers i verden bestiller dagligvarer på døra ved hjelp av nett og mobil. Hjemme-karantene og oppfordring om å være hjemme har fått utviklingen til å skyte fart, sier Braathen. I fjor ble det solgt 26.000 tonn laks til Kina. Verdien av eksporten i fjor var nesten 1,6 milliarder kroner. Norge eksporterte totalt 216.000 tonn sjømat for 9,3 milliarder kroner i februar, en reduksjon på 6 prosent i volum og en økning i verdi på 1,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent Sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges Sjømatråd har tidligere sagt til Sysla at man også begynner å se effekten av koronaviruset i det italienske markedet, som har vokst kraftig de siste årene. – Forrige uke ble det eksportert 34 prosent mindre laks til Italia. Det har vært en veldig rask reaksjon etter at man fikk vite om de første tilfellene av viruset for halvannen uke siden, sa Aandahl i begynnelsen av mars. 15 millioner mennesker i Nord-Italia er satt i karantene i én måned for å stanse ytterligere spredning av koronaviruset. The post Vekst i lakseeksporten til Kina appeared first on SYSLA.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har fått sterk kritikk både fra Sjømatbedriftene og opposisjonspartiene Frp, Ap, SV og Sp, etter at Norges største lakseselskaper fikk dispensasjon for å sende fisk av dårlig kvalitet (produksjonsfisk) ut av landet. Flere sjømatselskaper har søkt om unntak i kjølvannet av de første dispensasjonene, men nå stanser ministeren all videre søknadsbehandling. – Vi vurderer nå om retningslinjene for dispensasjoner skal strammes ytterligere inn. I lys av dette har jeg bedt Mattilsynet om å vente med å behandle flere dispensasjonssøknader, sier han i en pressemelding. Forventer at næringen samarbeider John Fredriksens laksegigant Mowi og Møgster-familiens Lerøy var de to første som fikk unntak. Samtidig som Sjømatbedriftene klagde på dette vedtaket, godkjente Mattilsynet unntak også for Sekkingstad og Ocean Quality. Senere har flere andre også søkt, men disse må nå vente. – Jeg forventer nå at næringen gjør nødvendige tiltak, og at aktørene samarbeider om å finne løsninger slik at fisken kan rettes i Norge. Ingen må utnytte situasjonen, sier ministeren. Han understreker også at regjeringens politikk ligger fast i dette kontroversielle spørsmålet. – Vi vil fortsette en restriktiv linje når det gjelder håndtering av produksjonsfisk, av hensyn til norsk sjømats omdømme. Men dette er en ekstraordinær situasjon, som krever ekstraordinære tiltak. Nova Sea på vent Nova Sea, som er blant søkerne som ennå ikke har fått dispensasjon, sier imidlertid at situasjonen rundt bearbeiding av produksjonsfisk i Norge nå har bedret seg, og har derfor satt prosessen på vent inntil videre. – Situasjonen i Norge nå er høyst uvanlig. Grenser stenges og lokale myndigheter innfører egne begrensninger. Vi har hatt utfordringer med at andre kan ta imot vår produksjonsfisk. I ytterste konsekvens risikerte vi å måtte destruere fisken, forklarer Nova Sea-sjef Tom Eirik Aasjord. – Vi kan ikke stille oss i en situasjon hvor vi risikerer å destruere mat. Derfor sendte vi inn en søknad for å ha beredskapen dersom dette skulle stoppe opp i Norge, tilføyer han. Kapasiteten har nå bedret seg, og Nova Sea har derfor ikke fulgt opp dispensasjonen. – Det kan bli aktuelt å ta den frem igjen dersom vi ikke kan få avsetning på produksjonsfisken. Uforutsigbar hverdag Lakseprodusenten opplever den store uforutsigbarheten som den største utfordringen med coronakrisen. – En vet egentlig ingenting om hva som skjer neste dag. Restaurant og hotellmarkedet er borte. Det er vanskelig å få ting frem med fly. Likevel, vi klarer på et vis å holde hjulene i gang, sier han. Aasjord understreker at det viktigste nå er at myndighetene sørger for at beredskap er på plass for å slippe å destruere fisk. – Jeg opplever at fiskerimyndighetene og Mattilsynet er beredt til å gjøre nødvendige tiltak dersom vi kommer i en situasjon som krever det, sier han. The post Fiskeriministeren stanser nye lakseunntak: – Ingen må utnytte situasjonen appeared first on SYSLA.

Vest Politidistrikt har gitt et forelegg på 550.000 kroner til Osland Havbruk i Høyanger, skriver Politiet i en pressemelding mandag. Oppdrettselskapet brøt en lov som forbyr bruk av miljøgifter som kan skade reker og andre skalldyr. Osland Havbruk har den 20. mars 2020 vedtatt forelegget. Osland brukte legemidler mot lakselus i nærheten av rekefelt, noe som ble forbudt i februar i 2017. Et generelt krav om aktsomhet med hensyn til miljøet gjaldt fra før. Politiet mottok en melding fra Norges Miljøvernforbund i 2018 for den ulovlige bruken av lusemiddelet. Osland Havbruk er et av landets eldste fiskeoppdrettselskap, med hovedkontor i Bjordal og lokaliteter i Høyanger kommune sin del av Sognefjorden. The post Oppdrettsselskap fikk bot på over en halv million appeared first on SYSLA.

– Det har lysnet litt i Østen, og det er jo positivt. Men i Europa ser man tegn til synkende etterspørsel, og det er klart at det er en urovekkende utvikling, sier den nylig utnevnte fiskeri- og sjømatministeren Odd Emil Ingebrigtsen (H) til E24. Den globale eksporten av fersk laks fra Norge falt i forrige uke med 8 prosent sammenlignet med samme uke i fjor, viser ferske tall fra Norges sjømatråd. Eksporten av fersk laksefilet økte derimot med 28 prosent, mens fryst filet økte med 17 prosent. Omregnet til rundt vekt var det likevel en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i forrige uke, sammenlignet med samme uke året før. – Det står økonomisk sett generelt bra til i havbruk og fiskeri, melder næringen selv, men bekymringen har vært akkurat på etterspørselen ute i verden, og logistikken knyttet opp til eksporten, sier Ingebrigtsen. Full stopp i januar De første ukene etter virusutbruddet var hovedtendens at enkeltmarkeder falt bort, mens fisken fortsatt ble omsatt i andre markeder. Nå ser man effektene av at flere av markedene faller bort samtidig, viser tallene fra Sjømatrådet. Allerede i slutten av januar var det full stopp i eksporten av fersk laks til Kina. Gradvis har den tatt seg opp igjen de siste ukene, sett i sammenheng med rapporter om bedret kapasitet på flyfrakt og at markedet begynner å normaliseres. Totalt er det så langt i 2020 eksportert 3.000 tonn fersk laks til Kina. Under samme periode i 2019 var tallet 5.400 tonn. – Vi får ta med oss alle positive tegn. Det har vært en kraftig økning i eksporten den siste uken dit, så det kan jo hende det tyder på at det bedrer seg, sier Ingebrigtsen, som understreker viktigheten av å få fraktet fisken ut. – I tillegg må jeg si at dette er en næring som er både handlekraftig og løsningsorientert, og som har vært gjennom både små og store kriser. Kanskje er det sånn at man må oppfordre nordmenn til å spise fisk også. Det er jo sunt, godt og kortreist, sier Ingebrigtsen. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ble utnevnt til statsråd for under to uker siden. Her fra Slottsplassen. Foto: Fredrik Varfjell Dramatisk fall i Italia For EUs del er uke 12, altså forrige uke, den første i år siden virusutbruddet at eksporten er redusert sammenlignet med 2019, viser tallene. Den største reduksjonen er til Italia, Frankrike og Danmark. De siste fire ukene før den forrige ble eksporten til Italia redusert med rundt 300 tonn per uke, sammenlignet med de samme ukene i 2019. For uke 12 ble det eksportert 345 tonn, mot 1.122 tonn i 2019. – Det er antagelig dramatisk for laks- og tørrfiskmarkedet, det er klart at effektene merkes nå. Det er urovekkende. Men jeg er trygg på at næringen klarer å håndtere disse svingningene, sier fiskeriministeren. – I det store bildet melder næringen om at ting hovedsakelig går som normalt. Men man ser jo at det er en bølge ute i horisonten her, så får vi se hvordan den slår inn. Valutaeffekt Torsdag i forrige uke svekket kronen seg betydelig. På det verste har euroen kostet godt over 13 kroner, mens dollaren på sin side kostet over 12 kroner da kronen var på sitt svakeste. – Norsk sjømateksport har over flere år vært hjulpet av en svak norsk krone. Men de siste ukers oljeprisfall og kronesvekkelse er helt spesiell med en gjennomsnittlig svekkelse mot den amerikanske dollaren og euro på henholdsvis cirka 27 og 22 prosent i uke 12 mot samme uke i fjor. Selv om vi ser en prisvekst på flere produkter i norske kroner, er det et betydelig prisfall på de aller fleste produkter målt i dollar og euro, forklarer sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd i meldingen som følger tallene. Vurderer tiltak Men valutaeffekten kan også få negative virkninger, påpeker Ingebrigtsen. – Den slår begge veier alt etter hvem du spør. For dem som skal eksportere er det jo en fordel. Leverandørindustrien og fôrprodusentene kjøper utenlands og får det tilbake andre veien, så det er både gode og en del dårlige historier knyttet til det, sier Ingebrigtsen. Onsdag i forrige uke skrev Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding at de vurderer å la oppdretterne ha mer laks i merdene i en begrenset periode. Det er imidlertid ikke tatt noen beslutning på om dette blir nødvendig ennå, opplyser ministeren. – For oss er det et veldig viktig oppdrag å legge til rette for verdiskapning og arbeidsplasser. På kort sikt gjelder det å sikre eksisterende virksomheter, såkalt «damage control». Så handler det om å være løsningsorientert og fleksibel. Hvis behovet skulle oppstå, så vurderer vi det, men det er foreløpig ikke gjort noe og det er heller ikke noe som tilsier at det er nødvendig. Les også: Næringslivet er snudd på hodet The post Norsk sjømateksport faller videre, tross lyspunkt i Kina appeared first on SYSLA.

Det skriver lakseoppdretteren Mowi i sin årsrapport, som ble lagt frem onsdag morgen. Oppdrettsgiganten har tidligere meldt om rekordstor produksjon og omsetning i 2019, samtidig som de har varslet milliardutbytte. Onsdag kom altså den fulle årsrapporten som beskriver fjorårets resultater i mer detalj. Blant de største risikomomentene trekker selskapet frem koronavirusutbruddet covid-19. Norske sjømatselskaper er allerede kjent som den norske næringen med best utgangspunkt i å komme seg helskinnet gjennom krisen – blant annet har kronen svekket seg kraftig mot utenlandske valutaer. Det slår positivt ut på lakseoppdretterne, som betaler kostnader i kroner og får betalt i euro og dollar. Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent Men koronaviruset slår negativt ut over fiskeeksporten, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 15. mars. Fisk er en av få varegrupper der man kan se en mulig koronaeffekt i eksporten, siden eksporten til hardt rammede Kina og Italia har gått kraftig ned. Mowi advarer om at denne utviklingen kan fortsette, samtidig som logistikksegmentet kan bli påvirket av midlertidige reiserestriksjoner. – Koronautbtuddet kan påvirke vår omsetning, først og fremst innen serveringssegmentet, skriver selskapet i sin årsrapport for 2019. Laksegiganten skriver videre at de er i tett dialog med myndigheter for å sikre seg at logistikk knyttet til frakt av matvarer blir prioritert og at selskapet har en beredskapsplan klar. The post Koronakrisen kan påvirke Mowi-salg appeared first on SYSLA.

For de to første ukene i mars lå eksporten på omtrent samme nivå som for de samme ukene i 2019, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 15. mars. Den samlede eksportverdien for varene som er undersøkt, gikk noe opp fra uke ti til uke elleve. Fisk er en av få varegrupper der man kan se en mulig koronaeffekt i eksporten. – Samlet sett har eksportverdien for fisk holdt seg ganske stabil de siste ukene, med en antydning til økning, men eksporten til Kina og Italia har gått kraftig ned, skriver SSB. Eksporten til Kina falt allerede i uke fire og fem og har siden ligget på et relativt lavt nivå. Fiskeeksporten til Italia falt kraftig i uke ti og elleve. Det har imidlertid vært en økning i eksport av fisk til andre land i perioden. Importen de siste ukene peker seg heller ikke ut sammenlignet med tilsvarende periode de foregående årene. Det er heller ikke tegn til fall i importverdien de siste ukene. Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent The post Få koronaeffekter i norsk import og eksport – unntaket er fiskeeksport appeared first on SYSLA.

Aktiviteten i fiskeflåten er spesielt stor i Lofoten og Vesterålen, melder Fiskeridirektoratet. Begge fartøyene til Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste brukes som normalt. Forrige uke utførte tjenesten 67 kontroller og tilsyn, som avdekket noen uregelmessigheter. – Vi har blant annet avdekket at det er ført fangst på andre fartøy enn fartøyet som har fisket, og har også hatt oppmerksomhet rettet mot levendelagring av torsk, sier seksjonssjef Rolf Harald Jensen i Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste. Les også: Henter 258 millioner til utvikling av landbasert oppdrettsanlegg The post Fisket fortsetter for fullt tross koronapandemien appeared first on SYSLA.

Pengene skal brukes til utviklingen av et landbasert oppdrettsanlegg, skriver selskapet i en pressemelding. Dagens aksjonærer skyter inn 107 millioner kroner, mens investeringsselskapet Ronja Capital, eid av Roger Halsebakk, blir blant de nye eierne. Halsebakk står blant annet bak Sølvtrans, verdens største brønnbåtrederi. – Det er en tillitserklæring fra nåværende aksjonærer å gå inn med ytterligere kapital i selskapet. Erfaringen og kompetansen som aksjonærstrukturen besitter gjennom hele laksens verdikjede vil ha stor kvalitetsmessig innvirkning på den videre oppbyggingen av selskapet, sier styreleder i Salmon Evolution, Kristofer Reiten. Les også: Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt Vil produsere 36.000 tonn laks årlig Nå vil Salmon Evolution begynne på selskapets store industriprosjekt for oppdrett på land. Basert på gjennomstrømningsteknologi med gjenbruk skal selskapet bruke klart og friskt vann fra kysten utenfor Indre Harøy i Hustadvika kommune til å gi laksen i anlegget optimale forhold for vekst og god fiskehelse. Anlegget skal etter planen ha en produksjon på 36.000 tonn laks i året, ifølge pressemeldingen. Byggestart er satt til andre kvartal 2020, med første smolt i vannet rundt slutten av 2021. Første slakting hetes å være klart ved slutten av 2022. Les også: Landbasert oppdrett kan dobles de neste to årene Slik skal anlegget se ut. – Svært fornøyde Teknologivalg sett i sammenheng med vekstmuligheter, risiko og avkastning var de viktigste årsakene til at Ronja Capital gikk inn på eiersiden i Salmon Evolution. – Lav biologisk risiko har vært det mest sentrale for oss i vurderingen av investeringsmuligheter innen landbasert oppdrett. Vårt syn på selskapet har ikke endret seg til tross for svingningene i finansmarkedet de siste månedene Vi har fulgt prosjektet over lang tid, og ønsker nå å bidra til å utvikle selskapet videre, sier Tore Tønseth, investeringsdirektør i Ronja Capital. Konsernsjef i Salmon Evolution, Odd Tore Finnøy, er fornøyd med å få på plass et industrielt sterkt eierskap. – Vi er svært fornøyde med å få med oss flere industrielle og kapitalsterke eiere med et tydelig fotfeste langs kysten og i bransjen. – At vi har lyktes med å gjennomføre denne kapitalinnhentingen i det finansielle klimaet vi har nå er en tydelig bekreftelse av robustheten i Selskapet. Styrket nettverk, kompetanse og finansielt handlingsrom vil bidra til en meget spennende utvikling av selskapet, sier Odd Tore Finnøy. DNB Markets og Pareto Securities var tilretteleggere for emisjonen. The post Henter 258 millioner til utvikling av landbasert oppdrettsanlegg appeared first on SYSLA.

Nå ber de regjeringen komme på banen med tiltak. Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, sier i en pressemelding at det vil bli behov for snarlige tiltak overfor kredittforsikringsselskapene. Han mener regjeringen må komme på banen for å sikre utvidede rammer og kredittid. Regjeringen har kommet med krisepakker rettet mot flere deler av norsk næringsliv etter virusutbruddet. Sjømatbedriftene ber nå om at ikke sjømatnæringen blir glemt. – Med rammene som nå eksisterer, vil det ikke bli lenge før mange får betalingsproblemer, og at betalingstiden vil bli strukket ut i tid. Derfor trengs det større rammer, sier Eriksson. Les også: Her krenger fiskebåten ved kai – Hvis ikke er det bare et tidsspørsmål før alt stopper opp, sier han videre. Dersom eksporten skulle stoppe opp på grunn av for lave kredittgarantier vil det få store konsekvenser for matforsyning, mener Eriksson. – Vi trenger at regjeringen er raskt ute med tiltak som kan sikre større kredittrammer, og utvidet betalings betingelser i form av lengre betalingstid. Dette gjelder både for ut- og innland, avslutter Eriksson. The post Ber regjeringen ta grep for å hindre sjømatstopp appeared first on SYSLA.

– Jeg hørte et smell, forteller en ansatt ved Spar-butikken like ved kaien i Bekkjarvik i Austevoll. – Jeg så ut av vinduet og så at båten lå på siden. Folk hoppet på land fra båten. «Slaatterøy» er en av fiskebåtene til reder Inge Halstensen. Plutselig begynte den å krenge da den lå til kai lørdag ettermiddag. Hendelsen skjedde helt uten dramatikk, forteller rederen. Han så det hele fra land: – Det var en vanntank som ikke var renset ut. Vannet samlet seg på den ene siden og da la båten seg inn mot kaien. Vi fikk sluppet ut vannet og rettet den opp igjen raskt. Slik ser fiskebåten ut i full lengde. Foto: Fiskebåt – Alle hadde hvilepuls Mannskapet om bord, som besto av ti personer, jobbet med å vaske ned båten da den begynte å krenge mot styrbord side. Kaptein Asle Halstensen forteller at det ikke var vanskelig å få båten tilbake i balanse. – Vi kom rett fra Atlanterhavet og hadde lagt til kai. Vi fikk lenset tanken og reist den opp igjen. Det tok ikke mer enn 20 minutter. Alle mann om bord hadde hvilepuls. Både mannskapet og båten kom godt fra det, forteller Inge Halstensen. Han legger til at slike hendelser ikke er uvanlig. Rekordfangst «Slaatterøy» er en ringnotbåt med en lengde på 87 meter og en bredde på 16 meter, ifølge interesseorganisasjonen Fiskebåt. Båten, som kommer fra Danmark, ble kjøpt av K. Halstensen AS i februar. I løpet en drøy måned har den allerede rukket å sette rekord. – Den fisket kvoten for kolmule på to turer. Vanligvis tar det tre–fire turer, forteller Inge Halstensen. Kvoten er på 6000 tonn, som betyr at den fisket 3000 tonn pr. tur. Effektiviteten fører med seg flere fordeler, sier han. – Det sparer vi mye olje på. CO2-utslippene våre blir temmelig lave fordi det lastes såpass mye, og vi kan fiske kvoten på færre turer, forteller han. The post Her krenger den splitter nye fiskebåten appeared first on SYSLA.