Flere oppdrettere valgte å levere fisken sin til slaktebåten «Norwegian Gannet». Slaktebåten tar laksen direkte fra merdene og inn i EU til Hirtshals i Danmark, fremfor å frakte den til bedrifter på vestlandskysten, som på Sotra, for slakting og foredling. – Nå er slaktebåten i drift. Det må vi bare forholde oss til, sier daglig leder Kjell Inge Eide i Sotra Fiskeindustri. Les også: Slik fungerer den omstridte slaktebåten Han sier bedriften har kjempet seg tilbake, og fått avtaler om levering av fisk fra andre oppdrettere. Styreleder Ellen Pedersen og daglig leder Kjell Inge Eide ved ventemerdene utenfor slakteriet. Her leverer brønnbåter laks fra oppdrettsanlegg på Vestlandet, før fisken pumpes inn i slakteriet. Foto: Silje Katrine Robinson Startet i kjelleren Sotra Fiskeindustri ligger på Glesvær, som  på 1700- og 1800-tallet det største og viktigste fiskeværet på Sotra utenfor Bergen. Gamle naust og bygninger er bevart og restaurert, men det er bare tyske turister å se i småbåtene som legger ut fra kaiene. For 40 år siden startet Kjell Inge Eide med røykeri hjemme i kjelleren. Sammen med fire kamerater lykkes han for 29 år siden å kjøpe konkursboet etter Hordafisk. Nå heter bedriften Sotra Fiskeindustri, har eget havneanlegg like ved Glesvær, over 150 ansatte og driver med slakting av laks fra oppdrettsmerdene på Vestlandet. Rundt 30 prosent av fisken bearbeides og brukes til filetering og røyking. Merkenavnet er Sotra Seafood. Resten selges som hel og ubearbeidet fisk. Det meste sendes med vogntog til Polen og andre EU-land der den bearbeides, mens noe går til land utenfor EU. Høye priser ga bratt fall i lønsomheten I fjor opplevd laksefabrikken et bratt fall i lønnsomheten. Omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner i fjor. Overskuddet på 17,2 millioner i 2017, ble redusert til 3,3 millioner kroner i fjor. – Det kan vi ikke laste «Norwegian Gannet» for, men svært høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne. Prisen var opp til 80 kroner kilo for fersk laks. Vi hadde budsjettert med en pris på rundt 65 kroner. Det betyr at vi tapte stort på den fisken vi selv bearbeidet – for eksempel røykelaksen, sier Eide. – Taper 25 000 arbeidsplasser Det er spådd at «Norwegian Gannet» kan revolusjonere oppdrettsindustrien i Norge. Men det har oppstått problemer. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har krevd at den såkalte produksjonsfisken, fisken av dårligste kvalitet som hentes i oppdrettsmerdene, skal bli igjen i Norge. Det har «Norwegian Gannet» protestert mot. Nå har «Norwegian Gannet» fått dispensasjon frem til 1. juli neste år for å sortere produksjonsfisk i Danmark, og sende den tilbake med danskebåten for bearbeiding i Norge. Etter det må slaktebåten selv levere produksjonsfisken i Norge. Vanskelig å henge med i all ståheien rundt den omstridte slaktebåten? I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av oppsummerer vi stridighetene og hva som står på spill:   Fiskeriminister Harald T. Nesvik regnet med at en del foredlingsbedrifter ville miste råstoff da «Norwegian Gannet» kom i drift. Men han tror det mulig for Sotra Fiskeindustri å tilpasse seg med ny drift og nye markeder. Foto: Silje Katrine Robinson Fiskeriminister Nesvik besøkte denne uken Sotra Fiskeindustri, og ga et tips for hvordan produksjonen av foredlet fisk kan økes i Norge, uavhengig av «Norwegian Gannet». En utregning viser at Norge i dag taper over 25.000 arbeidsplasser fordi det ikke er lønnsomt at norske bedrifter selv bearbeider oppdrettslaksen – fileterer den eller røyker den. Les også: Rapport: Slik kan fiskerinæringen tjene mer og skape flere arbeidsplasser Tollsatsene på bearbeidet laks er så høy inn til EU, at Norge i hovedsak er en råvareleverandør også på laks. – Tollfrihet til Storbritannia Fiskeriministeren tror det snart kan det bli slutt på den høye tollsatsen på bearbeidet fisk inn til Storbritannia, der et marked på 56 millioner mennesker venter. – Blir det en hard Brexit 31. oktober, betyr det at Norge får samme tollregime til Storbritannia som andre EU-land. I dag selger Norge svært mye hel fisk til Polen, Danmark og Frankrike. De bearbeider den og kan siden selge den til andre EU-land uten tollsatser. Nå kan også Norge få tollfrihet inn til Storbritannia. Det er en kjempesjanse for norske foredlingsbedrifter, sier Nesvik. I fjor betalte Sotra Fiskeindustri opp til 80 kroner kiloet for fersk laks. Foto: Silje Katrine Robinson Sotra Fiskeindustri eksporterer også i dag røykelaks til Italia og Australia, men produserer mest for det norske markedet. – Sotra Fiskeindustri kan doble produksjonen ganske raskt ved å endre skiftordningene. Dessuten har vi planert ut et område på 16.000 kvadratmeter som vi kan ta i bruk til nybygg. Slakterikapasitet har vi nok av, men det er mulig å bygge enda et produksjonslokale for foredling og røykeri, sier Eide. – Vi vil overleve For ti år siden solgte gründerne bak Sotra Fiskeindustri 23 prosent av selskapet til Coast Seafood i Måløy, som forhandler fisken til utlandet. Styreleder i selskapet er Ellen Pedersen, tidligere seksjonsleder i Falck-Nutec, og selv bosatt på Glesvær. Hun mener laksefabrikken ute i havet vil overleve. – Vi er en av Norges mest fremtidsrettede næringer. Historien viser at alle næringer og produksjonsmåter endrer seg. Vi vil tilpasse oss, vokse, og har plassen nok til å bli større, sier hun. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();   Her bearbeides laksen. Det meste av laksen som produserer i Norge eksporteres til utlandet uten at den bearbeides. Foto: Silje Katrine Robinson  

Fishglobe søkte i 2017 om totalt tre utviklingstillatelser på totalt 2340 tonn over en periode på fem år. Fiskeridepartementet har nå slått fast at de kun vil gi tillatelse til inntil to utviklingstillatelser. Direktoratet har ennå ikke behandlet søknaden, men «finner likevel grunn til å vurdere behovet for det omsøkte antallet tillatelser». Fishglobe er en globeformet, lukket flytende produksjonsenhet for oppdrett av fisk som er helt lukket i toppen. Selskapet hevder teknologien er designet slik at man enkelt kan ta ut deler av fisken når den nærmer seg slaktestørrelse, slik at tettheten reduseres og det dermed blir rom for videre påvekst med gjenstående fisk. «FishGLOBE V6», som søknaden omhandler, vil være et fullskala matfiskanlegg som er dimensjonert for 2325 tonn fisk per enhet ved en tetthet på 75 kilo per kubikkmeter. Mener to er tilstrekkelig Fiskeridepartementet påpeker at de ikke kan tildele flere tillatelser enn det som kreves for å kunne foreta tilstrekkelig uttesting. Mens Fishglobe mener det vil være behov for tre tillatelser for å utvikle og optimalisere de biologiske og økonomiske effektene av teknologien, mener imidlertid departementet at det ikke vil være nødvendig med en så høy biomassetetthet. Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut Fiskeridepartementet mener i stedet at det vil være tilstrekkelig å teste ut teknologien med en biomasse på 50 kilo per kubikkmeter, noe som tilsvarer to tillatelser på 780 tonn, totalt 1560 tonn fisk. «Dette vil etter direktoratets syn gi svar på om konstruksjonen er egnet for en høy fisketetthet, selv om det ikke nødvendigvis gir svar på om konstruksjonen er egnet for planlagt tetthet ved maksimal biomassetopp», skriver departementet. Første postsmoltanlegg døpes neste uke Førstkommende mandag er det dåp av det første lukkede postsmoltanlegget til Fishglobe. I oktober skal den lukkede merden etter planen fylles med 200.000 smolt på 100 gram. Dette anlegget utvikles uavhengig av utviklingstillatelser og skal driftes av Grieg Seafood Rogaland, om lag 100 meter fra land i Lysefjorden.

Hans Kristian Mong har besluttet å gi seg som styreleder etter seks år i stolen. Mong fortsetter som styremedlem i AKVA Group, det melder selskapet i en melding fredag. Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula Den som tar over vervet som styreleder er Knut Nesse fra og med i dag. Nesse har vært styremedlem siden mai 2019, og har bred internasjonal erfaring fra lederroller innen sjømatindustrien. Fra ryddegutt til konsernsjef Da Sysla møtte Nesse for nesten ett år siden kunne han fortelle at han var lei livet som toppleder og valgte å gi seg etter et familieråd. Nesse klatret fra ryddegutt i Skretting i 1986 til konsernsjef i morselskapet Nutreco i 2012 før han sluttet i 2018. Les mer om Knut Nesse i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. – Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning,  sa Nesse til Sysla den gang. I drøyt seks år var han en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i 2017. Samarbeider med Kronprinsesse Victoria Nesse er allerede styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra 2019 gikk han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør. Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter. – Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige, kunne Nesse fortelle Sysla i 2018. 2018 Stavanger. Fra den trettende utgaven av havbrukskonferansen Aquavision. Kronprinsesse Victoria kom fra Sverige for å holde tale. Her hilser hun på Knut Nesse, toppsjef for nederlandske Nutreco.  Foto Kristian Jacobsen Les også: Knut Nesse går av som Nutreco-direktør Avtroppende styreleder i AKVA Group, Hans Kristian Mong, er sikker på at Nesse vil tilføre verdi og støtte selskapets vekst fremover som styreleder. – Vi er veldig fornøyd med å ta i mot Knut som ny styreleder i AKVA Group. Knut har omfattende internasjonal erfaring fra den globale akvakultursektoren og et solid nettverk, sier Mong i meldingen.

Eksport av fisk, mineraloljeprodukter, samt vitenskapelige og tekniske instrumenter bidro sterkt til økningen, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Eksportverdien av fisk utgjorde hele 7,6 milliarder kroner i juli – en økning på 11,3 prosent fra juli i fjor. Varegruppen vitenskapelige og tekniske instrumenter gikk opp solide 81,5 prosent til én milliard kroner. Norge hadde en samlet eksportverdi på 66,1 milliarder kroner i juli – et fall på hele 19,1 prosent fra samme måned i fjor. Lave eksportverdier for råolje og naturgass er hovedforklaringen på nedgangen. Importverdien i juli steg med 8,7 prosent til 59,6 milliarder kroner. Eksportverdien av råolje endte på 18 milliarder kroner. Det er 5 milliarder kroner mindre enn juli i fjor. Gjennomsnittsprisen på råolje var på 517 kroner per fat – 74 kroner mindre enn samme periode i fjor. Antallet eksporterte fat var 34,8 millioner, som er en nedgang på 10,7 prosent fra fjoråret. Naturgasseksporten falt hele 54,2 prosent fra juli i fjor – til 10,7 milliarder kroner. Årsaken til den kraftige nedgangen er i hovedsak prisfall med en betydelig prisnedgang som har vedvart fra starten av 2019.

– Etter at jeg møtte rekefiskere i Mandal forrige uke, har jeg nå besluttet at det skal bli lovlig å ha en krepseåpning i sorteringsristen i rekefisket inntil pågående redskapsforsøk er fullført, og vi har fått vurdert hva som skal være endelige og permanente regler, sier Nesvik i en pressemelding. Fiskeriministeren understreker at bifangsten av sjøkreps er et viktig økonomisk supplement i rekefisket, og sier at han håper at tillatelsen kan bidra til økt lønnsomhet for rekefiskerne.

Eide Fjordbruk Etter flere år med svært sterk vekst, og rekordomsetning i 2017, falt resultatet til Eide Fjordbruk med over 100 millioner kroner i 2018. Selskapet omsatte for 806 millioner kroner, en reduksjon på 8 prosent fra 860 millioner kroner i 2017. Oppdretteren fikk et driftsresultat på 132,2 millioner kroner i 2018, ned fra 236,4 millioner året før. Utfordringer med lus og en kald vinter i 2018, førte til reduserte slaktevolum fra 14.212 tonn i 2017 til 13.082 tonn i 2018. I 2018 ble oppdretteren, med åtte matfiskkonsesjoner og én såkalt FOU-konsesjon, kåret til Norges spenstigste vekstbedrift av Dagens Næringsliv. 2018 var også året da selskapets gründer, eier og daglig leder, Knut Frode Eide, gikk bort. Etter flere rekordår for selskapet ventes veksten fremover å være mer begrenset, heter det i årsberetningen fra styret. For 2019 ventes slaktevolumet å ligge på omtrent samme nivå som i 2018. Eide Fjordbruk og Sondre Eide har hovedkontor på Eidestøa ved Skogseidsvatnet. Arkivfoto: Jil Yngland Alsaker Alsaker-konsernet, som er konsernselskapet til Alsaker Fjordbruk, hadde i 2018 en omsetning på 1,657 milliarder kroner, som er en økning på 36 millioner kroner fra året før. Driftsresultatet endte på 562 millioner i 2018, mens resultatet før skatt ble 563 millioner. Dette er tilnærmet stabilt sammenlignet med 2017, heter det i selskapets årsrapport. Konsernet har 5 smoltanlegg, 23 matfiskkonsesjoner og et slakteri, og har produksjon i 13 kommuner på Vestlandet. I fjor produserte konsernet i underkant av 33.000 tonn laks, opp fra 31.000 tonn året før. Til tross for at både produksjonsvolum og slaktevolum gikk litt opp fra 2017, beskriver Alsaker fjoråret som krevende. Selskapet hadde mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, i tillegg til utfordringer med alger sommeren 2018 og flere tilfeller av fiskesykdommen pankreassykdom (PD). I 2018 gikk også svært store ressurser med til forebygging og bekjempelse av lakselus. Og selskapet melder at lusenivået har ligget under grensen som er satt av myndighetene. For første del av 2019, melder Alsaker at konsernet har slaktet litt høyere volum enn planlagt, og ligger nå over 30 prosent større volum enn på samme tid i fjor. Les også: Nordlaks tror på lavere slaktevolum etter algeangrep Blom Fiskeoppdrett Blom fiskeoppdrett fikk betydelig redusert omsetning og driftsresultat i fjor, med en svikt i slaktevolum på over 2.000 tonn fra 2017. Selskapet fikk et driftsresultat i 2018 8,6 millioner kroner, ned fra 93,8 millioner i 2017. Omsetningen falt med 148,7 millioner kroner, fra 473,6 millioner i 2017 til 324,8 millioner kroner i 2018. Selskapet måtte slakte ut mye fisk rundt årsskiftet på grunn av amøbegjellesykdom (AGD) og gjelleproblemer. Flere av selskapets lokaliteter kom også inn i bekjempelsessonen for infeksiøs lakseanemi (ILA) i Hjeltefjorden sommeren 2018. Til tross for at sykdommen aldri ble påvist hos selskapet, medførte det store ekstrakostnader og tidlig slakting, melder selskapet. Oppdretterens resultat har også vært preget av fiskesykdommene PD og hjertesprekk (CMS), som sammen med redusert slaktevolum og store ekstrakostnader har ført til det svake resultatet. I fjor høst ble også den lokale oppdretteren i Øygarden rammer da KNM «Helge Instad» forliste utenfor Stureterminalen. Få kilometer sør for havaristedet hadde Blom omlag 220.000 regnbueørret på 3,5 kilo stående som skulle slaktes om få uker. Store verdier stod på spill: Fisken var verdt 30-40 millioner kroner, og oppdrettsselskapet var redd for at fisken skulle bli skadet av forurensning fra havaristen. Blom besluttet derfor å flytte fisken, og sendte en redning på 843.000 kroner til Forsvaret, men så langt har ikke Forsvaret villet betale. I sin årsrapport skriver selskapet at markedsutsiktene er gode, men at styret jobber aktivt sammen med administrasjonen for å få ned produksjonskostnadene. Blom har også investert i egen brønnbåtkapasitet gjennom selskapene Hordalaks og Thermoservice, som skal bidra til å håndtere lus, sykdom og redusere svinn. Firda Seafood Firda Seafood Group melder også om skuffende resultater i 2018. Omsetningen til Gulen-oppdretteren falt 13 prosent, fra 819,9 millioner i 2017 til 713,1 millioner kroner i 2018. Resultat før skatt endte på 165,4 millioner kroner, ned fra 224,9 året før. Selskapet opprettholder likevel en sterk driftsmargin på 24,1 prosent i 2018, ned fra 27,6 prosent i 2017. I årsrapporten til selskapet skriver styret at selskapets produksjon og resultat ikke samsvarer med forventningene og potensialet til oppdrettsselskapet Konsernet driver settefiskanlegg og oppdrett av laks og ørret, slakteri, fersk- og frysepakking av oppdrettsfisk, samt eksport av laks og ørret. Også i Gulen var det biologiske utfordringer som trakk resultatet ned. Firda Seafood slet i fjor med sykdommen hjertesprekk og pankreassykdom, som har gitt negative ringvirkninger i flere år. For 2019 venter selskapet høyere aktivitet i år enn i fjor, men skriver samtidig at de er avventende til å gjøre ytterligere investeringer på grunn av begrensningene som trafikklysordningen fører til, og en mulig innføring av såkalt grunnrenteskatt for oppdrettere. Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3 Ola Braanaas er oppdrettsgründer og konsernsjef i Firda Seafood Group. Arkivfoto: Arve Henriksen/Aftenposten Lingalaks Også i Nordheimsund var oppdretterne plaget med fiskesykdommer. Lingalaks melder om et årsresultat på 75,1 millioner kroner, ned fra 118,4 millioner kroner i 2017. Driftsresultatet endte på 97,3 millioner kroner i 2018, ned 36,8 prosent fra 153,9 millioner i 2017. Omsetningen i selskapet var 543 millioner i 2018, ned fra 612 millioner i 2018. I årsberetningen skriver selskapet at lusenivået ved oppdretternes lokaliteter var lave i 2018, men at de fortsatt slet med sykdom på enkelte lokaliteter. Lav nettoproduksjon preget driftsåret i 2018, melder selskapet. Dødelighetsfaktoren i 2018 var på 8,3 prosent, som er en nedgang fra året før. Selskapet melder også om økende produksjonskostnader de siste årene, og både styret og administrasjonen har hatt tett oppfølging og fokus på dette, heter det i årsberetningen fra styret. I 2018 ble det solgt 9287 tonn laks fra selskapet sine driftsanlegg i Kvam, Kvinnherad og Radøy kommune. Oppdretteren driver i alt ni konsesjoner, inkludert to visningskonsesjoner. I årsberetningen skriver selskapet at produksjonsvilkårene i Hardanger og Radøy fortsatt er svært gode, og at selskapet fortsatt har god kvalitet og størrelse på laksen. For 2019 mener selskapet at markedet for laks ser lovende ut, da det er ventet global markedsvekst fremover, og tilbudet av laks i verden er svakt økende. Les også: Fremdeles sier kineserne nei til mye laks fra Vestlandet Bremnes Seashore Bremnes Seashore opplevde også kraftig tilbakegang i 2018. Oppdretteren har settefisk fra tre anlegg, drift av 21 matfiskkonsesjoner, tre FoU-konsesjoner, et pakkeri og et foredlingsanlegg. Selskapet fikk et driftsresultat på 253,6 millioner kroner i 2018, ned fra 477,5 millioner kroner i 2017. Omsetningen i selskapet var 2,550 milliarder kroner, ned fra 2,544 milliarder i 2017. Årsresultatet for 2018 var 1979,9 millioner kroner, ned fra 356 millioner året før. Selskapet melder om god aktivitet, med økt omsetning, men redusert resultat som følge av lavere slaktevolumer, til tross for gode salgspriser. Biologiske utfordringer knyttet til virussykdommer og lus har vært den største utfordringen. Fremover vil selskapet satse med på storsmolt, som forventer å gi vesentlig kortere produksjonstid i sjø og bedre biologisk produksjon. Selskapet skriver i årsrapporten at de har hatt stort fokus på å håndtere lakselus, noe som har krevd store ressurser og har påvirket produksjonskostnadene negativt også i 2018. Selskapet forventer også ytterligere kostnadsøkning i første halvår i 201, som følge av høy nedlagt kostnad i stående biomasse, kombinert med lavt sesonguttak. I slutten av august kommer de store børsnoterte oppdrettsselskapene med sine resultater for andre kvartal 2019.

I juli var det en nedgang i volum på 6 prosent og en økning i verdi på 11 prosent, eller 768 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd. Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 59 milliarder kroner. – Veksten i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med økte priser, er den viktigste årsaken til at verdien av norsk sjømateksport har vært høy i juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Juli er ifølge Norges sjømatråd den svakeste eksportmåneden. For eksport fra fiskeriene var juli 2019 den nest høyeste julimåneden noensinne, 5 prosent høyere enn fjoråret og en halv prosent lavere enn juli 2015, som var rekordåret for fiskerisektoren. – For havbruk var eksporten på til sammen 6,2 milliarder kroner, noe som er rekord for juli måned, sier Aandahl. 78 prosent av den totale sjømateksporten i juli kom fra havbruk, opplyser Norges sjømatråd.

I juli var det en nedgang i volum på 6 prosent og en økning i verdi på 11 prosent, eller 768 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd. Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 59 milliarder kroner. – Veksten i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med økte priser, er den viktigste årsaken til at verdien av norsk sjømateksport har vært høy i juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Juli er ifølge Norges sjømatråd den svakeste eksportmåneden. For eksport fra fiskeriene var juli 2019 den nest høyeste julimåneden noensinne, 5 prosent høyere enn fjoråret og en halv prosent lavere enn juli 2015, som var rekordåret for fiskerisektoren. – For havbruk var eksporten på til sammen 6,2 milliarder kroner, noe som er rekord for juli måned, sier Aandahl. 78 prosent av den totale sjømateksporten i juli kom fra havbruk, opplyser Norges sjømatråd.