I mai ble flere oppdrettsselskaper i Nordland og Troms hardt rammet av den giftige algeoppblomstringen som tok livet av enorme mengder oppdrettslaks.
Ferske tall fra Fiskeridirektoratet viser at over 13.400 tonn laks gikk tapt under algeoppblomstringen, noe som utgjør et tap på over 800 millioner kroner.
Analytikere har tidligere anslått at de tapte salgsinntektene trolig komme opp i over én milliard kroner.
Produksjonsøkning over fem år
Nå har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at de rammede selskapene kan øke produksjonen, skriver E24.
– Det er viktig for å bevare arbeidsplasser i lokalsamfunn. Grepene vi tar er basert på møter med hvert enkelt selskap og næringen generelt for å finne en løsning flere kan leve med, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er «dødsalgen»
Skadelig oppblomstring av planteplanktonet Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms.
Algen er vanlig langs norskekysten, og flyter fritt i vannmassene.
Villfisk svømmer vekk fra fjorden eller går dypere ved en slik oppblomstring, men oppdrettslaksen som står i merd har derimot ingen mulighet til å flykte, og fisken dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør.
Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Kilde: Havforskningsinstituttet
I dag har oppdretterne en maksgrense for hvor mye fisk de kan ha i merdene. Basert på oppdretternes tap gis de berørte oppdretterne dispensasjon til å øke produksjonen ut over dette de neste fem årene.
Grunnen til at produksjonsøkningen kan tas ut over fem år, er for begrense miljøbelastningen og ivareta de små og mellomstore bedriftene, ifølge Nesvik.
– De mindre aktørene ville ikke klart å øke produksjonen på samme måte på et år som de store. I tillegg må vi ta hensyn til at noen mistet smolt, mens andre mistet fisk som nærmet seg slaktevekt, uttaler fiskeriministeren til E24.
Tror på lavere slaktevolum etter algeangrep
60 prosent kompensasjon
Langt fra all fisken som døde var nær slakteklar vekt, noe som innebærer at det reelle tapet i potensiell markedsverdi er langt høyere enn de 13.400 tonnene som gikk tapt.
Ordningen som nå innføres gjør at enkeltbedriftene kan kompenseres for 60 prosent av bruttotapet målt i tonn.
– Det er sikkert noen som hadde sett for seg å få 100 prosent kompensasjon, men det er ikke hensiktsmessig med tanke på konkurransevridning og miljø, sier Nesvik til E24.
Det er Fiskeridirektoratet som skal behandle dispensasjonssøknadene.
– Dette må ikke tolkes som at myndighetene overtar den økonomiske risikoen som oppdrettere kan møte i andre situasjoner, som for eksempel ved sykdomsutbrudd. Oppdrettsnæringen bør ikke få forventninger om at det vil komme tilsvarende ordninger i fremtiden, sier fiskeriministeren i en pressemelding.
I løpet av årets seks første måneder har det vært en nedgang i volum på 13 prosent og en økning i verdi 3,1 milliarder kroner, tilsvarende 7 prosent, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd.
– Norge har aldri før eksport sjømat for så store verdier i et halvår. Norsk laks står for omtrent to tredeler av verdiveksten dette halvåret, og vi ser også en fin verdiøkning blant annet i skalldyreksporten, sier Tom-Jørgen Gangsø, som er direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Første halvår ga sterk vekst for laks. I løpet av perioden ble det eksportert 506.000 tonn laks for 34,6 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 5 prosent målt i volum, mens verdiveksten var på 2,1 milliarder kroner, tilsvarende 6 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Vi har hatt en sterkere produksjonsvekst av laks første halvår enn det som var forventet ved starten av året. Samtidig har vi hatt en etterspørselsvekst, spesielt fra EU og Asia. Etterspørselsveksten, sammen med en svak krone, forklarer dermed hvorfor vi også har hatt en prisvekst, samtidig som volumene har økt, sier Gangsø
Det var samtidig en sterk verdiøkning for eksport av ørret, kongekrabbe og makrell, hvor makrelleksporten har hatt sitt sterkeste første halvår noensinne.
I juni eksporterte Norge 163.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 19 prosent, men verdien er på samme nivå som på samme tid i fjor.
Nordlaks hadde i 2018 et årsresultat på 931 millioner kroner, opp fra på 99 millioner kroner i 2017.
Høye laksepriser ga Nordlaks nær tre milliarder kroner i inntekter og et resultat før skatt på 1,15 milliarder kroner i fjor.
Det opplyser selskapet i en melding omtalt i E24.
Økte driftskostnadene
– Nordlaks oppnådde et svært godt økonomisk resultat også i 2018. Det var noe lavere salgsinntekter og høyere driftskostnader, men på grunn av brønnbåtsalg og lavere finanskostnader, hovedsakelig på grunn av valuta, ble årsresultatet likevel høyere enn i 2017, sier konsernsjef Eirik Welde i Nordlaks.
Konsernets salgsinntekter ble redusert med 123 millioner kroner til 2,788 milliarder kroner. Driftskostnadene økte på sin side med 112 millioner kroner til 1,770 milliarder kroner.
Rammet av algeangrep
Selskapet driver oppdrett av laks og ørret i 12 kommuner i Nordland og Sør-Troms, og var et av selskapene som i mai ble rammet av giftige alger.
– På grunn algeoppblomstringen i vår har Nordlaks tapt mye av fisken som skulle slaktes fra november i 2019, så det blir neppe en oppgang i mengden slaktet fisk inneværende år, sier Welde.
Styret har ikke satt av penger til utbytte i 2018.
Bakkafrosts slaktevolum endte totalt på 12.600 tonn i andre kvartal av 2019. Det kommer frem i en salgsoppdatering fra oppdrettsselskapet.
Slaktevolumet var fordelt på 4.700 tonn fra «Farming West», mens 7.900 tonn var fra «Farming North».
Dette er en liten nedgang fra 2018, da slaktevolumet var 12.900 tonn i tilsvarende kvartal.
Fôrsalget for andre kvartal i 2019 var på 18.900 tonn.
Bakkafrost legger frem sin kvartalsrapport 20. august.
Havforskerne mener at torskebestanden er i dårlig forfatning, og reduserer derfor kvoterådet for torsk til 10.457 tonn, noe som er 70 prosent ned fra i fjor, da kvoterådet for torsk ble halvert.
Kvoterådene gis årlig av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), der Havforskningsinstituttet samarbeider med eksperter i landene rundt Nordsjøen.
Etter noen år med ganske god tilstand for bunnfiskbestandene, har situasjonen for de viktigste artene blitt dårligere. Kvoterådet for torsk reduseres for å sikre en bærekraftig forvaltning av bestanden i nær fremtid.
De første resultatene i et forskningsprosjekt som Havforskningsinstituttet har startet, antyder at høyere temperatur under gyteperioden er en viktig årsak til den reduserte rekrutteringen.
Rådene for de andre fiskeartene går også ned, men det i mindre grad enn for torsk. For sei, som er den andre av de to viktigste bunnfiskbestandene, går kvoterådet ned med 15 prosent.
Fiskesalgslagene inndrar verdien av fangst utover kvote og i andre tilfeller hvor fiskerilovgivningen ikke overholdes. Dette skjedde ved 2,6 prosent av landingene i fjor.
For å bli en mer åpen forvaltning, offentliggjør Fiskeridirektoratet for første gang en oversikt om hva som blir inndratt av fangst fra fiskerne.
– Slik inndragning skjer uavhengig av andre typer reaksjoner og skal forhindre at noen får en uberettiget vinning av ulovlig fangst, sier Thord Monsen, som er seksjonssjef ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratets ressursavdeling.
Reaksjonsformen er uavhengig av andre typer reaksjoner som overtredelsesgebyr, politianmeldelse og advarsel. De fleste inndragningene skjer på grunn av fiske utover kvote, men det foregår også ved ulovlig bifangst eller innblanding av fisk under minstemål.
Se for deg en norsk gründer i USA.
Hva ser du?
En 21-åring som har solgt alle eiendeler i hjemlandet, kjøpt enveisbillett til San Francisco og leid seg et kott i Silicon Valley?
En hobbyingeniør som skal revolusjonere filmbransjen med et par hjemmesnekrede virtual reality-briller?
I så tilfelle, tenk om igjen. Typiske karakteristika for en norsk gründer i Silicon Valley anno 2019 er heller dette: 40 til 50 år. Arbeidserfaring fra havnæringen eller energisektoren. Etablert med familie. Bosatt langs norskekysten, men med en reisefot i den californiske teknologidalen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale sjømatgründere
Jet Seafood vil digitalisere sjømathandelen og har laget en nettportal for kjøp og salg av fisk. I dag må grossistene kontakte selgerne enkeltvis gjennom tradisjonelle kanaler.
Selskapet ble etablert i 2017 og er lokalisert i Bergen. Målet er en omsetning på 5,7 millioner dollar innen 2021.
Aquabyte er en annen oppstartsbedrift med base i Bergen og San Francisco. Selskapet lager software, lusetellingskameraer og andre instrumenter til bruk i oppdrettsnæringen.
Aquabyte ble etablert i 2017, og meldte nylig at det har fått inn 80 millioner kroner i investormidler.
Beskrivelsen passer i hvert fall for bergenser og Jet Seafood-gründer Eirik Talhaug, som har lagt ut på et fem uker langt amerikaeventyr velsignet av en «svært forståelsesfull samboer».
I reisebagen fra Norge har han verken VR-briller eller andre teknofiksfakserier, men en plan for hvordan han skal forandre en næring han allerede kjenner godt.
Talhaug vil nemlig digitalisere sjømathandelen og har utviklet en handelsplattform der fiskeselgere kan logge seg inn og selge sjømat til kjøpere fra hele verden.
En idé så enkel at mange er overrasket at den ikke er realisert for lengst.
VIL LÆRE: Erik Talhaug (til v.) og Gøran Ellingsen i Jet Seafood lokker investorer med at de vil lage «Ebay for sjømat». De ser på oppholdet i Silicon Valley som en god anledning til å lære av de beste.
– Det var en nordmann som prøvde å lage en lignende side på nittitallet, men it-boblen sprakk og tiden var ikke moden, sier Talhaug, der han sitter på en fortausrestaurant i Palo Alto i Silicon Valley.
Han gafler i seg en bit av ostebiffsandwichen og tar en slurk av grapefruktjuicen.
– Nå er teknologien på plass og tiden overmoden.
Ideen om å lage en nettløsning for kjøp og salg av sjømat fikk han da han jobbet som analytiker og innkjøper av laks ved Marine Harvests hovedkontor i Bergen.
– Jeg ergret meg over den omstendelige salgsprosessen. Mye av kommunikasjonen var på telefon, og ofte tok ikke folk telefonen. Det var åpenbart for meg at dette kunne gjøres på en mye enklere måte.
Til slutt klarte han å bruke frustrasjonen til noe produktivt, selv om han i utgangspunktet var skeptisk til å slå inn på en ny karrierevei med småbarn hjemme.
– Jeg så muligheten og kunne ikke la være. Hvis jeg ikke hadde gjort dette, så ville det pint meg til den dagen jeg lå i graven.
I 2018 vant Jet Seafood gründerkonkurransene Angel Challenge og Gründerhub i Bergen.
I februar i år spyttet hjemlige investorer inn fire millioner inn i oppstartsbedriften. Og Innovasjon Norge ga nylig et kommersialiseringslån på halvannen million.
De økonomiske midlene gir selskapet mulighet til å utvide staben hjemme i Bergen og å satse i Silicon Valley.
SKANDINAVISK ENKLAVE: Kontorfellesskapet i Palo Alto er en møteplass for norske, svenske og danske gründere.
Til venstre for ham på fortausrestauranten i Palo Alto sitter hans høyre hånd, operasjonsdirektør Nina Aadland Seter. De to har den siste tiden vært innom Stanford University og lært hvordan de kan få flere brukere om bord. Gjennom Innovasjon Norge har de også vært i møter med mentorer og mulige investorer.
– Investorene skjønner nokså fort forretningsideen. Hvis ikke, så sier vi bare at vi skal lage Ebay for kjøp og salg av sjømat. Da våkner de, sier Seter. Ebay er en av verdens største markedsplasser på nett.
Norsk beskjedenhet er ikke nødvendigvis en vinneroppskrift i Silicon Valley, ifølge de to gründerne. Her, forteller de, tenker investorene stort og langt frem i tid.
– Investoren forventer at du setter deg hårete mål og de bryr seg ikke om bedriften din er lønnsom om ett år. De vil vite om du er suksessfull om ti år. Og suksessfull er du først når du har en «unicorn», sier Talhaug.
En unicorn, eller en enhjørningsbedrift som vi sier på norsk, er en oppstartsbedrift som på få år vokser til å være verdt mer enn én milliard dollar.
I motsetning til flere av våre nordiske naboer har Norge aldri hatt en slik oppstartsbedrift.
Sverige hadde på et tidspunkt fem. Lille Estland har med sine 1,3 millioner innbyggere fostret fire.
– Kan dere bli Norges første enhjørning?
– Vi kan i hvert fall bli verdt én milliard norske kroner, sier Talhaug.
FØDSELSHJELPER: Bergenseren Gro Eirin Dyrnes er avdelingsdirektør for Innovasjon Norge i USA og leder kontoret i Silicon Valley.
Grapefruktjuicen er tom og Talhaug slurper i seg smeltevannet fra isbitene. Regningen kommer på bordet og han regner ut hvor mye han skal tipse. Hjernetrimmen ser ut til å gi blod på tann.
– La oss leke litt med tall. Sjømatmarkedet er enormt. Handelsvolumet internasjonalt er på 150 milliarder dollar årlig. Hvis vi tar en bit av den kaken og finner en god måte å tjene penger på, så er det jo ikke utenkelig at vi en dag er verdt én milliard dollar.
Han signerer kvitteringen og reiser seg. Hekter på seg skulderbagen.
– Sier man sånt i USA, så tenker folk at du er en fremoverlent type. Sier man sånt i Norge, så tenker folk at du er sprøyte gal.
Like bortenfor fortausrestauranten i Palo Alto ligger Nordic Innovation House.
Kontorfellesskapet er minimalistisk innredet med skandinaviske tremøbler. Mellom pultene står norske, svenske og danske gründere og snakker til hverandre på engelsk. Hvis de slår over på morsmålet – hvilket bare later til å skje når landsmenn møtes – henger engelske ord igjen i gründerlingoen.
De snakker om «VC-er» (risikokapitalister, det vil si folk som investerer i oppstartsbedrifter), «cold contacts» (å kontakte noen man ikke kjenner fra før) og «disruptions» (banebrytende nyvinninger som forandrer en bransje eller industri).
I loftetasjen til kontorfellesskapet har noen tusjet «Silicon Valley is a mindset, not a location» på en papirduk, og en viktig del av mindsetet, altså tankegangen, i dette solfylte lokalet er at det er ingen skam å feile.
Å starte en bedrift som går dunken anses ikke som et nederlag, men en nyttig erfaring på veien mot toppen. Eller, som Thomas Edison sa og mentorene her gjerne gjentar: Jeg bommet ikke. Jeg undersøkte 10.000 metoder som ikke fungerte.
FILOSOFIEN I DALEN: Det er ingen skam å snuble i Silicon Valley. Her et av ordtakene som ofte gjentas på mentormøtene i Ramona Street 470.
Innovasjon Norges avdelingsdirektør i USA, bergenseren Gro Eirin Dyrnes, har sett mange gründerspirer gå inn og ut av glassdørene i Ramona Street 470.
Flere har gjort det bra, selv om de foreløpig ikke har vokst til å bli enhjørningsbedrifter. Ett eksempel er spillappen Kahoot, som har over 50 millioner brukere internasjonalt. Et annet er mobiltjenesten Nurx, som tjener gode penger å selge prevensjon og HIV-medisiner til amerikanere.
Til tross for disse suksesshistoriene så aner Dyrnes en ny tendens, der norske gründere satser på industrier der nordmenn allerede har et konkurransefortrinn.
– Mange av gründerne vi jobber med nå er godt voksne og har ofte relevant arbeidserfaring innenfor industrien de ønsker å forandre. Se på Eirik. Han kom fra en god stilling i Marine Harvest og hadde kjent forbedringspotensialet på kroppen. Til slutt måtte han gjør noe med det. Slike gründere ser vi nå flere av.
Dyrnes lister opp grønn energi og smarte byer som satsingsområder for mange av de norske gründerne. Og, ikke minst, havnæringen. Enten det dreier seg om salgsplattformer for sjømat, selvkjørende båter, undervannsroboter eller overvåkingsutstyr til bruk i oppdrettsnæringen.
Nylig var Dyrnes i Seattle, der Norge og staten Washington undertegnet en intensjonsavtale om felles satsing på blågrønn teknologi. Hun ser flere gledelige tegn i tiden for gründerskapet langs norskekysten.
– For fem, ti år siden la de store og etablerte selskapene beslag på mye av det tekniske talentet. Nå virker det som om mange av de nyutdannede ingeniørene synes det er vel så attraktiv å jobbe for en oppstartsbedrift som driver med havteknologi.
Denne måneden annonserte Aquabyte, som er lokalisert i Bergen og San Francisco, at de har innkassert over 80 millioner i investorpenger. Selskapet ble nylig portrettert i Amazons web-tv-serie «Now Go Build».
Aquabyte utvikler såkalt datasyn og maskinlæring for lakseoppdrett. Ved hjelp av kameraer i merdene skal oppdretterne kunne automatisere en rekke arbeidsoppgaver, og blant annet få full oversikt over forekomsten av lakselus.
SATSER MARITIMT: Havnæringen er blitt satsingsområde for norske gründere, ifølge Dyrnes.
Den amerikanske gründeren Bryton Shang utvikler softwaren i Silicon Valley, men har stasjonert salget og driften i Bergen.
– Aquabyte er en milepæl. De har fått med seg en av verdens mest betydelige risikokapitalister på et prosjekt som skal bygge hovedverdien i Bergen. Noe lignende har aldri skjedd før. Jeg synes også det er gledelig at de markedsfører Bergen og Norge som havnasjon, sier Dyrnes.
Aquabyte profilerer seg nemlig med at de kombinerer det beste fra to verdener: teknologien fra Silicon Valley og oppdrettskompetansen fra Norge.
Dyrnes har senere vært i kontakt med de involverte risikokapitalistene og fortalt dem at hun gjerne vil hjelpe dem å se mer mot Norge og Bergen i fremtiden.
– De sa at de visste lite om sjømat, men at de visste det var et stort marked.
Også Jet Seafood-staben har erfart at tilhørighet på Vestlandet kan være en fordel når man er havteknologigründer.
– Nå i starten satser vi på kjøp og salg av oppdrettslaks, og jeg opplever at det klinger godt i ørene på investorer at vi kommer fra verdens laksehovedstad. Det gjør dem trygge på at vi kjenner næringen, sier Gøran Ellingsen, teknologiansvarlig i Jet Seafood.
FRIERFERD: Talhaug og Ellingsen har jobbet med å få investorer med på laget. Nå gjelder det å fri til potensielle brukere av nettløsningen.
Det har gått to uker siden første møte i Palo Alto.
Nina Aadland Seter har dratt hjem for å skjøtte foretningene på hjemmebane, og Ellingsen er her bare på et ukesbesøk.
Talhaug & co har nemlig mye å gjøre på hjemmebane også.
2019 er et slags skjebneår. Dette er året de må rekruttere selgere og kjøpere til nettløsningen sin.
– Finn.no er ingenting uten brukerne sine. Slik er det også med oss. Vi må få så mange brukere om bord at det faktisk er et verdifullt verktøy å bruke, sier Talhaug.
Han vil ikke ut med hvor mange brukere de har for øyeblikket, men sier det dreier seg om et «tosifret antall» fra blant annet Norge, Storbritannia Danmark og Tyskland.
– Det vanskeligste med å bygge en digital handelsplattform er ikke å få det tekniske på plass, men å ta markedet, sier Ellingsen.
For å ta markedet må de først vinne norske fiskeselgeres hjerter. De to er ikke nevneverdig engstelige for at laksenæringen hjemme vil føle seg truet av plattformen.
– Det er jo selvsagt jobber som vil automatiseres vekk, men samtidig er det en stor frustrasjon i bransjen over den analoge prosessen. Av de 300 jeg har snakket med er det bare en håndfull som har vært negative, sier Talhaug.
Oppholdet i Silicon Valley har ikke gitt noen ekstra investordollar på firmakontoen, men Talhaug sier turen har gitt uvurderlig læring om nettverksbygging og hvordan man vinner investorenes velvilje.
– Vi har møtt seriegründere og et par av dalens fremste risikokapitalister. Du kan si at vi har spilt i Champions League. Nå skal vi hjem og prestere i Eliteserien.
Se for deg en norsk gründer i USA.
Hva ser du?
En 21-åring som har solgt alle eiendeler i hjemlandet, kjøpt enveisbillett til San Francisco og leid seg et kott i Silicon Valley?
En hobbyingeniør som skal revolusjonere filmbransjen med et par hjemmesnekrede virtual reality-briller?
I så tilfelle, tenk om igjen. Typiske karakteristika for en norsk gründer i Silicon Valley anno 2019 er heller dette: 40 til 50 år. Arbeidserfaring fra havnæringen eller energisektoren. Etablert med familie. Bosatt langs norskekysten, men med en reisefot i den californiske teknologidalen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale sjømatgründere
Jet Seafood vil digitalisere sjømathandelen og har laget en nettportal for kjøp og salg av fisk. I dag må grossistene kontakte selgerne enkeltvis gjennom tradisjonelle kanaler.
Selskapet ble etablert i 2017 og er lokalisert i Bergen. Målet er en omsetning på 5,7 millioner dollar innen 2021.
Aquabyte er en annen oppstartsbedrift med base i Bergen og San Francisco. Selskapet lager software, lusetellingskameraer og andre instrumenter til bruk i oppdrettsnæringen.
Aquabyte ble etablert i 2017, og meldte nylig at det har fått inn 80 millioner kroner i investormidler.
Beskrivelsen passer i hvert fall for bergenser og Jet Seafood-gründer Eirik Talhaug, som har lagt ut på et fem uker langt amerikaeventyr velsignet av en «svært forståelsesfull samboer».
I reisebagen fra Norge har han verken VR-briller eller andre teknofiksfakserier, men en plan for hvordan han skal forandre en næring han allerede kjenner godt.
Talhaug vil nemlig digitalisere sjømathandelen og har utviklet en handelsplattform der fiskeselgere kan logge seg inn og selge sjømat til kjøpere fra hele verden.
En idé så enkel at mange er overrasket at den ikke er realisert for lengst.
VIL LÆRE: Erik Talhaug (til v.) og Gøran Ellingsen i Jet Seafood lokker investorer med at de vil lage «Ebay for sjømat». De ser på oppholdet i Silicon Valley som en god anledning til å lære av de beste.
– Det var en nordmann som prøvde å lage en lignende side på nittitallet, men it-boblen sprakk og tiden var ikke moden, sier Talhaug, der han sitter på en fortausrestaurant i Palo Alto i Silicon Valley.
Han gafler i seg en bit av ostebiffsandwichen og tar en slurk av grapefruktjuicen.
– Nå er teknologien på plass og tiden overmoden.
Ideen om å lage en nettløsning for kjøp og salg av sjømat fikk han da han jobbet som analytiker og innkjøper av laks ved Marine Harvests hovedkontor i Bergen.
– Jeg ergret meg over den omstendelige salgsprosessen. Mye av kommunikasjonen var på telefon, og ofte tok ikke folk telefonen. Det var åpenbart for meg at dette kunne gjøres på en mye enklere måte.
Til slutt klarte han å bruke frustrasjonen til noe produktivt, selv om han i utgangspunktet var skeptisk til å slå inn på en ny karrierevei med småbarn hjemme.
– Jeg så muligheten og kunne ikke la være. Hvis jeg ikke hadde gjort dette, så ville det pint meg til den dagen jeg lå i graven.
I 2018 vant Jet Seafood gründerkonkurransene Angel Challenge og Gründerhub i Bergen.
I februar i år spyttet hjemlige investorer inn fire millioner inn i oppstartsbedriften. Og Innovasjon Norge ga nylig et kommersialiseringslån på halvannen million.
De økonomiske midlene gir selskapet mulighet til å utvide staben hjemme i Bergen og å satse i Silicon Valley.
SKANDINAVISK ENKLAVE: Kontorfellesskapet i Palo Alto er en møteplass for norske, svenske og danske gründere.
Til venstre for ham på fortausrestauranten i Palo Alto sitter hans høyre hånd, operasjonsdirektør Nina Aadland Seter. De to har den siste tiden vært innom Stanford University og lært hvordan de kan få flere brukere om bord. Gjennom Innovasjon Norge har de også vært i møter med mentorer og mulige investorer.
– Investorene skjønner nokså fort forretningsideen. Hvis ikke, så sier vi bare at vi skal lage Ebay for kjøp og salg av sjømat. Da våkner de, sier Seter. Ebay er en av verdens største markedsplasser på nett.
Norsk beskjedenhet er ikke nødvendigvis en vinneroppskrift i Silicon Valley, ifølge de to gründerne. Her, forteller de, tenker investorene stort og langt frem i tid.
– Investoren forventer at du setter deg hårete mål og de bryr seg ikke om bedriften din er lønnsom om ett år. De vil vite om du er suksessfull om ti år. Og suksessfull er du først når du har en «unicorn», sier Talhaug.
En unicorn, eller en enhjørningsbedrift som vi sier på norsk, er en oppstartsbedrift som på få år vokser til å være verdt mer enn én milliard dollar.
I motsetning til flere av våre nordiske naboer har Norge aldri hatt en slik oppstartsbedrift.
Sverige hadde på et tidspunkt fem. Lille Estland har med sine 1,3 millioner innbyggere fostret fire.
– Kan dere bli Norges første enhjørning?
– Vi kan i hvert fall bli verdt én milliard norske kroner, sier Talhaug.
FØDSELSHJELPER: Bergenseren Gro Eirin Dyrnes er avdelingsdirektør for Innovasjon Norge i USA og leder kontoret i Silicon Valley.
Grapefruktjuicen er tom og Talhaug slurper i seg smeltevannet fra isbitene. Regningen kommer på bordet og han regner ut hvor mye han skal tipse. Hjernetrimmen ser ut til å gi blod på tann.
– La oss leke litt med tall. Sjømatmarkedet er enormt. Handelsvolumet internasjonalt er på 150 milliarder dollar årlig. Hvis vi tar en bit av den kaken og finner en god måte å tjene penger på, så er det jo ikke utenkelig at vi en dag er verdt én milliard dollar.
Han signerer kvitteringen og reiser seg. Hekter på seg skulderbagen.
– Sier man sånt i USA, så tenker folk at du er en fremoverlent type. Sier man sånt i Norge, så tenker folk at du er sprøyte gal.
Like bortenfor fortausrestauranten i Palo Alto ligger Nordic Innovation House.
Kontorfellesskapet er minimalistisk innredet med skandinaviske tremøbler. Mellom pultene står norske, svenske og danske gründere og snakker til hverandre på engelsk. Hvis de slår over på morsmålet – hvilket bare later til å skje når landsmenn møtes – henger engelske ord igjen i gründerlingoen.
De snakker om «VC-er» (risikokapitalister, det vil si folk som investerer i oppstartsbedrifter), «cold contacts» (å kontakte noen man ikke kjenner fra før) og «disruptions» (banebrytende nyvinninger som forandrer en bransje eller industri).
I loftetasjen til kontorfellesskapet har noen tusjet «Silicon Valley is a mindset, not a location» på en papirduk, og en viktig del av mindsetet, altså tankegangen, i dette solfylte lokalet er at det er ingen skam å feile.
Å starte en bedrift som går dunken anses ikke som et nederlag, men en nyttig erfaring på veien mot toppen. Eller, som Thomas Edison sa og mentorene her gjerne gjentar: Jeg bommet ikke. Jeg undersøkte 10.000 metoder som ikke fungerte.
FILOSOFIEN I DALEN: Det er ingen skam å snuble i Silicon Valley. Her et av ordtakene som ofte gjentas på mentormøtene i Ramona Street 470.
Innovasjon Norges avdelingsdirektør i USA, bergenseren Gro Eirin Dyrnes, har sett mange gründerspirer gå inn og ut av glassdørene i Ramona Street 470.
Flere har gjort det bra, selv om de foreløpig ikke har vokst til å bli enhjørningsbedrifter. Ett eksempel er spillappen Kahoot, som har over 50 millioner brukere internasjonalt. Et annet er mobiltjenesten Nurx, som tjener gode penger å selge prevensjon og HIV-medisiner til amerikanere.
Til tross for disse suksesshistoriene så aner Dyrnes en ny tendens, der norske gründere satser på industrier der nordmenn allerede har et konkurransefortrinn.
– Mange av gründerne vi jobber med nå er godt voksne og har ofte relevant arbeidserfaring innenfor industrien de ønsker å forandre. Se på Eirik. Han kom fra en god stilling i Marine Harvest og hadde kjent forbedringspotensialet på kroppen. Til slutt måtte han gjør noe med det. Slike gründere ser vi nå flere av.
Dyrnes lister opp grønn energi og smarte byer som satsingsområder for mange av de norske gründerne. Og, ikke minst, havnæringen. Enten det dreier seg om salgsplattformer for sjømat, selvkjørende båter, undervannsroboter eller overvåkingsutstyr til bruk i oppdrettsnæringen.
Nylig var Dyrnes i Seattle, der Norge og staten Washington undertegnet en intensjonsavtale om felles satsing på blågrønn teknologi. Hun ser flere gledelige tegn i tiden for gründerskapet langs norskekysten.
– For fem, ti år siden la de store og etablerte selskapene beslag på mye av det tekniske talentet. Nå virker det som om mange av de nyutdannede ingeniørene synes det er vel så attraktiv å jobbe for en oppstartsbedrift som driver med havteknologi.
Denne måneden annonserte Aquabyte, som er lokalisert i Bergen og San Francisco, at de har innkassert over 80 millioner i investorpenger. Selskapet ble nylig portrettert i Amazons web-tv-serie «Now Go Build».
Aquabyte utvikler såkalt datasyn og maskinlæring for lakseoppdrett. Ved hjelp av kameraer i merdene skal oppdretterne kunne automatisere en rekke arbeidsoppgaver, og blant annet få full oversikt over forekomsten av lakselus.
SATSER MARITIMT: Havnæringen er blitt satsingsområde for norske gründere, ifølge Dyrnes.
Den amerikanske gründeren Bryton Shang utvikler softwaren i Silicon Valley, men har stasjonert salget og driften i Bergen.
– Aquabyte er en milepæl. De har fått med seg en av verdens mest betydelige risikokapitalister på et prosjekt som skal bygge hovedverdien i Bergen. Noe lignende har aldri skjedd før. Jeg synes også det er gledelig at de markedsfører Bergen og Norge som havnasjon, sier Dyrnes.
Aquabyte profilerer seg nemlig med at de kombinerer det beste fra to verdener: teknologien fra Silicon Valley og oppdrettskompetansen fra Norge.
Dyrnes har senere vært i kontakt med de involverte risikokapitalistene og fortalt dem at hun gjerne vil hjelpe dem å se mer mot Norge og Bergen i fremtiden.
– De sa at de visste lite om sjømat, men at de visste det var et stort marked.
Også Jet Seafood-staben har erfart at tilhørighet på Vestlandet kan være en fordel når man er havteknologigründer.
– Nå i starten satser vi på kjøp og salg av oppdrettslaks, og jeg opplever at det klinger godt i ørene på investorer at vi kommer fra verdens laksehovedstad. Det gjør dem trygge på at vi kjenner næringen, sier Gøran Ellingsen, teknologiansvarlig i Jet Seafood.
FRIERFERD: Talhaug og Ellingsen har jobbet med å få investorer med på laget. Nå gjelder det å fri til potensielle brukere av nettløsningen.
Det har gått to uker siden første møte i Palo Alto.
Nina Aadland Seter har dratt hjem for å skjøtte foretningene på hjemmebane, og Ellingsen er her bare på et ukesbesøk.
Talhaug & co har nemlig mye å gjøre på hjemmebane også.
2019 er et slags skjebneår. Dette er året de må rekruttere selgere og kjøpere til nettløsningen sin.
– Finn.no er ingenting uten brukerne sine. Slik er det også med oss. Vi må få så mange brukere om bord at det faktisk er et verdifullt verktøy å bruke, sier Talhaug.
Han vil ikke ut med hvor mange brukere de har for øyeblikket, men sier det dreier seg om et «tosifret antall» fra blant annet Norge, Storbritannia Danmark og Tyskland.
– Det vanskeligste med å bygge en digital handelsplattform er ikke å få det tekniske på plass, men å ta markedet, sier Ellingsen.
For å ta markedet må de først vinne norske fiskeselgeres hjerter. De to er ikke nevneverdig engstelige for at laksenæringen hjemme vil føle seg truet av plattformen.
– Det er jo selvsagt jobber som vil automatiseres vekk, men samtidig er det en stor frustrasjon i bransjen over den analoge prosessen. Av de 300 jeg har snakket med er det bare en håndfull som har vært negative, sier Talhaug.
Oppholdet i Silicon Valley har ikke gitt noen ekstra investordollar på firmakontoen, men Talhaug sier turen har gitt uvurderlig læring om nettverksbygging og hvordan man vinner investorenes velvilje.
– Vi har møtt seriegründere og et par av dalens fremste risikokapitalister. Du kan si at vi har spilt i Champions League. Nå skal vi hjem og prestere i Eliteserien.
Slaktebåtrederiet Hav Line har fått avslag på søknaden om dispensasjon fra sorteringskraft for oppdrettsfisk (se faktaboks).
Det oppdaget rederiet selv fredag formiddag.
– Departementet har verken på forhånd eller i dag varslet Hav Line om vedtaket eller at det skulle behandles i dag, sier administrerende direktør Carl Erik Arnesen til Sysla.
Klagen fra Hav Line AS over Nærings- og fiskeridepartementets vedtak av 3. desember 2018 og 4. januar 2019 tas ikke til følge, heter det i meldingen om saker som er behandlet i statsråd fredag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
«Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
I mai snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
– Basert på faktafeil
Hav Line mener på sin side at vedtakene som er fattet av departementet lider av faktafeil, og har flere ganger bedt om innsyn i dokumentasjonen som departementet ville legge frem som grunnlag for klagebehandling i statsråd. Først i dag fikk rederiet avslag på innsynssøknaden, som begrunnes med at regjeringen har behov for å diskutere interne dokumenter uten at de offentliggjøres, ifølge Arnesen.
– Det spesielle med denne saken er at både departementet og nå statsråd åpenbart vektlegger utenforliggende hensyn, en oppfatning om at Hav Lines virksomhet er en trussel mot såkalte norske arbeidsplasser, sier Arnesen.
Han mener fiskeriministeren, og nå statsråd, stanser et innovativt milliardprosjekt for fremtidens havbruksnæring og som svarer på EUs 2030-mål og spesifikt regjeringens egen handlingsplan for grønn skipsfart.
Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Striden i saken er den såkalte produksjonsfisken, som vanligvis utgjør et par prosent av et slakt, og er fisk med sår eller misdannelser. Departementet skjerpet i vår regelverket typen fisk, og presiserer i det nye regelverket at denne fisken må leveres i Norge for å beskytte omdømmet til norsk laks.
Hav Line har på sin side ønsket å gå å ta fisk direkte fra merdene, slakte om bord og levere i Danmark.
Carl-Erik Arnesen om bord i slaktebåten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Ikke særskilt tilfelle
Dette svarer nærings- og fiskeridepartementet:
– Hav Line fikk allerede den 16. mai delvis dispensasjon fra kravet om å sortere oppdrettsfisk innenlands. Resten av klagen ble deretter videresendt til Kongen i statsråd. Saken ble behandlet i dag, og klagen ble avvist fordi kvalitetsforskriften har krav om innenlands sortering. Videre har Kongen i statsråd kommet frem til at det ikke foreligger et særskilt tilfelle som gir grunnlag for dispensasjon etter fiskekvalitetsforskriftens paragraf 39., skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i en e-post.
Dette er forklaringen på at Hav Line ikke fikk innsyn i dokumentene de ønsket å se.
– Hav Line ba om innsyn i utkastet til kongelig resolusjon. Dokumentet er en del av den interne saksbehandlingen, og derfor unntatt offentlighet, skriver Røiseland.
Søksmål
Nå har rederiet tatt ut søksmål mot staten.
– En rettslig kontroll og gjennomgang av det øverste myndigheter her har foretatt seg vil være helt nødvendig for Hav Line men for enhver næringsaktør som innretter seg i henhold til godkjennelser fra fagmyndigheter, men deretter får verden snudd opp ned etter at en ny minister overtar roret, sier Arnesen.
I mai snudde departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer. Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark. Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning.
– Vi har foreløpig ikke mottatt kopi av det saksgrunnlaget og ser frem til en nøye gjennomgang av det, ikke minst for å vurdere rettslig den saksbehandlingen som har foregått på departement- og regjeringsnivå, sier Arnesen.
Departementet ønsker ikke å kommentere det varslede søksmålet.
I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:
– Det går bra i fiskerinæringen. Gjennom denne stortingsmeldingen legger vi grunnlaget for at de gode tidene kan fortsette, slik at vi kan skape enda større verdier av de rike fiskeressursene i sjømatnasjonen Norge. Det er viktig for å finansiere velferden vår, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Fredag la fiskeriministeren fram stortingsmeldingen om kvotesystemet (se faktaboks). Meldingen inneholder flere tiltak som skal sørge for et enklere og et mer fleksibelt og effektivt system for næringen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta om det nye kvotesystemet for fiskerinæringen
Dette er noen av tiltakene i stortingsmeldingen om det nye forenklede kvotesystemet for fiskerinæringen:
Det innføres en ny fiskeritillatelse som erstatter dagens konsesjoner og deltakeradganger
Det skal opprettes en markedsplass for utveksling av kvoter
Det skal opprettes en ordning for utleie av kvoter fra en kvotebeholdning
Dagens strukturkvoteordning videreføres med endret innretning
Pliktsystemet videreføres med noen endringer. Bearbeidingsplikten blir mer fleksibel, men bearbeidingskravet for torsk økes fra 70 til 75 prosent
I kystflåten innføres det en gruppeinndeling av fartøy etter faktisk lengde, og grensen på 21 meters fartøylengde i Finnmarksmodellen opprettholdes
– Tiltakene vi nå foreslår vil gjøre systemet mindre krevende for næringen og forvaltningen. I tillegg vil det bli mer fleksibelt, mer transparent og lettere å forstå. Målet er fortsatt bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og aktivitet langs hele kysten, sier Nesvik.
I tillegg til en gjennomgang av kvotesystemet, legges det også fram to strategier: én for helårsarbeidsplasser og én for bruk av hele fisken.
