Lakseprisen er nå 7,5 prosent høyere enn på samme tid i fjor.
Eksportkvantumet for fersk laks endte på 15.627 tonn i uke 24, noe som er 1,1 prosent høyere enn den foregående uken, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I samme uke ble det eksportert 335 tonn frossen laks til en pris på 63,21 kroner kiloen.
– Det er mange ting som er bra med næringen, men det er også mye som må bli bedre. Og skal vi bli bedre, må vi også vise frem de dårlige sidene, sier daglig leder Sondre Eide (29) i oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk.
– Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag er ikke i nærheten av godt nok om fem år. Det er ikke godt nok i morgen heller. Vi vil være i førersetet i utvikling av nye konsepter som løser utfordringene, sier daglig leder Sondre Eide i Eide Fjordbruk i Hålandsdalen. Foto: Jil Yngland
Før helgen fikk familieselskapet fra Hålandsdalen tildelt en såkalt visningskonsesjon for lakseoppdrett i Rosendal. Det er et anlegg som produserer laks, men også forplikter seg til å ta imot gjester for å vise frem hva næringen som legger beslag på store fellesareal i fjordene, driver med. Anlegget har fått navnet Salmon Eye.
Eide Fjordbruk selger laks for nesten 900 millioner kroner i året. Nå lover den nye generasjonen oppdrettere i selskapet at dørene skal åpnes på vidt gap i en bransje som det er mange og sterke meninger om.
En spade er en spade
– Skal problemene løses i oppdrettssektoren, må vi kalle en spade en spade. Det er knallharde realiteter som må sees og problematiseres. Uten at problemene erkjennes, kan de ikke løses, sier Eide.
Han vil at Eide Fjordbruk skal være i førersetet i utviklingen av nye konsepter som løser næringens problemer.
Her er noen av problemene Eide da må forholde seg til:
Ingen andre steder i Norge dør så mye villfiskyngel av lakselus fra oppdrettsanleggene som i Hardangerfjorden. Myndighetene truer med å pålegge oppdretterne å ha mindre fisk i fjorden om ikke situasjonen bedres.
Ingen andre steder dør så mye oppdrettsfisk i merdene som i Hordaland. Ifølge Veterinærinstituttet dør i gjennomsnitt nesten én av fire fisk før slaktemoden alder.
Ingen andre steder er den dødelige laksesykdommen PD (Pancreas Disease) så utbredt som på Vestlandet. I tillegg er sjøområder båndlagt etter utbrudd av den smittsomme sykdommen ILA.
Rømt oppdrettslaks har utvannet genene til villfisk. Fiskestammer i Hardanger er truet av utrydding og har ført til fiskeforbud i flere vassdrag og redningsaksjon med genbank.
Organisk materiale og næringssalter fra oppdrettsproduksjonen går i fjordene.
Salmon Eye får også produsere laks som visningskonsesjon. Konsesjonen er et unntak fra politikken om at lakseproduksjonen i Hardanger ikke skal øke på grunn av luseproblemet. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION
– Lavere CO?-utslipp
Sondre Eide sier at så lenge diskusjonen er faktabasert, bør løsningene drøftes åpent.
– Det er nå så mange flinke, unge hoder som er interessert i å løse disse problemene. Vi vil ha frem de knallharde realitetene. Det gjør vi fordi vi er stolte av det vi driver med, og ikke minst fordi vi arbeider hardt hver eneste dag for å løse utfordringene for næringen, sier Eide.
Les også: Fiskeoppdretter Sondre Eide vil lage oppdrettsanlegg som tenker selv
– Det ser jo ikke pent ut, spesielt i Hardangerfjorden?
– Næringen har utfordringer knyttet til lus, sykdom og dødelighet. Men det handler også om en næring som gir store eksportinntekter, og som investerer mange hundre millioner kroner på steder der man for få år siden aldri trodde noen ville bruke penger.
– Produksjonen av laks har også lavere CO?-utslipp enn landbrukets dyrehold – animalsk produksjon, sier Eide.
– Du fremstår med en åpen holdning, mens mange i næringen er mer opptatt av å forsvare seg mot kritikk?
– Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag ikke er i nærheten av godt nok verken i morgen eller om fem år. Da må vi se på realitetene. Vi kan ikke bruke penger på det som ikke utvikler næringen i riktig retning. Utfordringer kan løses, og det gjennomsyrer alt vi gjør fra morgen til kveld, sier Eide.
– Hva er du mest bekymret for?
– To ting: Det ene er diskusjonen om oppdrett av laks på land. Det har en positiv side, og en negativ. Oppdrettslaksen er klimavennlig når den går i sjøen. Der lever den med naturlige havstrømmer og temperaturer og bruker derfor lite CO?. Når den flyttes på land fordobles CO?-forbruket. På Ænes i Hardanger bygger vi settefiskanlegg på land for 3000 tonn fisk. Anlegget vil bruke like mye energi som forbruket til omtrent 1350 husstander. I et globalt perspektiv er CO?-utslipp utfordringen, på lokalt nivå lus og sykdom. Med dette som utgangspunkt kan man diskutere middelveier som kan bli gode nok løsninger, sier Eide.
– Dette er en vanskelig diskusjon?
– Ja, men vi må tørre å prøve. Hvem skal ellers gjøre det? Vi må være med å lage fremtiden. Vi kan ikke vente på den, sier Eide.
Visningssenteret i Rosendal skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION
Gratiskonsesjon
Det er de to brødrene Sondre (29) og Erlend Eide (27) som sammen med moren Randi Herre Eide driver Eide Fjordbruk, etter at faren Knut Frode Eide døde etter kreftsykdom i fjor.
Selskapet har åtte kommersielle matfiskkonsesjoner, og i tillegg en såkalt FOU-konsesjon, i både Hardanger og Nordhordland.
Visningskonsesjonen innebærer produksjon av 780 tonn fisk. Den tildeles gratis, mens en ordinær konsesjon omsettes for opp mot 200 millioner kroner.
Visningssenteret skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn.
Håpet er at bygget skal stå klart seinest i 2021.
– Hvordan skal dere klare å få publikum til senteret?
– Nesten 100.000 drar til Trolltunga i år, og nesten 50.000 til Baroniet i Rosendal. Vi håper å bidra til at enda flere besøker regionen. Jeg gleder meg til å vise frem det vi gjør, samtidig som jeg tror dette vil styrke omdømmet til oppdrettsnæringen. Men vi kan ikke reiseliv. Her må vi spille på lag med andre, sier Sondre Eide.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norske oppdrettere har fått tildelt vel 20 visningskonsesjoner.
I Hordaland har selskapet Blom Fiskeoppdrett en visningskonsesjon i Øygarden, Lingalaks driver Hardanger Akvasenter på Steinstø og Skjærgårdsfisk Visningssenter på Radøy, og Engesund Fiskeoppdrett ett visningsanlegg i Fitjar.
– Mitt mål med møtet er å danne meg et bilde av hvordan den enkelte oppdretter er rammet, og å drøfte eventuelle tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier Nesvik.
Tidlig i juni hadde nær 8 millioner laks blitt registrert døde som følge av dødsalgene, noe som har ført til tap på flere hundre millioner kroner for lakseoppdrettere i Nordland og Troms. Problemene begynte i midten av mai og avtok i begynnelsen av juni.
Nesvik møtte også flere av de rammede lakseoppdretterne under sitt Lofoten-besøk i slutten av mai. Han lovet tiltak som kunne avhjelpe situasjonen, men sa at de må se nærmere på detaljene.
Det flytende besøkssenteret med «Salmon Eye» skal være på plass i Hardanger innen to år.
Eids Fjordbruk fikk først avslag fra Fiskeridirektoratet, men etter press fra regjeringen er avslaget omgjort, melder NRK.
– Det skulle bare mangle at vi presset på fiskeriminister Harald Tom Nesvik for å få dette på plass. Senteret vil være veldig viktig for verdiskapning, reiseliv og laksenæringen, sier stortingsrepresentant Helge André Njåstad til NRK.
Visningssenteret skal formes som et lakseøye, sidene skal minne om lakseskinn og formen på senteret skal gi assosiasjoner til lakserogn.
Her skal besøkende få se en stor skjerm som viser tusenvis av laks svømme. I tillegg vil det være et vindu i midten av gulvet, som gir utsikt ned under overflaten i Kvinnheradfjorden.
– Vi har fått med oss vanvittig dyktige folk på å lage dette. Jeg vil tro det vekket oppsikt, sa Sondre Eide, som er leder i Eide Fjordbruk, til Sysla da planene ble kjent i mai.
Eide påpekte at de vil bygge besøkssenteret for å dele kunnskap om laksen, og vise frem mulighetene til matproduksjon og utfordringene som må løses.
– Vi legger opp til stor grad av deltakelse på de forskjellige stasjonene. Det skal være en opplevelse å besøke dette senteret, sier Eide.
Senteret skal etter planen flyte i fjorden sommeren om to år. Like ved siden av ligger Folgefonnsenteret. FOTO: ILLUSTRASJON: KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION
Nyvinningen «Norwegian Gannet» skulle revolusjonere oppdrettsnæringen ved å snu opp ned på måten fisken blir håndtert på ved slakt.
Slaktebåten kutter flere ledd i slakteprosessen og fjerner behovet for brønnbåt, ventemerd, norske slakteri og trailere.
I stedet pumpes laksen direkte om bord i båten, slaktes, og leveres til det europeiske markedet timer senere.
Fra Sørlandet bruker «Norwegian Gannet» sju timer. Fra Bergen nærmere 20.
Splitter ny og revolusjonerende til tross. Siden båten ble levert i fjor høst, har det vært mye bråk (se faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
«Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
I snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
Carl-Erik Arnesen på broen til «Norwegian Gannet». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
800 millioner kroner
Bak nyvinningen og rederiet Hav Line står Sekkingstad og Hauglandgruppen. De mente forretningsideen var så god at de brukte 800 millioner kroner på å få den realisert.
I tillegg til slaktebåten bygget de en ny fabrikk i Hirtshals, som skal være verdens mest effektive: Hvert 1,5 sekunder sender fabrikken en ny kasse med norsk laks til kunder over hele verden.
Den som leder satsingen, Carl-Erik Arnesen, har lang fartstid i oppdrettsnæringen – fra Mowi, Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk.
Slaktebåten kan legge til ved et hvilket som helst oppdrettsanlegg. Båten er utstyrt med såkalt DP, dynamisk posisjonering, en teknologi som brukes for å holde samme posisjon uten bruk av fortøyning, men ved hjelp av fartøyets egne propeller.
– Merdene er ikke dimensjonert for at så store båter skal legge til, så vi må være veldig forsiktig når vi skal hente fisk, forklarer Arnesen.
«Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
12.500 fisk hver time
Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes viser rundt i fabrikken om bord, hvor 32 personer er på jobb under et slakt.
To produksjonsarbeidere spyler maskinene mens et enormt ventilasjonsanlegg står på for full maskin.
– Vaskingen her inne er en kontinuerlig prosess. Selv når det er en stund til neste slakt, forklarer Nautnes.
Fra fisken pumpes om bord tar det rundt 40 minutter til den er ferdig slaktet og lagt på kjøletanker.
Prosessen kan ha en varighet på 8-10 timer, avhengig av hvor mye fisk som skal slaktes.
Fabrikksjefen anslår at om lag 12.500 fisk går gjennom anlegget hver time.
– Det er den høyeste kapasiteten vi har hatt så langt, men vi har potensial til å ha enda mer. Siden båten og fabrikken er helt ny har vi vært i en innkjøringsfase, sier Nautnes.
Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes i fabrikken. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Ingen har det så travelt som en død laks
I motsetning til tradisjonelle brønnbåter, som fakter fisken levende til slakteri, tar man i slaktebåten livet av fisken ved førstehåndtering.
– Mens en brønnbåt har tre håndteringer av fisken, har «Norwegian Gannet» bare én, sier Arnesen.
Ta livet av fisken på merdkanten gjør også såkalte prosessbåter eller bløggebåter, som stadig flere oppdrettsselskaper satser på.
Forskjellen på disse og «Norwegian Gannet», er at slaktebåten gjør enda mer av bearbeidingen om bord.
Slik fungerer slakteprosessen
1. Fisken suges opp fra merden gjennom et rør og havner i et stort kar inne i fabrikken på båten.
2. Fisken bedøves ved elektrisk støt.
3. Fisken bløgges.
4. Etter bløgging går fisken gjennom et rør fylt med vann hvor den blør ut. Denne prosessen tar om lag 30 minutter, og fisken havner så i et nytt kar.
5. Et fiskehjul flytter fisken til et transportbånd som frakter den til sløyemaskinene.
6. Fisken sløyes – innmaten suges ut. Et kamera overvåker fisken og kontrollerer at fisken er godt nok sløyd.
7. Dersom fisken er godt nok sløyd, havner den på kjøletanker med vann som holder minus 0,5 grader.
8. Dersom fisken ikke er godt nok sløyd, sendes den videre til et manuelt sløyebord hvor prosessoperatørene retter opp og sender fisken videre på kjøletankene.
Her havner fisken som må sløyes manuelt, forklarer fabrikksjef Arnt Idar Nautnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
10.000 tonn
Når all fisken er på kjøletankene, setter båten kursen mot Hirtshals, hvor fisken pumpes ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser meg is og sendes videre med vogntog i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
Noe går også til foredling på fabrikker i Hirtshals, Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike.
Etter mye frem og tilbake kunne slaktebåten i januar hente fisk for første gang, etter at Bergen tingrett slo fast at Nærings- og fiskeridepartementet hadde tolket kvalitetsforskriften feil.
Siden den gang har båten slaktet og fraktet 10.000 tonn laks fra tolv forskjellige oppdrettsbedrifter.
– Etterspørselen har vært over all forventning. Samtidig er det et krevende marked med varierende slakting som følger lakseprisens variasjoner og laksens produksjonssyklus, sier Arnesen.
Idar Vaulen viser frem motoren som er hybrid med elektroidiesel, som gir lavere CO2-utslipp. Enova har gitt 6,5 millioner til båten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Stygg fisk må hjem igjen
I mai snudde også departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark.
Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning. Ifølge fabrikksjefen er det ikke plass til å gjøre sortering om bord.
– Da må hele fabrikken bygges om og planlegges på nytt i samarbeid med leverandører. Det er ikke noe sted vi kan gjøre det nå, sier Nautnes.
Rederiet vurderer også å ta i bruk såkalte føringsbåter, som skal frakte laksen slaktet Danmark, og hindre at slakteriet står ubrukt.
– Dersom «Norwegian Gannet» hadde reist rundt og slaktet og føringsbåter hadde kjørt fisken ut i markedet, ville man fått en mer effektiv utnyttelse og dermed også en enda større miljøgevinst, sier Arnesen.
I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:
Direktøren sier at Havforskningsinstituttet skal bli en tydeligere stemme, også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassaktivitet i sårbare områder.
– Vi må i større grad sette seil og ta en større plass i den offentlige debatten, sier Rogne til BT.
Hun markerte linjeskiftet i en tale om havets tilstand, en nyvinning som hadde premiere på et internasjonalt havforsker-symposium i Bergen mandag.
Klimaeffekter
Hun tok blant annet opp striden om oljeleting i de nordlige nordområdene.
– Vi må ta hensyn til den samlede belastningen i større områder og effekter på globalt klima når vi vurderer områder for petroleumsvirksomhet, sa Rogne.
Hun viste konkret til regjeringens omstridte tildeling av forhåndsdefinerte områder for oljeindustrien.
Havforskningsinstituttet gikk nylig til det skritt – for aller første gang – å gjennomgå den helhetlige påvirkningen fra norsk petroleumsaktivitet i et brev til Olje- og energidepartementet.
– Vi er i en risikosone
For mens instituttet tidligere har nøyd seg med uttalelser om mulige lokale effekter, får regjeringen nå et tydelig råd om hvordan olje- og gassindustrien både påvirker klima og økosystemene i havet.
– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen ser vi at havet forandrer seg. Vi er i en risikosone og klima endres raskere på vår halvdel av kloden. Det er dramatisk når de varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med en fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene viser at det ikke er sikkert at vi lenger får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torskebestanden kan bli kortvarig, sa Rogne, og fortsatte:
– Forskningen vår indikerer at nå nærmer vi oss et tippepunkt hvis vi ikke tar grep. Greier vi å trekke kunnskapen til hjerte og hjerne, en blanding av fornuft og følelser, spurte Rogne.
Du kan se hele årstalen her.
– Barnas fremtid
I et intervju med BT etter talen, sa Rogne at omleggingen må skje raskt – fordi det faktisk er mulig å gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene.
– Vi må sørge for at barna ikke anklager oss for at vi visste, men gjorde ingenting – og dermed ødela fremtiden deres, sier Rogne.
Hun mener det er viktig å være tydelig for at folk skal forstå hva som faktisk står på spill.
– Mange tror havet er så stort at det tåler alt, sier Rogne.
Hun sier forvaltningen av havets biologiske ressurser som fisk og skalldyr må ha et evighetsperspektiv, i motsetning til olje og gass som ikke kan vare evig.
Solberg ute og hjemme
Hun er glad for at statsminister Erna Solberg er blitt en viktig aktør når det gjelder å sette havmiljø på den internasjonale agendaen.
På spørsmål om Solberg og regjeringen bør følge opp dette globale initiativet med endringer i norsk oljepolitikk, svarer Rogne:
– Når Solberg er blitt en stor og viktig internasjonal aktør på området, må regjeringen forvente at det vil bli stilt spørsmål om hvordan vi forvalter ressursene på hjemmebane. Vi vil nok få en hardere diskusjon. Olje og gass har vært viktig for Norge. Nå må vi vise retningen og navigere deretter. Endringer er slett ikke alltid like festlig for alle, sier hun.
ÅRSTALE: Direktør Sissel Rogne på Havforskningsinstituttet holder årstale, akkurat som amerikanske presidenter og sentralbanksjefer. Rognes mener økosystemer i havet er i ferd med å endres på en dramatisk måte. FOTO: TOR HØVIK
På en bølgetopp
Rogne mener det er avgjørende med endringsvilje for å løse de store utfordringene.
– Tror du regjeringen følger opp rådene dere har gitt om norsk olje- og gassvirksomhet?
– Vi tar politikernes ønsker om en kunnskapsbasert forvaltning på alvor. Når vi har et slikt system, må man også ta kunnskapen innover seg. Vi gir råd, og så er det selvsagt opp til politikerne å foreta en enda mer helhetlig vurdering før de tar sine avgjørelser, sier Rogne.
Rogne merker at interessen for havet nå er på en bølgetopp.
– Det henger sammen med en ny forståelse av at havet ikke bare er et oljefat og matmat. Havet er som den ene lungelappen til kloden vår. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon i havet, men havet er også jordens termostat som har tatt opp i seg mesteparten av den siste tidens oppvarming, sier Rogne.
Robotene kommer.
Mange har allerede fått gressklippere, høyttalere og støvsugere som gjør oppgaver eierne ber dem om å gjøre, men det store innrykket kommer på jobb.
Har nok kunnskap
– I fremtiden kommer det til å finnes to typer jobber, de som får beskjed av maskiner om hva du skal gjøre, og de som gir beskjed til maskinene, sier Lise Falch-Monsen.
Hun er sjef for konsulentselskapet Accenture i Bergen og arrangerte i mai et seminar om kunstig intelligens i næringslivet.
Falch-Monsen mener vi nå er på et tidspunkt hvor vi har nok kunnskap, datakraft og datamengde til for alvor å ta den nye teknologien i bruk.
Lise Falch-Monsen er sjef for Accenture i Bergen og mener tiden er moden for bedrifter å få øynene opp for roboter og kunstig intelligens. – Man vil øke produktiviteten og få mer penger til å investere i andre ting, sier hun. ALICE BRATSHAUG
– Øker produktiviteten
– Toget går nå. Vi ser at de bedriftene og bransjene som tar i bruk kunstig intelligens på ulikt vis får økt effektivitet og produktivitet. Det å ha maskiner i stedet for mennesker er bra. De jobber 24 timer i døgnet og gjør ikke feil, sier hun.
Falch-Monsen understreker likevel at det er samspillet mellom maskiner og mennesker som gir de store gevinstene i den pågående digitaliseringen.
En av bransjene som har jobbet mye med digitalisering de siste årene er lakseoppdretterne.
Andreas Morland startet bedriften Seasmart i 2015 for å utvikle en metode for å kunne få bedre informasjon fra oppdrettsmerdene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Seasmart
Teknologiselskap som leverer data fra merdene til oppdrettere
Dataene blir hentet inn av undervannsdroner som beveger seg i hele merden
Selskapet ble etablert i 2015 av Andreas Morland
Omsatte i 2018 for drøyt 2,3 millioner, ifølge Morland
Største eier er Andreas Morland med 47 prosent, VIS med 34 prosent og Magnar Aaland med 13 prosent
INFORMASJON: På SMS får oppdretterne jevnlige oppdateringer på tilstanden i merden. SEASMART AS
Ville hente bedre data
I dag innhentes informasjon om blant annet temperatur, oksygeninnhold, saltinnhold og fisketetthet fra faste sensorer som står på ett sted i merden.
Morland er sivilingeniør i elektronikk og har utviklet en undervannsdrone som beveger seg opp og ned og henter inn informasjon fra hele merden.
– Det handler om å samle inn og bruke informasjonen på en bedre måte. Å hente informasjon fra ett punkt i merden gir liten mening hvis fisken ikke står der, sier Morland.
I Nyskapningsparken på Marineholmen tar Morland imot oss på et kontor som er fullt av hardplast, elektronikk, ferdige og halvferdige droner.
Opp og ned i seks måneder
Seasmart har i dag seks kunder og har 19 droner i drift.
De selger ikke selve dronene, men abonnement på informasjonen som dronene sender fra seg.
I 2018 solgte de informasjon for litt over to millioner kroner, ifølge Morland, og målet er å doble dette hvert år.
Når en drone plasseres ut i en merd, måler den ved hjelp av sensorer og ekkolodd. Den beveger seg opp og ned i merden kontinuerlig i seks måneder før batteriet må byttes.
– Dronen kommuniserer med vår database via SMS, og informasjonen blir tilgjengelig for oppdretterne på nett. På den måten kan de optimalisere driften av anlegget, forklarer Morland.
TETTHET: Ved hele tiden å se hvor fisken står i merden vil oppdretterne bedre kunne estimere vekst og fôrbehov. På dypt vann er ofte vannet kaldere, og veksten går saktere. SEASMART AS
Kan få ned dødelighet
Han peker på flere områder der bedre informasjon om hva som skjer i merden kan bedre både driften, fiskehelsen og miljøavtrykket.
– Plutselige endringer i oksygeninnhold kan være med å påvirke appetitten til fisken. Det er ikke så lett å vite når endringene kommer, men med bedre datagrunnlag blir det lettere å tilpasse når, og hvor mye, fôr fisken skal få.
Dødeligheten i næringen er høy og problematisk. Den skyldes blant annet avlusningsmetodene som brukes.
Morland peker på at ved bedre å vite hvordan forholdene er i merden, kan man gjøre avlusning på tidspunkt hvor fisken i utgangspunktet ikke er stresset, og dermed få ned dødeligheten.
– Generelt sett vil større og bedre datamengder kunne gjøre det mulig å finne sammenhenger man ikke har tenkt på før.
OKSYGEN: Oksygeninnholdet i vannet er også en viktig faktor for å vurdere hvordan fiskens appetitt utvikler seg. SEASMART AS
Endrer arbeidsmarkedet
Dronen til Seasmart vil ikke ta jobben fra røkterne, men vil føre til et større behov for kompetanse innen dataanalyse.
Lise Falch-Monsen i Accenture mener dette er typisk for de endringene de ser i arbeidslivet i dag.
– Roboter vil overta en rekke enklere oppgaver mennesker gjør i dag, men denne utviklingen vil samtidig skape mange nye og spennende jobber, sier hun.
Hun forstår at noen kan være bekymret for arbeidsplassene sine, og legger ikke skjul på at hun tror noen yrker på sikt vil forsvinne.
Hun tror imidlertid de nye jobbene som skapes er mer spennende enn de som forsvinner.
– Når unge spør hva de skal studere, pleier jeg å si at de heller skal studere informatikk enn regnskap, sier hun.
Lerøy Midt var tiltalt for å ha brutt dyrevelferdsloven på grunn av skader lakselus hadde påført oppdrettslaks i 2016. Fredag kom dommen, og Lerøy Midt er frikjent for alle anklagene. De får også dekket sakskostnadene på 1,9 millioner kroner, skriver Adresseavisen.
Tvil om omfang
Fosen tingrett mener det er «betydelig tvil» tilknyttet omfanget av lakselusskader. Mattilsynet opererte med at minst 170.000 fisk hadde åpne sår. I dommen kommer det fram at rapporten var skrevet av folk i Mattilsynet som ikke var med på å gjennomføre selve tilsynet.
«Retten må anta at dette beror på muntlig formidling av de funn som er gjort. Foruten et fåtall bilder av sterkt skadd fisk er det heller ikke fremlagt dokumentasjon som viser omfanget, noe som i en besetning på halvannen million individer må være av betydning», heter det i dommen.
Retten mener også at noen av bildene som viser luseskadd laks, mangler dokumentasjon på når og hvor de er tatt.
Forventer at anklager legges bort
– Dommen er svært viktig for våre dyktige ansatte og gir oppreisning for den «heksejakt» som de har måttet gå gjennom, som følge av de urimelige og hensynsløse anklagene mot dem selv og selskapet de arbeider for, skriver Helge Singelstad, styreleder i Lerøy Seafood Group ASA, i en pressemelding.
Han legger til at Lerøy nå forventer at påtalemyndigheten og Mattilsynet nå legger anklagene bort.
Mattilsynet avdekket i august 2016 store luseskader på laksen ved anlegget Fjølværet til Måsøval fiskeoppdrett og Lerøy Midt på Langskjæra utenfor Frøya.
Etter nesten to års etterforskning ga Trøndelag politidistrikt et forelegg på nesten fem millioner kroner til Måsøval og fire millioner til Lerøy Midt. Politiet mente begge selskapene brøt både dyrevelferdsloven og matloven, skriver NRK.
Selv om Måsøval ikke var enige med Mattilsynet og politiet i at de hadde brutt loven, godtok de boten. Lerøy Midt nektet å betale, og dermed havnet saken i Fosen tingrett.
Må gå gjennom dommen
– Vi har nettopp fått dommen og må få lest den grundig før vi kan kommentere de enkelte delene, sier regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet til NTB.
På spørsmål om måten Mattilsynet har innhentet dokumentasjonen på, sier han følgende:
– Det er klart at i et stort oppdrettsanlegg med svært mange fisk, så vil det alltid være et spørsmål om hvilken måte som egner seg best for å sikre bevis. Den metodikken som er etablert for telling av lus, er kjent og grei, men vi må vurdere om den er tilfredsstillende for bruk i en rettssak, sier Knudtsen.
Equinor har planene klare for Hywind Tampen, som etter planen skal bidra til å delelektrifisere inntil fem installasjoner på sokkelen.
– Vi håper å fatte en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i høst, sa Hilde Røed, visepresident for bærekraft i Equinor på Fornybarkonferansen slutten av april.
Midt i gode fiskefelt
Går alt som planlagt, skal det installeres elleve vindmøller med 8 MW-turbiner.
Disse skal delelektrifisere plattformene på Gullfaks og Snorre og vil dekke om lag 35 prosent av kraftbehovet på de fem installasjonene, og kutte CO?-utslippene med rundt 200.000 tusen tonn.
Men i høringsbrevet fra Fiskarlaget påpekes det at vindturbinene er planlagt midt i gode fiskefelt i Nordsjøen.
De krever derfor at det blir foretatt en ny vurdering av plasseringen, siden den planlagte plasseringen av vindturbinene er i et område med stor fiskeaktivitet.
I et møte med Equinor tidligere i år spilte interesseorganisasjonen Fiskebåt inn at anlegget må legges parallelt med dybdekotene og flyttes lenger nord, fordi området hvor oljegiganten ønsker å legge vindmølleparken er en del av fiskeområdet Kanten/Renna som er viktig for trålerne, heter det i høringssvaret.
– Liten vilje og forståelse
Pelagiske kvoter tildelt norske fartøy i nordsjøbassenget i 2019 er:
Hestmakrell 64991 tonn
Kolmule 78149 tonn
Øyepål 67730
Makrell 152811 tonn
Nordsjøsild 114677 tonn
I tillegg til dette kommer seikvotene, og annen hvitfisk.
Fiskarlaget mener den planlagte vindmølleparken kan ødelegge for fiskeriene i området, og mener det også er fare for at fiskefartøy kan drifte inn i vindparken ved dårlig vær eller eventuell motorstopp.
– Vi har møtt liten vilje og forståelse fra Equinors side til å lytte til og ta hensyn til våre innspill, skriver Norges Fiskarlag i sitt høringssvar.
Vil ha milliardstøtte
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte fra Enova for å kunne gjennomføre utbyggingen av Hywind Tampen vindkraftanlegg. Det utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
I midten av mai sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området, og mener Enova kan bruke oppsparte penger til å støtte utbyggingen.
– De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen.
Høringsfristen for konsekvensutredningen for Hywind Tampen-prosjektet går ut fredag.
– Vi opplever at vi har en åpen dialog med fiskeriinteressene, sier talsperson i Equinor Eskil Eriksen.
Han sier at selskapet vil gå nøye gjennom innspillene og inkluderes behandlingen i plan for drift og utbygging.
– Vi er ennå ikke i mål når det gjelder prosjektet. En eventuell gjennomføring forutsetter støtte fra Enova og at vi lykkes å redusere kostnader til et akseptabelt nivå, sier Eriksen.
Hver enkelt oppdretter som er rammet av algeoppblomstringen i Nordland og Troms, vil bli invitert for å legge fram sin situasjon, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
Ifølge Fiskeribladet finner møtet sted 18. juni. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vil også være til stede.
Nesvik sier til NTB at de vil bidra til at de som er rammet av krisen, raskt får på plass gode løsninger og får opp igjen produksjonen.
– Denne prekære situasjonen krever ulike tiltak for de ulike oppdretterne. Derfor er det viktig at hver enkelt får fortalt hvordan det står til hos dem, sier Nesvik.
Nær 8 millioner laks er døde som følge av «dødsalgene» i Nordland og Troms. Det har ført til tap på flere hundre millioner kroner for de rammede oppdrettsselskapene.
