Kategoriarkiv: eide fjordbruk

Laksedød, sykdom og lus – her skal alt vises

– Det er mange ting som er bra med næringen, men det er også mye som må bli bedre. Og skal vi bli bedre, må vi også vise frem de dårlige sidene, sier daglig leder Sondre Eide (29) i oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk. – Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag er ikke i nærheten av godt nok om fem år. Det er ikke godt nok i morgen heller. Vi vil være i førersetet i utvikling av nye konsepter som løser utfordringene, sier daglig leder Sondre Eide i Eide Fjordbruk i Hålandsdalen. Foto: Jil Yngland Før helgen fikk familieselskapet fra Hålandsdalen tildelt en såkalt visningskonsesjon for lakseoppdrett i Rosendal. Det er et anlegg som produserer laks, men også forplikter seg til å ta imot gjester for å vise frem hva næringen som legger beslag på store fellesareal i fjordene, driver med. Anlegget har fått navnet Salmon Eye. Eide Fjordbruk selger laks for nesten 900 millioner kroner i året. Nå lover den nye generasjonen oppdrettere i selskapet at dørene skal åpnes på vidt gap i en bransje som det er mange og sterke meninger om. En spade er en spade – Skal problemene løses i oppdrettssektoren, må vi kalle en spade en spade. Det er knallharde realiteter som må sees og problematiseres. Uten at problemene erkjennes, kan de ikke løses, sier Eide. Han vil at Eide Fjordbruk skal være i førersetet i utviklingen av nye konsepter som løser næringens problemer. Her er noen av problemene Eide da må forholde seg til: Ingen andre steder i Norge dør så mye villfiskyngel av lakselus fra oppdrettsanleggene som i Hardangerfjorden. Myndighetene truer med å pålegge oppdretterne å ha mindre fisk i fjorden om ikke situasjonen bedres. Ingen andre steder dør så mye oppdrettsfisk i merdene som i Hordaland. Ifølge Veterinærinstituttet dør i gjennomsnitt nesten én av fire fisk før slaktemoden alder. Ingen andre steder er den dødelige laksesykdommen PD (Pancreas Disease) så utbredt som på Vestlandet. I tillegg er sjøområder båndlagt etter utbrudd av den smittsomme sykdommen ILA. Rømt oppdrettslaks har utvannet genene til villfisk. Fiskestammer i Hardanger er truet av utrydding og har ført til fiskeforbud i flere vassdrag og redningsaksjon med genbank. Organisk materiale og næringssalter fra oppdrettsproduksjonen går i fjordene. Salmon Eye får også produsere laks som visningskonsesjon. Konsesjonen er et unntak fra politikken om at lakseproduksjonen i Hardanger ikke skal øke på grunn av luseproblemet. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION – Lavere CO?-utslipp Sondre Eide sier at så lenge diskusjonen er faktabasert, bør løsningene drøftes åpent. – Det er nå så mange flinke, unge hoder som er interessert i å løse disse problemene. Vi vil ha frem de knallharde realitetene. Det gjør vi fordi vi er stolte av det vi driver med, og ikke minst fordi vi arbeider hardt hver eneste dag for å løse utfordringene for næringen, sier Eide. Les også: Fiskeoppdretter Sondre Eide vil lage oppdrettsanlegg som tenker selv – Det ser jo ikke pent ut, spesielt i Hardangerfjorden? – Næringen har utfordringer knyttet til lus, sykdom og dødelighet. Men det handler også om en næring som gir store eksportinntekter, og som investerer mange hundre millioner kroner på steder der man for få år siden aldri trodde noen ville bruke penger. – Produksjonen av laks har også lavere CO?-utslipp enn landbrukets dyrehold – animalsk produksjon, sier Eide. – Du fremstår med en åpen holdning, mens mange i næringen er mer opptatt av å forsvare seg mot kritikk? – Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag ikke er i nærheten av godt nok verken i morgen eller om fem år. Da må vi se på realitetene. Vi kan ikke bruke penger på det som ikke utvikler næringen i riktig retning. Utfordringer kan løses, og det gjennomsyrer alt vi gjør fra morgen til kveld, sier Eide. – Hva er du mest bekymret for? – To ting: Det ene er diskusjonen om oppdrett av laks på land. Det har en positiv side, og en negativ. Oppdrettslaksen er klimavennlig når den går i sjøen. Der lever den med naturlige havstrømmer og temperaturer og bruker derfor lite CO?. Når den flyttes på land fordobles CO?-forbruket. På Ænes i Hardanger bygger vi settefiskanlegg på land for 3000 tonn fisk. Anlegget vil bruke like mye energi som forbruket til omtrent 1350 husstander. I et globalt perspektiv er CO?-utslipp utfordringen, på lokalt nivå lus og sykdom. Med dette som utgangspunkt kan man diskutere middelveier som kan bli gode nok løsninger, sier Eide. – Dette er en vanskelig diskusjon? – Ja, men vi må tørre å prøve. Hvem skal ellers gjøre det? Vi må være med å lage fremtiden. Vi kan ikke vente på den, sier Eide. Visningssenteret i Rosendal skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION Gratiskonsesjon Det er de to brødrene Sondre (29) og Erlend Eide (27) som sammen med moren Randi Herre Eide driver Eide Fjordbruk, etter at faren Knut Frode Eide døde etter kreftsykdom i fjor. Selskapet har åtte kommersielle matfiskkonsesjoner, og i tillegg en såkalt FOU-konsesjon, i både Hardanger og Nordhordland. Visningskonsesjonen innebærer produksjon av 780 tonn fisk. Den tildeles gratis, mens en ordinær konsesjon omsettes for opp mot 200 millioner kroner. Visningssenteret skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn. Håpet er at bygget skal stå klart seinest i 2021. – Hvordan skal dere klare å få publikum til senteret? – Nesten 100.000 drar til Trolltunga i år, og nesten 50.000 til Baroniet i Rosendal. Vi håper å bidra til at enda flere besøker regionen. Jeg gleder meg til å vise frem det vi gjør, samtidig som jeg tror dette vil styrke omdømmet til oppdrettsnæringen. Men vi kan ikke reiseliv. Her må vi spille på lag med andre, sier Sondre Eide. Fakta Forlenge Lukke Norske oppdrettere har fått tildelt vel 20 visningskonsesjoner. I Hordaland har selskapet Blom Fiskeoppdrett en visningskonsesjon i Øygarden, Lingalaks driver Hardanger Akvasenter på Steinstø og Skjærgårdsfisk Visningssenter på Radøy, og Engesund Fiskeoppdrett ett visningsanlegg i Fitjar.

Et besøkssenter formet som et lakseøye? Ja, du leste riktig.

Det flytende besøkssenteret med «Salmon Eye» kan se dagens lys i Hardanger om to år. Det er formet som et lakseøye. På sidene vil du bli minnet om lakseskinnet. Formen på senteret skal også gi assosiasjoner til lakserogn. Her skal besøkende få se en stor skjerm som viser tusenvis av laks svømme. I tillegg vil det være et vindu i midten av gulvet, som gir utsikt ned under overflaten i Kvinnheradfjorden. – Vi har fått med oss vanvittig dyktige folk på å lage dette. Jeg vil tro det vekket oppsikt, sier Sondre Eide, som er leder i Eide Fjordbruk. De står bak prosjektet. Folk som besøker lakseøyet, skal komme til et interaktivt senter. ILLUSTRASJON: KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION En drøm Lakseøyet skal ha flere etasjer og flere poster hvor leserne kan lære om oppdrett på interaktive skjermer og via lysbilder på veggene. Denne uken ble bygget omtalt i anerkjente Attractions management. – Hvis vi får bygget dette senteret er det en stor drøm som går i oppfyllelse for oss, sier Eide. Han understreker at de vil bygge besøkssenteret for å dele kunnskap om laksen. De vil vise frem mulighetene til matproduksjon og utfordringene som må løses. – Vi legger opp til stor grad av deltakelse på de forskjellige stasjonene. Det skal være en opplevelse å besøke dette senteret, understreker Eide. Skal ta fergen Planen er også at de besøkende må ta hybridferge fra Rosendal for å komme til anlegget. – Det vil være en særdeles flott båttur fra Rosendal. Den er kort, men på flotte dager kan dette være verdt turen i seg selv, mener Eide. Men før senteret blir en realitet må Fiskeridirektoratet godkjenne planene. Kommunen har så langt vært positiv til planene, ifølge Sondre Eide. Fra dette perspektivet ser man lakseøyet. ILLUSTRASJON: KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION – Laksens fotavtrykk Ideen vokste frem fra 2014. Den første søknaden ble sendt til Fiskeridirektoratet to år etterpå. – Vi har tenkt lenge på å ha et sted der fotavtrykket til laksen ble fremstilt på en faktabasert måte, påpeker Eide, som er tredjegenerasjons oppdretter. I fjor bestemte de seg for å hente inn flere profesjonelle aktører for å gå videre i prosjektet. Blant dem er danske Kvorning design & kommunikation. Danske Bright Group er også med. – Ideen til det spektakulære designet var fra danskene, sier Eide. Han legger opp til stor grad av deltakelse på de forskjellige stasjonene i besøkssenteret. Hemmelig prislapp Eide Fjordbruk ønsker med besøkssenteret å oppmuntre til innovasjon i fiskeoppdrett. – Tenk om noen besøkende kunne bidratt til å løse en av utfordringene til næringen, enten det er skoleelever fra Kvinnherad og Bjørnafjorden eller noen av de titalls tusen turistene som besøker Rosendal hvert år, påpeker han. Han vil ikke røpe prisen på prosjektet. – Det blir veldig dyrt, men høyteknologi og design på merdkanten koster, opplyser Eide.

– Hvil i fred, min helt og kjære pappa

– Hvil i fred, min helt og kjære pappa, sa sønnen Sondre Eide (29). Familien har stått samlet i kampen mot sykdommen i alle disse årene. Nå er det Sondre som overtar som daglig leder i Eide Fjordbruk. – Håpet er at vi en dag skal se hverandre igjen. Da ønsker jeg å kunne fortelle deg at de drømmene vi hadde sammen og de prosjektene vi trodde på, er blitt til virkelighet. Jeg skal gjøre mitt beste for at det skal skje, sa sønnen. En milliardbedrift Fra Eidestøa i Skogseidvatnet i Hålandsdalen bygget Knut Frode Eide videre på farens spede forsøk fra 1970-tallet på oppdrett av regnbueørret, og gjorde familiebedriften til en milliardbedrift. I fjor produsert Eide Fjordbruk laks og regnbueørret for nesten 900 millioner kroner. Selskapet er et av de mest fremgangsrike lokale oppdrettsselskapene med åtte kommersielle matfiskkonsesjoner, og i tillegg en såkalt FOU-konsesjon. Når norsk oppdrettshistorie skal skrives, kommer man ikke utenom bøndene i dalen som svinger seg opp til skaret under Tveitakvitingen. Det er mange bratte, små bruk og mye skrinn jord i Hålandsdalen. Flere bønder eksperimenterte med oppdrett for å få en inntekt å leve av. På 1980-tallet sa Knut Frode Eide opp en godt betalt offshorejobb hos Odfjell Drilling og satset på den mer risikofylte oppdrettsbransjen samme med faren. Finansbladet Kapital omtalte i høst Knut Frode Eide som en av Norges rikeste menn med 1,9 milliarder kroner i formue. – Pappa var min beste kamerat I fjor ble han kåret til årets navn i sjømatnæringen av Fiskeribladet. For bare en måned siden ble Eide Fjordbruk utropt til årets gasellevinner, den mest fremgangsrike bedriften i Hordaland, av Dagens Næringsliv. – Pappa var min beste kamerat og mitt store forbilde. Når du mister en som du elsker, blir verden fattigere, uansett hvordan du ser på det. Kanskje hadde det vært lettere om jeg kunne ta telefonen og ringe opp til himmelen. Da kunne vi snakket sammen og jeg kunne spørre om råd, slik jeg har gjort hver dag, sa Sondre Eide i talen til faren. Han vil savne de lange samtalene der løsninger på små og store problemer ble klekket ut. Hålandsdalen kirke på Eide rommer 250 mennesker. Allerede en halvtime før begravelsen tok til var kirken smekkfull. De fleste oppdrettsselskapene i Hordaland var representert i begravelsen – Lingalaks, Alsaker Fjordbruk, Bolaks, Engesund fiskeoppdrett og Sekkingstad foruten ulike forretningsforbindelser innen havbruk. Også Havforskningsinstituttets direktør, Sissel Rogne, var til stede. Det var også de tidligere skiskytterne Liv Grete Skjelbreid og Raphael Poirée. Eide Fjordbruk har investert i kurs- og konferansesenteret de to har bygget opp i Hålandsdalen, og de har også hatt felles interesse i idrettsmiljøet i Fusa. – Konkurransemenneske av rang Både Knut Frode Eide og resten av familien har i mange år drevet langrenn, skiskyting og fotball. – Pappa var et konkurransemenneske av rang. Han ville alltid ha det gøy, og fikk andre med seg. Hver eneste kveld, hver eneste helg og hver eneste ferie, var han med oss barn på trening og konkurranser. Jeg skjønner ikke helt hvordan mamma og pappa fikk tid til laksen, men de ga oss de beste forutsetninger for resten av livet, sa Sondre Eide. Han synes faren viste en ekstrem styrke gjennom kreftsykdommen. – Når det så håpløst ut, trøstet han resten av familien og sa: Jeg gir ikke opp! Viljen kunne flytte fjell. De åtte og et halvt årene var vonde, men også fantastiske. Og de har minnet oss om at livet er en gave. Og at livet har en tidsbegrensing, sa sønnen.