– For fiskeflåten var dette en redningsbøye, men for norsk fiskeindustri kan et slikt kursfall på lengre sikt medføre at det ikke lenger lønner seg for polakker og arbeidere fra baltiske land å reise til Norge for å jobbe, sier han til Fiskeribladet. Det siste året har kursen på en euro variert fra 9,5 til 10,25 norske kroner. De siste ukene har den derimot steget raskt. Torsdag var den på det høyeste over 13,5 kroner. Klokken 13 hadde den gått ned til 12,33 kroner. Det kan føre til mangel på arbeidskraft i fiskeindustrien. Samtidig er det gunstig for fiskekjøpere som har betalt høye priser for fisken i vinter. Kursfallet dekker nemlig foreløpig prisfallet i euro. – For fiskeprodusenter som har mye fisk på lager, er det bra at verdiene av denne ikke svekkes så mye i norske kroner, mener Egeness. The post Sjømatanalytiker tror kronefallet kan føre til at utlendinger ikke vil jobbe i Norge appeared first on SYSLA.

Selv om det fortsatt er etterspørsel etter norsk fisk, er det utfordringer i flytrafikken til Asia og USA. Det kan også oppstå forsinkelser i transport over land til markedene i Europa, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet. – Dersom det skulle oppstå en situasjonen der oppdretterne ikke får slaktet fisken sin, for eksempel fordi slakte- eller transportkapasitet blir borte, så vil vi også vurdere å raskt gi oppdretterne midlertidig tillatelse til å øke maksimalt tillatt biomasse. Dette vil innebære at de kan ha laksen stående lenger i sjøen. Hensikten er å ta vare på norsk mat, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Les også: Hun styrer laksebedriften fra kjøkkenet: – Det minste vi kan gjøre Maksimalt tillatt biomasse sier noe hvor mye fisk oppdretterne kan ha stående i sjøen til enhver tid. Ingebrigtsen har samtidig bedt Fiskeridirektoratet opprette et eget forum hvor næringen og myndighetene kan diskutere tiltak og eventuelle regelendringer i den spesielle situasjonen. En mulighet er å gi generelle dispensasjoner for å redusere omfanget av dispensasjonssøknader, som igjen vil gi mindre saksbehandling. The post Fiskeriministeren vurderer å la oppdretterne ha mer laks i merdene appeared first on SYSLA.

I forbindelse med at fly blir kansellert, jobber Firda Seafood Group AS og andre i laksenæringen med alternativer for å få levert til markedene. Finansavisen skriver at én løsning er få fylle lasterommene på tomme passasjerfly med laks og ørret. – Det er selvfølgelig en kostnad som påløper, men samtidig ønsker markedet fisken. Vårt inntrykk er at kundene er villige til å akseptere en prisøkning, i hvert fall hvis vi deler på merkostnaden ved å fly, sier gründer og konsernsjef Ola Braanaas i Firda Seafood til avisen. Les også: Hun styrer lakseselskapet fra kjøkkenet: – Det minste vi kan gjøre Firda Seafood omsatte for rundt én milliard kroner i fjor. Rundt 10–20 prosent av det ble fraktet ut av Norge med fly. Direktør Martin Langaas for flyfrakt i Avinor sier til Finansavisen at etterspørselen etter rene fraktfly globalt har skutt i været de siste dagene. – Det har vært en enorm økning. Problemet for sjømateksportørene er at prisene de har vært vant til å betale står i fare for å ryke. Det er så mange som er villige til å betale mer for flyfrakten enn hva de norske sjømateksportørene er, sier han. Langaas sier han er kjent med at flere flyselskaper vurderer å fly tomme passasjerfly bare for å få varer av gårde. Frakten kan imidlertid måtte koste tre ganger av det som er normalt. Les også: Bakkafrost kan ikke gjøre rede for 220.000 fisk The post Vil sende laks med tomme passasjerfly appeared first on SYSLA.

– Det er ingenting vanskelig med det. Bare litt kjedelig, sier Anne-Kristin Øen. Hun er administrerende direktør i Salmon Group, et nettverk for små og mellomstore oppdrettere i Norge. Siden onsdag har hun styrt bedriften hjemmefra. – Vi bestemte oss raskt for å jobbe hjemmefra. Det har vi anledning til og vi vil vise at vi tar vår del av ansvaret for å begrense smitte, sier Øen. Ber folk ta hjemmekontor Torsdag la statsminister Erna Solberg frem en rekke drastiske koronatiltak. Et av disse tiltakene var at folk i en toukersperiode blir bedt om å jobbe hjemmefra hvis det er mulig, og å droppe alle reiser som ikke er helt nødvendige. Vanligvis består arbeidsdagen til Øen av mye møteaktivitet med både diverse leverandører, aksjonærer, samarbeidspartnere og politikere. Nå begrenser det seg til Skype og arbeidsoppgaver som kan gjennomføres ved hjelp av telefon og PC. – Det er jo litt kjekkere å sitte sammen med kolleger. Men i en så alvorlig situasjon som dette er det klart vi velger å jobbe hjemmefra, sier Øen. Må legge nye planer I en fersk undersøkelse fra Bergen Næringsråd, som ble sendt ut onsdag ettermiddag og er besvart av over 300, oppgir 65 prosent av bedriftene at de har innført hjemmekontor for de ansatte. 86 prosent av bedriftene oppgir at de har begrenset eller innstilt møtevirksomhet, 75 prosent har innført reiserestriksjoner og 40 prosent har karanteneordninger for noen av sine ansatte. For Salmon Group, som har en administrasjon med fem personer i Bergen, betyr det også at selskapet må legge nye planer for våren. – Vi skulle egentlig lansert en fiskevelferdsrapport i Oslo i april, men nå har vi sett oss nødt til å utsette det arrangementet. Vi blir nødt til å tenke litt nytt fremover, sier Øen. Falt over 80 prosent Eksporten av norsk laks ble tidlig rammet av koronaviruset. Tidligere denne uken fortalte sjømatanalytiker Paul Aandahl at salget av laks til Kina var ned 83 prosent i februar, sammenliknet med samme periode i fjor. Det eksporteres også mindre laks til det italienske markedet, som var ned 34 prosent forrige uke, ifølge tall fra Norges sjømatråd. Laks som vanligvis ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. Salg av fersk hel laks har hatt en vekst på 22 prosent til USA og 73 prosent til Taiwan i februar. – Laksen er robust mot sjokk i enkeltmarkeder fordi den har så høy etterspørsel og selges til 116 ulike land. Så langt har det ikke vært noe problem å finne alternative kjøpere av norsk laks som ellers ville gått til Asia, sier Aandahl. Permitteringer og oppsigelser Øen er bekymret for konsekvensene koronaviruset og nedstengningen av landet kan få for næringslivet. I undersøkelsen fra næringsrådet oppgir hele 75 prosent at koronaviruset kan føre til permitteringer og oppsigelser dersom det blir langvarig. – Hele næringslivet kommer til å bli kraftig rammet. Det tror jeg vi må være forberedt på. Innledningsvis har det vært spesielt bekymringsfullt for turistnæringen. Når det gjelder eksport av fisk, er det grunn til å tro at den vil ta seg raskt opp igjen så snart situasjonen har roet seg, sier hun. The post Hun styrer bedriften fra kjøkkenet: – Det minste vi kan gjøre appeared first on SYSLA.

På søndag meldte Bakkafrost at de, som følge av et ekstremvær, at de tapte en million fisk fra 12 merder. Fiskene hadde en gjennomsnittsvekt på 2,1 kilo og hendelsen reduserer selskapets forventede slaktevolum med fem til seks tusen tonn. Selskapet har hentet opp 800.000 fisk, men kan ikke gjøre rede for 220.000 fisk, melder den islandske avisen Stundin. Stormen som herjet rundt merdene forårsaket så store bevegelser at over én million fisk døde, og det er 220.000 fisk fra to bur som forventes at døde i månedsskiftet februar/mars. The post Bakkafrost kan ikke gjøre rede for 220.000 fisk appeared first on SYSLA.

NRK melder at Erna Solberg vil legge frem endringer i regjering klokken 11 fredag. De melder videre at Odd Emil Ingebrigtsen blir ny fiskeriminister. Saken oppdateres! The post NRK: Odd Emil Ingebrigtsen blir ny fiskeriminister appeared first on SYSLA.

Årsaken er at en stor andel av fersk sjømat transporteres med passasjerfly. – Situasjonen er per nå uavklart og både norske eksportører, amerikanske importører og fraktselskapene jobber nå med å finne løsninger, sier Egil Ove Sundheim, Sjømatrådets fiskeriutsending til USA, i en pressemelding. USA var Norges fjerde største sjømatmarked i 2019. I fjor eksporterte Norge 80.000 tonn sjømat til USA for totalt 6,7 milliarder kroner. Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent   The post Koronaviruset gir usikkerhet i norsk sjømatindustri appeared first on SYSLA.

Så langt er eksporten til Kina som er hardest rammet av koronaviruset. Det sier sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges Sjømatråd. – Tilbakegangen for fersk hel laks i Kina har vært stor så langt. Bare for februar er den ned 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier han. Det er redusert konsum og kansellerte fly til Asia som fører til at eksporten reduseres kraftig, ifølge Aandahl. Lavere volum, høyere verdi Norge eksporterte 216.000 tonn sjømat for 9,3 milliarder kroner i februar. Det er en reduksjon på 6 prosent i volum og en økning i verdi på 1,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med februar i fjor, viser ferske tall fra Norges Sjømatråd. Oppdrettsgigant Mowi har permittert ansatte på fabrikken i Shanghai som følge av koronaviruset og lavere etterspørsel. Mindre til Italia Sjømatanalytikeren sier at man også begynner å se effekten av koronaviruset i det italienske markedet, som har vokst kraftig de siste årene. – Forrige uke ble det eksportert 34 prosent mindre laks til Italia. Det har vært en veldig rask reaksjon etter at man fikk vite om de første tilfellene av viruset for halvannen uke siden, sier Aandahl. Det er salget av laks til restaurantene som har stupt, mens salget til hjemmekonsum har økt. – Dette har sammenheng med at folk blir bedt om å holde seg hjemme, det er færre turister og færre som går på restaurant. Samtidig må folk ha mat og derfor selges det mer laks i butikkene, sier Aandahl. Må selge til andre markeder Laks som vanligvis ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. Salg av fersk hel laks til har hatt en vekst på 22 prosent til USA og 73 prosent til Taiwan i februar. – Laksen er robust mot sjokk i enkeltmarkeder fordi den har så høy etterspørsel og selges til 116 ulike land. Så langt har det ikke vært noe problem å finne alternative kjøpere av norsk laks som ellers ville gått til Asia, sier Aandahl. – Hva har børsfallet mandag å si for eksporten av norsk laks?  – En svekket norsk krone gjør at man får bedre betalt i Norge. Samtidig er det vanlig i havbruk at man kjøper råstoff til fiskefor i utlandet som blir dyrere når kronen svekkes, sier Aandahl. – Hvordan er utviklingen i andre europeiske land?  – Foreløpig har vi ikke sett en negativ utvikling til andre markeder enn Italia på grunn av viruset. Skulle dette spre seg ytterligere kan vi forvente at salget til restauranter vil gå ned flere steder, samtidig som hjemmekonsumet vil øke, sier Aandahl. The post Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent appeared first on SYSLA.

Eksportvolumet falt 6 prosent i volum, men det ble kompensert med høyere priser, som ga en verdiøkning på 1,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 430.000 tonn sjømat til en verdi av 19 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 2 prosent, mens verdien har økt med 2,5 milliarder kroner, eller 15 prosent, mot samme periode i fjor. – Til tross for økt usikkerhet i verdens sjømatmarkeder som følge av fokuset på Covid-19, øker fortsatt etterspørselen etter norsk sjømat totalt sett, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd. Størst verdivekst var det for laks. Norge eksporterte til sammen 81.100 tonn laks til en verdi av 5,9 milliarder kroner i februar. – Laks er veldig robust mot midlertidig reduksjon i etterspørselen i enkeltmarkeder. Årsaken er at laks eksporteres til over hundre markeder, blir brukt i mange forskjellige anledninger og finnes i mange produktformer, sier Gangsø. The post Høye priser ga stor vekst i norsk sjømateksport i februar appeared first on SYSLA.

En treårig forsknings- og utviklingsfase mellom verdens største lakseoppdretter, Mowi, og Alphabets innovasjonsselskap Xs datterselskap Tidel, er nå avsluttet. Dette har resultert i et avansert sensorsystem som nå skal ut i en rekke Mowi-anlegg for storskala validering og datainnsamling. Dette er første gang prosjektet er kjent. – Vi går inn i en valideringsfase nå og forventer å fullføre den i løpet av 2020 og ha systemet klart til bruk så fort som mulig etter det, sier Øyvind Oaland, teknologisjef i Mowi, til Sysla. – I valideringsfasen skal vi teste systemets presisjon, kvantifisere løsningene og teste det ut som et beslutningsverktøy, fortsetter han. Hvor stor investeringskostnaden er og hvor store besparelser det gir, vil ikke Mowi gå ut med før etter valideringsfasen. Overvåker med kunstig intelligens Det nyutviklede systemet henter inn sanntidsinformasjon om vektfordeling, føringskontroll og automatisk lusetelling. Havbruksnæringens største utfordring er lus, og ved å oppdage lus tidlig kan dette spare næringen for mye ressurser. Forbedret kamerateknologi og maskinlæring skal overvåke merdene, som så analyseres av kunstig intelligens. Dagens regelverk sier at fiskeoppdretterne må ta opp 20 fisker, en gang i uken, for å sjekke fisken for lus. Dette synes ikke Oaland er nok. – I en merd med 200.000 laks er ikke 20 fisker nok. Med vårt system vil vi kunne overvåke lusutviklingen kontinuerlig og fange det opp tidlig, sier Oaland. Øyvind Oaland. Foto: Mowi – Mowi sin visjon er å lede den blå revolusjonen. Som verdens største havbruksselskap har vi et særlig ansvar for bidra til teknologiutvikling for å styrke våre konkurransemessige fortrinn og stadig forbedre vår produksjon av sunn og bærekraftig mat fra havet, sier Ivan Vindheim i en pressemelding. Erstatter manuelle oppgaver Med sensorteknologien kan oppdretterne følge med på fiskens utvikling i sanntid, uten å måtte ta fisken opp av vannet for kontroll. Den største gevinsten mener Oaland er presisjonen – Systemet erstatter noen operasjoner, men viktigere er det at den forbedrer registreringer, gir mer presis måling av vekt og vektutvikling, den gir realdata på lusutvikling og gir bedre beslutningsevne når det gjelder foring. Les også: Mowi lander USA-avtale med Amazon Regelverk på høring Regelverket oppdretterne er underlagt i dag, er ingen hindring for den nye teknologien, mener Oaland. – Allerede i dag er det åpninger i regelverket for å benytte ny teknologi, dersom den er like bra eller bedre, sier han. Arbeid er imidlertid satt i gang for å forberede regelverket på den nye teknologien. – 6. april er det høringsfrist på hvordan regelverket kan endres for å tilpasses bruken av ny teknologi. The post Nå skal Mowi bruke maskinlæring og kunstig intelligens til å overvåke havbruk appeared first on SYSLA.