Da iLaks snakket med styreleder Stein Kjartan Vik i Oppdal Fjellmat & Fjellfisk i mai i fjor, sa han at selskapet hadde ingen problemer med å få finansiert prosjektet. Anlegget på rundt 100 dekar skal ligge ved Skoremsbrua ved laksevassdraget Driva i Oppdal, og investeringsanslaget er på 500 millioner kroner. Ifølge Vik jobber man med å komme godt under 400 millioner kroner etter hvert som prosjektet blir mer konkretisert. Planen er å starte byggingen på våren 2020 og anlegget skal stå ferdig i 2022, men Vik sier de er forberedt på at det kan ta lengre tid da alt er avhengig av konsesjoner og saksbehandlingstid. Anlegget skal ha en årlig produksjonskapasitet på 3.250 tonn fisk. Stein Kjartan Vik og medgründer Olav Skjøtskift startet på prosjektet allerede i 2015. – At det har tatt tid har ikke først og fremst med finansiering av prosjektet å gjøre, men med tillatelser og konsesjoner å gjøre. Vårt tidsbruk og fokus har det siste året for det meste blitt brukt på å gå opp løypa med tanke på akvakulturkonsesjonen, forklarer Vik til iLaks. For tiden venter selskapet på en konsesjon fra NVE om uttak av grunnvann, som de forventer vil bli gitt i løpet av vinteren. I tillegg jobber man med reguleringsplanen for området der anlegget skal ligge. Les også: Fjellørretoppdrettere har startet avlsprosjekt Vil ikke hvor mye som er finansiert iLaks har spurt Vik hvor mye han og Skjøtskift selv har satset på prosjektet, og hvor mye de eventuelt har fått inn fra eksterne investorer. Det ønsker ikke Vik å kommentere utad på nåværende tidspunkt. Men da iLaks snakket med Vik i fjor sa han at han hadde hentet inn millioner med kroner til innovasjonsprosjekter i andre industrisektorer tidligere, og at han opplevde dette oppdrettsprosjektet som et vesentlig enklere case å løfte. Og når det gjelder kommunikasjon rundt prosjektet, er det først og fremst lokalavisene gründerne har henvendt seg til. Det er ikke tilfeldig. – Aller helst ønsker ikke vi å si noe som helst til pressen før alt er mer klart. I Oppdal er dette et selvsagt et gigantisk prosjekt som opptar folks interesse, og det å ha en dialog med lokalpressen er nødvendig for å bekrefte at prosjektet går sin gang (ettersom det er et mangeårsløp) og slik tilfredsstille folks informasjonsbehov/bekrefte at det er fremdrift, skriver Vik i en e-post til iLaks. Fylkesmannen er bekymret Ifølge Vik blir dette det første innenlands landbaserte RAS-anlegget i stor skala, som ligger nært et nasjonalt laksevassdrag. – Selv om det skal bygges etter norsk standard og bruke moderne teknologi, så vil det stilles særdeles strenge krav til vårt anlegg sammenlignet med et landbasert anlegg med direkte utslipp til for eksempel en fjordarm, skriver Vik, og legger til at anlegget blir et reelt nullutslippanlegg uten noen form for direkte utslipp til elv eller vassdrag, null risiko for eventuell smitte til vassdraget, og ingen mulighet for rømming. Men det beroliger ikke fylkesmannen, som er bekymret for kollaps av kar, smittefare, rømming og utslipp fra anlegget, skriver OPP. Fylkesmannens innsigelse fremkommer i høringsuttalelsen om reguleringsplanen for oppdrettsanlegget som ble sendt ut i høsten 2018.  

Salmon Evolution As har hentet 50 millioner kroner i en rettet emisjon. Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag. I juli i fjor fikk selskapet tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal. Skal bli størst i Europa Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Selskapet har ambisjoner om at anlegget skal bli Europas største landanlegg. Aksjekapitalen skal brukes til prosjektering av første byggetrinn, organisasjonsutvikling og ansettelser av nøkkelpersoner, skriver selskapet. Emisjonen fullfinansierer pågående fase frem mot neste emisjon i løpet av 2019, opplyser selskapet. Som Sysla tidligere har skrevet, vil prislappen for full utbygging av anlegget passere 3 milliarder kroner. – Ingen plankekjøring – Å produsere laks på land er ingen plankekjøring og det handler i stor grad om å ta noen teknologivalg som vil gi mest mulig stabilt produksjonsmiljø for fisken, og dermed en forutsigbar drift, sier Kristofer Reiten i pressemeldingen. Reiten er styreleder i Salmon Evolution og medeier i Romsdalsfisk AS, som er hovedaksjonær i Salmon Evolution. Selskapet opplyser at de har valgt gjennomstrømningsteknologi (FTS) og CO2-lufting som konsept. – Dette i kombinasjon med vår unike plassering med ubegrenset tilgang på sjøvann, er hovedårsaken til at vi nå kan skyte fart inn i neste fase. Vi kaller det sjøbasert oppdrett på land, sier Reiten. Brønnbåtrederi inn på eiersiden Reiten og Romsdalsfisk deltok selv med 10 % av den rettede emisjonen. Rofisk AS, som er eier av et av verdens største brønnbåtrederier Rostein AS, har sikret seg en eierpost på over 13 prosent i Salmon Evolution. – For oss var det en forutsetning at prosjektet bygger videre på dagens havbruksnæring, og vi vil se mange fellesnevnere med hensyn til fagfolk, leverandører og kunder, sier Glen Bradley, styreleder i Rofisk AS. Oppdrett på land har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Abonner på Det vi lever av på itunes eller der du vanligvis finner podkaster på din mobil, eller hør episoden her:

– Det er en milepæl å få inn den første fisken. Vi begynte å planlegge dette anlegget i 2014, og alt har gått akkurat etter planen. Det er sjelden, sier Viga fornøyd til Aftenbladet. Han var regionsjef i Marine Harvest i en årrekke før han begynte å jobbe fulltid for familieselskapet Fister smolt AS. Broren Roger Viga tar seg av det tekniske. Halvparten av investeringen er brukt på vannbehandlingsanlegget. Det 8 grader kalde råvannet hentes fra borebrønner, og brukes om igjen etter å ha blitt filtrert for partikler, renset for Co2, luftet og tilført nytt oksygen. Brødrene Roger, til venstre, og Nils Viga skal bygge ytterligere fire fiskehaller i Tytlandsvik, og har planer om et enda større anlegg i Årdal. Foto: Tor Inge Jøssang Om lag 300 millioner kroner har laksefabrikken ved Jøsenfjorden i Tytlandsvik kostet. Viga-familien står bak investeringen sammen med Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk, som både er medeiere og faste kjøpere av laksen. 10–12 fast ansatte i startfasen Det siste året har rundt 100 arbeidere fra Veidekke vest, TS Maskin, Aqua Group, Odda Plast og andre mindre leverandører bygd anlegget, som nå står ferdig. – Dette er spennende, sier produksjonssjef Lars Andre Frønsdal, som skal lede 10–12 ansatte. Halvparten er ingeniører, elektrikere og mekanikere, som jobber med det tekniske anlegget. Resten skal drive med vannkjemi, foring, stell av fisken og driften for øvrig. 1 kilo før de slippes på sjøen Fister Smolt er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Når fisken er blitt 80–100 gram og kalles smolt, er den klar til å overføres fra ferskvann til sjø. Foto: Tor Inge Jøssang Før har regelverket sagt at fisken skal settes ut før den er 250 gram. Nye regler gjør det mulig å vente til smolten er 1 kilo. Det er her Tytlandsvik Aqua kommer inn. I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt bo på land i ytterligere 4–6 måneder. Kortere produksjonstid i sjø, skal gi mindre problemer med lakselus og legge grunnlaget for bedre fiskehelse, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo. – I denne omgang tar vi inn 450.000 fisk. Dette er lite, først må vi få til produksjonen. Vi kjører forsiktig i gang og bruker bare fire av de åtte karene. Denne fisken skal leveres i begynnelsen av april, når den er 600 gram. Ny fisk kommer inn i midten av april, og den skal vokse til 700–800 gram, forklarer Viga. Nye utbyggingsplaner Postsmoltsanlegget har et produksjonsvolum på 3000 tonn per år i første omgang. På sikt er planen å øke til 10.000 tonn i Tytlandsvik. Med andre ord 10 millioner fisk på 1 kilo. Foto: Tor Inge Jøssang – I første byggetrinn har vi bygd to haller. Etter hvert skal vi bygge fire haller til. En i året. Vi har satset på et høyteknologisk anlegg for å kunne drive så økonomisk som mulig. Veldig mye er automatisert. Vi tror det blir kamp om arbeidskraften i tiden framover og det gjelder å ta vare på folkene, sier Nils Viga Dessuten har Viga-familien planer om å bygge et enda større postsmolt-anlegg i Årdal i 2022. Totale investeringer i Tytlandsvik og Årdal, beløper seg til over 1,5 milliarder kroner.

Selskapet straffes fordi det ikke fikk gjennomført helsekontroll eller varslet Mattilsynet om fiskedøden, som skjedde i forbindelse med avlusing i oktober 2014. Dommen falt i Hålogaland lagmannsrett, opplyser Økokrim. – Dommen sender et viktig signal til oppdrettsnæringen om at reglene knyttet til fiskevelferd er strenge. Skal du utelukke sykdom som årsak, skal du være sikker. Her ble altså fisken aldri undersøkt, sier førstestatsadvokat Tarjei Istad i Økokrim til Dagens Næringsliv. Ifølge avisa vil selskapet gå grundig gjennom dommen før det tar stilling til om den ankes til Høyesterett. I tingretten ble selskapet frifunnet.