Ti menn frem fem fylker har fått rekrutteringskvoter for 2019.
Daniel Kleppe fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal er en av de heldige.
– Det var en veldig kjekk beskjed å få. Det er en viktig ordning for å få unge opp og frem i fiskeri, sier han til Sysla.
– Tøft yrke
Det spesielle med rekrutteringskvoter er at de ikke er omsettbare. Det vil si at dersom en fisker med rekrutteringskvote slutter, vil kvoten falle tilbake til samfunnet.
Disse kvotene er svært attraktive for unge fiskere som Kleppe. Selv om fiske innebærer mye hardt arbeid og aleinetid på sjarken, er han ikke i tvil om det er fiskeri han ønsker å drive med.
– Det er et tøft yrke, ja. Men det er alt etter hva man er vant til. Jeg synes det er utrolig kjekt å holde på med, sier han.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Torsk, hyse og sei
Fakta
Søknadskriterier for rekrutteringskvoter
Søker må være født i 1988 eller senere.
Søker må være oppført på blad B i fiskermanntallet.
Søker må ha drevet aktivt fiske med et fartøy som vedkommende direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av, i enten 2016, 2017 eller fra og med 01.01.2018 og frem til og med 07.10.2018. Fangstverdi i minst ett av årene må overstige 250 000 kroner.
Søker må eie mer enn 50 prosent av fartøyet som tildeles deltakeradgang enten på søknadstidspunktet eller pr. 1. januar 2019.
Søker kan ikke tidligere ha eid majoritetsandel i fartøy med deltakeradgang eller konsesjon.
Søker må fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomført gyldig sikkerhetskurs, herunder SOFF eller grunnleggende sikkerhetskurs/IMO 60 samt eventuelle repetisjonskurs.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Formålet med såkalte rekrutteringskvoter eller deltakeradgang er å rekruttere unge fiskere.
Ordningen gjelder for fiskere født i 1988 eller senere.
For 2019 lyste Fiskeridirektoratet ut ti av rekrutteringskvoter og mottok 127 søknader, som er ny rekord i antall søknader.
Onsdag fikk ti søkere endelig vedtak om tildeling av kvote.
Alle som er tildelt kvoter er menn fra fiskerifylkene Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland.
Samtlige fikk kvoter for torsk, hyse og sei.
Feirer med garn
Gratulasjonene har strømmet inn til 25-åringen, som er den nest yngste som får rekrutteringskvote i år.
– Det er veldig mange som har fått det med seg, og synes det er kjekt. For meg betyr det veldig mye, sier han.
Kvotetildelingen skal han selvsagt feire.
– Jeg skal feire den med å sette seigarn. Men det blir ikke før over helgen, sier Kleppe.
I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk.
Defekt ventil
En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
– Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet.
Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget.
– Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han.
Her krenger dokken:
Ny kantringsalarm
Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder.
Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse.
Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke
– God fremdrift
Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn.
Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul.
– Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han.
Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen.
Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest».
Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster.
– Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.
Med den nye avtalen har en rekke land forpliktet seg til å ikke begynne kommersielt fiske i området før bindende reguleringer er på plass. Området er på 2,8 millioner kvadratkilometer, omtrent like stort som Middelhavet.
Det drives ikke fiske i Polhavet i dag ettersom store deler er dekket av is mesteparten av eller hele året, men det ventes at ismengden vil bli betydelig mindre på sommerstid i tiårene som kommer.
– Avtalen er unik ved at den løser et problem før det oppstår, noe som er sjelden kost i internasjonalt samarbeid. Om fiskebestander vandrer inn i disse områdene i fremtiden, så er vi forberedt. Dette er føre-var-prinsippet i praksis, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
I tillegg til Norge har de andre kyststatene i havet rundt Nordpolen også skrevet under på avtalen: Russland, USA, Canada og Danmark/Grønland/Færøyene. Også fjernfiskeaktørene Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU har skrevet under.
Prosjektleder Sune Scheller i Greenpeace roser landene for avtalen, men sier til det danske nyhetsbyrået Ritzau at avtalen ikke bør stå alene.
– Det er viktig å inngå en slik avtale før fiskeindustrien rykker inn. Men det er også andre dyr i området som er avhengige av isen – isbjørner, hvaler og andre havpattedyr. De blir også presset av at isen smelter og burde også få beskyttelse i større grad, sier han.
Det viser konsernets årsregnskap.
Selskapet har gått fra å være en ren fiskeribedrift til også å drive både med eiendom og bilverksted. Fjorårets regnskap viser at inntektene fra eiendom og bil fortsatte å vokse i fjor, mens inntektene sank innenfor fiskeri i Norge.
Liegruppen tjente 63 millioner kroner mindre på fisk i fjor, enn de gjorde året før. Inkluderer man eiendom og handel hadde konsernet en omsetning på 288,1 millioner kroner i fjor, mot 336,7 millioner året før.
Selv om inntektene faller, ender resultatet positivt også i 2017, om enn litt mindre enn i 2016. Samlet hadde Liegruppen-konsernet 19,7 millioner kroner i overskudd i fjor, mot 33,7 millioner kroner i 2016.
– Året ble et tilfredsstillende normalår uten noen ekstraordinære hendelser. De ulike forretningsområdene har gitt en tilfredsstillende avkastning, sier økonomisjef Eli-Katrine Rong i Liegruppen.
Fortøying av fiskebåten Liafjord, en av båtene i Liegruppen. Foto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende (arkiv)
Hun opplyser at nedgangen i inntekter fra fiskeri har sammenheng med prisen på sjømaten.
– Det var nok en prisnedgang på alle fiskeslag fra 2016 til 2017, sier Rong.
– Hvilket fiske som er mest innbringende varierer fra år til år. Kvotestørrelse varierer ut fra fiskerimyndighetenes analyser og anbefalinger til beskatning av ressursene, pris varierer ut fra etterspørsel på verdensmarkedet.
Fiskeren som ble milliardær
Peder O. Lie, daglig leder i selskapet, hadde ikke anledning til å snakke med Sysla. Den tidligere fiskeren fra Sotra har gjort det stort som forretningsmann, og eier selv 79 prosent av selskapet, ifølge Bergens Tidende. Lie er for øvrig bestefaren til Brann-spiller Steffen Lie Skålevik, som fisker kreps når han har fri fra fotballen.
Sammen med tre andre bygget Peder O. Lie bilverkstedet Lieco Auto i 1972, et verksted som ble den første eiendomsinvesteringen til selskapet. Senere kjøpte de både Hansaparken på Kalfaret i Bergen, og kjøpte seg inn i Ågotnes Næringspark.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rN06l"]={},window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["rN06l"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rN06l"),window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rN06l"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rN06l"==b)window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I tillegg til bilverksted og eiendom har selskapet et rederi i porteføljen av datterselskap, Liegruppen Fiskeri AS. I 2016 solgte rederiet fiskebåten MS Libas, noe som også forklarer nedgangen i inntekter fra 2016 til 2017, forteller Rong.
Byggingen av pionér-fiskebåt er i gang
Tidligere i år kom nyheten om at datterselskapet Liegruppen Fiskeri AS investerte i en ny «Libas», som skulle bli verdens første fiskebåt med gass- og batteridrift.
Byggingen av nye Libas er nå i gang ved Cemre-verftet i Tyrkia. Salt Ship Design har utviklet båten, som blir 86 meter lang, 17,8 meter bredt og får flytende naturgass og en batteripakke som fremdriftsmotor.
Nye «Libas», som skal gå på gass og batteri. Illustrasjon: Salt Ship Design
– Båten blir levert i begynnelsen av 2020, sier Eli-Katrine Rong.
2018 har så langt vist gode resultater, noe som ikke er veldig overraskende. Tidligere i år solgte de seg ut av både Hansaparken på Kalfaret i Bergen og Ågotnes Næringspark.
Til sammen skal Liegruppen ha tjent 300 millioner kroner på salgene av de to eiendommene, skrev BT i april.
– Hittil ser 2018 ut til å bli et normalår for fiskeri. Eiendomssiden viser gode resultater så langt, sier Rong.
Det kommer fram i en 60 sider lang fiskeriplan som ble sendt på høring onsdag.
I planen tegner fiskeriminister Michael Gove et detaljert bilde av fiskeripolitikken han ser for seg at Storbritannia skal føre etter skilsmissen fra EU.
Les også: Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling
– Utmeldingen vil skape et hav av nye muligheter for fiskeindustrien vår. Når vi forlater EUs felles fiskeripolitikk, kan vi ta tilbake kontrollen over britiske farvann og revitalisere kystsamfunnene våre, sier han.
Norge nevnes 15 ganger i planen, og Gove er tydelig på at fiskere fra andre europeiske land fortsatt vil få tilgang til britiske farvann etter brexit.
Men britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv enn før.
Les også: Denne familien gir 75.000 kroner i bonus til hver av de ansatte
I dag bygger kvotefordelingen innad i EU på historiske fiskemønstre fra perioden mellom 1973 og 1978. Den modellen vil Storbritannia vekk fra.
I stedet går britene inn for modeller som legger mer vekt på fiskerienes geografiske tilhørighet, noe de mener vil tilsi større kvoter til britiske fiskere.
Storbritannia ser for seg årlige fiskeriforhandlinger, tilsvarende det systemet Norge har med EU i dag.
Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016.
– 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent.
Laksen ga største verdier
Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner.
Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa.
– Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen.
Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016.
Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen.
– For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen.
Viktige markeder
USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før.
– Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet.
– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.
Fra og med 2015 har torsketrålerne knivet med ringnotflåten om å drive det mest lønnsomme fisket. I år er det torsketrålerne som har gjort det best, skriver Nett.no.
Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea anslår at torsketrålerne får en driftsmargin på i cirka 29 prosent i år, mens ringnotflåten ender på mellom 26 og 27 prosent. Ringnotfartøy fisker fiskeslag som sild, makrell og lodde mens torsketrålere fisker torsk, sei og hyse.
Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.
Neste år anslår Egeness fortsatt god lønnsomhet og et jevnt resultat mellom de to flåtegruppene.
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2016 viser forøvrig at høye fangstverdier ga et historisk godt resultat for fiskeflåten i fjor. Aldri før har norske fartøy oppnådd høyere samlet totalverdi enn i 2016.
Prisfall på sild
I løpet av de 12 siste månedene er prisen på sild halvert.
Grunnen er mer sild, kombinert med at de to viktigste markeden, Russland og Ukraina er ute. Russland har stengt importen som svar på vestlige sanksjoner etter at Russland tok over Krim og økonomisk usikkerhet i Ukraina har gjort at sildeimproten er krympet. Det er en dårlig kombinasjon, sett fra sildefiskernes side.
– Det er blitt så mye sild at det er blitt kjøpers marked, og da må du selge sild som en billig proteinkilde, sier Egeness.
Tross prisfallet på sild, som gjør at den samlede fangsverdien av sild har gått ned, anslår han at effekten ikke blir større enn en nedgang i ti prosent av den samlede fangstverdien for ringnotflåten.
Klippfiskindustrien er størst
Den nest største vinneren i 2017 er klippfiskindustrien, mener Egeness.
I løpet av 2017 har klippfiskindustrien gjenerobret plassen som den største kjøperen av torsk i Norge.
Hittil i år er det eksporter 64500 tonn fersk torsk, 75000 tonn frossen torsk og 82400 tonn klippfisk fra Norge.
Ikke 100 milliarder
I fjor passerte sjømateksporten 90 milliarder kroner for første gang. I år kommer det til å bli enda mer, men eksporten vil ikke blir over 100 milliarder slik mange drømte om for et knapt år siden.
Fallende laksepris gjennom året gjør at 100 milliarder ikke er innen rekkevidde i år.
– Frem til nyttår er det så travelt at vi kan ikke ta på oss mer jobb før januar, sier salgssjef Gunnar Nordbø hos Simek.
Verftet i Vest-Agder bygger en 55,5 meter lang garn- og linebåt til Veidar AS i Ålesund.
Byggnummer 134 skal leveres i desember 2017. Parallelt bygges en hekktråler som skal til New Zealand.
Oppbemanner hver dag
Nå skal settes det i gang med sandblåsing, maling, utrustning og montering av den nye linebåten.
– Det er full fart hos oss nå. Vi oppbemanner omtrent hver eneste dag. Både med permitterte og helt nye, i tillegg til oppdrag som settes ut til underleverandører.
Etter en brå ordretørke i offshore, sikret skipsbyggerne seg fiskebåt-kontrakten i fjor høst. Det var den andre på kort tid, etter at verftet sikret seg sin største ordre noensinne med hekktråleren som skal overleveres i mars neste år.
– Nå er vi i sving med begge båtene på likt, så det er mange som får jobb nå. Totalt vil det bli opptil 250 stykker på det meste, forteller Nordbø.
Simek har fokusert på fiskeri etter at offshore-bestillingene stoppet opp.
Les også: Verftene levde lenge på offshore, nå fiskes ordrene inn fra andre
Ombyggingsprosjekt
Norbø var denne uken på fiskerimesse i Ålesund, og håper det vil resulterere i nye jobber.
– Vi merker det er mye aktivitet og et stort marked i både oppdrett og fiskeri. Men vi ser også på ombygging, og tror det vil komme flere slike prosjekt i offshore. Alle oppdrag er velkomne.
I sommer ble Siem Pilot utrustet og malt om fra flyktningeskip til nye oppdrag i islagte farvann på verftet.
Fire dagers slep
Veidar-fartøyet er utviklet av Rolls-Royce og skal kunne nå en toppfart på rundt 14 knop. Om bord vil det være innredning for totalt 25 mann, fordelt på 16 lugarer.
Aluminiumsoverbygget til linebåten bygges på sørlandet, mens skroget er bygget i stålseksjoner i Polen.
Etter fire dager i sjøen ankom slepebåten FFS Amaranth med seksjonsblokkene verftet i Flekkefjord før helgen. I slutten av september kommer det mer stål.
Sysselsatt av fiskebåt
Når linebåten er overlevert i desember er det kun byggingen av hekktråleren igjen. Det blir bygg nummer 135 på verftet.
Her er blokk nummer en plassert på beddingen. Blokken fylles nå med diverse utstyr, og hovedmotor og generator er løftet om bord.
Bergensselskapet har de siste ti årene jobbet med å utvikle undervanns kamerateknologi som gjør det mulig å måle fisk og fiskebestander under vann. I år har de tre første ordrene kommet.
– Vi skal levere til Norge og Sør-Korea, sier Hammersland-White.
Hege Hammersland. Foto: Camilla Aadland
Forskningssamarbeid
De første leveransene blir til forskningsfartøy, noe som er helt naturlig, siden det var der det begynte. Utviklingen av systemet til Deep Vision har skjedd i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og med støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
– Fisken svømmer gjennom systemet og gir data til forskerne. Dermed unngår man å fiske opp masse fisk som så blir dumpet i havet igjen, sier Hammersland-White.
Vanligvis fisker nemlig forskningsfartøyene opp fisk, der noen blir målt og veid og undersøkt, mens resten går tilbake på sjøen. Systemet fra Deep Vision gir beskjed om fiskeart, lengde og mengde av ulike typer fiskeslag fra trålen til forskningsfartøyene, uten at fisken må opp av sjøen.
Neste skritt er å selge dette til kommersielt trålfiske.
– Det er der det store markedet og nytteverdien er, sier forretningsutvikleren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Deep Vision
Startet som et utviklingsprosjekt i Scantrol, men ble skilt ut som eget selskap i 2014.
Konseptet er en ramme med undervannskamera som tar bilder av fisk i sjøen.
Målgruppen er havforskning og fiskeri.
Har fire ansatte og holder til i Bergen.
I gang for fullt neste år
Med det nye systemet kan fiskere få informasjon om fisken i sjøen fra broen.
– Dermed kan fiskerne åpne og lukke trålen på bakgrunn av det, og få mulighet til å sortere ut det som er utenfor kvoten, sier Hammersland-White.
Håpet er at dette systemet skal være i salg fra neste år.
– Det blir en milepæl å levere til forskning. Når det er gjort, setter vi fullt trykk mot fiskeri.
Bilder, ikke film
To kamera tar ti bilder i sekundet fra ulike vinkler.
– Stereobildene gjør at vi kan måle avstanden til fisken i bildet og dermed måle størrelsen på den, sier Hammersland-White.
Deep Vision har valgt ikke å bruke video, fordi det vil være mer tidkrevende å analysere.
Også oppdrettsaktører har meldt sin interesse for Deep Vision-systemet, men foreløpig satser bedriften på forskning og fiskeri.
– Det er et enormt potensial innen fiskeri for et sånt produkt, hele verdensmarkedet, sier Helge Hammersland, daglig leder i Scantrol, søsterselskapet til Deep Vision.
Så langt er de fire ansatte i Deep Vision.
– Vi må bli flere når vi skal vokse, men det kommer an på ordremengden, og er noe vi må vurdere etter hvert, sier Hammersland-White.
