I en pressemelding fra Mowi fremkommer det at oppdrettselskapet har inngått en avtale med Amazons nettbaserte dagligvarebutikk om å lansere produktet «Mowi Pure» 14. mars. Lanseringen skjer samtidig som den store sjømatkonferansen, Seafood Expo North America i Boston, som foregår mellom 13. og 15. mars. Dette vil være første gang amerikanerne får tilgang til Mowis oppdrettslaks, ifølge Intrafish. Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport Sammen med lanseringen skal Mowi kjøre ut en storstilt markedsføringskampanje, hvor Youtube skal brukes aktivt for å nå ut til de amerikanske konsumentene. – Vi tror at lakseindustrien trenger en global merkevare for å lære og gi trygghet til konsumentene, sier Mowis Amerika-sjef, Joe Fidalgo, til Intrafish. Mowi skal gi ut tre produkter tilknyttet Mowi Pure-serien, som inkluderer laks som aldri har vært fryst. The post Mowi lanseres i USA for første gang appeared first on SYSLA.

Det synes allerede klart at Høyre beholder ministerposten. Verken i Venstre eller KrF er det særlig interesse for å ta en omkamp om statsrådskabalen, ifølge flere kilder NTB har snakket med. – Den fordelingen som er gjort nå nettopp, etter at Frp gikk ut, gjenspeiler jo styrkefordelingen blant partiene. En omkamp er det nok ingen som ønsker seg nå, sier parlamentarisk leder på Stortinget og sentralstyremedlem i KrF Hans Fredrik Grøvan. – Må få stor fisk Sivertsen gikk av fredag etter stadige avsløringer om etterlønn, dobbeltlønn og styreverv i strid med instruksen. Han fikk fem uker i statsrådsstolen. Hvor statsminister Erna Solberg vil kaste ut snøret for å få en ny fiskeriminister på kroken, er foreløpig uvisst. – Men hun er avhengig av å få en stor fisk, spøker Grøvan. Det er foreløpig uklart når den nye fiskeriministeren vil være på plass. Blant Høyres folk på Stortinget pekes særlig Tom-Christer Nilsen på som en som har utmerket seg med god kjennskap til fiskeripolitikk og høy tillit i fiskerinæringen. Også Helge Orten og Margunn Ebbesen blir nevnt som mulige kandidater. Les også: Fiskeriministeren går av  Geografi viktig Nilsen og Orten kommer fra henholdsvis Vestland og Møre og Romsdal, mens Ebbesen representerer Nordland. Både sentrale politikere i Nord-Norge og folk i fiskerinæringen har allerede krevd en ny nordnorsk fiskeriminister etter Sivertsen, som tidligere var ordfører i Lenvik på Senja. Solberg må trolig også sikre en noenlunde jevn geografisk balanse i mannskapet sitt. Etter Sivertsens avgang sitter kun én mann fra Nord-Norge, forsvarsminister og finnmarking Frank Bakke-Jensen (H), rundt kongens bord. Samtidig er det langt fra sikkert at Solberg vil lete etter sin nye statsråd i stortingsgruppa. Spiller mindre rolle Kilder sier til NTB at ettersom det bare er halvannet år igjen til valget, blir det få nye saker å legge fram for Stortinget for den nye statsråden. Dermed spiller ikke stortingserfaring en like stor rolle. Det kan åpne døra for lokale Høyre-politikere langs kysten. En av dem som blir pekt på, er tidligere ordfører i Vågan i Nordland, Eivind Holst. – Det er en dyktig person fra rett område, sier en høytstående kilde i Nordland Høyre til NTB. Smigrende, mener Holst, som er enig i at det er ønskelig med en fiskeriminister fra Nord-Norge. – At noen mener jeg er en god kandidat, er jo hyggelig, ler han på telefon til NTB. – Jeg vet jo det meste av det som foregår i fiskeripolitikken, men kjenner jo ikke alle detaljene, sier han. – Mange gode navn Også tidligere ordfører i Vadsø, Hans-Jacob Bønå, blir trukket fram som en mulig kandidat. Gruppeleder for Troms og Finnmark Høyre, Christine Bertheussen Killie, ønsker ikke å spekulere på hvem som blir ny fiskeriminister. – Men vi har mange gode navn, og Bønå er ett av dem, sier hun. The post Høyre på fisketur etter ny minister appeared first on SYSLA.

– Sakene om styreverv og etterlønn har tatt all fokus bort fra den jobben jeg som fiskeri- og sjømatminister ønsker å gjøre for å utvikle Norges viktigste næring, skriver Sivertsen. – Næringen fortjener en minister som kan ha fullt fokus på de oppgaver som må gjøres for å få dette til. Sakene har også blitt en belastning for regjeringen og for mitt parti Høyre, skriver han. SV fremmet tidligere fredag et mistillitsforslag mot Sivertsen etter stadige avsløringer om etterlønn, dobbeltlønn og styreverv i strid med stillingsinstruksen. Sivertsen opplyser at han har fratrådt alle styreverv og beklaget søknaden om etterlønn, men opplever at sakene likevel tar all tid og oppmerksomhet. – Da blir det vanskelig å gjøre en god jobb som fiskeri- og sjømatminister, skriver han. The post Fiskeriministeren går av appeared first on SYSLA.

– Vi har ikke tillit til Geir Inge Sivertsen som fiskeriminister, slår SV-leder Audun Lysbakken fast. SV hadde i utgangspunktet krevd at statsminister Erna Solberg måtte gi Sivertsen sparken i statsråd fredag. Bakgrunnen er at Sivertsen urettmessig søkte og mottok 120.000 kroner i etterlønn som ordfører i Lenvik kommune samtidig som han mottok full lønn som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Les også: Sivertsen signerte årsregnskap to måneder etter at han hadde sagt fra seg «alle styreverv» – Mistillit er riktig fordi statsråden har mottatt etterlønn han ikke skulle hatt, og ikke ryddet opp før dette ble en sak i mediene, sier Lysbakken. – Denne saken burde vært løst av statsminister Erna Solberg. Når hun ikke tok grep i statsråd i dag er det tydelig at bare Stortinget kan sørge for en reaksjon mot fiskeriministeren, sier han. The post SV fremmer mistillitsforslag mot fiskeriministeren appeared first on SYSLA.

Onsdag i forrige uke skrev Dagens Næringsliv at fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) beholdt flere styreverv etter at han ble statssekretær og senere fiskeriminister, selv om hovedregelen er at slike verv bør unngås når man har politiske lederstillinger i regjeringsapparatet. Sivertsen tok ifølge DN først affære da avisen 14. februar sendte spørsmål om han hadde tenkt å fortsette å sitte i styrene til en rekke selskap han fremdeles sto oppført med verv i. Tiltrådte i november Fiskeriministeren mener påstanden om at han trakk seg fra vervene etter DNs spørsmål er feil, og i et innlegg mandag denne uken skrev han: «Jeg sa fra meg mine styreverv da jeg ble statssekretær i november.» Les også: Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil Sivertsen tiltrådte som statssekretær 4. november. Torsdag skriver Aftenposten at dokumenter de har fått innsyn i fra Brønnøysundregistrene, viser at Sivertsen 17. januar signerte 2019-regnskapet for entreprenørselskapet Integral Bygg AS i egenskap av styreleder. – Så snart det var praktisk mulig Fiskeriministerens kommunikasjonssjef Marianne Røiseland skriver i en epost til Aftenposten at Sivertsen, da han ble statssekretær, umiddelbart varslet selskapene om at han ville fratre. «Noen ble fratrådt umiddelbart, andre så snart det var praktisk mulig. For disse selskapene, deriblant Integral Bygg, ga Sivertsen beskjed 14. februar om at han fratrer med umiddelbar virkning», skriver hun. Les også: Sivertsen håper Solberg har tillit til ham Overfor NTB understreker Røiseland at Sivertsen ikke har deltatt i styremøter etter at han ble utnevnt til statssekretær og heller ikke har mottatt styrehonorar. Personen som sto oppført som selskapets andre medlem av styret, sier at Sivertsen hadde gitt beskjed at han skulle fratre og at signeringen av årsregnskapet var «en formalitet». The post Sivertsen signerte årsregnskap to måneder etter at han hadde sagt fra seg «alle styreverv» appeared first on SYSLA.

På Haltenbanken utenfor Trøndelag har flere fiskefartøy den siste tiden hatt problemer med å håndtere sildefangsten. Årsaken er at enorme mengder norsk vårgytende sild (NVG) gir overfylte not. Silden er nå på gytevandring sørover, og det blir fisket mye sild på bankene utenfor Trøndelag og Møre og Romsdal. Kystvakten, som har overvåket fisket, har rapportert at flere ringnotfartøy har fått så store fangster at mannskapene om bord ikke i fiskebåtene ikke klarer å berge hele fangsten. Les også: Røkke skal overvåke havet med havdrone Store mengder gått tapt Kystvakten kontrollerer for tiden fisket på Haltenbanken med et fly og to kystvaktskip, KV «Sortland» og KV «Barentshav». Ifølge seksjonsleder Erling Øksenvåg har Kystvakten observert en god del død fisk som flyter i havet. – Vi ser at fartøyene ikke klarer å fange all fisken, og at silden kommer ut av notene. Det fanges rett og slett for mye fisk, som ender med at silden dør. En del av fartøyene har ikke redskaper som kan håndtere slike store mengder, sier Øksenvåg til Sysla. Fiskeridirektoratet regner med at store mengder fisk har gått tapt, og har iverksatt dagstenging i region Midt. Det innebærer at det bare er lov å fiske NVG-sild på kvelds- og nattetid. – Bakgrunnen for dette er at silden går tettere om dagen enn om kvelden og natten. Når det er mørkt vil silden spre seg mer og fiskeflåten kan dermed unngå de store stimene, forklarer seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Olav Lekve, til Sysla. Kystvaktskipet KV «Barentshav» overvåker sildefisket på Haltenbanken. Her fra en tidligere anledning. Foto: Jonas Selim/ Forsvaret Vurderer reaksjoner Det å slippe død eller døende fisk tilbake i havet er ulovlig. Øksenvåg vil ikke kommentere hvor mange tilfeller de har observert, men sier det er snakk om «et betydelig antall» utslipp. – Noen av tilfellene er mer graverende enn andre. Vil vil fortsette å følge opp situasjonen og se hva vi velger å gjøre med de tilfellene vi har avdekket, sier seksjonslederen. Også Fiskeridirektoratet bekrefter at de vil vurdere reaksjoner for de konkrete fiskefartøyene som ikke har klart å fange opp silden og som er blitt dokumentert av Kystvakten. Ifølge Lekve kan dette omfatte alt fra en advarsel til anmeldelse, og Fiskeridirektoratet kan også vedta gebyr for overtredelsene. Siden forbudet mot å fiske på dagtid ble iverksatt tidligere i uken har de fleste fartøyene i området flyttet seg sørover og til andre fiskebanker, ifølge Øksenvåg. Samtidig vurderes det å intensivere kontrollen av flåten, ifølge Lekve i Fiskeridirektoratet. Både Kystvakten og Fiskeridirektoratet oppfordrer flåten i området til å vurdere risikoen og ikke kaste not i for store stimer av sild. The post Store mengder sild til spille utenfor Midt-Norge appeared first on SYSLA.

I forrige uke fikk 90 ansatte ved Sund Laksepakkeri vite at selskapet ville gå konkurs. Blant dem var Dawid Jania (31) fra Polen. 100 kroner mer i timen Han jobber i dag ved fiskefabrikken på Skaganeset. Det har han gjort i flere perioder siden 2010. Den gangen var timelønnen 90 kroner. Jania ble med i fagforeningen og kjempet for høyere lønn. I dag tjener han rundt 100 kroner mer i timen. – Nå tjener jeg de pengene jeg kjempet for. Jeg er fornøyd, sier han. Som de andre på Skaganeset, jobber han i en turnus med fem uker jobb og tre uker fri. I friperiodene drar han hjem til familien i Krakow. Der har han kone og en sønn. – Jeg liker denne jobben fordi jeg jobber her fem uker, og etter det kan jeg være tre uker i Polen. Da kan jeg bruke tiden med familien, sier Jania. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Flere timer, mindre overtid Etter lønnskampen i 2013 var Jania arbeidsledig en periode, før han fikk jobb ved et annet lakseslakteri på Sotra. Der jobbet han kortere dager, men hadde også mindre sammenhengende fri. Det ga mindre tid til familien i Polen, og mer tid på Sotra der han ikke tjente penger. Etter hvert søkte Jania seg tilbake til Skaganeset. Minstelønnen ved laksepakkeriet på Skaganeset er på 330.000 kroner. Med ansiennitet stiger den til maks 347.000 kroner, ifølge selskapet. I tillegg kommer overtidsbetaling hvis en arbeidsdag overstiger ti timer, eller en arbeidsuke blir mer enn 50 timer. Dawid Jania i produksjonslokalene til laksepakkeriet. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Alle fikk tilbud om jobb – I den forrige jobben hadde vi høyere overtidstillegg, men vi jobbet sjelden overtid. Her kan jeg jobbe flere timer, og vi jobber ofte helg. Det er bedre slik, sier Jania. Nå sitter han igjen med mer penger totalt sett. Med overtiden kan han tjene opp mot 400.000, sier han. – Jeg er glad for at jeg fikk jobb på Skaganeset igjen, sier han. Alle de om lag 90 ansatte ved fabrikken har fått tilbud om jobb i det nye driftsselskapet til Sekkingstad AS. De fleste av de ansatte er polske. Jania har tidligere vært tillitsvalgt. I dag har han valgt ikke å være fagorganisert. Konkurser og nye selskap Med konkursen forrige uke, har laksepakkeriet i lokalene til Sekkingstad på Sund skiftet eiere tre ganger siden 2012. To driftsselskap har slått seg konkurs siden 2018. Begge gangene har konkursen kommet i kjølvannet av søksmål fra ansatte. Nå, som forrige gang, vil trolig kravet forsvinne med det gamle selskapet. Det vil si at de polske arbeidere som i fjor sommer ble tilkjent til sammen 20 millioner kroner i erstatning, trolig ikke vil få utbetalt en øre. Disse arbeiderne var fagorganiserte, men ingen av dem fikk jobb etter den forrige konkursen. Det mente retten var diskriminerende. Sekkingstad AS, som også drev slakteriet før driften ble satt ut til et polskregistrert selskap i 2012, kunngjorde samme dag som konkursen at de ønsker å videreføre virksomheten. Rotasjonsordning og betingelsene for de ansatte vil være de samme. Vanskelig å få lokal arbeidskraft Administrerende direktør Even Hopland i Sekkingstad understreker at det er vanskelig å finne lokal arbeidskraft. – Det er vanskelig med lokal arbeidskraft uavhengig av arbeidstidsordning. Men jeg forstår at ordningen med fem uker på og tre uker fri ikke er ideell for dem som bor fast lokalt og ønsker familieliv på ettermiddagen, sier Hopland. Alternativet til denne modellen er ofte at det blir permitteringer, ifølge Hopland. – Det er ikke gunstig for de ansatte, sier han. Arbeidstilsynet på besøk Hopland understreker at de har valgt en modell som er lovlig og at de ansatte får lønn etter allmenngjort tariff. Allmenngjøring av tariffavtaler har som hensikt å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. – Arbeidsforholdene her har også vært gjenstand for tilsyn fra Arbeidstilsynet. De har vært på fabrikken og har ikke hatt noe å si på måten vi har innrettet dette på, sier Hopland. Kritikk fra LO LO-advokat Edvard Bakke har tidligere uttalt at Sekkingstad AS har vært gode til å ivareta egne interesser. – De har beviselig ikke vært opptatt av arbeidstakerinteresser. Og de har etablert ulike selskapskonstruksjoner. Nå konstaterer vi at Sekkingstad AS vil ta tilbake driften på egen kjøl, sier Bakke. Jussprofessor Hans Frederik Marthinussen ved Universitetet i Bergen mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags. – Det Sekkingstad gjør, er veldig vanlig. Eierne av lokalene ønsker å drive virksomheten videre, hoster opp noe kapital og prøver igjen, sier han. The post Dawid har en årslønn på 347.000: – Jeg tjener de pengene jeg kjempet for appeared first on SYSLA.

Laksekjempen Salmar leverte et driftsresultat på 658 millioner i fjerde kvartal, mot 935 millioner under samme periode året før. For 2019 samlet endte resultatet før skatt på 3,2 milliarder kroner, ned fra 4,5 milliarder i 2018. Les også: Milliardutbytte for Lerøy  – Svakere enn ventet – Fjerde kvartal ble svakere enn ventet for Salmar-konsernet. Det skyldes i hovedsak høyt slaktevolum for Midt-Norge i begynnelsen av kvartalet da lakseprisen var på sitt laveste. Samtidig er det tilfredsstillende å se at segment Nord-Norge leverer sterkt forbedrede resultater etter flere svake kvartaler, sier konsernsjef Gustav Witzøe i Salmar i børsmeldingen. For å redusere biologisk risiko knyttet til lakselus, slaktet segment Midt-Norge tidlig i kvartalet og tidligere enn planlagt fisk satt i sjøen høsten 2018. Dette hadde en negativ innvirkning på snittvekt og kostnader, og ga svak prisoppnåelse i et kvartal der lakseprisen steg med 46 prosent, heter det i meldingen. Segment Nord-Norge oppnådde et vesentlig lavere kostnadsnivå og høyere volum som følge av slakting fra lokaliteter med bedre biologiske prestasjoner. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Følger nøye med på coronavirus Slaktevolumet endte på 40.300 tonn i kvartalet, ned 200 tonn fra samme periode året før. Selskapet opprettholder forventningene om et slaktevolum i Norge på 152 000 tonn, fordelt på 103 000 tonn i Midt-Norge og 49 000 tonn i Nord-Norge, og øker forventningen fra 10 000 til 12 000 tonn på Island. Ledelsen legger til at de venter en økning i det globale tilbudet av atlantisk laks på rundt 4 prosent og gode laksepriser i 2020. Videre skriver styret at de «følger nøye med på situasjonen rundt coronaviruset da en potensiell markedsreduksjon i enkelte markeder kan ha påvirkning på andre». Nå foreslår styret et utbytte på 21 kroner per aksje. Les også: Små mengder lakselusmiddel dreper raudåte The post Svakere enn ventet fra Salmar appeared first on SYSLA.

1,8 prosent av dosen laksen blir badet i, tok livet av halvparten av raudåtene i forsøket. De som overlevde, mistet i stor grad evnen til å stikke av fra rovdyr, viser forskningen. – Raudåten er en viktig føde for småfisk langs kysten der oppdrettsanleggene ligger. Den formerer seg om våren, når bruken av lusemiddel er på topp. Derfor må vi vite om den kan ta skade av hydrogenperoksid, sier doktorgradsstipendiat Rosa Escobar-Lux ved Havforskningsinstituttet. – Et bad med 10 prosent av den anbefalte avlusingsdosen for laks, drepte all voksen raudåte, sier Escobar-Lux. Les også: Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene  I 2018 sa tidligere fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at han ville forby utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg. – Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Inntil vi har mer kunnskap på plass, foreslår vi at det skal være forbudt å slippe ut lusemidler ved oppdrettsanlegg, sa han. Året etter opplyste Sjømat Norge at laksenæringen kuttet bruken av legemidler mot lus med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid, ifølge interesseorganisasjonen. The post Små mengder lakselusmiddel dreper raudåte appeared first on SYSLA.

Den ubemannede havdronen blir solenergidrevet, og seiler under navnet «Sailbuoy», skriver Aker Biomarine i en pressemelding tirsdag. Havdronen kan nå en hastighet på opptil to knop. Den er utstyrt med ekkolodd og miljøsensorer som samler, bearbeider og overfører tetthets- og distribusjonsdata kontinuerlig. Informasjonen lar fiskefartøyer bruke langt mindre tid og ressurser på å lete etter krill, heter det i pressemeldingen.  Les også: Stig Remøy bygger krillfartøy til én milliard – Endrer hvordan vi opererer – «Sailbuoy» vil endre hvordan vi opererer. Etter flere år med utvikling er den endelig klar til bruk. Vi kan ha den i nærheten av fartøyet eller sende den til områder lengre unna. Havdronen kan være ute i flere måneder om gangen og fortelle oss hvor og når vi skal bevege oss videre, sier tidligere kaptein og nåværende leder for Aker Biomarines offshore operasjoner, Frank Grebstad.  «Sailbuoy» er bygget av Bergensbaserte Offshore Sensing. – Dronen vil hjelpe Aker BioMarine med å gå inn i en ny datadrevet æra for en bærekraftig fiskerinæring, sier administrerende direktør i Offshore Sensing, David Peddie, i pressemeldingen.  Les også: Milliardutbytte for Lerøy Vil utnytte stor krillbestand Med havdronen vil Aker Biomarine få et mer nøyaktig bilde av størrelsen på biomassen. – Den vil være våre øyne og ører i Antarktis, og dataene som den samler inn er helt uvurderlig for oss, sier Grebstad.  Tidligere har Aker Biomarine inngått kontrakt med verftsgruppen Vard om å bygge et moderne krill-fartøy til én milliard kroner. Selskapet ble startet i 2006 og fisker krill i Antarktis. Antarktisk krill er en av verdens største biomasser, med en krillbestand på 63 millioner tonn. Tidligere i år skrev Sysla at Johan Odvar Odfjell og Roger Halsebakk kjøper seg inn i krillselskapet Rimfrost. The post Røkke skal overvåke havet med havdrone appeared first on SYSLA.