I dag er mangel på utstyr og metoder for å produsere i stor skala den viktigste flaskehalsen for bedriftene som dyrker og videreforedler tang og tare.
– Hver gang du prøver å oppskalere noe blir det problemer, sier Céline Rebours til Nett.no. Hun er forsker ved Møreforsking og leder for det fireårige forskningsprosjektet Promac, som skal finne ut hvordan tang og tare kan lagres og konserveres på en måte som både er lønnsom og tar vare på næringsstoffene og kvaliteten i sjøplantene. Prosjektet har et budsjett på 39 millioner kroner, hvorav 90 prosent er støtte fra Forskningsrådet.
Les også: Norsk tareproduksjon: – Mulighetene er enorme
Forlenget prosjekt
Promac-prosjektet skulle være ferdig til kommende årsskifte. En art det skulle forskes på måtte høstes i stedet for å dyrkes. Det har gjort at prosjektet er forlenget ut 2019.
Rebours sier kommende år skal brukes til å forske på effekten av tang- og tareprodukter, både i produkter rettet mot mennesker og i produktet rettet mot fôr dyr og fisk.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Nye tørkemetoder
Promac-prosjekter har blant annet sett på muligheten for å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen hos Tafjord Kraft til å tørke tang og tare.
Småskalaforsøkene som er gjort tyder på at det er en kostbare metode som i tillegg gir en krevende logistikk, der der tang og tare må fraktes langt til ett sentralt anlegg.
Nå satses det i stedet på en tørkemetode der det brukes svært varm damp til å tørking i lukkede anlegg. Det har blant annet fordelen av å ikke være så plasskrevende, slik at tørkingen kan skje ved dyrkingsanleggene. Videreutvikling av den ideen skal skje i et eget prosjekt.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
Navnet betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk. Båten har vakt oppsikt allerede før den ble døpt.
Om bord finnes en teknologisk løsning som kan komme til å endre oppdrettsbransjen.
Laksebåten kan nemlig legge inn til hvilket som helst oppdrettsanlegg og gjennom et stort rør kan den suge laksen om bord. Der slaktes fisken og kjøles ned i sjøvann som holder minus 0,5 grader.
– Dette er et helt spesielt skip. Vi kan ta fisken i merdene, kjøle den ned og frakte den til frem til mottak. Slik hopper vi over mange ledd og laksen blir mindre stresset, forteller reder Kjell Haugland til BT.
Det var en stor dag for reder Kjell Haugland.
Det er oppdrettsselskapene Haugland Gruppen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen.
Eierne har tidligere uttalt til BT at båten vil gi betydelige miljøgevinster.
– Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sa Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til BT i september.
Rederne Olav Østervold og Helge Møgster var til stede under dåpen lørdag.
Totalt har selskapene bak investert rundt 800 millioner kroner for båt og fabrikk. Båten alene koster en plass mellom 400 og 500 millioner kroner.
– Det er mange penger. Men dersom planen med henting, slakting, frysing og levering funker, kommer dette til å bli et bra prosjekt, sier han.
Utstyrt med 14 store sløyemaskiner har den vesentlig større kapasitet enn et hvilket som helst landbasert lakseslakteri i Norge. Teoretisk sett kan «Norwegian Gannet» sluke unna hele slaktebehovet til Hordaland, 160.000 tonn laks per år. Foto: Trine Forsland, Ilaks
Første tur ut til oppdrettsanleggene og til videre til Danmark skjer innen 20 dager.
Les også: Her er den revolusjonerende laksebåten i Hirtshals for første gang
INTERIØRET: Det skal også være mulig å slappe av om bord på «Norwegian Gannet» .
Båten har slakteri om bord, noe som betyr at båten kan frakte fisk rett fra merdene og ikke gå til land. Dette har av ansatte i foredlingsindustrien skapt frykt, mens nyvinningen er hyllet av andre.
Uansett er «Norwegian Gannet» et fartøy som kan endre norsk oppdrett.
Nå er båten et steg nærmere drift, med gjennomført testing i Hirtshals. Båten kom direkte fra verftet i Spania gjennom den engelske kanal og til Hirtshals.
En ny lakseterminal er bygget i den danske havnebyen, hvor den ferdig slaktede fisken skal tas imot og settes på trailere.
For å få fisken ut av båten og inn på dansk land, må den gjennom rør. Påkoblingen av disse rørene var en del av testingen som ble utført på kaien i Hirtshals tirsdag.
Norwegian Gannet. Foto: Hirtshals havn
Vellykket testing
Testingen gikk som de hadde håpet, sier Carl-Erik Arnesen, adminstrerende direktør i Hav Line Gruppen.
– Vi har enda noen uker igjen med testing før vi begynner å operere. Dette er en port i løypen frem til ferdig båt, sier Arnesen.
Det var riktignok ikke fisk om bord i båten, da slakterfabrikken om bord ikke er helt ferdig.
– Det er den første i verden, og det er å forvente at det tar litt tid å teste og korrigere, sier Arnesen.
Han forventer at båten vil være i drift innen årsskiftet.
Carl-Erik Arnesen utenfor et nytt svært laksemottak på Industrikaj i Hirtshals. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
Kan spare 7000 turer med vogntog
Skipet ble bygget ved Balenciaga i Spania tidligere i år, og døpt i mai.
Båten er 94 meter lang, og kan ta opp mot 1.000 tonn fisk om gangen. Den vil gå 140 turer i året mellom oppdrettsanlegg langs vestlandskysten og Hirtshals.
Rederiet har tidligere sagt at båten kan redusere trafikken på landeveien med 7000 vogntog i året. Hav Line sa tidligere i år at de trengte 100 nye medarbeidere til slaktebåten.
Marine Harvest lanserte i dag en ny global merkevare kalt Mowi, og endrer navnet på selskapet til Mowi.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Mowi er en viktig del av historien til Marine Harvest, skriver selskapet.
Selskapet vi i dag kjenner som Marine Harvest ble, som et av de første norske havbruksselskapene, startet for mer enn 50 år siden.
– Det er svært spennende steg vi nå tar for selskapet. Gjennom Mowi og vår nye merkevarestrategi kan vi kommunisere at vi dekker hele verdikjeden fra fôr til tallerken. Vi ser fram til å annonsere våre nye Mowi-produkter i månedene som kommer, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i meldingen.
Den nye merkevaren vil lanseres i utvalgte markeder.
Den foreslåtte navneendringen må godkjennes av aksjonærene, og selskapet i har i dag kalt inn til en ekstraordinær generalforsamling som skal behandle forslaget om navneendring med virkning fra januar 2019.
Samlet operasjonelt driftsresultat (EBIT) for driften i kvartalet endte på 939,1 millioner kroner, mot 801,3 millioner kroner i samme periode i fjor, skriver iLaks.
– God drift og sterke biologiske prestasjoner har bidratt til at SalMar leverer et sterkt finansielt resultat. Resultatet er muliggjort av iherdig innsats fra våre ansatte som har bidratt til kostnadsreduksjoner, god prisoppnåelse samt effektivitetsforbedring innen slakteri- og videreforedlingsaktivitetene, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik i SalMar.
Samlet omsetning endte på 2,8 milliarder kroner i perioden, opp fra 2,7 milliarder i 3. kvartal 2017.
26 kroner i EBIT per kilo
Slaktevolumet var 36.100 tonn, mot 34.000 tonn i tredje kvartal 2017. Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ) i perioden 54,80 kroner per kilo, ned 1,75 kroner per kilo fra samme periode året før. Til tross for prisnedgangen økte SalMars operasjonelle driftsresultat per kilo med 2,31 kroner og endte på 26,03 kroner.
«Segment Midt-Norge har levert et sterkt operasjonelt resultat i tredje kvartal. Hovedtyngden av slaktevolumet i perioden var fisk satt i sjøen våren 2017. Denne generasjonen har levert meget gode biologiske prestasjoner med lav dødelighet og få lusebehandlinger, noe som har resultert i lave kostnader», skriver selskapet.
«Slaktevolum i segment Nord-Norge var som planlagt lavt i tredje kvartal, investering i ny MTB-kapasitet samt lavere tilvekst enn planlagt har medført at slakteplanene ble endret for å optimalisere MTB utnyttelsen og volumpotensialet i stående biomasse.»
Kostnaden på slaktet biomasse i kvartalet ble som ventet høyere enn hva som har vært realisert tidligere perioder, og økningen kan i hovedsak tilskrives høye faste enhetskostnader som følge av lavt volum, ifølge selskapet.
I fjerde kvartal er det ventet en betydelig økning i slaktevolumet og kostnadsnivået forventes å komme ned sammenlignet med tredje kvartal.
Resultatforbedring for salgs og prosesseringsaktivitene
Resultatet for salgs- og prosesseringsaktivitetene viser et overskudd på 73,1 millioner kroner i kvartalet, opp fra 46,2 millioner i samme periode i fjor. Resultatforbedringen er drevet av god prisoppnåelse, rundt 42 prosent av volumet ble solgt på fastpris kontrakter til nivåer over spot, i tillegg har rekordhøye volumer bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og bedret driftseffektivitet for slakteri- og videreforedlingsaktivitetene.
Kontraktsdekningen for fjerde kvartal 2018 ligger per 9. november på 35 prosent.
Opprettholder forventet slaktevolum
SalMar opprettholder forventet slaktevolum på 143.000 tonn i Norge i 2018, fordelt på 100.000 tonn i segment Midt-Norge og 43.000 tonn i segment Nord- Norge. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det i 2018 ventet et slaktevolum på henholdsvis 26.000 tonn og 6.100 tonn.
For 2019 forventer SalMar å slakte 145.000 tonn i Norge.
Austevoll Seafood hadde driftsinntekter på 5.317 millioner kroner i tredje kvartal, mot 4.903 millioner kroner for samme periode i fjor.
Økningen i omsetning kommer i hovedsak som følge av høyere solgte volum med fiskemel og olje, melder selskapet.
Konsernets EBITDA i tredje kvartal ble 1,008 milliarder kroner, mot 1,051 milliarder samme periode i for.
Austevoll øker inntektene i tredje kvartal av 2018 med mer enn 400 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor, men overskuddet faller med cirka 40 millioner kroner.
Resultatet før skatt settes til 797 millioner kroner, opp fra 328 millioner kroner for samme periode i fjor.
– Vi har hatt en god biologisk produksjon i tredje kvartal. Vi har høstet lite, men har tatt den gode produksjonen ut i en betydelig økning i biomassen for senere høsting. Det lave volumet gir, som tidligere kommunisert, en lavere inntjening i dette kvartalet, sier konsernsjef Henning Beltestad til iLaks.
– Men, vi har lagt til rette for en god inntjening og en fortsatt positiv utvikling i uttakskostnadene i tiden som kommer. Vi opplever en sterkt etterspørsel etter vår kvalitetssjømat, markedet er sterkt, og vi opprettholder vår guiding om et slaktevolum på 166 000 tonn i Norge for 2018.
Havbrukssegmentet oppnådde en EBIT/kg på 15,3 kroner.
– I segment Havbruk gjennomføres det for tiden betydelige investeringer, forteller Beltestad. – Det nye industrianlegget i Lerøy Midt er nå i drift, og vi har store forventninger om at anlegget vil styrke konsernets konkurransekraft gjennom konsernets integrerte verdikjede. Også byggingen av RAS-anlegg, for større kvalitets smolt i både Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll går i henhold til planen.
Innen VAP (foredling), salg og distribusjon bokførte selskapet et driftsresultat på 111 millioner kroner.
– De volatile spotprisene på laks er fortsatt utfordrende for bearbeidingsleddet, men vi har forventning til at de nyoppstartede fabrikkene i Spania og Nederland skal bidra til en enda mer effektiv produksjon og distribusjon, sier Beltestad.
Konsernet forventer i dag å kunne høste i størrelsesorden 190.000 sløyd vekt i år 2019, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttet selskap.
Da Sysla møtte Imenco-sjef Geir Egil Østebøvik tidligere i år, viste han frem kameraene sine hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden.
Med lysfølsomme fargebilder fra IP-baserte kameraer kunne fôrflåten se klare bilder av laksen. Dette startet med subsea-kameraer, hvor hovedutfordringen var forsinkelse på digitale kameraer. Det hevder de å ha eliminert gjennom en programvare, som sender bilder i sanntid over ethernet-kabel.
Nå har de sikret seg en prestisjefull kontrakt hos Havforskningsinstituttet, i konkurranse med tre andre selskaper.
Leveransen er ventet å være klar i sjø 28. november.
Imenco måtte tenke nytt under oljekrisen, og valgte blant annet å gå inn i oppdrettsnæringen.
Les mer om selskapet: Han mistet halve staben i 2014. Nå ansetter de igjen.
Grieg Seafood slaktet 16.941 tonn laks i kvartalet. Produksjonskostnadene økte med 1,11 kroner per kilo sammenliknet med samme kvartal i fjor. Dette skyldes primært redusert overlevelse på slutten av kvartalet på grunn av algehendelser i British Columbia og gjellerelaterte sykdommer på Shetland, forklarer Grieg i en børsmelding.
Det skriver iLaks.no.
Selskapet spanderer et utbytte på to kroner per aksje til sine aksjonærer.
Les også: Resultatfall for laksegiganter
Grieg Seafood forventer å slakte rundt 24.100 tonn i fjerde kvartal, totalt 75.000 tonn for hele året, som tilsvarer en økning på 20 prosent fra 2017. Forventet slaktevolum for 2019 er 82.000 tonn.
Den nåværende situasjonen, med begrenset vekst og sterk underliggende etterspørsel,
forventes å fortsette. I tillegg, vil økt etterspørsel i forbindelse med jul, mest sannsynlig bidra til sterke markedspriser for det siste kvartalet i 2018, spår selskapet.
Innen 2020 har Grieg Seafood mål om øke produksjonen til et årlig volum på 100.000 tonn, og ha en produksjonskostnad på et vektet industrigjennomsnitt, 37,90 kroner/kg.
Norwegian Royal Salmons driftsinntekter sank med over en tredjedel sammenlignet med samme kvartal i fjor, noe som skyldes lavere solgt volum. Det operasjonelle driftsresultatet sank med 157 millioner norske kroner til 35,5 millioner.
I tillegg er det kostnadsført 12 millioner kroner til avliving av all fisk i en lokalitet, da det var påvist ILA.
Likevel klarte selskapet å øke sin operasjonelle driftsresultat per kilo slaktet fisk til 22,10 kroner, opp fra 19,29 kroner i tredje kvartal 2017. Dette skyldes lavere kostnad, selv om prisoppnåelsen på slaktet fisk ble noe lavere. Norwegian Royal Salmon solgte en tredel mindre fisk i dette kvartalet sammenlignet med fjorårets tilsvarende kvratal, ned fra 22 296 tonn til 14 945 tonn.
Norwegian Royal Salmons resultat ender på 188,2 millioner norske kroner, ned fra 221,7 millioner norske kroner i tredje kvartal i fjor.
Les også: Høy laksepris ga høy avkastning for Norway Royal Salmon
Færøysk fall
Bakkafrost har også kommet med kvartalsrapport. Det færøyske oppdrettsselskapet faller også kraftig i både slaktevolum og operasjonell driftsresultat. I likhet med Norwegian Royal Salmon opplever Bakkafrost også en oppgang på driftsresultat per slaktet kilo, opp fra 18,32 danske kroner i tredje kvartal i fjor til 19,73 kroner i år.
Selskapets omsetning går ned fra 804 millioner danske kroner i tredje kvartal i fjor til 621 millioner danske i sist kvartal. Den operasjonelle driftsresultatet eneder på 168 millioner, ned fra 251 millioner danske kroner.
Les også: Slik bygde de opp Bakkafrost
