Tett samarbeid mellom forskningsinstitutt og næringsliv kan gi grunnlag for spennende forskning som avdekker ny kunnskap om marine ressurser. Kunnskap av betydning for fremtiden vår – som skaper nye verdier og mer bærekraft.
Sparebanken Møre har beregnet at førstehåndsverdien på hvitfisk var på 11,5 mrd NOK i 2018 (nasjonalt), en økning på knappe 6 prosent fra 2017. Verdiøkningen forklares i hovedsak av økte priser på torsk, hyse og blåkveite samt høyere volum av sei, uer og annen hvitfisk. Møre og Romsdal har lange tradisjoner for fiske og fangst. Fylket utgjør en klynge for marin næring både til havs og i kystsonen. Nærmere 2000 personer har fiske som hovedyrke. Sammen med godt over 400 sysselsatte innen biomarin industri bidrar disse til en verdiskaping på omkring 3 milliarder kroner.
Ressursgrunnlaget
Marint restråstoff utgjør et potensial for økt verdiskapning i fremtiden. Nye tall presentert av Kontali Analyse og SINTEF viser at utnyttelsesgraden av restråstoff er stigende. Det er i hovedsak restråstoff fra hvitfisksektoren og skalldyr som ikke utnyttes (ca. 170 000 tonn i 2018) og det er behov for bl.a. teknologiske løsninger og økonomiske insentiv samt forskning på komponenter i, og egenskaper hos restråstoffet for å nå målet om 100 prosent utnyttelse av råstoffet vi tar opp av havet. Heldigvis går utviklingen i riktig vei. Utnyttelsesgraden av restråstoff fra hvitfisksektoren økte fra 50 prosent i 2017 til 60 prosent i 2018, da 188.000 tonn ble utnyttet.
Les også: Disse lager ny industri av fiskeavfall
Marine ingredienser
Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (2012) estimerer at den marine ingrediensindustrien – som er kjernen i den biomarine klyngen – kommer til å mangedoble sin verdi frem til 2050, og er den delen av næringen som forventes å ha størst vekst i de kommende år. Men hvordan skal det skje? Resråstoffet er en av brikkene i puslespillet for å nå dette målet. Men havet rommer mer. Det er fortsatt mange spennende ressurser som foreløpig ikke blir utnyttet kommersielt. Forskning på mulighetene som ligger i restråstoff og nye arter er kjerneaktivitet i Møreforsking. Vi vil være med å skape nye verdier fra havet.
Hvilke oppdrettsarter vi bør satse på i fremtiden, har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Lab er katalysator
Et forskningslaboratorium er en viktig forutsetning for å utvikle nye og spennende produkt. Her kan vi teste ut hypoteser og gjøre analytiske studier som nærings- og forskningspartnere trenger, men som enkeltaktører i næringsliv ikke makter å utføre alene. I en forskningslab kan vi dokumentere bestanddeler, teste råstoff, kartlegge måleparameter for kvalitet og fastsette biologisk kunnskap. Møreforskings mål er å skape merverdi og lønnsomhet av hele råstoffet for sjømatnasjonen Norge. Vår lab er derfor et viktig ledd i arbeidet med å realisere 100 prosent ressursutnyttelse som grunnlag for et verdiskapende og bærekraftig norsk næringsliv.
Samarbeid er gull
Samarbeid mellom Sparebanken Møre og Møreforsking utløser muligheter knyttet til investeringer både i utstyr og kompetanse. Næringslivet får rentene og vinner på sikt. Økt satsing på Mørelab øker vår mulighet for å skape vekst og verdiskaping. Her. I regionen vår. Tett på et fremoverlent næringsliv.
Med egne laboratorier kan vi drive eksperimentell forskning som definerer og flytter forskningsfronten. Vi blir mer attraktive både med tanke på rekruttering og samarbeid med næring og andre forskningsmiljøer.
Miljø og dyrevelferd
I levendedyrslab’en på Atlanterhavsparken forskes det på optimale miljøparametere for marine organismer. Forskningen skaper grunnlag for «beste praksis»-regimer og rutiner for trygg, levende oppbevaring og transport av f.eks. reker eller kreps. Dyrevelferd står i sentrum. Slik kan vi hjelpe næringslivet til å utvide salgssesongen for arter som tidligere har vært begrenset til en kort periode i året og nå ut til kunden med et levende produkt. De som knekker koden og kan tilby slike produkt i levende tilstand, hele året, vil få konkurransefortrinn og høyere pris.
Kongekrabbe og hummer er f.eks. to godt betalte arter som har god overlevelse under mellomlagring og transport. Nå forskes det på andre og nye arter med potensial i så måte, som kreps og reker. Møreforsking forsker på hvordan vi kan etablere levende kreps og reker som produkt i restaurantmarkedet. Her samarbeider vi tett med ulike aktører langs hele verdikjeden. Vår kunnskap bidrar til å knytte disse sammen. Vi skaper nye muligheter og merverdi for flere. Kunnskapen gir tilgang til nye og utvidete marked. Eksempelvis har prestisjetunge restauranter som Maemo i Oslo og Noma i København rost produktene.
Nye arter i oppdrett?
Stadig flere marine organismer vil i fremtiden kunne kultiveres i fangenskap. Veien dit er imidlertid lang, og mange flaskehalser må passeres. Noe av den mest grunnleggende kunnskapen som behøves, er å lære hva som styrer reproduksjonssyklusen og hvordan dette kan skje under kontrollerte forhold. I neste omgang må det kartlegges hva som kreves av fôr og miljøforhold for å overleve de tidlige kritiske livsstadiene. Dette er forutsetninger for å kunne drive egen produksjon i tank eller sjø. Vi ser et stort potensial i kultivering av «utradisjonelle» arter som tang og tare, mikroalger, kreps, sjøpølser, kråkeboller, snegler og skjell.
Med en oppgradert og forsterket Mørelab kan vi nå dykke ned i interessante studier på faktorer som styrer kjønnsmodning og reproduksjon, næringsopptak, vekst og stoffer som kan fremkalle sykdom. Vi har oppnådd mye allerede og har for eksempel kunnet demonstrere gyting av sjøpølse i laboratoriet. Nå utvider vi arbeidet både på denne arten og andre spennende arter. Mørelab gir en unik mulighet til å kunne studere dyrene under simulerte naturlige forhold, men også studere dem under forhold der vi kan kontrollere miljøparametere. Gjennom vår forskning vil vi bidra til å løfte den marine verdikjeden inn i fremtiden.
Les også: Slik kan tang og tare bli en betydelig industri
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
I dag er mangel på utstyr og metoder for å produsere i stor skala den viktigste flaskehalsen for bedriftene som dyrker og videreforedler tang og tare.
– Hver gang du prøver å oppskalere noe blir det problemer, sier Céline Rebours til Nett.no. Hun er forsker ved Møreforsking og leder for det fireårige forskningsprosjektet Promac, som skal finne ut hvordan tang og tare kan lagres og konserveres på en måte som både er lønnsom og tar vare på næringsstoffene og kvaliteten i sjøplantene. Prosjektet har et budsjett på 39 millioner kroner, hvorav 90 prosent er støtte fra Forskningsrådet.
Les også: Norsk tareproduksjon: – Mulighetene er enorme
Forlenget prosjekt
Promac-prosjektet skulle være ferdig til kommende årsskifte. En art det skulle forskes på måtte høstes i stedet for å dyrkes. Det har gjort at prosjektet er forlenget ut 2019.
Rebours sier kommende år skal brukes til å forske på effekten av tang- og tareprodukter, både i produkter rettet mot mennesker og i produktet rettet mot fôr dyr og fisk.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Nye tørkemetoder
Promac-prosjekter har blant annet sett på muligheten for å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen hos Tafjord Kraft til å tørke tang og tare.
Småskalaforsøkene som er gjort tyder på at det er en kostbare metode som i tillegg gir en krevende logistikk, der der tang og tare må fraktes langt til ett sentralt anlegg.
Nå satses det i stedet på en tørkemetode der det brukes svært varm damp til å tørking i lukkede anlegg. Det har blant annet fordelen av å ikke være så plasskrevende, slik at tørkingen kan skje ved dyrkingsanleggene. Videreutvikling av den ideen skal skje i et eget prosjekt.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
