Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett.
Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land.
Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge?
Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag.
– Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen.
Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken:
Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale.
– Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han.
– Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han.
Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde.
– Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han.
Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om Tango Seaweed.
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
I dag er mangel på utstyr og metoder for å produsere i stor skala den viktigste flaskehalsen for bedriftene som dyrker og videreforedler tang og tare.
– Hver gang du prøver å oppskalere noe blir det problemer, sier Céline Rebours til Nett.no. Hun er forsker ved Møreforsking og leder for det fireårige forskningsprosjektet Promac, som skal finne ut hvordan tang og tare kan lagres og konserveres på en måte som både er lønnsom og tar vare på næringsstoffene og kvaliteten i sjøplantene. Prosjektet har et budsjett på 39 millioner kroner, hvorav 90 prosent er støtte fra Forskningsrådet.
Les også: Norsk tareproduksjon: – Mulighetene er enorme
Forlenget prosjekt
Promac-prosjektet skulle være ferdig til kommende årsskifte. En art det skulle forskes på måtte høstes i stedet for å dyrkes. Det har gjort at prosjektet er forlenget ut 2019.
Rebours sier kommende år skal brukes til å forske på effekten av tang- og tareprodukter, både i produkter rettet mot mennesker og i produktet rettet mot fôr dyr og fisk.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Nye tørkemetoder
Promac-prosjekter har blant annet sett på muligheten for å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen hos Tafjord Kraft til å tørke tang og tare.
Småskalaforsøkene som er gjort tyder på at det er en kostbare metode som i tillegg gir en krevende logistikk, der der tang og tare må fraktes langt til ett sentralt anlegg.
Nå satses det i stedet på en tørkemetode der det brukes svært varm damp til å tørking i lukkede anlegg. Det har blant annet fordelen av å ikke være så plasskrevende, slik at tørkingen kan skje ved dyrkingsanleggene. Videreutvikling av den ideen skal skje i et eget prosjekt.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
– Det står att mykje arbeid, ikkje minst når det gjeld biologi, men så langt ser det lovande ut.
Ho har starta selskapet Tango Seaweed saman med Bjørn Otterlei i Polar Seafrozen. Sjølv om selskapet har konsesjonar for taredyrking i Måløystraumen i Leikong og ved Skarveskjeret mellom Herøybrua og Nautøya, har dei under årets testforsøk berre brukt ein liten del av den siste lokaliteteten.
Les også: Lerøy og Bellona tredobler tareproduksjonen
– Det gjenstår mykje testing, slik at vi får den kvaliteten både vi og kundane ønskjer, seier Chapman.
Tareforskar
Sjølv om det no finst over 50 lokalitetar for produksjon av tare i Norge, er det spesielt stor spenning knytta til Tango Seaweed. Grunnen til det er at Chapman har drive med forsking på tang og tare både ved Runde Miljøsenter og ved Møreforsking, og har arbeidd med feltet sidan ho vart utdanna ved Universitetet i Hamburg i 1995.
Les også: Dette håper Lerøy skal bli ny industri
Få kan meir om tare enn Chapman.
– Eg er glad i tare, likar å jobbe med tare og synst det smakar godt. Eg vert stadig meir fascinert av taren.
Ho seier mulegheitene er enorme, og viser til at det finst heile 450 ulike typar makroalgar i Norge.
– Potensialet er stort, men vi må vite meir om dei biologiske prosessane før vi tek dei neste store stega. Å forstå biologien er nøkkelen til suksess.
Butaren vaks best
Hausting av årets produksjon av butare og sukkertare er no i full gang. Butaren er no eit par meter lang, medan sukkertaren er noko mindre. For fire månader sidan var taren under millimeter store sporofyttar som var festa med biologisk lim på dei 30 meter lange dyrkingstaua.
Les også: – Dette kan vere starten på eit stort norsk eventyr
Sporofyttane vart produserte ved eit firma i Nederland frå vaksen butare som var hausta ved Remøya og vaksen sukkertare som var hausta ved Herøy gard.
– Vi er godt fornøgd med veksten på butaren, men hadde håpt at sukkertaren hadde vore endå litt større. Men neste år kan det vere omvendt. Her er det store årsvariasjonar, seier Chapman.
Treng meir tørkekapasitet
Taren vert hengt opp over natta i eit lagerlokale ved fiskemottaket i Stoksund, slik at mesteparten av sjøvatnet kan renne av taren, før han vert hengt opp i inne i ein tørkekontainer.
– Her har vi avgrensa kapasitet, slik at vi klarer berre å tørke to dyrkingstau med tare i døgnet. Når vi kjem i full produksjon, må denne kapasiteten forbetrast vesentleg, i alle fall slik at vi kan tørke ti tau i døgnet.
– Vi treng også å automatisere mange av dei manuelle prosessane, men heldigvis har vi hatt svært god hjelp undervegs, seier Chapman.
Med på haustinga er Viktor Hauge, Hjalmar Hauge, Jan Terje Sande og Bernd Zillmer.
– Det er kjekt å høyre når karane diskuterer kva slags tare som smakar best.
Stor interesse
Chapman reknar med at årets produksjon vert på rundt eit tonn tørka tare.
Ho trur ikkje det skal verte noko problem med å selje årets tarehaust. Det er alt interesse frå asiatiske kundar, men Chapman reknar med at eit norsk selskap kjøper årets produksjon.
Før sal må all taren godkjennast, og mellom anna sjekkast for tungmetall.
– Så langt ser kvaliteten veldig bra ut, seier Chapman.
Ho er i full gang med å teste ut både bruksområde og ulike smakar.
– Vi lærer noko nytt kvar dag. Det er det som gjer dette ekstra spennande, seier Chapman.
– For meg vil ein suksess vere at vi skaper arbeidsplassar gjennom miljøvenleg og berekraftig hausting av ressursane i havet.
Bøyer på rekkje og rad der det er festa dyrkingstau som taren veks frå. Totalt har Tango Seaweed konsesjon på taredyrking over 160 dekar ved Skarveskjeret i Herøy. Foto: Kjetil Haanes
– Det er viktig også å tene pengar, men verdiskaping er mykje meir enn berre pengar. Her er det også snakk om mat til folk i verda.
Saman med Bjørn Otterlei i selskapet Polar Seafrozen har Chapman starta tang- og tareselskapet Tango Seaweed, skriv Nett.no.
To konsesjonar
Selskapet har sikra seg to konsesjonar i Herøy, den eine ved Skarveskjeret ikkje langt frå Herøybrua, den andre i Måløystraumen på Leikong.
Les også: Mange vil drive oppdrett av tang og tare
Ved Skarveskjeret er det lagt ut fire kilometer med tau som det skal dyrkast tare på. Anlegget er godt synleg frå land, med ei lang rekkje raude og kvite bøyer med dyrkingstau mellom, og med store gule flottørar rundt som avgrensar området.
– Anlegget er festa og merka om lag på same måte som eit oppdrettsanlegg, seier Chapman.
Rask vekst
På dyrkingstaua er det ved hjelp av eit spesiallaga biologisk lim festa tett i tett med bittesmå sporofyttar (‘tarefrø’) som no er mindre enn ein millimeter store.
Alt om eit par veker er taren truleg eit par centimeter lang, og etter tre-fire månader er håpet at kvar tareplante er på to-tre meter.
Det er i første omgang butare og sukkertare det vert satsa på.
Store mengder sporofyttar vert blanda saman med eit spesiallaga biologisk lim, som seinare vert festa til dyrkingstaua. Foto: Tango Seaweed
– Det er rundt 450 ulike sortar makroalgar i Norge, så vi har nok å velje mellom, men butare og sukkertare er av dei vi veit mest om når det gjeld dyrking, forklarer Chapman.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Avling av lokal tare
Vaksen butare vart hausta på Remøya, og sukkertare ved Herøy gard, og deretter sende til eit firma i Nederland som tok seg av formeringsprosessen og produksjon av millionar av sporofyttar.
– Det er viktig at avlingane kjem av tare frå same området som tareproduksjonen foregår, slik at vi mellom anna ikkje får framand genetisk innblanding, seier Chapman.
Ho har arbeidd med tang og tare heilt sidan ho studerte og tok doktorgrad ved Universitetet i Hamburg i 1995. Etter at ho kom til Norge i 2008, var ho forskar ved Runde Miljøsenter, seinare ved Møreforsking og har mellom anna leia eit stort internasjonalt forskingsprosjekt der målet er å kartleggje korleis ein kan utnytte tang og tare til menneskemat og dyrefôr.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
Mange bruksområde
Ho seier at bruksområda er mange.
– Stadig fleire brukar no tang og tare som ingrediensar til middagsrettar. Her har både Maki og Klippfiskakademiet vist stor interesse, og Orkla Foods er no også på bana.
– Men tang og tare kan også nyttast innanfor kosmetikk, i medisinsk samanheng og i område vi enno ikkje veit.
Fakta
Tang og tare
Kan blant anna brukast til:
Mat og helsekost
Fôr og fôringredienser
Kosmetikk
Farmasøytiske produkt
Biokjemikalier
Bioenergi
Mineral
Gjødsel og jordforbedring
Miljøgevinster ved dyrking av tang og tare:
Produksjon av biomasse som kan erstatte produkt laga av fossile råstoff
Erstatning av fôproteiner dyrket på areal som opphavleg har vore regnskog
Nye habitat for oppvekst av yngel
Re-etablering av tapte tareøkosystem
Kilde: Norsk senter for tang- og tareteknologi
Bruken av tang og tare er ikkje ny i Norge. Fjøreartane grisetang og blæretang er nokre av dei som tidlegare vart brukte til husdyrfôr, menneskeføde og gjødsel, og ein har forska ein del på bruk av tare til biodrivstoffproduksjon.
– Allereie vikingane brukte tang og tare på sine turar som middel mot sjørbuk, seier Chapman.
Norsk eksplosjon
Internasjonalt er tang og tare-produksjon store næringar, og no kjem Norge raskt etter.
– Det er snakk om ein eksplosjon. No er det vel rundt 50 lokalitetar i Noreg, neste år er vi kanskje på det doble, og det er mange som har planar.
For konsesjonen ved Skarveskjeret planlegg Tango Seaweed å utnytte direkte rundt 100 dekar av det 160 dekar store området ein har fått konsesjon på.
Viktig gjennomstrøyming
Hittil er det sett ut butare og sukkertare på 20 dekar.
– Her driv vi mykje med testing. Mellom anna testar vi no ut seks ulike tautyper. Vi vil også prøve oss med andre tare- og tangartar. Til dette treng vi resten av arealet, samt at vi er opne for samarbeid med andre aktørar i området, til dømes til testing av andre typar dyrkingsteknologi.
I Måløystraumen på Leikong er planen å starte opp om to år.
Annelise Chapman testar veksten på eitt av dyrkingstaua. Seks ulike tautyper vert testa, for å sjå kva som gir best avling. Foto: Kjetil Haanes
– Dette ser vi på som ein svært god lokasjon med god tilgang til næringssalt fra eit oppdrettsanlegg.
– All næringa tang og tare får, er næringssalt som kjem med havstraumen, så når ein ikkje har opplagde kjelder, treng ein i det minste god gjennomstrøyming.
Asiatisk interesse
Den første produksjonen av tang og tare skal etter planen tørkast. Den første marknaden for produktet er restaurantar og spesialbutikkar i Europa, men ein forventar på sikt stor interesse frå asiatiske kundar.
Les også: Austevollinger satser på tang og tare
I Kina, Japan og Korea finst ein mykje større tradisjon for å ete tang og tare til vanleg, og Chapman seier at potensialet for å få sjå produkta i Asia er stort.
Vil utnytte sommar-sesongen
I tillegg til tørking er også frysing av råstoffet aktuelt, men her trengst det først meir kunnskap og utvikling rundt stabilisering av råstoffet.
Chapman ser ikkje vekk frå at det kan verte meir enn tolv tonn tare på dei fire kilometer med tau som no ligg ute.
– Ja, på Færøyane opererer ein med langt høgare tal per meter, men der kan dei i tillegg hauste tre gongar årleg. Her på Vestlandet er det så mykje groe i perioden mai til oktober at det har lite for seg å drive med dyrking då.
– Men næringa vil i framtida fokusere på korleis ein kan utnytte sommar-sesongen betre også her.
Positive sideeffektar
Chapman seier at ho hittil berre har hatt velvilje rundt prosjektet. Heller ikkje fiskarane har vore negative, sjølv om taredyrking bandlegg store areal.
– Dyrkingsfelt av tare trekkjer til seg mykje fisk, mellom anna leppefisk og rognkjeks, og vi ser også på om det er muleg å kombinere taredyrking med fiske.
– Etter dagens kunnskap, har også tareproduksjonen ein del positive effektar på miljøet rundt, mellom anna på same måten som verdas regnskogar er viktige for klima og miljø.
– Men det vil også viktig å følgje med når tareanlegga etter kvart blir større for å unngå mulige negative miljøeffektar, som ikkje vi veit om i dag, seier Chapman som opplyser at Tango Seaweed er inne i fleire forskingsprosjekt som har fokus på miljø.
Angrar ikkje
Chapman angrar ikkje på at ho hoppa av forskarlivet og starta sjølv som forretningskvinne.
– Nei, eg synst dette er veldig kjekt og interessant, der ein får bruke den teoretiske kunnskapen i praksis.
Ho seier at det er ein god del kostnader knytt til å starte opp kommersiell tareproduksjon.
– For meg er det snakk om mykje pengar, men det er visstnok ikkje så mykje for ein del andre her ute.
– Uansett vil vi nok invitere inn fleire investorar etter kvart, seier Annelise Chapman.
