Ti år etter at ILA-krisen skylte inn over det latinamerikanske landet kan lakseselskapene igjen presentere robust biologi og ditto resultater, skriver iLaks.
Kostnadsleder
Etter å ha kunnet nyte en posisjon som hurtigvoksende kostnadsleder på 90-tallet, ble tettheten mellom oppdrettsanleggene i den sentrale Region X i Chile for høy. Dette ga en cocktail av lus og sykdom, dundrende tap og lønnsomhetsmessig noe som lignet på et tapt tiår.
Men fra og med andre halvår 2016 har chilenske oppdrettere igjen levert solide overskudd – en trend som har holdt seg så langt i 2017, påpekte DNB-direktør Dag Sletmo under Fish Pools årlige førjulsseminar tidligere i uken.
Eksil-bergenseren, som har fartstid som lakseanalytiker i ABG Sundal Collier og IR-direktør i Cermaq, er nå sentralt plassert i sjømatavdelingen til DNB. DNB følger den chilenske oppdrettsektoren tett gjennom sitt kontor i Santiago.
Sletmo viste til at chilenerne ser økte slaktevekter og en radikal reduksjon av lusenivåene, noe som slår hardt på produksjonskostnadene.
Differanse
– Gjenvinner chilenerne kostnadslederskapet i 2017? spurte Sletmo, og viste til at differansen i produksjonskostnadene mellom de to dominante laksenasjonene er atskillig mindre enn de fleste er klar over.
Han underbygget dette også med å bemerke at chilenske oppdrettselskaper, hvorav flere produserer fiskemel og -olje, gjennomgående kjøper fiskefôr til lavere priser enn sine norske konkurrenter.
Fremtidens oppdrettsnæring er tema på Sysla Live 28.- 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
I går opplyste fiskeriminister Per Sandberg at direktoratet hadde blitt overøst med søknader om utviklingstillatelser kort tid før søknadsfristen gikk ut 17. november.
Mange søknader fokuserer på konsepter langt til havs, men en søknad gikk motsatt vei.
Lars Theodor Kintel i Bioway ønsker å integrere lukkede oppdrettsanlegg i pongtongene (flyteinnretning som kan bære en last) på flytebruer, og har søkt seks konsesjoner på totalt 4680 tonn.
Ifølge Bioway blir investeringene på oppdrettsdelen på mellom 200 og 300 millioner kroner. «Disse omgjøres til kommersielle, salgbare konsesjoner straks anlegget er bygd og funnet tilfredsstillende i drift.», skriver selskapet på sin hjemmeside.
Analyseselskap har troen
Bioway skriver videre at konseptet kan bli verdens første kombinasjon av storskala matproduksjon og samferdsels-infrastruktur.
Men lar det seg gjennomføre?
– Det er vår jobb å overbevise. Selv om det er krevende, er det gjennomførbart, sier Kintel til iLaks. Man må tørre å vise ambisjoner. Direktoratet etterlyste mer innovasjon, og det føler vi at vi dekker. Vi har ambisjoner, og det er viktig å ta næringen enda et steg videre. Vi kan ikke bli stående fast i gamle løsninger, sier han til iLaks.
Han viser til at en av utfordringene blir at bruen tåler ekstra vekt som følge av laksetankene.
Kintel legger til at Entail har gjort analyser og konkludert med at prosjektet lar seg gjennomføre. Analyseselskapet har vært involvert i mange nye flytebruprosjekter i landet, også i Bjørnefjorden hvor det skal bygges en flytebru.
Fikk ideen fra fergefri E39
Kintel kommer fra Drag i Tysfjord kommune og er utdannet siviløkonom. Han har også en bachelorgrad innen havbruksdrift og ledelse, og jobbet tidligere som røkter. I tillegg har han tidligere drevet dykkerfirma i havbruksnæringen i tre år.
Flytebruer derimot, har han begrenset erfaring med.
– Da jeg fikk ideen, begynte jeg å google rundt flytebrukonseptet, siden jeg ikke hadde lite erfaring med det fra før. Da snublet jeg over navnet til Olav Ellevset. Han er pensjonist nå, men har ledet fergefri E39. Jeg tenkte «han må jeg ringe», så jeg kontaktet han. Han likte konseptet og så det samme, at det er mange potensielle gevinster.
Kan delfinansiere bro
De potensielle gevinstene Kintel viser til er blant annet knyttet til kostnader. Kintel mener konseptet er rimelig sammenliknet med andre lukkede oppdrettsanlegg. Han mener også at driftskostnadene kommer til å bli lave.
– Fordelen med konseptet er også at oppdrett ikke bruker areal utover det flytebruen i seg selv behøver, forklarer han.
Men i Norge er det få flytebruer. Kintel tror likevel dette kan endre seg.
Bioway mener oppdrettsdelen i en flytebru kan bidra med om lag 500 millioner kroner til finansieringen av selve bruen, gjennom vederlaget oppdretter betaler til myndighetene for å få lov til å drive med oppdrett.
Statoil fikk i september tillatelse til å letebore etter olje på Tune Statfjord-feltet i Nordsjøen, men boringen måtte utsettes etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona klaget Miljødirektoratets tillatelse inn for Klima- og miljødepartementet.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skrev Stavanger Aftenblad i oktober.
Nå har Klima- og miljødepartementet avvist klagen, melder Bergens Tidende.
I begrunnelsen skriver departementet at de slutter seg til Miljødirektoratets vurdering om at bidraget til den samlede belastningen fra den omsøkte boringen er av liten betydning og ikke vil forstyrre tobis i vesentlig grad med de tiltakene som er pålagt og planlagt gjennomført.
I en Twitter-kommentar skriver fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet trosser alle miljøfaglige råd om den sårbare og viktige Vikingbanken, og at avgjørelsen er skandaløs.
Statoil sier de kjenner til risikoen og tar fiskerinæringens bekymringer på alvor. Selskapet mener tidspunktet for operasjonen og andre tekniske tiltak reduserer risikoen for tobisen på Vikingbanken.
17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS.
Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett.
Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner.
Oppdrettsplattform for lav laksepris
– Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle.
Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger.
Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder.
Tåler ekstremvær
– Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle.
Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter.
– Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang.
Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger.
Flere patenterte løsninger
Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på.
Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor.
– Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.
– Korleis me handterer så mange søknadar er noko me må ha ein grundig intern gjennomgang på, seier direktør for kyst- og havbruksavdelinga i Fiskeridirektoratet, Øyvind Lie, til iLaks.
Dei har allereie blitt kritisert for å ikkje ta seg god nok tid når dei behandlar søknadane. Tidleg førre veke låg det 38 søknadar inne hos Fiskeridirektoratet for å sikre seg utviklingsløyve for oppdrett.
Les også: Desse søkte i innspurten
– Overraska
Etter ein søkjarstorm dei siste dagane, spesielt ved timane før «deadline» – midnatt 17. november, ligg det heile 76 søknadar der.
Hadde de venta dette?
– Eigentleg både og. At det kom så mange på slutten var litt overraskande, seier Lie til iLaks.
– Må kome tilbake til det
Har de kapasitet til dette?
– Me må finne måtar å løyse på det, så får me kome tilbake til det. Me har fått registrert og fått oversikt og må no utarbeide ein plan på korleis angriper det, seier han og legg til:
– Eg kan ikkje gi deg noko eksakt svar på det i dag. Det er ein stor jobb med store og kompliserte søknadar. Dei skal behandlast skikkelig.
Ser på alternativ
Har de tid til nettopp dét?
– Det må me sørgja for at me gjer. Me må sjå på alternativ; me har registrert omfanget, og no må me behandla på eit skikkeleg vis.
Bransjen har teke teknologiske framskritt dei siste to åra, ny teknologi har kome på banen og fleire aktørar, mellom anna SalMar med deira havmerd, har fått godkjenning. Likevel er ikkje nålauga trongare i dag, ifølgje Lie.
– Nei, me behandlar med same kriterier som før.
Vektlegg «heile pakka»
Sjølv om dei har klare retningslinjer å forhalda seg til, seier Lie at skjønn er med i vurderinga. I forskrifta heiter det:
«Søker kan få tildelt tillatelse til akvakultur av matfisk til prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for at ny kunnskap, eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring kan brukes til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, blant annet ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.»
– Det må vere innanfor retningslinjene, og det er ein del skjønn i dette. Difor vert det mange klager på vedtaka. Dei som søkjer vil alltid meine dei har ei god sak, seier han.
Kva vektlegg de?
– Heile pakka, alt frå grad av innovasjon til økonomi, seier Lie.
Fredag gikk fristen for oppdrettsnæringen ut til å søke Fiskeridirektoratet om utviklingstillatelse på innovative oppdrettsprosjekt.
Troms-oppdretterne Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm har søkt åtte utviklingstillatelser til deres konsept for lakseoppdrett. Til en totalkostnad på en halv milliard kroner vil nyetablerte Astafjord Ocean Salmon bygge betongplattformen “Øymerd”.
Det er ventet at behandlingstiden på søknadene kan ta tid, men allerede etter jul skal en prototype testes i Sintefs modelltank i Trondheim.
Helnorsk konsept
Astafjord Ocean Salmon har det siste året samarbeidet tett med leverandørene Bemlotek og Kværner. Hvis søknaden går gjennom skal Kværner bygge konstruksjonen i Norge.
– Øymerd er et helnorsk konsept som skaper store ringvirkninger for norske og nordnorske leverandører, sier daglig leder Marius Arvesen i Astafjord Ocean Salmon i en pressemelding.
Planen er så at betongmerden slepes nordover fra verftet til Harstad for utrustning og testing ved kai. Til slutt skal den installeres på lokalitet i Troms.
– Vi ser ingen grunn til å bygge løsningen utenfor Norge. På denne måten er vi sikker på at vi får et kvalitetsprodukt, og våre lokale serviceleverandører får anledning til å bli kjent med Øymerd i Harstad før vi sleper den til lokalitet.
Nye areal
Oppdrettsplattformen Øymerd vil ifølge selskapet gjøre tilgjengelig store arealer som ikke tidligere har vært tilgjengelig for oppdrett med eksisterende teknologi.
Betongkonstruksjonen er 10 meter høy, hvor 7.5 meter er under vann.
Dybden skal få konstruksjonen til å ligge stabilt i vannet. Plattformen skal plasseres i ytre kyststrøk og er designet for signifikant bølgehøyde seks meter.
– Konstruksjonen ivaretar sikkerhet for både personell, fisk og miljø. Akvateknikerene våre kan arbeide under trygge, stabile forhold samtidig som fisken skjermes fra bølger og overflatestrøm i de øvre vannmassene. Dermed forhindres lusepåslag, sier Arvesen.
Hver av sidene er 120 meter lang. I senter av plattformen ligger et tre etasjers driftsbygg, og under dekk er lagringsplass, teknisk utstyr og fôrsiloer. Øymerd utstyres med helikopterdekk og lugarkapasitet for ni personer.
Plattformen har tre separate og spesialutviklete notposer for fisk.
Tilpasses artkiske strøk
I tillegg skal Øymerd utstyres med et energisystem som hindrer isdannelse på dekk og langs fribord. Betongteknologien er den samme som tidligere er benyttet i Nordsjøen, og betongen spesialttilpasses arktiske forhold.
– I fremtiden kan Øymerd også være en løsning for mer ekstremt klima, for eksempel områder som risikerer drivis eller innfrysing, sier Tore Lundberg, styreleder i Astafjord Ocean Salmon i samme melding.
Oppdrettsplattformen skal ha alle funksjoner knyttet til drift, vedlikehold og fôring integrert i konstruksjonen. Det vil ikke være behov for båtoperasjoner utover forsyninger av fôr og annet driftsmateriell.
Kombinerer erfaring fra olje og fisk
Lundberg mener prosjektet er det beste av to verdener:
– Vi har hatt stor nytte av arbeidsmetodikken fra oljebransjen, i tillegg til den dype kompetansen om betong og flytende plattformer for tøff sjø. Samtidig har nok vår lange erfaring fra både fiskeri og havbruk vært svært viktig for den endelige løsningen.
Til konseptetet er det tenkt at Grovfjord Mek. Verksted skal levere en spesialtilpasset båt for personelltransport. Båten skal muliggjør sikker avlevering av personell selv i krevende sjøforhold.
NRS har nå begynt å ta ut fisk fra lokalitetene.
Forrige uke skrev selskapet i en børsmelding at de hadde mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Pollen og Lille Kvalfjord, som er i samdrift med lokaliteten Store Kvalfjord. Det er nå påvist ILA ved sistnevnte lokalitet, mens de stadig venter på analyser fra de andre.
Konklusjonene er uvisse, men sykdommen er dødelig. Viruset som forårsaker ILA er ifølge Mattilsynet sannsynligvis av samme familie som influensaviruset. Sykdommen er alvorlig smittsom.
Virussykdommen var bare registrert på to lokaliteter i 2012, hvorpå den skjøt i været. Den utviklet seg til en epidemi i Nord-Norge i 2015, med påviste tilfeller på 15 lokaliteter. I 2016 gikk det ned til 12 lokaliteter.
– Det er lang vei å gå fram til ferdig produkt. Vi har lagt et utviklingsløp på sju år, sier Espen Eriksen til Stavanger Aftenblad. Han eier og driver Seafarming Systems sammen med Sandstad.
Stavanger-selskapet vil de neste årene bruke rundt 1,2 milliarder kroner til blant annet å utvikle verdens største oppdrettsmerd.
De utfordrende bølgene
Konseptet bærer navnet «Aquantum Leap» og er todelt. Først et lukket anlegg for laksesmolt i sjøen, bestående av seks merder. Deretter, når smolten har vokst litt, skal den over i en oppdrettsmerd som er 120 meter i diameter og rommer 500.000 kubikkmeter vann. Denne merden vil, så langt oppfinneren kjenner til, bli verdens største.
– Det handler om å håndtere de store utfordringene innenfor miljø, lakselus og rømninger. Og om å håndtere bølger, sier Sandstad.
– Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten kalles stående bølger, og når bølgehøyden stiger, så økes kreftene dramatisk. Det kan skade både fisk og anlegg.
Gründerne Espen Eriksen, (t.h), og Alf Reidar Sandstad, har fått med seg fôrgiganten Nutreco og innovasjonsdirektør Viggo Halseth (t.v), på laget. Foto: Jon Ingemundsen
Enorm kapasitet
«Aquantum Leap» har to konsepter for å håndtere bølgene. Gigantmerden skal være så stor at den ligger i ro i de bølgehøyder som er vanlige i norske fjorder. De mindre merdene i smoltanlegget skal ha fleksibel bunn, en rømningssikker duk.
Et av verdens største fôrselskaper, nederlandske Nutreco, har gått inn med 40 prosents eierandel og etablert selskapet Aquantum Leap AS sammen med de to gründerne i Seafarming Systems.
Slik ser Seafarming Systems for seg at smoltanleggene vil se ut. Illustrasjon: Seafarming Systems/Visco
Nutrecos innovasjonsdirektør Viggo Halseth sier konsernet er beredt til å gå inn med flere hundre millioner kroner i satsingen.
– Vi vet ikke ennå hvor mye penger vi til slutt går inn med. Det står ikke noe beløp i kontrakten, men dette skal vi bare få til. Poenget for oss er at vi ser at etterspørselen etter laksefôr har stoppet opp, mens etterspørselen etter laks øker. Derfor må vi ta del i arbeidet med å løse noen av utfordringene næringen står oppe i. Vi tror at «Aquantum Leap» kan være en del av løsningen, sier Halseth til Aftenbladet.
For å ta konseptet videre må de nå få utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet. En slik tillatelse stiller blant annet krav til at prosjektene skal være spesielt nyskapende, og det vil trolig ta minst et år før selskapene får svar på søknadene.
Les hele saken på Aftenbladet.
– Det er lang vei å gå fram til ferdig produkt. Vi har lagt et utviklingsløp på sju år, sier Espen Eriksen til Stavanger Aftenblad. Han eier og driver Seafarming Systems sammen med Sandstad.
Stavanger-selskapet vil de neste årene bruke rundt 1,2 milliarder kroner til blant annet å utvikle verdens største oppdrettsmerd.
De utfordrende bølgene
Konseptet bærer navnet «Aquantum Leap» og er todelt. Først et lukket anlegg for laksesmolt i sjøen, bestående av seks merder. Deretter, når smolten har vokst litt, skal den over i en oppdrettsmerd som er 120 meter i diameter og rommer 500.000 kubikkmeter vann. Denne merden vil, så langt oppfinneren kjenner til, bli verdens største.
– Det handler om å håndtere de store utfordringene innenfor miljø, lakselus og rømninger. Og om å håndtere bølger, sier Sandstad.
– Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten kalles stående bølger, og når bølgehøyden stiger, så økes kreftene dramatisk. Det kan skade både fisk og anlegg.
Gründerne Espen Eriksen, (t.h), og Alf Reidar Sandstad, har fått med seg fôrgiganten Nutreco og innovasjonsdirektør Viggo Halseth (t.v), på laget. Foto: Jon Ingemundsen
Enorm kapasitet
«Aquantum Leap» har to konsepter for å håndtere bølgene. Gigantmerden skal være så stor at den ligger i ro i de bølgehøyder som er vanlige i norske fjorder. De mindre merdene i smoltanlegget skal ha fleksibel bunn, en rømningssikker duk.
Et av verdens største fôrselskaper, nederlandske Nutreco, har gått inn med 40 prosents eierandel og etablert selskapet Aquantum Leap AS sammen med de to gründerne i Seafarming Systems.
Slik ser Seafarming Systems for seg at smoltanleggene vil se ut. Illustrasjon: Seafarming Systems/Visco
Nutrecos innovasjonsdirektør Viggo Halseth sier konsernet er beredt til å gå inn med flere hundre millioner kroner i satsingen.
– Vi vet ikke ennå hvor mye penger vi til slutt går inn med. Det står ikke noe beløp i kontrakten, men dette skal vi bare få til. Poenget for oss er at vi ser at etterspørselen etter laksefôr har stoppet opp, mens etterspørselen etter laks øker. Derfor må vi ta del i arbeidet med å løse noen av utfordringene næringen står oppe i. Vi tror at «Aquantum Leap» kan være en del av løsningen, sier Halseth til Aftenbladet.
For å ta konseptet videre må de nå få utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet. En slik tillatelse stiller blant annet krav til at prosjektene skal være spesielt nyskapende, og det vil trolig ta minst et år før selskapene får svar på søknadene.
Les hele saken på Aftenbladet.
Global Maritime har allerede gjort det. Nå har også Aibel begynt å snuse på muligheter innen fiskeoppdrett. Etter å ha levd av olje i 30 år, jobbet hver tredje ansatt i førstnevnte med oppdrettsløsninger i 2016. Oljeserviceselskapet Aibel kan nå avsløre at heller ikke de er fremmed for tanken lenger.
Fakta
Forlenge
Lukke
AIBEL
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4000 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
– Jeg kan bekrefte at Aibel ser på muligheter innenfor fiskeoppdrett offshore. Det er et spennende område hvor vi ser for oss å kunne bidra som et prosjektgjennomføringsselskap, sier konserndirektør for fornybar energi, Erling Matland, til Sysla.
Flere bein å stå på
Så sent som i september måtte Aibel sende ut sine siste varsler om nedbemanning. Den gang var det omkring femti ansatte ved prosjektkontoret i Kristiansund som fikk beskjeden. Selskapet har 1200 færre ansatte enn for et par år siden. Etter tre år med minus, fortalte imidlertid Aibel-sjefen i august at han regner med overskudd i år.
Matland tror at eventuelle oppdrag i oppdrettsbransjen kan bli et positivt tilskudd til driften.
Les også: Om fire måneder flytter 1,5 millioner laks inn her
– De fleste oljeselskapene, inkludert oss, har merket nedturen på kroppen. Dette er en måte for Aibel å finne flere bein å stå på. Vi har vært i kontakt med flere konkrete oppdrettsselskaper allerede, og får en god mottakelse selv om de fleste forbinder oss med olje og gass, sier han.
Aibel har også tidligere sett på alternativer til kjernevirksomheten. I vår ble det vurdert å legge inn anbud på bygging av ny E6. Til slutt valgte de derimot å trekke seg fra kampen om milliardprosjektet.
Ikke fisken, men ingeniørene
Men selv om Aibel ser for seg å kunne ta steget inn i oppdrettsbransjen, er det ikke fisken direkte selskapet ser for seg å håndtere. Matland forklarer at det heller ikke først og fremst er snakk om å gå inn med egne løsninger, men å tilby ingeniørtjenester på samme måte som de gjør innen olje i dag.
– Det må være offshoreprosjekter av en viss størrelse for at det skal være aktuelt for oss å bidra. En aktuell løsning kan være å bruke utrangerte rigger fra offshoreindustrien, og bygge disse om til havmerder. Men vi vurderer også andre aktuelle prosjekter der det er snakk om ny teknologi og store installasjoner, forklarer han.
Med det sikter oljeserviceselskapet seg inn på det som trolig er installasjoner i samme segment som bergenske Erko Seafood ser for seg på norsk sokkel. I mai kunne sistnevnte vise frem de første illustrasjonene av konseptet North Sea Fishfarm, utarbeidet sammen med Global Maritime. En slags oppdrettsrigg som skal romme to millioner laks og kan bli oljeplattformenes nærmeste nabo.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Teknologioverføring i praksis
Ifølge konserndirektøren for fornybar energi har Aibel fulgt med på markedet arbeidet som pågår innen oppdrett på sokkelen i ett års tid. Fiskeridirektoratets søknadsfrist for utviklingskonsesjoner gikk ut 17. november. Til sammen er det søkt om tillatelse til 69 prosjekter. Søkere og eventuelle tildelinger følges med falkeblikk av oljeserviceselskapet.
Les også: SalMars Ocean Farming får åtte konsesjoner
– Vi vil se hvem som får utviklingskonsesjoner der. Dette vil være snakk om en teknologioverføring, og der har vi god erfaring fra før. Vi har blant annet bidratt med ingeniørtjenester på Statoils Hywind-prosjekt, og ser at våre folk er fullt kapable til å løse andre teknologiske utfordringer enn de som er knyttet til olje- og gassnæringen, slår Matland fast.
