Det går frem av en pressemelding fra Hurtigruten.
I 2002 ble MS Richard With solgt fra daværende hurtigruteoperatør Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OFDS) i 2002. Kjøper var et kommandittselskap, som leide Richard With tilbake til Hurtigruten.
Hensikten var å få inn penger i en tid der OFDS hadde økonomiske problemer.
OFDS fusjonerte med Troms Fylkes Dampskibsselskap og dannet allmennaksjeselskapet Hurtigruten i 2006.
Kjøper for langt mindre enn de solgte for
I går signerte Hurtigruten en kontrakt på tilbakekjøpet gjennom sitt heleide datterselskap Coastal 1 AS.
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten vil ikke opplyse hvor mye skipet ble kjøpt tilbake for, men Sysla kjenner til at det skal være vesentlig mindre enn salgssummen på 375 millioner i 2002.
– De siste årene har Hurtigruten gått gjennom en stor omstilling, som vi nå for alvor begynner å se resultatene av. Nå har vi de finansielle musklene vi trenger, både for å eie skipet og gjøre de oppgraderingene vi har gledet oss til, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
Skal ombygges
Til neste år skal Richard With gjennom en total ombygging.
Alle lugarer og fellesområder skal pusses opp, og skipet vil få mange flere suiter enn de har i dag. Blant annet skal suiter på sjette dekk få store panoramavinduer.
Ifølge Ege skal skipet være ute av drift en drøy måned i forbindelse med verftsoppholdet i 2018.
Han kan ikke si noe sikkert om hva skipet skal brukes til når det er ferdig oppgradert. Hurtigruten er nå i innspurten på anbudet om kystruten, hvor de har bestemt seg for å gi tilbud på alle tre pakkene regjeringen har lyst ut.
I går opplyste fiskeriminister Per Sandberg at direktoratet hadde blitt overøst med søknader om utviklingstillatelser kort tid før søknadsfristen gikk ut 17. november.
Mange søknader fokuserer på konsepter langt til havs, men en søknad gikk motsatt vei.
Lars Theodor Kintel i Bioway ønsker å integrere lukkede oppdrettsanlegg i pongtongene (flyteinnretning som kan bære en last) på flytebruer, og har søkt seks konsesjoner på totalt 4680 tonn.
Ifølge Bioway blir investeringene på oppdrettsdelen på mellom 200 og 300 millioner kroner. «Disse omgjøres til kommersielle, salgbare konsesjoner straks anlegget er bygd og funnet tilfredsstillende i drift.», skriver selskapet på sin hjemmeside.
Analyseselskap har troen
Bioway skriver videre at konseptet kan bli verdens første kombinasjon av storskala matproduksjon og samferdsels-infrastruktur.
Men lar det seg gjennomføre?
– Det er vår jobb å overbevise. Selv om det er krevende, er det gjennomførbart, sier Kintel til iLaks. Man må tørre å vise ambisjoner. Direktoratet etterlyste mer innovasjon, og det føler vi at vi dekker. Vi har ambisjoner, og det er viktig å ta næringen enda et steg videre. Vi kan ikke bli stående fast i gamle løsninger, sier han til iLaks.
Han viser til at en av utfordringene blir at bruen tåler ekstra vekt som følge av laksetankene.
Kintel legger til at Entail har gjort analyser og konkludert med at prosjektet lar seg gjennomføre. Analyseselskapet har vært involvert i mange nye flytebruprosjekter i landet, også i Bjørnefjorden hvor det skal bygges en flytebru.
Fikk ideen fra fergefri E39
Kintel kommer fra Drag i Tysfjord kommune og er utdannet siviløkonom. Han har også en bachelorgrad innen havbruksdrift og ledelse, og jobbet tidligere som røkter. I tillegg har han tidligere drevet dykkerfirma i havbruksnæringen i tre år.
Flytebruer derimot, har han begrenset erfaring med.
– Da jeg fikk ideen, begynte jeg å google rundt flytebrukonseptet, siden jeg ikke hadde lite erfaring med det fra før. Da snublet jeg over navnet til Olav Ellevset. Han er pensjonist nå, men har ledet fergefri E39. Jeg tenkte «han må jeg ringe», så jeg kontaktet han. Han likte konseptet og så det samme, at det er mange potensielle gevinster.
Kan delfinansiere bro
De potensielle gevinstene Kintel viser til er blant annet knyttet til kostnader. Kintel mener konseptet er rimelig sammenliknet med andre lukkede oppdrettsanlegg. Han mener også at driftskostnadene kommer til å bli lave.
– Fordelen med konseptet er også at oppdrett ikke bruker areal utover det flytebruen i seg selv behøver, forklarer han.
Men i Norge er det få flytebruer. Kintel tror likevel dette kan endre seg.
Bioway mener oppdrettsdelen i en flytebru kan bidra med om lag 500 millioner kroner til finansieringen av selve bruen, gjennom vederlaget oppdretter betaler til myndighetene for å få lov til å drive med oppdrett.
For tredje kvartal i år hadde rederiet 152,7 millioner dollar i driftsinntekter, sammenlignet med 159,6 millioner dollar i samme kvartal i 2016.
Driftsresultatet før avskriving endte på 82,1 millioner dollar, en sterk oppgang fra 76,9 millioner dollar i tredje kvartal i fjor.
Tydeligst ser man en bedring på resultat før skatt, hvor BW Offshore stod ført med 4,3 millioner dollar i tap i tredje kvartal 2016. I år er det snudd, til 21,5 millioner dollar i resultat før skatt.
Tall i millioner USD3. kvartal 20173. kvartal 2016
Driftsinntekter152,7159,6
Driftsresultat (EBITDA)82,176,9
Resultat før skatt21,5- 4,3
På fire forsyningsbaser med landstrøm vil utslippsmengden kuttes med oppimot 15.000 tonn CO2 i året, ifølge en pressemelding fra NorSea Group.
De fire basene i Hammerfest, Kristiansund, Dusavik og Tanager fikk i fjor støtte fra Enova for å bygge ut landstrømsanlegg.
Apply TB skal levere anleggene, som er forventet klare innen 31. oktober neste år. Produksjonen av landstrømskontainerne vil foregå i Bergen.
Kontrakten er på 70 millioner kroner, hvorav 52 millioner kommer fra støtte fra Enova.
– Det er en betydelig investering for oss, med god støtte fra Enova, der alle parter ser det miljømessige og kommersielle grunnlaget for å gjennomføre prosjektet på en god måte, sier John Stangeland administrerende direktør i NorSea Group, i pressemeldingen.
Saken oppdateres.
Bildet presenteres i det statlige foretaket Enovas markedsutviklingsrapport, som legges frem i dag:
I en tid der stadig mer av norsk sokkel blir elektrifisert, landstrømanlegg popper opp langs kysten, og elbilene utgjør en større del av bilparken, vil fremtidens energibehov avhenge av nye løsninger. Dagens kraftnett vil ikke tåle at alle skal sette bilen sin på lading samtidig.
Utviklingsdirektør i Enova, Øyvind Leistad, sammenligner det med dusjing.
– Hvis alle dusjer samtidig, vil trykket i vannet være lavere. Det er nok vann i dammen til at alle kan dusje, men tykkelsen i rørledningen gjør at det er begrenset hvor mye vann som kommer igjennom. Da synker trykket. Spørsmålet er da om vi kan få folk til å dusje til ulik tid, sier han allegorisk.
Enova mener løsningen ligger i forbrukermønsteret, eller i teknologi som kan forandre energiuttaket.
Et eksempel kan være å hente strøm utenfor «rushtid», lagre den lokalt i et batteri, før man bruker den når det trengs.
– Vi tror at mange bekker små gjør en stor å. Forbruksmønstrene kan endre det store bildet, sier han.
Effektbehovet øker jevnt, og siden 2012 har maskimalt effektuttal økt noe raskere enn energibruk. “Befolkningsvekst, økt bygningsmasse, elbiler, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri, eksempelvis datasentre, og landstrømanlegg til batteridrevne maritime fartøy vil bidra til høyere energi- og effektbehov framover”, heter det i rapporten.
Batterier kan være løsningen
Odne Stokke Burheim er professor i energilagring på NTNU, og forsker på batteriteknologi. Han har ikke lest selve rapporten, men får innholdet referert av Sysla.
Burheim forteller at nettleien i Norge i dag utgjør mye av strømregningen, og at en løsning med batterier kan løse problemene som Enova tegner opp.
– Man kan ha et såkalt lokalt fordelingsnett. Se for deg at ti husstander deler på en batteripakke som enten lagrer strøm fra solceller på taket, eller henter billig strøm om natten. Da får man energi utenfor tidspunkt der alle vil bruke energi, og kan bruke det når man trenger det, sier han.
Tesla er blitt en populær elbil i Norge. Her fra godsskipet Kvitbjørn, som var fullastet med Teslaer i fjor. Foto: Anders Sandvik
Mangler kompetanse
Hvis man har et solcellepanel på taket, vil panelet produsere strøm som enten må brukes med en gang, eller sendes til et annet sted. Sendes den ut på strømnettet kan man «selge» strømmen for 30 øre, og kjøpe den tilbake for 25 øre. Det høres gunstig ut, men da må du også betale for nettleie når strømmen skal tilbake.
– Jeg har beregnet at det vil koste mellom 30 og 60 øre per kilowattime å lagre strøm fra solceller på taket. Det gjør at det kan konkurrere mot nettleie, sier Burheim,
Prisbarrieren er dermed brutt, ifølge ham. Derimot har innovatører en del å gå på, før dette blir rullet ut til forbrukermarkedet, mener Burheim.
Fakta
Forlenge
Lukke
Det statlige foretaket Enovas rapport om markedsutvikling kommer årlig. Dette er hovedpunktene fra rapporten:
– Økonomien vokser uten at klimagassutslippene øker like mye, noe som tyder på at politiske virkemidler for å redusere klimagassutslipp bærer frukter, mener Enova.
– Energibruken på norsk sokkel går opp, men fastlandsindustrien krever mindre energi enn før.
– Effektbehovet i kraftnettet øker, noe som gir utfordringer for forsyningssikerheten.
– I bygg og boliger går energibruken per kvadratmeter ned.
– Utslipp fra transport går ned, særlig for sjøtransport.
– Med dagens elektrisitetsproduksjon har elnetteiere tilrettelagt for å legge solceller på taket, men det er ikke like mye støtte for å ha en lokal batteribank. Det kan virke som det er snakk om en blanding av kompetanse og at Lionebatterier først nå er billige nok til å konkurrere med nettleieprisen.
Enovas rapport peker i år som i fjor på at Norge er dårligst i Norden på innovasjon.
Bygger ut for 140 mrd.
Leistad i Enova understreker at det ikke vil bli mørkt i Norge dersom utviklingen fortsetter, men at utviklingen går utover forsyningssikkerheten.
– Vi har et veldig sterkt og godt kraftnett i Norge, og de neste fem til ti årene vil vi bygge ut det norske kraftnettet for 140 milliarder kroner. Spørsmålet hele bransjen stiller seg er derimot: Neste gang vi blir nødt til å bygge ut – går det an å se etter billigere alternativer, spør Leistad, før han svarer seg selv:
– «Gamechangeren» er at vi fulldigitaliserer det norske kraftsystemet, og får tilgang på data og styringsmuligheter vi ikke har hatt før. Løsningen ligger i IKT, hvor det skjer en rask innovasjon og er billigere enn å bygge ut med stål, betong, aluminium og kobberledninger.
Kontrakten har en verdi på 60 millioner svenske kroner, tilsvarende 58,6 millioner norske kroner.
Pumpesystemet skal leveres i 2018, heter det i en pressemelding fra Alfa Laval.
Selskapet opplyser ikke hvilken plattform pumpesystemet skal leveres til, men bekrefter overfor Sysla at arbeidet skal utføres hos Framo i bergensområdet.
Framo ble kjøpt opp av svenske Alfa Laval i 2014.
Aksjene som DNB kjøpte på vegne av Equinor (OSE: EQNR, NYSE: EQNR) 15. oktober 2020 til bruk i Equinors aksjespareprogram, er 20. oktober 2020 viderefordelt til de ansatte i henhold til deres sparebeløp.
Det går frem av en børsmelding onsdag morgen.
Kontrakten strekker seg til fjerde kvartal i 2018. Produksjonsskipet opererer for selskapet Tamarind på Umuroa-feltet utenfor New Zealand.
Rolf Wiborg er tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet, OD. Han kom til stillingen i 1997, roterte ut av lederjobber i 2004 og pensjonerte seg våren 2014.
Han kjenner godt til Goliat-feltet og var med fra ODs side også under forarbeidet til plan for utbygging og drift, PUD, som Eni leverte til Stortinget vinteren 2009.
Overfor Stavanger Aftenblad er Wiborg tydelig på at Goliat-saken og alle problemene plattformen har hatt siden den ble satt i drift våren 2016, ikke bare burde vært unngått – men også kunne vært unngått, dersom Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet hadde samarbeidet etter intensjonene i lovverket.
– Hadde Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet gjort jobben sin fra starten av, ville aldri Goliat kommet ut i Barentshavet før den var ferdig. Produksjonen ville heller ikke blitt satt i gang før plattformen var klar til det, sier han til Aftenbladet.
– Jeg vil si at både Goliat- og Yme-skandalene er klare eksempler på at Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet ikke samarbeider, slik meningen var da Oljedirektoratet ble splittet fra 1. januar 2004 i en sikkerhetsdivisjon (Petroleumstilsynet) og en ressursdivisjon (dagens OD), sier Rolf Wiborg.
I et debattinnlegg i Aftenbladet i dag er Wiborg kritisk til den klare svekkelsen av Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet.
Goliat har blitt kalt “skandaleplattformen” etter de mange sakene rundt feltet. Foto: Eni Norge.
– Hva skjer med Martin Linge?
I forrige uke skrev Aftenbladet om Totals Martin Linge plattform som skal til Rosenberg i Stavanger før den kommer ut i Nordsjøen neste år. Wiborg sier han nå er spent på om Petroleumstilsynet har lært nok av sakene om Yme og Goliat til at tilsynet i det minste selv inspiserer plattformen før den går ut i Nordsjøen.
– Har Petroleumstilsynet til hensikt å gå gjennom el-skapene på Martin Linge før plattformen kommer ut? Har Petroleumstilsynet fortsatt fagfolkene som vet hva de skal se etter? Petroleumstilsynet, men også Oljedirektoratet, har regel- og lovverk nok til å stoppe en plattform som ikke er ferdig og kreve at arbeid blir fullført ved verft, understreker Wiborg og legger til:
– I Goliat-saken er det andre enn Ptil som har oppdaget mange av feilene. Tilsynet har endelig samlet alle tilbakemeldingene og tatt de alvorlig nok til at de ikke kunne akseptere oppstart før tilsynet selv hadde vært på plattformen, påpeker Wiborg.
Det er bra, sier Wiborg, men legger til at Ptil burde reagert tidligere slik han ser det.
Les hele saken på Aftenbladet.
Wellhead Platform Alliance består av Aker BP, Aker Solutions, Kværner og ABB. De har i dag inngått kontrakt med Apply Leirvik for bygging av en helikopterplattform og et nødhus – eller nød-shelter.
Begge skal få plass på Valhall Flanke Vest.
Nødhuset skal være en to-etasjers modul på 154 kvadratmeter. Den skal romme garderobe, bad, kjøkken, møterom, kontor og overnattingsområde til inntil 15 personer ved behov. Til vanlig vil den være ubemannet. Helikopterdekket er standard i henhold til norske krav.
Kontrakten vil sysselsette 30 årsverk. Nødhuset og helikopterdekket vil begge bygges i aluminium, og vil ferdigstilles henholdsvis 31. august 2018 og 31. oktober samme år. Derfra vil de bli fraktet til Kværner Verdal for sammenstilling med resten av plattformdekket.
Valhall Flanke Vest har ifølge Oljedirektoratet et potensial på 250 millioner fat olje.
