Grieg Seafood-konsernet slaktet 16 875 tonn laks i tredje kvartal 2017, opp fra 13 911 tonn fra samme periode i fjor. Det tilsvarer en økning på 21 prosent.
Kombinert med høyere realiserte priser ga dette driftsinntekter på 1 855 millioner kroner, som er en økning på 19 prosent sammenlignet med samme periode i 2016.
– Grieg Seafood har mål om å øke produksjonen med minimum 10 prosent per år frem til 2020. Samtidig har vi en ambisjon om at produksjonskostnadene skal være på nivå med, eller lavere enn gjennomsnittet for bransjen, sier konsernsjef Andreas Kvame i Grieg Seafood i en pressemelding.
Per kilo endte EBIT på 13,60 kroner i perioden, mot 13,30 kroner per kilo i samme kvartal 2016. Gjennomsnittlig spot-pris var ned kroner 3,92 per kilo sammenlignet med denne perioden i fjor, mens Grieg Seafoods realiserte pris var opp kroner 2,79 per kilo.
– Vi jobber kontinuerlig med forbedringsprosesser på tvers av hele organisasjonen for å nå disse målene, og den positive utviklingen i tredje kvartal gir klare indikasjoner på at vi er på riktig vei, sier Kvame.
30 prosent kontraktsandel
Konsernets samlede kontraktsandel for Norge var 30 prosent i tredje kvartal.
Sammenlignet med tredje kvartal i fjor, økte kostnadene med 2,50 per kilo i perioden. Dette skyldes hovedsaklig fortsatt svak biologisk utvikling på Shetland og lavere slaktevolumer i Rogaland.
Konsernets Ebit (driftsresultat) før biomassejusteringer endte således på 229 millioner kroner i perioden, opp fra 186 millioner kroner i tredje kvartal 2016.
For å sikre vekst og redusere kostnader fremover har Grieg Seafood i løpet av året inngått strategiske samarbeid med andre for å bedre smoltkapasiteten.
Markedsutvikling
Lakseprisene gikk noe ned i tredje kvartal 2017.
Nå venter Grieg Seafood at julesesongen vil øke etterspørselen og prisene etter laks i fjerde kvartal, og selskapet venter også gode markedspriser på sikt.
Grieg Seafood har så langt inngått kontrakter for 22 prosent av det norske slaktevolumet for 2018. Slaktevolumet for fjerdekvartal i år forventes å bli 22 100 tonn, noe som gir et samlet slaktevolum for hele 2017 på rundt 66 000 tonn.
For 2018 ventes økt utsett av smolt å øke slaktevolumet til rundt 77 000 tonn.
Det var i begynnelsen av oktober at Grieg Seafood anmeldte noe de trodde var grovt skadeverk, etter at det ble oppdaget knust glass i merder.
Tidligere i dag kom meldingen om saken var oversendt til Kripos. Nå er den oppklart, melder iFinnmark.
Det viser seg at det var en brønnbåt fra Intership som var involvert i hendelsen.
– Etter at saken ble kjent i media i begynnelsen av oktober, ble Grieg Seafood kontaktet av brønnbåtrederiet Intership som transporter fisk for selskapet. Intership kunne da fortelle at de ved to anledninger har fått knust lyspærer i lasterommet i forbindelse med transport av smolt til Vedbotn. At det ble funnet glass i to forskjellige merder stemmer godt overens med datoene for båttransporten, skriver Grieg Seafood i en pressemelding.
– Funnene av glass i merdene ble anmeldt, da man hadde grunn til å tro at dette var gjort med overlegg. Fra Grieg Seafood har vi tidligere beklaget at vi var snare med å slå fast at dette var gjort med forsett, uten at det var tilstrekkelig bevist. Når vi i ettertid mener å ha funnet årsaken, tar vi selvkritikk på at vi «var noe heit i toppen» og var litt for snar med å konkludere, sier samfunnskontakt Roger Pedersen i pressemeldingen.
Leder i Internship, Kjetil Opshaug, sier i samme pressemelding at han beklager de ikke varslet om de knuste lyspærene umiddelbart.
– Slike avvik skal meldes i eget avvikssystem og selvsagt rapporteres umiddelbart til oppdragsgiver. Vi har etter denne hendelsen gått gjennom våre interne rutiner og sett på forbedringstiltak slik at dette ikke skal skje igjen. Vi er glade for at denne hendelsen likevel ikke har påført nøtene skade, med påfølgende fare for rømming, sier han i pressemeldingen.
Politiet er varslet om de nye opplysningene.
Utviklingsløyvene skal få frem innovative prosjekt i oppdrettsnæringa.
Akva Groups største prosjekt er som partner i utviklinga av den nedsenkbare merden Atlantis, som dei har fått positive tilbakemeldingar frå Fiskeridepartementet om. I tillegg har dei vore med på andre, mindre, prosjekt, medan andre selskap jamleg har banka på døra.
– Me har heile tida, undervegs, hatt pågang frå mange verksemder. Atlantis-prosjektet er veldig viktig for oss. Der har me eit prosjekt kor me har utvikla nye løysingar som på sikt kan visa seg å bli kommersielle løysingar i framtida – og noko for andre enn dei som er med på prosjektet, seier Muri til iLaks.
I tillegg til Akva Group er SinkabergHansen og Egersund Net med.
Atlantis Subsea Farming.Innovasjon
På departementet sine sider står det følgjande om formålet med ordninga:
«Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor».
Muri er skeptisk til at alle løyvene som er gitt vil bidra til særleg utvikling av bransjen.
– Ein kan alltid spørje seg om andre prosjekt, som det er søkt på, vil ha den effekten, seier Muri vidare.
– Nokre løysingar er veldig kostbare
– Trur du bransjen, på sikt, vil lukkast med løyveordninga?
– Det er vanskeleg å svare på i dag. Nokre av løysingane som er i ferd med å realiserast, er løysingar som eg har vanskeleg å sjå for meg vil vere med på å stimulere til nye løysingar, eller som kan gå andre stader og til andre aktørar. Nokre av dei er veldig kostbare òg, seier han.
Tore Obrestad og Ola Hausken i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Kan det vere noko i det at dei ikkje har hatt kapasitet til å handtere alle søknadane så grundig som dei burde?
– Eg tykkjer ikkje det er ei overrasking at dei har hatt mykje å gjera. I eine prosjektet, kor me er tett på, er det stilt ganske store krav til dokumentasjon. Det som har vore litt vanskeleg enkelte gangar har vore å få innsyn i tidshorisonten, me har aldri fått vite om kortid me får svar på ting, seier han.
– Er det leverandørane, eller oppdrettarane, som går ut som vinnarane?
– Det er litt for tidleg å konkludere i. I den grad utviklingskonsesjonane har verdi gagnar det oppdrettarane mest. Det er det ikkje tvil om, seier Muri.
Fredag 17. november stenger vindauget for moglegheita til å søkje Fiskeridepartementet om utviklingsløyver.
Selve forholdet ble oppdaget og anmeldt i begynnelsen av oktober etter at det ble funnet knust glass i to av de seks merdene i det nye oppdrettsanlegget.
Nå opplyser lensmannskontoret på Nordkapp at glassbitene nå skal analyseres med bistand fra Kripos, skriver iFinnmark.
Politiet har ennå ingen konkrete mistanker, men politiførstebetjent Runar Elde ved Nordkapp lensmannskontor sier at Kripos skal undersøke glassfunnet for om mulig finne ut om det kan stamme fra båter som har vært brukt til å sette ut oppdrettsanlegget.
Grieg Seafood har tidligere sagt at de mener dette er gjort med vilje. Det har vært sterk motvilje i lokalsamfunnet mot opprettelsen av anlegget.
Anlegget bygges på Innhavet i Hamarøy kommune.
– Vi bygger for fremtiden. Vi reduserer tiden laksen oppholder seg i havet, og det er en viktig del av vår løsning på hvordan havbruksnæringen skal få til bærekraftig vekst. Helt konkret vil vi flytte litt av produksjonen opp på land. Dette er et tiltak for å unngå lakselus og bedre fiskevelferden, sier administrerende direktør Eirik Welde i en melding.
Smolt er stadiet når laksen er klar for utvandring fra ferskvann til saltvann. Jo større smolten er når den settes ut i havet, desto kortere tid bruker den i sjøen frem til slakting, og tiden den er utsatt for lakselus reduseres.
Totalt vil grunnflaten av bygningsmassen tilsvare tre fotballbaner, og Nordlaks Smolt AS vil doble produksjonen av smolt, fra 1350 til 3150 tonn i året.
Planen er å sette større settefisk ut i tradisjonelle oppdrettsanlegg, hvor de skal vokse én kilo før de flyttes til de nye Havfarmene som kommer fra 2020.
Anlegget skal stå ferdig i 2019 og vil sysselsette rundt 20 personer i det lille tettstedet i Hamarøy.
FlexiFarm er et flytende, lukket merdanlegg basert på gjennomstrømmings-teknologi. Den skal rense vannet for alle former for smitte før det tas inn i anlegget.
Cermaq har fra før fått konsesjon for sin iFarm, og prøver seg nå på nytt.
Skal redusere tap av fisk
Målet med FlexiFarm er å redusere tap av fisk i sjøfasen, beskytte miljøet mot uønsket påvirkning, øke produktiviteten, og samtidig redusere driftskostnader.
– Vi er opptatt av innovasjon som styrker bærekraftig oppdrett på eksisterende lokaliteter i kystnære områder. Det kjennetegner både denne løsningen og iFarm-konseptet for individbasert havbruk. Cermaq har ledende kompetanse innen oppdrettsteknologi og fiskehelse, og har de beste forutsetninger til å lykkes med disse tunge innovasjonsløpene, sier Knut Ellekjær, adm.dir. i Cermaq Norway i en pressemelding.
Samarbeidsprosjekt
FlexiFarm skal utvikles for bruk på alle lokaliteter inntil signifikant bølgehøyde på 2,5 m, og kan dermed brukes på over 80 prosent av eksisterende lokaliteter i Norge.
– Det er et hovedmål for utviklingen av FlexiFarm at investerings- og driftskostnader skal holdes lave, og at forventede effekter skal sørge for at kostprisen pr kg laks går ned, sier Magnus Stendal, daglig leder i Botngaard System AS i meldingen.arbeiding.
FlexiFarm er utviklet av Cermaq i samarbeid med Botngaard System, Xylem og Serge Ferrari.
Ordningen med utviklingstillatelser ble lyst ut for rundt to år siden. 17. november opphører ordningen. Søknader som er innkommet i løpet av denne dagen vil bli behandlet.
Slangeroboten til Eelume kan svømme inn i strukturer og konstruksjoner på sjøbunn, utføre inspeksjoner, ta seg inn i rør og gjøre enkelt vedlikeholdsarbeid.
Nå får spin-off-selskapet fra NTNU 410 000 kroner i innovasjonsmidler for å bukte seg inn i havbruksnæringen også. Eelume har allerede signert tunge avtaler med Kongsberg Gruppen og Statoil om å utvikle robotslanger til bruk i offshoreoperasjone, men vil også teste det i andre sektorer.
Selskapet skal nå benytte designkompetansen til EGGS Design for å utforske hvilke muligheter som ligger i å bruke autonome undervannsfarkoster til inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner i havbruket.
Dette er niende gang det deles ut midler gjennom DIP. I år mottar 15 norske innovasjonsprosjekter totalt 7,5 millioner kroner, deriblant TechnipFMC, som vil bruke mer hologramteknologi offshore.
Ifølge Lovundlaks sin søknad er Akula konseptnavnet på en permanent nedsenket produksjon av laks med bruk av åpent merdsystem med en luftlomme som skal brukes som kontrollsone og fôringspunkt, skriver iLaks.
Den kombinerte fôr- og luftsonen skal etableres på ønsket dyp og vil ifølge selskapet gi en vesentlig reduksjon i smittepress, lusepåslag samt risiko for alge- og manetproblemer.
Tre hovedområder
I søknaden trekkes det frem signifikante teknologiløft på tre hovedområder for oppdrettsnæringen i tre teknologipakker:
Teknologipakke en er luftlommen og tilhørende teknologi som sikrer laksen ønsket lufttilførsel under vann.
Teknologipakke to er systemet over og under vann som muliggjør rett fôring på ønsket dyp.
Teknologipakke tre er når kamera og sensorer igjen gir røkteren nærhet til fisken. Den samme teknologien blir brukt for overvåkning av utstyret under vann. Når denne kontrollen er etablert vil så teknologipakke en og to kunne justeres av røkteren slik at de under alle de forhold man kan påregne langs norskekysten, fortsatt fungerer etter hensikten.
Fiskeridirektoratet skriver at det omsøkte prosjektet ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon», og avslås på bakgrunn av det.
Fiskeridirektoratet skriver videre:
«Sammenlignet med hva som er i kommersiell drift i dag er luftlomme-aspektet av konseptet vurdert til å være noe mer enn naturlig teknologiutvikling, men det er likevel ikke tilstrekkelig til å innebære et betydelig innovasjonspotensiale.»
Sammenlikner med Atlantis Subsea Farming
Det trekkes også sammenlikninger med Atlantis Subsea Farming sitt konsept som Fiskeridirektoratet har gått videre med med sikte på tildeling av ên eller flere utviklingstillatelser.
«Selv om Akula-prosjektet, i motsetning til Atlantis Subsea Farming, etter en helhetsvurdering ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon» anser Fiskeridirektoratet at likhetstrekkene mellom de to prosjektene er så vesentlige at dette dreier seg om to tilnærmet like prosjekter. Akula representer heller ikke noen forbedring som innebærer «betydelig innovasjon» sammenlignet med teknologien i Atlantis Subsea Farming.», skriver Fiskeridirektoratet i sitt vedtaksbrev.
– Det er ikke hverdagskost, det er helt sikkert, sier Thomas Darell.
Da politiinspektøren i Finnmark politidistrikt i fjor gikk til sak mot fartøyet Juros Vilkas, var det i utgangspunktet et spørsmål om ulovlig fangst av snøkrabbe i Smutthullet.
Det viste seg raskt at saken var større enn som så.
– Det er ikke hver dag du får sentrale myndigheter på tråden fordi de vil høre hvordan det går med saken, sier Darell til NTB.
– Det er tydelig at det er større interesser inne i bildet enn i en gjengs fiskesak, sier han.
Lisens fra Latvia
Den litauiske båten hadde vært ute på et tre uker langt tokt da den la til havn i Båtsfjord for å laste av om morgenen den 15. juli i fjor.
Kapteinen hadde med seg en lisens fra landbruksdepartementet i Latvia. På vårparten hadde han og mannskapet oppholdt seg i Båtsfjord for å gjøre klart til fangsten. De seilte først til Kirkenes for å bunkre, så gikk turen videre til Smutthullet.
Der satte de ut teiner i lenke i det iskalde vannet. På norsk side fanget de til sammen 80.340 kilo snøkrabbe til en verdi av 2.530.710 kroner.
Kystvakten fulgte nøye med på fartøyets bevegelser. Da båten la til havn, ble den inspisert. Det ble starten på en rettsprosess som nå følges med argusøyne langt utenfor landegrensene.
Kobling til olje og gass
Høyesterett har satt av to dager til behandlingen av saken. Vanskelige havrettsspørsmål skal opp til diskusjon.
Det som står på spill, er til sjuende og sist Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel, ifølge Darell.
– Spørsmålet er hva kyststaten kan regulere selv, sier han.
Oppfatningen deles av jussprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. Det spesielle med snøkrabben, forklarer han, er at Norge definerer den som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Og sedentære arter reguleres av reglene for kontinentalsokkelen.
– Det er her koblingen til olje og gass kommer inn. Spørsmålet er hvilken betydning en avgjørelse om snøkrabbe kan få for oljevirksomheten, sier Ulfstein.
Frikjent i tingretten
Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet.
Arctic Fishing, det litauiske rederiet som eier Juros Vilkas, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Begge nektet å vedta foreleggene.
Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble de frikjent. Tingretten konkluderte nemlig med at fangsten var lovlig fordi den latviske lisensen som kapteinen hadde med seg, var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren.
Motsatt konklusjon
Hålogaland lagmannsrett kom til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe.
Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten.
Ifølge Ulfstein reiser saken spørsmål som Høyesterett aldri har tatt stilling til tidligere.
Fangstforbudet er også blitt utfordret i en lignende sak der den latviske båten Senator ble tatt for ulovlig fangst i fiskevernsonen utenfor Svalbard.
Fartøyet skal bygges ved Vard Aukra i Møre og Romsdal. Kontrakten kommer som en følge av Vards satsing innen havbruksnæringen, ifølge en melding fra selskapet.
Servicefartøyet er spesialdesignet for oppgaver knyttet til havbruk. Konseptet er et resultat av et tett samarbeid mellom kunde og designer Marin Design, og er utviklet basert på de erfaringer Midt-Norsk Havbruk har tilegnet seg over flere år på merdkanten.
Fartøyet er komplett utstyrt med det siste av dekksmaskineri for service- og vedlikeholdsoperasjoner og er en katamaran med en lengde på 20 meter og bredde på 12 meter. Katamaranen vil bli utstyrt med et diesel-elektrisk fremdriftsmaskineri.
Den nye båten skal leveres fra Vard Aukra i andre kvartal til neste år.
Selskapet har satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra bygger blant annet en brønnbåt som skal leveres neste år.
