Equinor bekreftet onsdag morgen at en ansatt på Martin Linge-feltet har testet positivt på koronaviruset. Personen skal ikke være alvorlig syk og foreløpig er vedkommende offshore. Det er tre installasjoner på feltet som klargjøres for produksjon. To andre personer har vært i risikoland, men her har ikke Equinor gitt noen bekreftelse på resultatene. Nå jobber det 776 personer på feltet. Equinor stanset mandag også helikoptertrafikken til flere boreriggene Askepott på Oseberg-feltet og Askeladden på Gullfaks-feltet. Tirsdag ble trafikken også stoppet til Oseberg feltsenter i påvente av svar på koronaprøver. Onsdag formiddag startet imidlertid helikoptrene å gå igjen til boreriggene Askeladden og Askepott, viser oversikten på heliport.no. Talsperson Morten Eek i Equinor har ingen nye opplysninger om svar på smitteprøver enn den positive fra Martin Linge-feltet, men viser til at grunnen til at helikoptertrafikken ble stanset, var mistanke om koronasmitte. Les også: Fagforening vil at Equinor skal vurdere å stanse produksjonen midlertidig   The post Helikoptre går igjen til to Equinor-rigger appeared first on SYSLA.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Jan Tore Sanner (H) redegjør for sine vurderinger av økonomiske krisetiltak på en pressekonferanse tirsdag. – De må gi råd om hvordan aktørene bør forholde seg. De bør komme med noe som kan dempe risiko for panikk og dårlige beslutninger, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB. Han understreker at ytterpunktet i smittesituasjonen – at alle holder seg hjemme – vil få dramatiske konsekvenser: – Regjeringen må også se på tiltak for å redusere de økonomiske konsekvensene av de tiltakene man er nødt til å gjøre. Støtte til permitterte Eksperter tror de mest umiddelbare tiltakene vil være å hjelpe bedrifter i utsatte næringer som turisme, som havner i en umiddelbar pengeskvis på grunn av svikt i etterspørselen. Flere hundre ansatte i hotellkjeden Nordic Choice blir nå permittert. – Hvis koronaviruset sprer seg ordentlig til Norge, og vi må stenge ned bedrifter som i Kina og Italia, vil det mest nærliggende være politiske tiltak som støtte til folk som blir permittert, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB. Norsk Industri ber staten vurdere utsatt betaling av arbeidsgiveravgift eller formuesskatt for familieeide bedrifter som ikke er børsnotert. – Dette er noe myndighetene må vurdere, sier Holden. Men siden det er usikkert hvor langvarig og dyp krisen blir, har ekspertene liten tro på at regjeringen allerede nå kommer med en egen krisepakke for å holde aktiviteten oppe. Uansett gir oljefondet på nær 10.000 milliarder kroner regjeringen stort handlingsrom. Samtidig er det politisk krevende for regjeringen å bruke mer oljepenger, siden oljepengebruken allerede er økt kraftig de siste årene. Spår rentekutt Pengepolitikken er en annen viktig buffer. Problemet er at styringsrenten fremdeles ikke har nådd høyere enn 1,5 prosent etter finanskrisen for over ti år siden. Dermed har Norges Bank lite å gå på når det gjelder ytterligere kutt for å stimulere økonomien. Ekspertene tror likevel sentralbanken kommer til å kutte renten med 0,25 prosentpoeng på sitt neste møte 19. mars. Men Bruce tror ikke Norges Bank vurderer mer uvanlige tiltak, som å kjøpe verdipapirer eller «trykke penger» gjennom såkalte kvantitative lettelser for å skape økt aktivitet. – Det har sentralbanken selv sagt at sitter veldig langt inne i Norge, sier han. Bruce tror derimot det kan bli aktuelt for Norges Bank å trå til med tilskudd i form av likviditetslån eller hjelp hvis det på skulle bli en krise i det finansielle systemet. Permitteringer og lønnskutt? Holden og Bruce tror foreløpig ikke virusfrykten i stor grad vil virke direkte inn på vårens lønnsoppgjør. Men hvis etterspørsel faller bort og råvarer ikke kommer, kan det gi store kostnader for noen bedrifter, påpeker Holden: – Da kan det være snakk om reduksjon i arbeidstiden, eventuelt kombinert med at arbeidstakere går noe ned i lønn for en periode, dersom dette er nødvendig for å redde virksomheten. Bruce tror trøbbel i enkeltbedrifter kan gi seg utslag i lavere tillegg lokalt. Nedturen rammer Norge ved at børsfallet i seg selv får effekt via pengemarkedene og kan gjøre kapital dyrere. Samtidig reduseres aktiviteten som følge av nedstengninger, og oljeprisfallet rammer Norge spesielt. Tirsdag kommer regjeringen med sitt første svar. – Vi jobber på høygir og har tett kontakt med næringslivet og bankene. Vi følger særlig med på reiselivsnæringen, industrien og andre næringer som er særlig utsatt, sier Sanner. The post Dette er de økonomiske grepene Norge kan møte viruskrakket med appeared first on SYSLA.

Etter at oljeprisen stupte natt til mandag til laveste nivå på fire år, følger mange i bransjen situasjonen tett. – Ja, det er ikke tvil om at vi følger med på det som skjer. Det var en voldsom reaksjon, sier konsernleder Geir Austigard i Øglænd System, som har hovedkontor på Øksnavad i Klepp. For ham er det nå vanskelig å si hvordan situasjonen vil utvikle seg og hvilke konsekvenser den vil ha for markedet. – Dette er veldig spesielt. Nå skjer det mye basert på nervøsitet og delvis panikk. Så for meg er det vanskelig å gi noen vurdering av hva dette kan bety framover. Vi vet ikke hva som skjer, men vi følger situasjonen veldig tett, sier Austigard. Konsernsjefen peker på at det nå er mange effekter som slår inn samtidig. En ting er korona-viruset, en annen er oljeprisfallet, en tredje er hvordan det siste henger sammen med det første. Øglænd System har opplevd konsekvensene av korona-viruset. Konsernets fabrikk i Kina var stengt i en måned. Les også: Oljeprisen og oljeaksjer stuper: – Fremskynder forvitringen av oljebransjen Foto: Marie von Krogh – Nå har vi åpnet igjen, og det er veldig positivt. Samtidig har vi fortsatt veldige restriksjoner på reising, og det ser vi kan ha konsekvenser på lenger sikt. – På grunn av salg? – Både salgsarbeid og at større møter blir avlyst. Vi skulle vært med på et større møte i Praha neste uke, med global tilstedeværelse, men det er blitt avlyst. Dermed får vi ikke ønsket informasjon, opplæring og diskusjon med våre kolleger i andre land. – Hvor lang tid går det før vedvarende lav oljepris får konsekvenser for dere? – For nybygg tar det to til fire år. Innen modifikasjon og vedlikehold tar det ett års tid. The post Fabrikken i Kina var akkurat åpnet. Så kom oljeprisfallet appeared first on SYSLA.

Hovedindeksen raser 8,91 prosent etter drøyt et kvarters handel. Det skjer etter at indeksen på det verste var med tolv prosent. Indeksen ligger nå på 729,85 poeng, det laveste nivået siden august 2017. Oljeaksjene Equinor og Aker BP faller henholdsvis 17,32 og 20,37 prosent etter det voldsomme oljeprisfallet. – Den norske Børsen er oljetung. Derfor var det en nedgang på 12 prosent fra start. For oljeselskapene er dette helt katastrofe, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken. Storbanken DNB raste nær 30 prosent fra start. Få minutter etter åpning er aksjen ned 17,04 prosent. Hydrogenselskapet Nel stuper mer enn tolv prosent. – Unngå panikk Halfdan Grandgård i Handelsbanken sier at det er for tidlig å si at man nå er på vei mot en ny finanskrise: – I en finanskrise må det stamme fra det finansielle markedet. Bankene må komme i problemer, og selskaper få problemer med å innfri gjeld. Det kan nok skje for noen selskaper ganske raskt, men det er helt avhengig av hvor lenge utbruddet varer, sier Grangård like etter at Børsen åpnet mandag. Nå råder han folk til å unngå panikk. – Vårt råd er å unngå panikk og ikke være blant dem som prøver å «time» når man skal inn og ut av aksjemarkedene. Vi vet at når det faller, så kommer oppturen senere, sier han Norwegian laveste på 15 år Norwegian-aksjen falt nesten 30 prosent fra start. Noe senere har aksjen hentet seg litt inn og handles ned 16,75 prosent til kurs 10,19 kroner. Så lavt har ikke aksjen ligget siden mai 2005. Selskapet har allerede slitt økonomisk i et par år og sto midt oppe i en stor restrukturering da utbruddet av coronaviruset slo inn og rammet hele reiselivsnæringen. Både Norwegian og andre fly- og reiselivsaksjer har blitt hardt rammet reiserestriksjoner. – Flyselskapene sliter veldig nå. Et stort britisk selskap har allerede gått konkurs. Turisme og reiseliv har det naturligvis veldig tungt når folk ikke drar på tur lenger og kansellerer reiser av frykt for å få corona, sier sjeføkonom Karin Due Andresen i Handelsbanken. – Enorm påvirkning på verdensøkonomien Klokken 9.30 er oljeprisen ned 21,69 prosent. Et fat Nordsjøolje handles nå for 35,74 dollar fatet. – Oljeprisens innvirkning på verdensøkonomien er enorm, noe som gjenspeiler seg i de globale finansmarkedene, både i aksjemarkedet, rentemarkedet og valutamarkedet, skriver Berntsen i sin morgenrapport. Ikke siden USAs krig med Irak tilbake i 1991 har oljeprisen falt mer på en enkelt dag, ifølge flere amerikanske medier. De siste to ukene alene har Hovedindeksen på Oslo Børs falt hele 14,45 prosent. – Vil gi enorme negative ringvirkninger Utviklingen i oljeprisen kommer etter at oljekartellet OPEC med Saudi-Arabia i spissen, ikke klarte å komme til enighet med Russland og OPEC+ om nye produksjonskutt før helgen. Berntsen i Nordnet minner om at Opec-landene etter oljeprisfallet i 2009 valgte å kutte produksjonen med mer enn fire millioner fat for å veie opp for det globale fallet i oljeetterspørselen. – Hvorvidt partene OPEC og andre ikke Opec-land (deriblant Russland) vil «ta til fornuft» denne gangen også, gjenstår å se, skriver Berntsen. – Uansett, helgens oljepriskollaps vil gi enorme negative ringvirkninger på kort sikt. – Minner om full panikk Før Oslo Børs åpnet sa investeringsdirektør Leif Rune Rein i Nordea Liv at det vi nå ser minner om «full panikk». – En ting er nedgangen i Asia, noe annet er fallet i amerikanske futures på fem prosent, sier han til E24 mandag morgen. Rein sikter til at de amerikanske børsene for øyeblikket er ventet å åpne ned fem prosent i ettermiddag. – Vi hadde en kraftig nedtur, så noen mer positive dager. Det ser man ofte i korreksjoner. Litt positivitet blir avløst av ny panikk, sier han. The post Oslo Børs raser appeared first on SYSLA.

Hvert kvartal blir 700 bedriftsledere, i både små og store bedrifter på Vestlandet, spurt om økonomiske resultater og forventninger til fremtiden. Svarene blir sammenfattet i en rapport kalt Vestlandsindeksen. Den ferske rapporten som legges frem mandag viser at bedriftene har hatt svakere utvikling de siste tre månedene. – I 2019 så vi veldig sterk optimisme og oppgang. Nå ser der ut som om aktivitetsnivået går mer tilbake til normalen, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik. Dårligst i olje og gass Hun påpeker at bedriftene på vestlandet har hatt større optimisme enn våre handelspartnere det siste året. – Det ser ut som om veksttoppen er nådd, sier Fresvik. Det er bedrifter med høy andel av omsetning knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet som melder om sterkest svekkelse. Det forventes lavere investeringstakt fremover de neste seks månedene enn hva som var tilfellet ved forrige kvartal. Særlig olje og gassrelatert virksomhet melder om lavere forventninger til nye investeringer. – Det er fortsatt høy aktivitet og mange prosjekter på norsk sokkel. Men oljeprisfallet i første kvartal har nok bidratt til mer usikkerhet fremover, sier Fresvik. Tror ikke på klimamål I siste kvartal i fjor ble de samme bedriftslederne spurt om klima-ambisjoner, og 44 prosent av de spurte bedriftene sa at de så på det grønne skiftet som en mulighet.  I den ferske rapporten viser det seg at kun 30 prosent av bedriftene tror Norge vil være i stand til å nå de lovfestede klimamålene. Disse innebærer å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2030 og 80-95 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990-nivå. Fresvik mener det er et tankekors at så få bedriftsledere tror vi vil være i stand til å nå klimamålene. – Det er ikke utenkelig at bedriftene vil bli truffet av strammere reguleringer, og det bør man ta høyde for. Vårt råd er å være i forkant og ta innover seg at det vil komme endringer i rammevilkårene fremover, sier hun. Tror korona vil ramme næringslivet Konserndirektøren viser også til Menon-rapporten som ble presentert på Vestlandskonferansen i forrige uke, som viser at bedriftene på Vestlandet kan tjene på strengere klimakrav. – Det snakkes mye om hva vi skal leve av ett oljen, og denne rapporten viser helt tydelig at det kan være lønnsomt å endre forretningsmodellen sin i takt med klimamålene, sier Fresvik. Majoriteten av bedriftslederne i undersøkelsen oppgir at de forbereder seg på å gjøre tiltak for å tilpasse seg strengere klimakrav. 38 prosent av de spurte oppgir at dette innebærer strengere krav til leverandører. – Tror du man vil se koronaeffekten i neste Vestlandsindeks? – Det vil ikke overraske meg. De store vestlandsnæringene som eksempelvis oppdrett og maritim næring er tett knyttet til verdensmarkedene og står for mye av eksporten fra Norge. Allerede nå ser vi at rederier og oljenæring blir påvirket, og på sikt vil nok næringslivet bli påvirket veldig bredt. Korona skaper usikkerhet, og jeg vil anta at bedriftsledere sitter litt mer på gjerdet når det gjelder investeringer, sier Fresvik. The post Nå går det dårligere i næringslivet, og kun 30 prosent tror vi når klimamålet appeared first on SYSLA.

– En omstilling til et lavutslippssamfunn, med økte priser på utslipp globalt, er den beste gavepakken det eksporterende norske næringslivet kan få. Det sier Sveinung Fjose i Menon Economics. Han har ledet arbeidet med en rapport om norsk næringsliv i en grønnere fremtid, på oppdrag av Vestlandskonferansen. Norge har allerede et av verdens høyeste avgiftsnivå for klimagassutslipp, og norske selskap har begynt å tilpasse seg. Dersom resten av verden følger etter, vil dermed norske bedrifter få et konkurransefortrinn, konkluderer rapporten. – Strengere klimatiltak i utlandet vil gjøre at den klimavennlige teknologien norske selskaper har utviklet vil bli mer verdifull, sier Fjose. Fremtidens skipsmotorer Prototech er et slikt selskap som kan tjene på at verden går i en grønnere retning. Selskapet, som holder til på Fantoft i Bergen, utvikler blant annet såkalte brenselcellemotorer. Dette er motorer som ikke har klimagassutslipp, og som kan erstatte fossilmotorene i biler og på skip. Sammen med rederiet Eidesvik og Equinor lager de verdens første offshorebåt med en motor som går på ammoniakk. Teknologien Prototech bruker i skipsmotorer er blitt utviklet til romfartsindustrien. Selskapet har blant annet utviklet en brenselcelle som kan drives av atmosfæren på Mars. Fra venstre: Øyvind Lystrup og Bernt Skeie. Foto: Hedvig Idås – Det er ikke så mange andre miljøer som jobber med høytemperatur brenselceller. Her er vi unike, sier administrerende direktør Bernt Skeie i Prototech. Brenselcelleteknologien er mest kjent for varianten som går på hydrogen, som allerede finnes i flere biler som ruller rundt på norske veier. Fordelen med å øke temperaturen er at motoren kan gå på drivstoff med høyere energitetthet, slik som ammoniakk. Ulempen er at motoren blir større. Dette gjør dem godt egnet på større skip. Fremover skal Prototech demonstrere teknologien i større skala. Samtidig vil selskapet forberede kommersialisering og etablering av en fabrikk. – Tidligere tenkte jeg at produksjonen måtte skje i utlandet. Men batteriprodusenten Corvus er jo i Bergen, og Vestlandet har flere interessante aktører innen lavutslippsteknologi, sier Skeie. – Både samarbeidspartnere, som Wärtsila på Stord, og potensielle kunder, som fergeselskapet Norled og rederiet Odfjell, er i nærheten, sier han. Bernt Skeie i Prototech vil gjøre skip utslippsfrie ved å installere motorer som går på ammoniakk. Ved siden av ham står en brenselcellemoul. En motor i full skala kan inneholde åtte slike ved siden av hverandre inni en ovn som holder rundt tusen grader. Foto: Hedvig Idås Bra for Vestlandet Menon peker på fire næringer som kan tjene på at verden innretter klimatiltakene slik at man faktisk kan nå målene i Parisavtalen: Sjømatnæringen, maritim sektor, prosessindustrien og fornybar energi. De fire næringene har alle et spesielt stort fotavtrykk på Vestlandet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Vestlandskonferansen AS, men Fjose understreker at de ikke har lett spesielt etter vestlandsnæringer. – Vi har sett på hvilke næringer som har høy produktivitet, som eksporterer mye og som kan kutte utslipp. Da blir det disse fire. I tillegg kommer olje og gass, men her er produksjonen ventet å falle fremover, sier Fjose. Hvor mye næringene eksporterer er viktig fordi veksten i fremtidige norske næringer ventes å komme fra vekst i verdensmarkedet, og ikke fra Norge. Fra Østlandet eksporteres mange tjenester, men dette er gjerne finans- og advokattjenester til norske eksportbedrifters filialer i utlandet, sier Fjose. – Det eksporterende norske næringslivet er stort sett på Vestlandet, sier Fjose. Med Vestlandet mener han fylkene Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal. Grønn blå industri Rapporten inneholder et såkalt høyvekst-scenario, der verden skrur til klimapolitikken på en slik måte at Paris-målene kan nås. Samtidig forutsettes det fortsatt vekst i verdensøkonomien. – Vi har gjort en kartlegging av det grønne skiftet i maritim næring, og fant at Norge er det landet der næringen har gått lengst. I en verden som går i grønn retning er dette et konkurransefortrinn, sier Fjose. The post Ny rapport: Vestlandet vil tjene på strengere klimakrav appeared first on SYSLA.

Det kommer fram i en undersøkelse fra Norsk Industri gjengitt i Dagens Næringsliv. 315 bedrifter ble spurt torsdag og fredag sist uke om de har opplevd merkbare endringer eller frykter dette som følger av spredningen av koronaviruset. – Hovedfunnene er at det er en relativt stor andel bedrifter som opplever problemer med kunder og underleverandører. Når vi spør om hva som vil skje fremover i tid, så varsler de enda større problemer, sier Knut Sunde, direktør i Norsk Industri. En av ti spurte hadde allerede merket lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre, mens en av fire hadde leverandører som hadde varslet forsinkelser eller kanselleringer av leveranser. Det var også en av fire som opplyste at de hadde problemer med å oppfylle kontrakter eller å levere varer på grunn av koronaviruset. Blant dem som ikke hadde merkbare utfordringer så langt, svarte over halvparten av de frykter effekt innen kort tid. Mye av frykten skyldes handelssanksjoner til berørte land, for eksempel Kina. The post Hver fjerde bedrift rammes av koronavirus appeared first on SYSLA.

I snart tre år har surfere og klimaaktivister slåss mot Equinors plan om å lete etter olje i Australbukten. Denne uken kunne de slippe jubelen løs, da det ble klart at Equinor dropper planene. Andre som kunne juble denne uken var fiskerne, som kunne melde om rekordfangster på sild og kolmule. Noen steder ble det aldeles for mye fisk, som på Haltenbanken, hvor fiskeriet ble stengt på dagtid fordi fartøyene ikke klarte å fange all silden. Fiskeridirektoratet regner med at store mengder fisk har gått tapt. Fiskeriminister Geir Ingve Sivertsen (H) har vært i hardt vær denne uken etter at det ble kjent at han har mottatt etterlønn som ordfører og godtgjørelse som fylkestingsmedlem mens han var i full jobb som statssekretær. Sivertsen har også fått krass kritikk for at han ikke opplyste om at han også er innehaver av den nest høyeste graden i Frimurerlosjen. Fredag fremmet SV mistillitsforslag mot fiskeriministeren. Denne uken har vi for alvor begynt å se hvordan koronaviruset kan komme påvirke næringslivet. Norsk olje og gass ber offshorearbeidere bli på land i 14 dager dersom de har vært i høyrisikoland, og både Equinor og Vår Energi har innført karantene og skjerpet reiserestriksjoner. Ifølge konserndirektør Al Cook i Equinor påvirker koronaviruset Equinor langt mer enn handelskrig og Brexit. Lakseeksporten ble tidlig rammet av viruset, og fredag melder Dagens Næringsliv av eksporten til Kina er redusert med 90 prosent hittil i år. Prisen på nordsjøolje falt fredag formiddag under 50 dollar fatet, samtidig som virusfrykten også drar børser og kronekursen lenger nedover. På Hanøytangen gjør Norscrap West god butikk på gamle skip. Nå åpner selskapet opp for å ta imot offshoreskip i opplag. Et av offshorerederiene som fortsatt har skip i opplag og hadde et underskudd på 2,7 milliarder i 2019 er Solstad Offshore. Det gjeldstyngede selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og er for tiden i forhandlinger med kreditorene. Nå er det bankene som styrer Skudeneshavn-rederiets skjebne. Helt på tampen av uken ble det også kjent at Rolls Royce selger sin bergensvirksomhet Bergen Engines med 770 ansatte. Resultater: Seadrill tapte 11,8 milliarder i 2019 Odfjell Drilling økte inntektene og resultatene Fjord 1 tapte 17 millioner i fjerde kvartal Bedre enn forventet fra Subsea 7 Mer minus for Eidesvik Offshore Svakere enn ventet fra Salmar Milliardutbytte for Lerøy Svakere tall men økt utbytte fra Austevoll Mest lest: 1. «Spøkelsesskipet» ble bygget i Norge og har drevet uten mannskap siden 2018 2. Hurtigrute-ansatte går over til Havila Kystruten 3. Selskapet har spesialisert seg på å hogge opp skip. Nå vil de utvide driften. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Surfere, sild og sykdom preget næringslivet denne uken appeared first on SYSLA.

En tredjedel av maten som produseres går tapt eller kastet, ifølge en rapport fra Innovasjon Norge. Det vil Rana-baserte Tag Sensors gjøre noe med. Selskapet produserer små etiketter som kan festes til et produkt eller en pakke, og registrerer temperaturen på varen gjennom livssyklusen fra produsent til leverandør til forbruker. – Etikettene blir som en ekstra dimensjon for å levere kvalitet, sier daglig leder i Tag Sensors, Knut Nygård, til Sysla. Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart. – Ny og helhetlig løsning Etikettene klistres på emballasjen til mat eller medisiner, og senere kan kjøper forsikre seg om at varen har holdt seg ved en viss temperatur gjennom fraktperioden. Teknologien tar i bruk såkalt NFC, eller «Nærfeltskommunikasjon», som lar to enheter kommunisere trådløst over korte avstander, i tillegg til en database som gir oversikt over temperaturloggene over tid. Videre tilbyr selskapet kundene med egen printer hvor de kan modifisere etikettene med for eksempel en selskapslogo. – Ideen vil introdusere en ny standard for kjølekjedeadminstrasjon globalt. De eksisterende løsningene i markedet har vært de samme i to tiår, og denne teknologien introduserer en ny og helhetlig løsning til en vesentlig lavere pris, skrev en EU-jury om produktet da Tag fikk tildelt 14,2 millioner kroner i finansiering i fjor. Les også: Slik skal norske skip bli meir miljøvennlege Arbeider tett med sjømatsektoren Selskapet har i dag kunder i 20 land som Atea, McDonald’s og Bakkafrost. I tillegg har tre investeringsfond med base på henholdsvis Wall Street, Londons finansdistrikt og Singapore investert i det norske selskapet. Nygård har vært tydelig på at Tag vil samarbeide tett med den nordiske sjømatsektoren. – For det første er de rett utenfor døra vår. I tillegg har Norge den beste sjømaten i verden, men det har ingenting å si om det blir ødelagt i transporten. Dermed kan de bruke Tag for å sjekke temperaturen på veien og være sikre på at produktet blir så bra som det skal være, forklarer han. Investerte 50 millioner i ny fabrikk Nå åpner Tag nytt produksjonsanlegg i Mo i Rana. Den helautomatiserte fabrikken har en kapasitet på produksjon av over 33 millioner temperaturetiketter årlig, og er spesielt utviklet for Tag. Prislappen kom på rundt 50 millioner kroner. – Dette er en unik produksjonslinje som det ikke finnes tilsvarende av i verden, da den er spesielt utviklet for oss. Den er helautomatisert og har en kapasitet på over 33 millioner temperaturloggetiketter årlig, sier Nygård. Tirsdag ettermiddag sto fiskerminister Geir-Inge Sivertsen for den offisielle åpningen av fabrikken, og klippet snor foran flere selskaper, som IBM, Atea og Kvarøy, i tillegg til NHO og Innovasjon Norge. – Dette er et produkt som vil forandre verden, sa Sivertsen foran en fullsatt fabrikk. – Dere åpnet nettopp fabrikk. Hva blir neste? – Det neste målet er å få etablert oss rundt omkring i verden, sier Tag-sjefen. The post Vil revolusjonere matbransjen med små etiketter appeared first on SYSLA.