Det har vært en uke med mange store maritime nyheter. Tirsdag kom den overraskende nyheten om at Frederik Mohn kjøper seg kraftig opp i fergeselskapet Fjord1. Like før jul i fjor trakk investoren seg fra styret i samme selskape med umiddelbar virkning, etter at hovedaksjonær Per Sæviks gikk sammen med et amerikansk fond og kjøpte opp majoriteten av aksjene i selskapet gjennom sitt selskap, Havila, og åpnet for at selskapet kunne konsolideres med Havila Kystruten. Per Sævik sier til Sysla at han tolker oppkjøpet som positivt, og at Mohn har tro på selskapet. Forvirret? Her får du en oppsummering av hva som egentlig skjer i kampen om Fjord1. F.v: Per Sævik, en Fjord1-ferge, Frederik W. Mohn. Fotomontasje: Bendik Støren Begynner på nytt Sævik-familien har vært involvert i flere store nyheter denne uken. Verftsselskapet Havyard Ship Technology søkte om gjeldsforhandlinger denne uken. Det ventes tap for både morselskap og andre datterselskap. Styreleder Vegard Sævik i Havyard Group sier selskapet har jobbet for å finne løsninger med kunder og kreditorer siden det i november i fjor ble klart at verftet var gått tom for penger. Torsdag ble det også kjent at Havila Kystruten, hvor Per Sævik er styreleder, begynner helt på nytt med byggingen av to skip etter at det konkurstruede spanske verftet Barreras kansellerte ordren på to kystruteskip på grunn av økonomiske problemer. Denne uken var det også høring i Stortingets næringskomité om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på norsk sokkel. I denne saken forklarer vi hvorfor sjøfolk frykter sosial dumping i norske farvann. Er du interessert i mer maritimt lesestoff anbefaler vi denne saken, som gir et unikt innblikk i verdens største maritime forsikringsselskap, og denne reportasjen fra Nordsjøens sterkeste offshorebåt som har kostet over én milliard kroner. Trygve Nøkleby, sjef i Gard Bergen, her avbildet på selskapets kontorer på Danmarks plass. Foto: Bjørn Erik Larsen Virus rammer lakseeksport Flere store selskaper har lagt frem resultater denne uken, deriblant verdens største lakseoppdretter, Mowi, som kunne vise til rekordstor produksjon og omsetning i 2019. Samtidig meldte selskapet at virusutbruddet i Kina har ført til en stans i laksemarkedet i landet. Grieg Seafood økte driftsinntektene med seks millioner kroner i fjorårets siste kvartal, samtidig som slaktevolumene økte med syv prosent. Denne uken ble det også klart at det ble umulig for oppkjøpsfondet Hitecvision å få en god nok pris for de 20 oljeserviceselskapene sine. Derfor velger de nå å snu på femøringen, og etablerer regionens største industriselskap, Moreld, som får 3600 ansatte. For de siste restene av den gamle oljeservicegiganten Fabricom, som hadde 2000 ansatte for ti år siden, er det derimot kroken på døren. Torsdag besluttet styret i Endúr Energy Solutions å begjære selskapet konkurs. I denne ukens episode av podkasten Det vi lever av får du dessuten høre hvorfor kostnadene i Equinor vil holdes nede så lenge Eldar Sætre er sjef. Episoden finner du i spilleren under eller der du lytter til podkast: Gjester er Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank. Kyrre Knudsen, fra venstre,, Hilde Øvrebekk og Ola Myrset. Foto: Anders Minge                   Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Dette må få du med deg fra uken som gikk appeared first on SYSLA.

Ukens desidert mest leste sak er historien om fiskerne Stig Tore Ervik og Kjell Magne Ervik, som for 33 år siden pantsatte to bruktbiler for å få lån til sin første linebåt. Nå tjener fiskerne på Stadlandet bedre enn noensinne, og kjøpet til Stig Tor og Kjell Magne ble starten på et selskap som nå er verdt rundt én milliard kroner. Rødt lys i vest Denne uken ble også trafikklyssystemet, som skal regulere hvor mye fisk oppdretterne får lov til å ha i merdene langs kysten, skrudd på på første gang. To produksjonsområder, som strekker seg fra Nordhordland til Stad, fikk rødt lys og oppdretterne her må belage seg på å redusere produksjonen av fisk med 6 prosent, om lag 9000 tonn. På forhånd var det ventet at også produksjonsområde 3, som strekker seg fra Karmøy til Sotra, ville bli rødt, men dette området fikk gult lys, som betyr at produksjonen holdes på samme nivå. Oppdretterne i dette området sa til Sysla at de har gjort en knallhard jobb for å forbedre luseproblematikken, mens villaksforkjemperne er sterkt kritiske til at oppdretterne får fortsette som før. Trafikklyssystemet ble lagt frem av den ferske fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen. Samme dag kunne vi også melde at hans forgjenger Harald Tom Nesvik (Frp) gikk tilbake til sin gamle jobb som kommunikasjonssjef og samfunnskontakt i brønnbåtrederiet Sølvtrans. Stig Tore Ervik har tjent gode penger på fiskeri. Foto: Marita Aarekol Sverdrup-effekten i norsk økonomi Ferske tall fra SSB viser svak vekst i norsk økonomi i fjerde kvartal, mens Johan Sverdrup-effekten bidro til sterk vekst for oljebransjen. Etter en nedgang i de fire foregående kvartalene, økte bruttoproduktet (BNP) i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart med hele 11,2 prosent i fjerde kvartal 2019. Dette bidro til at Norges totale BNP, inkludert petroleumsvirksomhet, økte med 1,6 prosent i fjerde kvartal. For hele 2019 økte BNP med 1,2 prosent. Oljeservice har også fått en kraftigere oppsving enn ventet. I 2019 økte den samlede omsetningen i leverandørleddet med 14 prosent, ifølge en fersk rapport fra revisjons- og rådgivningsselskapet EY. Foto: Viktor Klippen Equinor leverte imidlertid svakere tall enn i 2018, da de torsdag la frem et driftsresultat på 13,5 milliarder dollar for 2019, om lag 124 milliarder kroner. For året før var tilsvarende tall 18 milliarder dollar, drøyt 153 milliarder kroner. Selv har Equinor vist til at dette skyldes lavere priser, høy vedlikeholdsaktivitet og noen andre kortsiktige utfordringer. Aker Solutions la også frem tall denne uken som viste at topplinjen økte med seks prosent i fjorårets site kvartal. Nå vil selskapet investere i «grønt», og sikter mot at nesten halve omsetningen skal være «grønn» innen 2030. Klima + bank = sant Andre aktører som er opptatt av klima er norske banker. DNB og Nordea, Nordens to største banker, har over de siste årene tatt en skarp dreining vekk fra olje- og gassrelatert virksomhet, og kuttet drastisk i utlånene til oljerelatert virksomhet siden 2014. I 2019 reduserte også DNB sine lån til shipping med 10,4 milliarder kroner. Flere banker har forpliktet seg til å drive sin virksomhet i tråd med Parisavtalen. I den nyeste episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av spør vi om bankene kan redde klimaet. Episoden finner du i spilleren under eller der du lytter til podkast: Beaching og søksmål Denne kunne også Dagens Næringsliv avsløre at rederiet Teekay Shipping med hovedkontor i Stavanger, etterforskes for miljøkriminalitet for å ha sendt skip til opphogging i India i 2018. Rederiet sendte også to skip til opphogging i India i 2019, skriver avisen. Fredag melder Stavanger Aftenblad at også Teekay-skipet «Navion Scandia» endte sine dager på en strand i Chittagong i Bangladesh i 2019. Overfor Aftenbladet bekreftet Teekay at «Navion Scandia» ble sendt til opphogging etter at skipet var ferdig på norsk sokkel og ble solgt fra Teekay. På tampen av uken kunne vi også melde at Odfjell SE saksøkes for nærmere 270 millioner kroner etter at kjemikalietankeren «Bow Fortune» kolliderte med en fiskebåt i midten av januar. Kun én av de fire som var om bord i fiskebåten overlevde kollisjonen, som førte til at fiskebåten forliste. Det er familien til én av de omkomne og eieren av fiskebåten som saksøker bergensrederiet. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Uken på 1-2-3: Trafikklys, beaching og Odfjell-søksmål appeared first on SYSLA.

For tre år siden bestemte Fritz Rieber og familieselskapet, som da het Atlantis Vest, at de ville investere i kraftmarkedet. Enten det var solceller eller elektrifisering av biler, så de et voldsomt fokus på ren energi, forteller Fritz Rieber. – Elektrifisering er en megatrend, og her på Vestlandet har vi solid erfaring med kraftproduksjon, sier Rieber til BT. Høsten 2019 fikk familieselskapet Rieber & Søn-navnet tilbake , etter at de i 2012 solgte merkevaren til Orkla og med det gikk ut av matvareproduksjon. Nå blir en felles satsing med Fjordkraft første nye investering under det gamle navnet. – Etter syv år kunne vi omsider ta i bruk Rieber & Søn-navnet igjen. Det betyr mye for oss, sier Fritz Rieber. Fakta Forlenge Lukke I 2012 ble matvareselskapet Rieber & Søn ASA solgt til Orkla, og Rieber-familien gikk med det gikk ut av matvarebransjen. Salget omfattet 90 prosent av aksjene i selskapet, og verdsatte hele selskapet til 6,1 milliarder kroner på gjeldsfri basis. Siden 2012 har Rieber-familien bygget opp investeringshuset Atlantis Vest, med Fritz Rieber som leder. Høsten 2019 fikk de tilbake Rieber & Søn-navnet. Fritz Rieber eier 51 prosent av Atlantis Vest/Rieber & Søn. Marianne Rieber eier 38 prosent og Bjarne Rieber eier 9 prosent. Foruten investeringer i mellomstore teknologiselskaper har Rieber-familien investert i shipping, eiendom og verdipapirer. Teknologi til kraftbransjen Med en plan om å ta del i elektrifiseringstrenden ansatte Rieber Johnny Haugsbakk, en mann med 20 års erfaring fra utvikling av programvare til kraftbransjen. Med Haugsbakk på laget kom de i kontakt med Fjordkraft, og oppdaget at de hadde jobbet med noen av de samme ideene. Fjordkraft, som gjennom sine kunders strømmålere håndterer hundrevis av millioner av transaksjoner, hadde allerede jobbet i syv år med å utvikle nye og enklere IT-systemer. Nå går de sammen med Rieber for å kommersialisere løsningene gjennom selskapet Metzum. Det nye selskapet Metzum skal sitte sammen med flere av selskapene Rieber & Søn har investert i. Fellesnevneren er programvare og skytjenester. Fra venstre: Fritz Rieber, sjef for Rieber & Søn, Anders Engeset, investment manager i Rieber & Søn, og Johnny Haugsbakk, daglig leder i Metzum. Foto: Rune Sævig. – Gjennom Metzum gjør vi denne teknologien til hyllevare. Det gjør utviklingen mer kostnadseffektiv enn om vi skulle gjort det selv, ettersom de kan selge den til andre igjen og får større skalafordeler, sier Rolf Barmen, konsernsjef i Fjordkraft, til BT. Eierskapet deler Fjordkraft og Rieber & Søn med 40 prosent hver, mens de ansatte eier 20 prosent. Når fire nyansatte snart er på plass vil selskapet telle ni personer, inkludert to i ledelsen. Med seg får selskapet en femårskontrakt med Fjordkraft. Barmen har stor tro på at de kan bygge opp et teknologimiljø i Bergen, som kan eksportere til andre land. – Gjennom EUs energipakker etableres mange av de samme løsningene i flere land. Jeg er ikke i tvil om at vi skal bygge et programvarehus som har et nasjonalt og internasjonalt fotavtrykk, sier han. Etablerer klynge i Kalfaret Det nye selskapet vil holde til i Riebers ferske kontorfellesskap i Kalfaret. Her sitter også en annen av familiebedriftens investeringer, helsejournalselskapet Avans, og etter planen skal flere inn. Felles for selskapene er at de leverer skybaserte programvaretjenester. Fritz Rieber tror selskapene kan dra nytte av å sitte sammen. – Vi tror at miljøer av denne størrelsen gjør at man kanskje lettere får synergier i det daglige. Man prøver å dele noen ressurser med flere selskaper, sier Fritz Rieber.  Kontorlokalene på Kalfaret har plass til 30 personer i et åpent landskap. I tillegg finnes stille- og møterom, og et felles lunsjområde. – Når selskapene kommer opp i en viss størrelse vil det kanskje være naturlig med egne lokaler. Det er fint når man har 10–15 ansatte, men kommer du opp i 20 vil du gjerne ha noe eget, sier Rieber.  Etter hvert håper Haugsbakk at Metzum kan samarbeide med flere av kraftaktørene i Bergen. – Vi ønsker å vokse på oss, og bli et forholdsvis stort teknologimiljø mot energibransjen, sier Haugsbakk. The post Rieber starter teknologihub i Kalfaret appeared first on SYSLA.

I Bergen er det gode muligheter til å få finansiering for selskaper som er helt i oppstartfasen. Når oppstartselskapene i neste omgang trenger en litt større beløp for å skalere opp virksomheten, blir det imidlertid vanskeligere. Selskapet TicketCo, som leverer billettjenester, fikk flere investeringer i starten fra folk i byen, blant annet fra grüderne bak ItsLearning og KnowIt. Når de så skulle ta det neste steget, måtte de til Stavanger for å finne pengene. Mangler miljø i Bergen – Jeg oppfatter at det ikke er miljøer for dette i Bergen. Det er jo masse kapital her, det investeres masse i eiendom, men det mangler denne type venturekapital. Der ser vi en enorm forskjell mellom Bergen og andre byer, sier Kåre Bottolfsen, daglig leder i TicketCo.  Fakta Forlenge Lukke Venturekapital, eller risikokapital på norsk, er kapital investert i prosjekter med stor risiko for tap, særlig i nye typer virksomheter. Helt i startfasen får oppstartbedrifter gjerne såkornkapital fra private og/eller offentlige investorer. Det neste steget kalles venture kapital, der man finansierer videre utvikling og vekst. Dette deles gjerne inn i flere runder igjen. Kapitaltilgangsutvalget, som ble ledet av professor Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole, slo fast at kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, men pekte samtidig på at det kan være utfordrende for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp å få tak i finansiering.   Kilder: Store Norske Leksikon, Investopedia, Regjeringen. Selskapet skulle hente inn 50 millioner kroner for å finansiere videre vekst og etableringer i utlandet. Etter en rask orientering i Bergen ble det klart at de måtte ut av byen. Bottolfsen dro på møter i London, Oslo, Stavanger og Stockholm. Resultatet ble at de hentet det meste av kapitalen i Stavanger og Oslo. -Jeg må ordlegge meg veldig forsiktig her nå, men det virker på meg som at det er mer profesjonell investorkapital i Oslo og andre byer, enn i Bergen, sier Bottolfsen. Han understreker at investeringene de har fått fra Bergen har vært svært viktige, men at det stort sett har dreid seg om mindre beløp helt i startfasen Bottolfsen mener fraværet av venturekapital i byen kan påvirke hvor selskapene ender opp med å være. – Investorene er svært viktige premissgivere for oss. Dermed er vi et bergensselskap som kanskje må trekke ut av Bergen til slutt, sier han. – Kan dere ikke bare dra ut og hente penger, og så ta de med tilbake hit? – Det er jo det vi har gjort. Men det er noe med samspillet mellom investorer og selskapet. Det er en tett relasjon, sier han. Flere i Stavanger Anita Mannes, forretningsutvikler i investeringsnettverket Connect Norge, bekrefter at det er god tilgang på kapital i tidlig fase i Bergen, men at det er et “hull i markedet” for selskaper som har kommet litt lenger og trenger såkalt venturekapital. – Når det er snakk om 20 til 50 millioner, da er det mye vanskeligere i Bergen enn for eksempel i Oslo, sier Mannes. Også Henrik Lie-Nielsen, gründer og mannen bak investorkollektivet Tripod, bekrefter bildet. – Hvis man har et selskap som trenger en betydelig investering, så er det kanskje flere aktuelle investorer i Stavanger. Man har kanskje høyere risikoappetitt der, sier han. Dersom et selskap fremmet det samme forslaget for investorer i Stavanger, Oslo og Bergen, tror han at det ville kommet minst penger inn i Bergen. Lie-Nielsen trekker frem at Bergen er en relativt liten by, og at det så langt har kommet et begrenset antall teknologigründere herfra. Dermed er det færre som kjenner bransjen, og færre som pløyer pengene tilbake i nye prosjekter. For dem som har penger fra før er det gjerne lettere å holde seg til bransjene man kjenner godt, tror han. – I Stockholm har man gjort mer av dette, der for eksempel gründerne av Skype har finansiert flere oppstartsselskaper. I Oslo har man også fått et par fond som gjør dette, sier han. Selv om det har kommet noen tilskudd av denne type investorer i Bergen i det siste, mener Lie-Nielsen at det fortsatt mangler mye. – Det er langt igjen før et knippe bergensinvestorer kan løfte et oppstartsselskap og gjøre det globalt, sier Lie-Nielsen. Treffer investorene senere Ifølge en oversikt fra analyseselskapet Dealroom har såkalte venturekapital-investorer investert 23 ganger i bergensbaserte selskaper siden 2012. Det tilsvarende tallet for Oslo er 181. Magne Uppman er en slik venturekapital-investor. Han driver venturekapitalfondet Snö som holder til i Oslo, og så langt har investert i seks selskaper, alle i samme by. Selv om han mener det er litt tilfeldig at investeringene så langt har vært i Oslo, mener han at bergensselskapene må jobber litt ekstra for å sikre seg kapital. Venture-investorer: Hilde Støle Pettersen i det bergensbaserte fondet Momentum og Magne Uppman i det oslobaserte fondet Snö. – Vi treffer kanskje bergensselskapene litt senere enn vi treffer dem som sitter i Oslo. Vi som er investorer ønsker å bli kjent med selskapene, følge de over litt tid og gjerne møte de et halvt år før de skal hente penger. Det har vi muligheten til å gjøre når vi sitter tettere på selskapene i Oslo, sier han. Uppman oppfordrer bergenselskapene til å være bevisst på dette, og dra ut for å møte investorer før de trenger penger. En start Hilde Støle Pettersen i investeringsselskapet Momentum holder på å bygge opp et likende fond i Bergen.  Når fondet er klart skal det inneholde 300 millioner kroner, og vil kunne gjøre innledende investeringer på mellom fem og tjue millioner kroner, med et tak på 45 millioner kroner i et enkelt selskap. Deres bidrag vil likevel ikke være tilstrekkelig, mener hun. – Dette er en start. Men det hadde vært fint med konkurranse,og et større miljø. Vi kan ikke alt, og vi liker å investere sammen med andre, sier Pettersen. Nylig gjennomførte Momentum en undersøkelse av investeringene de har gjennomført i 2019 og 2018. Da kom det frem til at 20 prosent av de rundt 400 investeringsforslagene som ble vurdert kom til dem gjennom folk de kjente fra før. For selskapen de endte opp med å investere i, var tallet 80 prosent. -Kvaliteten kommer gjennom nettverk, sier hun. The post Måtte til Stavanger for å få finansiering appeared first on SYSLA.

Denne uken har mange store internasjonale nyheter preget næringslivet. Fredag forlater britene formelt EU, etter intense forhandlinger og heftige avstemninger i Parlamentet. I løpet av overgangsperioden i 2020 må Norge derfor forhandle frem en ny frihandelsavtale med Storbritannia, som må være klar innen 2021. Storbritannia er blant våre viktigste handelspartnere, og bare i fjor var vareeksporten til Storbritannia på 181 milliarder kroner. Av dette utgjør olje og gass om lag 150 milliarder kroner, rundt 82 prosent av den totale vareeksporten. En annen viktig norsk eksport til britene er sjømat, som i fjor var i overkant av 6,4 milliarder kroner. Regjeringen er spesielt bekymret for konsekvensene Brexit kan ha for denne sektoren, og i forhandlingene er det særlig markedsadgang og veterinære handelshindre som vil være viktige, heter det i en melding fra departementet. Virus rammer sjømateksport Brexit er ikke det eneste som påvirker sjømatnæringen denne uken. Torsdag ble det klart at Norges sjømatråd har stengt sitt Kina-kontor midlertidig på grunn av det smittsomme Wuhan-viruset. Hvordan viruset vil påvirke sjømateksporten til Kina er fortsatt uklart, men SAS har stanset alle flyginger til Beijing og Shanghai på grunn av viruset. Det kinesiske sjømatmarkedet er verdens største i volum og verdi, og vokser stabilt, ifølge Norsk Sjømatråd. De anslår at kineserne kan gå fra å spise om lag 90.000 tonn laks i 2017 til 249.000 tonn i 2024, og at 65 prosent av dette kan komme fra Norge. Kina satser også i større grad på oppdrett, både på land og til havs, og seniorrådgiver i DNB, Dag Sletmo, mener mange undervurderer den voksende kinesiske sjømatnæringen. – Kinesisk offshore oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet. Mange har avskrevet det som tull, men de som er tett på utviklingen ser potensialet, sier Sletmo. Det satses også stort på oppdrett til havs her hjemme, og de neste årene skal norske selskaper bruke milliarder på å teste og bygge havmerder til offshore oppdrett. Leder i REV Ocean, Nina Jensen, mener man bør se nærmere på å kombinere oppdrett til havs med havvind, og at dette kan være en «grønn stikkontakt til havs» for å realisere ambisjoner om en klimanøytral næring. 1 milliard til fornybar Fredag fikk også regjeringen overlevert rapporten Klimakur 2030, som er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030. Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Oljeselskapet Lundin Petroleum lanserte også sine klimaambisjoner denne uken som innebærer at de vil bli klimanøytrale innen 2030. Selskapet vil også bytte navn til Lundin Energy og vil investere nesten én milliard i fornybar energi. Svakere tall Andre saker du bør få med deg fra uken er nyheten om at norske forskere har gjort funn av marine mineraler med en verdi på anslagsvis 1.000 milliarder ved Svalbard, at Frederik Mohn kjøper seg opp i Fjord1 kort tid etter at han trakk seg fra styret i samme selskap, og at bankene åpner for å konvertere gjeld til offshorerederi til egenkapital, og bli eiere. Neste uke kommer mange av selskapene vi følger tett med resultater fra fjerde kvartal 2019. Allerede denne uken meldte analytikerne at de venter at Equinors fjerde kvartal blir langt svakere enn året før, og at justert resultat er anslått å falle med 23 prosent til rundt 31 milliarder kroner. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Uken på 1-2-3: Brexit, Kina-virus og klimakur appeared first on SYSLA.

Når dagen gryr på lørdag, og «teppet går opp for en ny akt», som statsminister Boris Johnson formulerte det, vil det meste være som før. Fransk champagne og belgisk sjokolade vil være like tilgjengelig for dem som ønsker å feire, og de kan ta flyet til Hellas eller toget til Frankrike uten andre grensekontroller enn de hadde som medlemmer. Det som endres umiddelbart, er at britene mister plassen rundt bordet i EU-institusjonene, inkludert de 73 setene i EU-parlamentet. I likhet med Norge, må Storbritannia nå «sitte på gangen». Les også: Podkast: – Brexit er som å skille seg, for så å gifte seg med samme dame Samtidig starter også en ny nedtelling til 31. desember, når overgangsperioden som er lagt inn i brexitavtalen, går ut. Hva som skjer i løpet av året og hvilke endringer som faktisk kommer ved årsskiftet, er langt fra avklart. Den største oppgaven som venter britene, er å få på plass en handelsavtale med EU. Det tar normalt flere år, men Johnson håper å rekke det på elleve måneder. Handel Mens finansminister Sajid Javid har sagt at britene ikke vil forplikte seg til følge EUs regelverk og standarder, har EU sagt at tilgang til det indre markedet forutsetter at man holder samme standarder. Forholdet til Nord-Irland har også vært en hard nøtt. Der skal varer som kommer fra det britiske fastlandet, tolles inn til Nord-Irland som om de skal inn i EU. Dermed kan grensen mot republikken Irland fortsatt være åpen. De som selger varene sine i Nord-Irland, får tollen refundert. Adgangen til å fiske i britisk farvann og reglene for ilandføring av fisk må også på plass. Åpne grenser Inntil videre kan briter reise, jobbe og leve i de andre EU-landene som før – og vice versa for borgere fra de 27 andre medlemslandene og EØS-land som Norge. Johnson har flere ganger sagt at han ønsker seg et poengbasert system for innvandring og har vist til Australias ordning. Et slikt system gir søkerne poeng basert på faktorer som inntekt, utdannelse, språkferdigheter og tilknytning til landet. Hvordan innvandringssystemet blir seende ut til slutt, er det opp til britiske myndigheter å avgjøre. Utveksling av data Storbritannia har hittil hatt tilgang til databaser med opplysninger som er viktige for sikkerheten, kriminalitetsbekjempelsen og økonomien. Fortsatt tilgang til denne informasjonen er også noe som må forhandles fram i løpet av overgangsperioden. Partene må også bli enige om hvordan andre deler av justissamarbeidet skal videreføres. Budsjett De økonomiske forpliktelsene fortsetter å løpe de nærmeste elleve månedene, men fra 2021 slutter Storbritannia å betale inn til EUs fellesbudsjett. De skal heller ikke være med på å forhandle om de langsiktige rammene for EU-budsjettet, et spørsmål som skal avklares i unionen løpet av året. Knapt med tid Det er med andre ord mye som skal på plass i løpet av året som så vidt er i gang. I tillegg er det først etter utmeldingen at Storbritannia kan begynne å forhandle med andre land, inkludert store land som USA, og naboland som Norge. Skilsmisseavtalen med EU åpner for å utvide overgangsperioden, men Johnson har sagt at det er uaktuelt og har til og med lovfestet at det ikke skal være flere utsettelser. Les også: NHO frykter driftsproblemer i oljebransjen ved Brexit Dermed tyder alt på at den nye fristen og datoen alle teller ned til, er 31. desember. Dersom en avtale er på plass da, er det den som vil gjelde. Hvis Storbritannia og EU ikke er blitt enige, vil EU behandle britene på samme måte som alle andre som ikke har en handelsavtale. Da er det reglene til Verdens handelsorganisasjon som gjelder. I praksis vil det være en situasjonen som tilsvarer den som tidligere har blitt omtalt som «no deal», en avslutning av forholdet til EU uten en avtale. Brexits betydning for norsk næringsliv har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Her kan du høre hele episoden: The post Brexit markerer starten på en ny nedtelling appeared first on SYSLA.

Torsdag lanserte Sparebanken Vest resultatene for fjerde kvartal og for året 2019. Samtidig med resultatene lanserte banken også nye klimamål. Nå vil banken redusere utslippene fra selskapene de låner penger til. Krav til shipping og fisk For utlån til shipping setter banken nå et mål om at kundenes utslipp av CO2 skal reduseres med minst 15 prosent per transportenhet innen 2023. Deretter skal det reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2019-tall. Innen fiskeri og fiskeindustri skal andelen av utlånene som kan kalles “grønn” øke fra rundt 14 prosent til 50 prosent innen utgangen av 2025. Innen næringseiendom, som er den største bedriftskategorien, skal andelen grønne utlån øke fra 10 til 30 prosent innen utgangen av neste år. Fakta Forlenge Lukke Mål for utlån til bedrifter i Sparebanken Vest Sparebanken Vest har tilsammen lån til bedrifter på rundt 44 milliarder kroner. Rundt 17 prosent av dette, eller rundt 7,5 milliarder kroner, er innen sjøfart. For utlån til shipping har banken nå et mål om at kundenes utslipp av CO2 per transportenhet skal reduseres med minst 15 prosent innen 2023. Deretter skal det reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2019-tall. I tillegg skal også minst 75 prosent av bankens utlån til skip være på snittet eller bedre innen sitt segment innen 2023. For å kunne verifisere dette har banken sendt et brev til shippingkundene sine, der de stiller krav om at bedriftene deler bærekraftsinformasjon med banken innen utgangen av mai i år. Innen fiskeri og fiskeindustri skal andelen av porteføljen som defineres som grønn øke fra rundt 14 prosent til 50 prosent innen utgangen av 2025. Jord-, skogbruk og fiskeri er bankens tredje største segment innen bedriftsmarkedet, med 13 prosent av bedriftsutlånene. Det tilsvarer utlån på 5,7 milliarder kroner. For næringseiendom, som er den største bedriftskategorien med tilsammen 36 prosent av bedriftsutlånene, tilsvarende 15,8 milliarder kroner, skal andelen av utlånene som kan kalles “grønne” øke fra 10 til 30 prosent innen utgangen av neste år. Kilde: Sparebanken Vest Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth sier banken merker et økende engasjement for bærekraft, både fra eiere, kreditorer og andre. Han vedgår at det kan være en mulighet for at banken kan tape noe forretninger på å stille slike krav, men sier at banken ønsker å ligge i forkant av utviklingen de tror vil komme. – Det er et enormt trykk på anti-hvitvasking og bærekraft, og vi tror det er rett rundt hjørnet at vi blir holdt mer til ansvar for hvor mye utslipp utlånsporteføljen vår bidrar med av utslipp, sier Kjerpeseth. Han viser blant annet til at det britiske banken Barclays, som nå venter krav fra aksjonærer om at banken ikke skal låne ut til bedrifter som ikke forholder seg til Paris-avtalen. Forsikringsselskapet Lloyds har kommet slike krav i forkjøpet, ved å innføre egne krav til sine kunder, sier han. – Vi tror at kapitalmarkedet vil bli enda tydeligere på dette de neste årene. Derfor setter vi oss disse målene nå. Vi tror sentimentet, med tanke på bærekraft og bankenes ansvar, vil endre seg veldig de neste to årene, sier Kjerpeseth. Sparebanken Vest merket utviklingen senest i høst, da de utvidet den børsnoterte egenkapitalen sin med 2,5 milliarder kroner,  og fikk inn over fire tusen nye eiere. – Meldingen fra de nye eierne var at de forventer at vi tar grep på ESG [environmental, social, governance, red.anm.], sier Kjerpeseth. Tjener mer på innskudd Banken rapporterte ellers et resultat før skatt på 2,6 milliarder kroner for 2019, noe konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth er godt fornøyd med. – Vi har vårt beste resultat noen gang, sier Kjerpeseth om året. Banken melder blant annet om stabile marginer på utlån, men at de nå tjener mer på innskudd. Kjerpeseth sier lønnsomheten på innskudd kommer fra et unaturlig lavt nivå, og at dagens nivå nærmer seg det normale. – Vi har hatt en periode med negative innskuddsmarginer. At bankene skal tape penger på innskudd er ikke normalt. Det er ikke bærekraftig på lang sikt, sier han. Bankne hadde tap på utlån på 50 millioner kroner for året, hvorav 36 millioner kom i det siste kvartalet. Kjerpeseth sier banken har hatt en periode med lave tap, og at det er naturlig at de kommer litt opp igjen. The post Lanserer mål for utslippskutt hos kundene. – Er et enormt trykk på bærekraft appeared first on SYSLA.

Konkurransetilsynet har over lengre tid kartlagt innkjøpsbetingelsene for aktørene i det norske dagligvaremarkedet. Blant leverandørene i kartleggingen var det multinasjonale godteriselskapet Mondelez, som eier blant annet Freia. I november i fjor la tilsynet frem en rapport basert på kartleggingen, som viser at dagligvarekjeden Norgesgruppen gjennomgående oppnår bedre betingelser fra sine leverandører enn de to andre kjedene Rema 1000 og Coop. Samme dag som rapporten ble kjent gjennomførte Konkurransetilsynet en razzia hos Mondelez Norge. Også Norgesgruppen og Orkla/Lilleborg fikk uanmeldt besøk samme dag. Hensikten var å sikre bevis, ifølge avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet. Ber om vurdering av beslaget I razziaen hos Mondelez tok Konkurransetilsynet beslag i en rekke dokumenter. Nå bestrider Mondelez grunnlaget for deler av beslaget i retten. – I etterkant av kontrollen har det vært en diskusjon om hvilke dokumenter som er relevante for saken, eller mer presist som tilsynet har grunnlag for å ta beslag i. Vi ba derfor Bergen tingrett om en vurdering av dette, sier advokat Line Voldstad i DLA Piper, som representerer Mondelez. Det uanmeldte besøket hos Mondelez ble gjort på bakgrunn av en kjennelse i Bergen tingrett, sier Voldstad. Hun legger til at Mondelez Norge i lang tid har samarbeidet med Konkurransetilsynet i deres arbeid med å kartlegge innkjøpsbetingelsene i dagligvaremarkedet. Advokat Line Voldstad (t.h) og advokat Katrine Lillerud representerte Mondelez Norge i Bergen tingrett.  Foto: Bendik Støren -Kan være viktig for etterforskningen Etterforskningsdirektør Kari Bjørkhaug Trones i Konkurransetilsynet sier til Bergens Tidende at tilsynet ikke har sett dokumentene ennå, ettersom venter på utfallet av rettssaken før de eventuelt kan åpne beslaget. Dermed vet ikke tilsynet om de omstridte dokumentene er viktige for etterforskningen eller ikke. – Dette kan være potensielt viktig for etterforskningen. Dokumentene kan bekrefte eller avkrefte mistanke om brudd på konkurranseloven, sier Trones til Bergens Tidende. Etterforskningsdirektør Kari Bjørkhaug Trones i Konkurransetilsynet (t.v), og Advokat Andreas Hjetland (t.h.). Foto: Bendik Støren Tilsynet har i tillegg tatt beslag i mye materiale som ikke er omstridt, sier Trones. Ettersom de ikke vet hva hva som ligger i de omstridte mappene, vet de imidlertid heller ikke hvor stort omfang dette materialet har, sier hun. – Vi kan risikere å gå glipp av bevis dersom vi ikke får medhold i denne saken, sier Trones. Saken går nå i Bergen tingrett. En avgjørelse ventes tidligst om to uker. The post Godterigigant går til retten for å hindre beslag av dokumenter appeared first on SYSLA.